7 Økonomiske og administrative konsekvenser

Norges utgifter til byråets driftskostnader skal etter tilleggsavtalen av 1. februar 2007 beregnes etter fordelingsnøkkelen fastsatt i Schengen-avtalens artikkel 12 nr. 1, tredje ledd. Dette betyr at Norges årlige bidrag til byråets totale budsjett beregnes etter en prosentsats lik forholdet mellom bruttonasjonalinntekt (BNI) og samtlige deltakerstaters bruttonasjonalinntekt. I 2018 beløp Norges budsjettandel seg til ca. 75 mill. kroner. For 2019 er budsjettandelen ca. 8,6 mill. euro. Størrelsen på Norges bidrag for 2020 og fremover avhenger av byråets totale budsjett som det vedtas av Europaparlamentet og Rådet (EUs medlemsland), den forholdsmessige utviklingen mellom norsk BNI og de øvrige deltakerstatenes samlede BNI, samt kronekurs på betalingstidspunktet.

I tillegg kommer årlige kostnader forbundet med Norges bidrag til mannskapsreserven, samt øvrige nasjonale kostnader forbundet med økt aktivitet som følge av utvidelsen av byråets mandat. Disse kostnadene er usikre og varierer, men anslagsvis beregnet til 50 mill. kroner i 2019.

Norges kostnader til byrået og øvrige nasjonale kostnader, vil dekkes innenfor Justis- og beredskapsdepartementets gjeldende budsjettrammer.