2 Bakgrunn

2.1 Noen utviklingstrekk

De siste årene er det foretatt flere endringer i regelverket knyttet til politiets bevæpning. Videre har Politidirektoratet etter samtykke fra Justis- og beredskapsdepartementet truffet beslutninger om midlertidig bevæpning flere ganger.

Justis- og beredskapsdepartementet fastsatte med virkning fra 1. oktober 2013 en endring i våpeninstruks 1. august 1989 for politiet. Endringen påla politiet en plikt til å ha fremskutt lagring av skytevåpen i de bilpatruljer som styres av eller rapporterer til en operasjonssentral, med mindre særlige forhold tilsier en annen ordning. Bakgrunnen for denne endringen var å sikre at politipatruljer i operativ tjeneste har lett tilgang til skytevåpen i situasjoner som krever rask bevæpning.

Politidirektoratet anmodet 18. november 2014 Justis- og beredskapsdepartementet om samtykke til bevæpning av politiets innsatspersonell i daglig tjeneste. Bakgrunnen for anmodningen var vurderinger fra Politiets sikkerhetstjeneste (PST) om et skjerpet trusselbilde mot Norge, og at uniformert personell kunne være et terrormål. Justis- og beredskapsdepartementet ga i brev 21. november 2014 samtykke til at politiets innsatspersonell kunne bære enhåndsskytevåpen i daglig tjeneste inntil 19. desember 2014. Beslutningen om bevæpning av politiets innsatspersonell ble fornyet åtte ganger, slik at politiet var generelt bevæpnet fra 25. november 2014 og frem til 3. februar 2016.

Den midlertidige bevæpningen utløste et behov for endringer i våpeninstruksen for politiet. Justis- og beredskapsdepartementet vedtok 11. februar 2015 en tidsavgrenset endring av våpeninstruksen § 10 fjerde ledd. Trusselbildet skapte behov for en klar hjemmel i våpeninstruksen som sikret adgangen til å bevæpne politiet over lengre tid, når dette er nødvendig for å ivareta politiets egensikkerhet og innsatsevne. Bestemmelsen er videreført i den nye våpeninstruksen 2. juli 2015 for politiet (våpeninstruksen) i § 3-2 tredje ledd, som trådte i kraft 1. april 2016.

I Prop. 107 L (2015–2016) Endringer i politiloven (midlertidig bevæpning) foreslo Justis- og beredskapsdepartementet en tydeligere forankring av bestemmelsen om midlertidig bevæpning i våpeninstruksen i politiloven § 29. Endringen ble vedtatt av Stortinget 2. desember 2016 og trådte i kraft 27. januar 2017. Bestemmelsen setter også rammer for hvilke situasjoner som kan begrunne midlertidig bevæpning. Slik bestemmelsen er utformet innebærer den videre at permanent bevæpning av politiet bare kan besluttes dersom dette er hjemlet i lov.

Politidirektoratet besluttet å bevæpne politiet ved Oslo lufthavn for en periode på inntil tre måneder fra 8. november 2017, etter å ha innhentet samtykke fra Justis- og beredskapsdepartementet. Bevæpningen ble forlenget for inntil åtte uker fra 8. februar 2018 og med nye åtte uker fra 5. april 2018. Hjemmel for bevæpning er politiloven § 29 første ledd, jf. våpeninstruksen § 3-2 tredje ledd. Politidirektoratet mener bevæpning er et nødvendig tiltak for å ivareta politiets innsatsevne og sette politiet i stand til å kunne avverge eller stanse eventuelle angrep på flyplassen. PSTs generelle trusselvurderinger er ett av flere momenter i vurderingen. Det er særlig lagt vekt på politiets risiko- og sårbarhetsanalyse for lufthavnen.

2.2 Bevæpningsutvalgets utredning

Ved kongelig resolusjon 27. mai 2016 oppnevnte regjeringen et utvalg, som skulle evaluere praksisen med et ubevæpnet politi og vurdere om den skal endres. Utvalget fikk følgende mandat:

• «1. Evaluere og vurdere gjeldende bevæpningsmodell og perioden med midlertidig bevæpning

  1. Utvalget skal evaluere og vurdere ordningen med fremskutt lagring av enhånds- og tohåndsvåpen i politiets kjøretøy.

  2. Utvalget skal evaluere og vurdere erfaringer fra perioden med midlertidig bevæpning.

• 2. Vurdere og anbefale fremtidige modeller for bevæpning av politiet

  1. Utvalget skal vurdere om politiet bør være permanent generelt bevæpnet.

  2. Utvalget skal vurdere om bevæpningen eventuelt bør differensieres etter tjenestens art, ved tjeneste på bestemte steder, eller for bestemte tjenestepersoner basert på innsatskategori.

  3. Utvalget skal vurdere fordeler og ulemper ved de ulike modellene og gi en anbefaling om fremtidig bevæpningsmodell.

• 3. Øvrige vurderinger

  1. Utvalget må se hen til bevæpningspraksis og erfaring i andre relevante land.

  2. Utvalget skal i sine vurderinger av fremtidige bevæpningsmodeller se hen til kriminalitets- og samfunnsutviklingen, herunder endringer i trusselbildet.

  3. Utvalget må vurdere hvordan bevæpningen påvirker politiets oppgaveløsning.

  4. Utvalget må se hen til relevant pågående utredningsarbeid i Politidirektoratet og på Politihøgskolen.

• 4. Generelt

  1. Utvalget skal klargjøre de økonomiske og andre vesentlige konsekvenser av sine forslag.

  2. Utvalget skal avholde minst to møter i løpet av utvalgsperioden med fagforeningene i politietaten, slik at disse kan komme med sine synspunkter.»

Utvalget hadde følgende sammensetning:

• Tidligere departementsråd Anne Kari Lande Halse, leder,

• Advokat Anette Vangsnes,

• Politiinspektør Kenneth Berg,

• Professor Liv Finstad,

• Politimester Arne Jørgen Olafsen,

• Tidligere leder av Beredskapstroppen Anders Snortheimsmoen.

Anne Kari Lande Hasle overtok som leder av utvalget etter at lagmann Kari Lynne fratrådte som leder den 20. september 2016. Utvalget avga sin utredning 29. mars 2017 som NOU 2017: 9 Politi og bevæpning – legalitet, nødvendighet, forholdsmessighet og ansvarlighet.