3 Gjeldende rett

3.1 Namsmyndighetenes stedlige kompetanse

Gjeldsordningsloven skal gi personer​ med alvorlige gjeldsproblemer en mulighet til å få kontroll over økonomien. Den skal legge forholdene til rette for at skyldnere etter søknad om gjeldsforhandling kan oppnå en gjeldsordning enten ved avtale med fordringshaverne eller ved stadfestelse av tingretten. En gjeldsordning går ut på at skyldneren betaler mest mulig ned på gjelden i et avgrenset tidsrom, som hovedregel fem år, mot å få restgjelden slettet.

Namsmannen og tingrettene er sentrale aktører i en gjeldsordningssak. Det er namsmannen som mottar og i første omgang avgjør søknader, sørger for sakens opplysning og veileder skyldneren. Tingretten behandler søknader om åpning ved oversendelse fra namsmannen, klager på namsmannens beslutninger, saker om tvungen gjeldsordning og endringssaker. Ankesaker behandles av lagmannsretten og Høyesterett.

Stedlig kompetanse for namsmannen og tingretten er regulert av henholdsvis gjeldsordningsloven §§ 2-1 og 2-7. Etter § 2-1 skal søknad om åpning av gjeldsforhandling fremsettes for namsmannen i kommunen der skyldneren bor. Der hvor det er flere namsmannsdistrikter i samme politidistrikt kan Kongen fastsette at søknader om gjeldsforhandling skal fremsettes for en av namsmennene. Skyldnere som ikke er bosatt i Norge kan fremsette søknad for den namsmann Kongen har utpekt. Dette er Namsfogden i Oslo, Asker og Bærum. Av § 2-7 fremgår det at tingretten i den kommunen der skyldneren bor skal få oversendt saker om åpning av gjeldsforhandling fra namsmannen.

3.2 Skyldnere med adressesperre

Adressesperre i Folkeregisteret er et tiltak politiet kan benytte for å beskytte trusselutsatte personer. Dette er personer som står i fare for å bli utsatt for alvorlig kriminalitet rettet mot liv, helse eller frihet. Det kan typisk være snakk om vitner, informanter og ofre for æresrelatert vold eller vold i nære relasjoner. Politiet har myndighet til å beslutte adressesperre kode 6 (strengt fortrolig) eller kode 7 (fortrolig) med hjemmel i folkeregisterloven § 10-4. En adressesperre kan kombineres med andre sikkerhetstiltak, for eksempel at den trusselutsatte personen får nytt navn og relokaliseres. Per 20. februar 2019 lever 965 personer med adressesperre etter beslutning fra politiet.

Barne- og likestillingsdepartementet er gjort kjent med at behandlingen av gjeldsordningssaker kan medføre en risiko for at bostedet til skyldnere med adressesperre blir kjent for trusselutøver. Dette skyldes at trusselutøver i visse tilfeller er part i saken, for eksempel som medlåntaker på et felles boliglån. Trusselutøver vil dermed ha krav på informasjon fra lokal namsmann som avslører hvilken kommune skyldneren bor i. Kreditorer og medlåntakere skal blant annet varsles ved beslutning om åpning av gjeldsforhandling, jf. gjeldsordningsloven § 3-2. Det er problematisk at navnet på den lokale namsmannen fremkommer siden dette knytter skyldneren til et lite geografisk område.