4 Departementets vurderinger

4.1 Behovet for regulering

Departementet er gjort kjent med at det er en viss risiko for at bostedet til skyldnere med adressesperre kan bli kjent for trusselutøver i forbindelse med en gjeldsordningssak. Departementet antar at det ikke ofte vil oppstå slike situasjoner, men siden det her er pekt på at det foreligger en viss risiko, mener departementet at den forholdsvis enkle og forebyggende lovendringen det er tale om, bør gjennomføres. Personene dette angår befinner seg i en sårbar livssituasjon med fare for å bli utsatt for alvorlig kriminalitet rettet mot liv, helse eller frihet. Av hensyn til deres sikkerhet er det viktig å redusere risikoen for at informasjon om bostedskommune ikke spres, særlig ikke til trusselutøver. Det er også uheldig om en risiko for at bostedskommunen skal avsløres kan bidra til at skyldnere avstår fra å søke gjeldsordning. Departementet antar at lovendringen ikke vil ha nevneverdige konsekvenser for andre enn skyldneren selv.

4.2 Alternative tiltak

Departementet har vurdert om andre tiltak enn en lovregulering kan være egnet til å forhindre at trusselutøver blir informert om skyldners bostedskommune når vedkommende er part i saken. Å skjerme navn og kontaktinformasjon til den lokale namsmannen og tingretten ved oversendelse av saken til trusselutøver fremstår som et lite tilfredsstillende alternativ. Vedkommende må gis anledning til å kontakte den ansvarlige namsmannen og tingretten for å ivareta egne kreditorinteresser i saken.

Siden gjeldsordningsloven regulerer stedlig kompetanse, er det ikke aktuelt å fravike bestemmelsene for eksempel i form av en instruks.

4.3 Departementets forslag

Departementet mener det er behov for å bedre sikkerheten for trusselutsatte skyldere med adressesperre. Det foreslås derfor en endring i gjeldsordningsloven § 2-1 første ledd, slik at det i et tredje ledd fremgår at også skyldnere med adressesperre i Folkeregisteret kan fremsette søknad om gjeldsforhandling for en særskilt utpekt namsmann. Dersom Namsfogden i Oslo, Asker og Bærum for eksempel blir utpekt som stedlig kompetent for denne sakstypen, vil ikke navnet på namsmannen bidra til å lokalisere skyldneren. I prinsippet kan skyldneren bo i en helt annen del av landet. I tillegg antar departementet at det vil være tryggere at slike saker behandles av et stort namsmannskontor som er godt kjent med problemstillingen.

Det er den utpekte namsmannen som skal stå for den videre saksbehandlingen etter gjeldsordningsloven når søknad om gjeldsforhandling er framsatt. I forbindelse med dette vil den utpekte namsmannen kunne opptre utenfor eget distrikt. Dette blir på samme måte som for gjeldsordningsnamsmenn, jf. gjeldsordningsloven § 2-1 første ledd annet punktum. Begrensningene i tvangsfullbyrdelsesloven § 2-3 i adgangen til å opptre i andre namsmannsdistrikter vil forutsetningsvis ikke gjelde. I hvilken grad namsmannen skal be om bistand fra andre namsmenn må overlates til praksis, eventuelt til overordnet nivå i politi- og lensmannsetaten, å gi nærmere retningslinjer for.

En innvending mot forslaget er at det vil bli større reiseavstand for skyldneren dersom det er nødvendig med personlig fremmøte. For skyldneren vil imidlertid saken normalt være en engangsbegivenhet, jf. gjeldsordningsloven § 1-4 tredje ledd om at skyldnere som hovedregel bare kan oppnå gjeldsordning en gang i livet. Departementet legger til grunn at større trygghet mot å få sitt bosted avslørt vil være viktigere for skyldnere enn kort reiseavstand. Dessuten vil oppfølging i stor utstrekning kunne gis ved hjelp av telefon og internett. Departementet har fått opplyst at de aller fleste saker med søknader fra personer bosatt i utlandet gjennomføres uten at skyldneren møter opp på namsmannens kontor. Dersom det blir nødvendig med personlig fremmøte for namsmannen eller i rettsmøte, så bør utgiftene ved dette kunne dekkes ved å utvide livsoppholdsbeløpet.

For å forhindre at navnet på tingretten avslører skyldnerens bostedskommune, foreslås det også en endring i gjeldsordningsloven § 2-7. Det foreslås at tingretten for den kommunen der utpekt namsmann har kontor, skal behandle saker for skyldnere med adressesperre. Det vil si Oslo byfogdembete dersom Namsfogden i Oslo, Asker og Bærum senere utpekes som namsmann. Løsningen i § 2-7 vil forutsetningsvis også gjelde for hvilken tingrett som skal foreta en eventuell annen tingrettsbehandling av saken, herunder forslag om tvungen gjeldsordning, jf. § 5-1 annet ledd.

Barnevernstjenesten kan beslutte adressesperre i barnevernssaker, jf. folkeregisterloven § 10-4. Etter barnevernloven vil dette kunne være aktuelt frem til personen har fylt 23 år. Det er lite praktisk med gjeldsordning for personer i denne aldersgruppen, men det er ikke utelukket. Departementet finner derfor at de foreslåtte endringene i §§ 2-1 og 2-7 også skal gjelde for skyldnere med adressesperre i Folkeregisteret gitt etter beslutning fra barnevernstjenesten.