2 Foreldrepenger ved premature fødsler
2.1 Bakgrunnen for lovforslaget
Den 20. november 2018 ble Høyre, Venstre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti enige om statsbudsjettet for 2019. I oversikten over verbaler og merknader står følgende:
Foreldrepenger ved prematur fødsel
«Flertallet er enige om å utvide perioden for foreldrepenger for foreldre med barn som er født senest ved utgangen av svangerskapets uke 32 fra 1. juli 2019, slik at permisjonen slutter samtidig som den ville gjort ved fødsel på termin.»
Departementet foreslår endringer i folketrygdlovens bestemmelser om foreldrepenger i tråd med dette.
2.2 Gjeldende rett
Stønadsperioden for foreldrepenger er enten 49 uker med 100 pst. lønnskompensasjon (full sats) eller 59 uker med 80 pst. lønnskompensasjon (redusert sats). I begge tilfellene må tre av ukene tas ut av moren før fødselen. De første seks ukene etter fødselen må tas ut av moren, og disse ukene er en del av mødrekvoten. Ved full sats er mødrekvoten og fedrekvoten 15 uker hver, og fellesperioden er 16 uker. Ved redusert sats er mødrekvoten og fedrekvoten 19 uker hver, og fellesperioden er 18 uker. En medmor har samme rettigheter som en far, og kan ta ut fedrekvoten. Hvis faren/medmoren skal ta ut noe av fellesperioden, må moren ut i aktivitet, primært arbeid eller studier.
Foreldrene må senest starte uttaket av foreldrepenger tre uker (15 dager) før termindatoen. Hvis barnet blir født før termindatoen, blir stønadsperioden forkortet med tilsvarende antall dager – likevel med maksimalt tre uker (15 dager). Hvis barnet blir født før moren begynner på de tre ukene før termindatoen, så får foreldrene 46/56 uker til uttak.
Ved fødsel eller adopsjon av tvillinger, blir stønadsperioden utvidet med 17/21 uker (avhengig av om foreldrene velger full eller redusert sats). Ved fødsel eller adopsjon av tre eller flere barn, blir stønadsperioden utvidet med 46/56 uker.
Uttaket av foreldrepenger kan utsettes dersom barnet eller stønadsmottakeren er innlagt i helseinstitusjon.
Hvis et barn har behov for kontinuerlig tilsyn eller pleie, kan foreldrene ha krav på pleiepenger fra folketrygden. Hvis et barn er født prematurt og derfor må være innlagt på helseinstitusjon, vil foreldrene normalt fylle vilkårene for pleiepenger. Uttaket av foreldrepenger begynner dagen etter at barnet er utskrevet fra sykehuset.
2.3 Departementets vurderinger og forslag
Å utvide perioden for foreldrepenger for foreldre med premature barn krever endringer i folketrygdloven kapittel 14.
Mange barn som blir født før uke 33 i svangerskapet, vil få lengre opphold på sykehus umiddelbart etter fødselen, hvor foreldrene mottar pleiepenger. Foreldrene kan utsette uttaket av foreldrepenger så lenge barnet er innlagt på sykehus. Departementet ønsker ikke å gjennomføre endringene på en måte som også krever endringer i regelverket om pleiepenger. Det er heller ikke ønskelig å endre på hovedtrekkene i foreldrepengeregelverket. Departementet mener at det fremdeles skal være slik at uttaket av foreldrepenger skal kunne utsettes når barnet er innlagt på sykehus. Når barnet er innlagt på sykehus og trenger kontinuerlig tilsyn og pleie, er det pleiepenger som er riktig ytelse.
Både foreldrepenger og pleiepenger skal kompensere for bortfall av arbeidsinntekt av kortere eller lengre varighet. Begge ytelsene dekker fullt tap av inntekt opp til seks ganger folketrygdens grunnbeløp. Departementet mener at en utvidelse av retten til foreldrepenger ved premature fødsler må innebære en samordning mellom foreldrepenger og pleiepenger. På denne måten vil foreldrene få kompensert perioden fra fødselen til termindatoen gjennom en kombinasjon av pleiepenger og foreldrepenger.
Forslaget til departementet innebærer følgende:
Ved fødsel før svangerskapsuke 33 blir stønadsperioden forlenget med samme antallet uker/dager som barnet er født før termindatoen. Ved beregningen av forlengelsen holdes dager med pleiepenger utenfor.
Foreldrene begynner uttaket av foreldrepenger dagen etter at barnet blir utskrevet fra sykehuset. I de tilfellene hvor barnet/barna og moren kan dra hjem etter vanlig liggetid, vil foreldrepengeperioden bli forlenget med perioden fra faktisk fødsel til termindato. Hvis for eksempel moren har termin i uke 40, og barnet blir født i uke 32, legges det til 8 uker (40 dager). De 8 ukene legges til fellesperioden. Avhengig av om foreldrene velger full eller redusert sats, blir fellesperioden da 24 eller 26 uker (16+8 eller 18+8).
Hvis det premature barnet trenger medisinsk hjelp etter fødselen, og er innlagt i helseinstitusjon, vil det normalt foreligge rett til pleiepenger. I den perioden barnet er innlagt på sykehus, kan uttaket av foreldrepenger utsettes. Antallet dager med pleiepenger blir trukket fra i den utvidede stønadsperioden – men slik at fradraget begrenses oppad til det antallet uker som foreldrepengeperioden er utvidet med.
Eksempel: En kvinne har termin i uke 40, men føder i uke 29. De fem første ukene etter fødselen er barnet innlagt på sykehus, og foreldrene mottar pleiepenger. Det er da 11 uker forskjell mellom faktisk fødsel og termindato. Det trekkes fra fem uker med pleiepenger. I disse fem ukene blir uttaket av foreldrepenger utsatt. Foreldrene vil da få fem uker pleiepenger og seks uker ekstra foreldrepenger, før de begynner på den ordinære stønadsperioden. Stønadsperioden slutter da samtidig som den ville gjort hvis barnet hadde blitt født til termin.
Hvis barnet er innlagt på sykehus lenger enn opprinnelig termindato, og foreldrene mottar pleiepenger, vil ikke forslaget innebære noen endring. I den ordinære stønadsperioden etter fødsel (46/56 uker + eventuelle flerlinguker) blir det ikke trukket fra dager der det er mottatt pleiepenger. Foreldrene vil, som i dag, utsette uttaket av foreldrepengeperioden til barnet blir utskrevet fra sykehuset.
Dette innebærer at foreldre til premature barn får utvidet perioden med foreldrepenger som om barnet var blitt født til termin.
Foreldre har rett til foreldrepermisjon så lenge de får foreldrepenger fra folketrygden, jf. arbeidsmiljøloven § 12-5 første ledd første punktum. Departementet foreslår ikke endringer i regelverket om foreldrepermisjon etter arbeidsmiljøloven.