2 Lovforslagets bakgrunn
2.1 Gjennomføring av godkjenning av yrkeskvalifikasjoner på elektroområdet
DSBs og andre myndigheters arbeid med å ivareta sikkerheten ved elektriske anlegg og elektrisk utstyr er en viktig del av samfunnssikkerheten. Det stilles krav til elsikkerhet for å forebygge at elektriske anlegg og elektrisk utstyr utgjør fare for liv, helse og materielle verdier. En forutsetning for et høyt elsikkerhetsnivå er at de som utfører elektrofaglig arbeid har nødvendige kvalifikasjoner og kompetanse. I Norge er derfor yrkene innen elektrofagene lovregulerte. Dette innebærer at lovverket setter kvalifikasjonskrav for dem som skal utøve disse yrkene.
I medhold av lov 24. mai 1929 nr. 4 om tilsyn med elektriske anlegg og elektrisk utstyr (el-tilsynsloven) § 12 er det gitt forskrift 19. juni 2013 nr. 739 om elektroforetak og kvalifikasjonskrav for arbeid knyttet til elektriske anlegg og elektrisk utstyr. For den som har det faglige ansvaret er kvalifikasjonskravene relevant master- eller bachelorgrad eller teknisk fagskole med relevant fagbrev, i tillegg til minst tre års relevant praksis etter endt utdanning. For fagarbeidere er yrkeskvalifikasjonskravet relevant fagbrev innen elektrofag. Fagarbeiderkategorien omfatter ti ulike yrkesgrupper og kategorien faglig ansvarlig fem ulike yrker.
Personer som har sin utdanning og yrkespraksis fra Norge er i kraft av dette kvalifisert for å utøve et elektrofaglig yrke i Norge. Dette gjelder uavhengig av om man er norsk statsborger, EØS-borger eller tredjelandsborger.
Personer som har sin utdanning og yrkespraksis fra et annet land, og som ønsker å etablere seg i Norge, må søke DSB om godkjenning av sine yrkeskvalifikasjoner for å kunne videreføre yrket i Norge. Ved midlertidig yrkesutøvelse må søkeren før utøvelse av yrket innlevere en skriftlig forhåndsmelding til DSB med tilhørende dokumenter. Ettersom utøvelse av yrker på elektroområdet kan få vesentlige konsekvenser for helse og sikkerhet, foretar DSB en forhåndskontroll av yrkeskvalifikasjonene før den enkelte kan utøve yrket første gang i Norge. Enhver som ikke har sin utdanning og yrkespraksis fra Norge, må derfor få sine yrkeskvalifikasjoner godkjent av DSB.
Saker om godkjenning av yrkeskvalifikasjoner kan fremmes via DSBs elektroniske søknadsportal.
Nærmere bestemmelser om godkjenning av yrkeskvalifikasjoner fremgår at kapittel 4 og 5 i forskrift 19. juni 2013 om elektroforetak mv. For personer med statsborgerskap fra et EØS-land eller Sveits og som har sin utdanning og praksis fra et annet EØS-land eller Sveits, henviser forskriften til saksbehandlingsreglene i lov 16. juni 2017 nr. 69 om godkjenning av yrkeskvalifikasjoner (yrkeskvalifikasjonsloven) og forskrift 22. desember 2017 nr. 2384 om godkjenning av yrkeskvalifikasjoner. Yrkeskvalifikasjonsloven og den tilhørende forskriften gjennomfører Europarlaments- og rådsdirektiv 2005/36/EF av 7. september 2005 om godkjenning av yrkeskvalifikasjoner (yrkeskvalifikasjonsdirektivet) med senere endringer, herunder direktiv 2013/55/EU.
Personer som har sin utdanning og praksis fra et tredjeland må ha kvalifikasjoner som er tilnærmet de kvalifikasjonskravene som fremgår av kapittel 3 i forskrift 19. juni 2013 om elektroforetak mv. Det pågår et arbeid med endringer i forskriften for å gjennomføre de nye reglene for tredjelandsborgere som er inntatt i yrkeskvalifikasjonsdirektivet.
For den enkelte er saksbehandlingen i dag gratis, og dette innebærer at DSB ikke krever gebyr for behandling av saker om godkjenning av yrkeskvalifikasjoner.
Siden opprettelsen av offentlig tilsyn med elektriske anlegg i 1898 har elsikkerhetsområdet vært finansiert gjennom innkreving av tilsynsgebyrer. Tilsynsgebyrer finansierer både tilsynsaktivitetene i stort og den øvrige forvaltningen av elsikkerhetsområdet. DSBs kostnader til blant annet behandling av saker om godkjenning av yrkeskvalifikasjoner dekkes derfor i dag gjennom gebyrer som pålegges virksomheter som underlegges tilsyn av DSB.
2.2 Høringen
Lovforslaget ble 10. mars 2023 sendt på høring til følgende instanser:
Departementene
Direktoratet for Arbeidstilsynet
Direktoratet for byggkvalitet
Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap
Forbrukerrådet
Forbrukertilsynet
Helsedirektoratet
Integrerings- og mangfoldsdirektoratet
Konkurransetilsynet
Miljødirektoratet
Nasjonal kommunikasjonsmyndighet
NOKUT (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen)
Norges vassdrags- og energidirektorat
Petroleumstilsynet
Regelrådet
Sjøfartsdirektoratet
Statens helsetilsyn
Statens jernbanetilsyn
Tilsynsrådet for advokatvirksomhet
Utdanningsdirektoratet
Bane NOR SF
SINTEF
Statkraft SF
Statnett SF
Akademikerne
El -og IT forbundet
Elektroforeningen
Energi Norge
Fellesforbundet
Finans Norge
Heisleverandørenes landsforening
IFEA
Landsorganisasjonen i Norge
Nelfo
Norges Ingeniør- og Teknologiorganisasjon
Norsk Elektroteknisk Komitè
Norsk Industri
Næringslivets Hovedorganisasjon
REN AS
Representantskapet for Faglig Forum
Rådgivende ingeniørers forening
Samfunnsbedriftene
Tavleforeningen
TEKNA
Unio
VKE
Yrkesorganisasjonens Sentralforbund
Det kom inn elleve høringssvar. Følgende høringsinstanser hadde merknader til høringsforslaget:
Statnett SF
El- og IT forbundet
Nelfo
Norsk Industri
Følgende høringsinstanser hadde ingen merknader til høringsforslaget:
Forsvarsdepartementet
Samferdselsdepartementet
Norges vassdrags- og energidirektorat
Petroleumstilsynet
Sjøfartsdirektoratet
Statens jernbanetilsyn
Norsk Forening for Elektro og Automatisering
Høringsinstansenes syn vil bli behandlet i punkt 3 i forbindelse med de aktuelle lovforslagene.
2.3 Rettstilstanden i enkelte andre land
2.3.1 Sverige
I svensk rett er yrkeskvalifikasjonsdirektivet gjennomført i «Lag om erkännande av yrkeskvalifikasjoner» og «Förordning om erkännande av yrkeskvalifiktioner». Søknader om godkjenning av yrkeskvalifikasjoner innen elektrofagene avgjøres av Elsäkerhetsverket.
Det svenske regelverket oppstiller, etter det departementet kjenner til, kun kvalifikasjonskrav for den som skal ha det faglige ansvaret for det elektrofaglige arbeidet i et foretak, og ikke for yrker der det i Norge er krav om fagbrev.
En person som har autorisasjon eller tilsvarende for å utøve det faglige ansvaret i et annet EØS-land eller Sveits, må søke Elsäkerhetsverket om å få godkjent sine yrkeskvalifikasjoner for å kunne utøve yrket i Sverige. Søkeren må betale et saksbehandlingsgebyr på 1660 SEK. Personer som har ervervet sine yrkeskvalifikasjoner i Sverige og som søker om autorisasjon, må betale et tilsvarende gebyr.
2.3.2 Danmark
I dansk rett er yrkeskvalifikasjonsdirektivet gjennomført i «Lov om anerkendelse af visse uddannelses- og erhvervsmæssige kvalifikationer». Loven gir hjemmel for å kreve gebyr for behandling av søknader om godkjenning av yrkeskvalifikasjoner. Det fremgår av loven at hvert departement kan fastsette nærmere regler om slike saksbehandlingsgebyr.
Sikkerhetsstyrelsen kan med hjemmel i «Bekendtgørelse om udøvelse af erhverv som fagligt ansvarlig inden for elinstallationsområdet på baggrunn af udenlandske erhvertmæssige kvalifikationer» kreve gebyr for behandling av søknader om godkjenning av yrkeskvalifikasjoner som faglig ansvarlig i en elektrovirksomhet. Etter det departementet kjenner til, stilles det i Danmark kun lovkrav til den som skal ha det faglige ansvaret for arbeid knyttet til elektriske anlegg.
Den som skal utøve det faglige ansvaret må ha offentlig autorisasjon. Gebyret for slik autorisasjon utgjør 4975 DKK og gjelder uavhengig av om utdanningen er tatt i Danmark eller utenfor riket.
2.3.3 Finland
Yrkeskvalifikasjonsdirektivet er i finsk rett gjennomført i «Lag om erkännande av yrkeskvalifikationer». Loven gir hjemmel for å kreve gebyr for behandling av søknader om godkjenning av yrkeskvalifikasjoner.
Etter det departementet kjenner til stilles det, i likhet med Sverige og Danmark, kun lovbestemte kvalifikasjonskrav for den som skal utøve det faglige ansvaret for arbeid knyttet til elektriske anlegg.
Den som skal utøve det faglige ansvaret må ha autorisasjon, og gebyr for slik autorisasjon utgjør 465 Euro.
Kravet om autorisasjon gjelder uavhengig av om utdanningen og yrkeserfaringen er tilegnet i Finland eller i et annet EØS-land.
2.3.4 Polen
I Polen er yrkene innen elektrofagene lovregulerte på lik linje med ordningen i Norge.
Personer som har tilegnet sine yrkeskvalifikasjoner utenfor Polen må få godkjent sine yrkeskvalifikasjoner før de kan arbeide i det aktuelle yrket i Polen. Søkeren må betale et saksbehandlingsgebyr på 4300 PLN, hvilket for tiden utgjør om lag 11 600 NOK.
2.4 Sammenlignbare nasjonale gebyrordninger i Norge
2.4.1 Innledning
Det er i overkant av 160 lovregulerte yrker i Norge. Etter det departementet kjenner til, krever kun et fåtall av godkjenningsmyndighetene gebyr for å behandle saker om godkjenning av yrkeskvalifikasjoner. Dersom man ser hen til det totale antallet saker som behandles, er imidlertid bildet noe annet, ettersom Helsedirektoratet, som den dominerende aktøren på området, krever gebyr for behandling av saker om godkjenning av yrkeskvalifikasjoner for enkelte yrkeskategorier, jf. punkt 2.4.2.
2.4.2 Helsepersonell
Helsepersonell som skal arbeide i Norge må som hovedregel ha lisens eller autorisasjon. Den enkelte må betale et gebyr på 1665 NOK for å få behandlet og utstedt autorisasjon fra Autorisasjonskontoret. Dette kravet gjelder for alle, uavhengig av om man har gjennomført utdanningen i Norge eller i utlandet.
Forskrift 9. februar 2023 nr. 190 om gebyr ved behandling av søknad om autorisasjon, lisens, spesialistgodkjenning og godkjenning av etterutdanning for spesialister, regulerer nærmere retten til autorisasjon, lisens eller spesialistgodkjenning.
Leger med spesialistgodkjenning fra et annet EØS-land eller Sveits kan søke om konvertering til norsk spesialistgodkjenning (automatisk anerkjennelse). Saksbehandlingsgebyret for slik konvertering er 5000 NOK. Tilsvarende krav gjelder for leger med spesialistutdanning fra tredjeland.
2.4.3 Trafikklærere og faglige ledere etter vegtrafikkloven
Lov 18. juni 1965 nr. 4 om vegtrafikk (vegtrafikkloven) § 27 gir hjemmel for å gi bestemmelser om gebyr for godkjenning av trafikklærere og faglige ledere.
Forskrift 1. oktober 2004 nr. 1339 om trafikkopplæring og førerprøve m.m.(trafikkopplæringsforskriften) 6-17 regulerer blant annet adgangen til å kreve gebyr for godkjenning av yrkeskvalifikasjoner for trafikklærere og faglige ledere som har ervervet sine yrkeskvalifikasjoner i et annet EØS-land eller Sveits. For behandling av slike søknader betales et gebyr på 2240 NOK, jf. forskrift 10. oktober 2023 nr. 1650 om gebyr på tjenester utført av Statens vegvesen på trafikant- og kjøretøyområdet.
2.4.4 Landmålere
Den som søker om godkjenning av sine utenlandske yrkeskvalifikasjoner for å kunne arbeide som landmåler i Norge, må betale et saksbehandlingsgebyr på 5000 NOK, jf. forskrift 26. juni 2009 nr. 864 om eiendomsregistrering (matrikkelforskriften) § 17. Saksbehandlingsgebyret skal dekke etableringskostnader, behandlingen av søknaden, tilrettelegging og retting av autorisasjonsprøven og utstedelse av landmålerbrev.