2 Bakgrunnen for forslaget
2.1 Innledning
Lovforslaget gjennomfører europaparlaments- og rådsdirektiv (EU) 2014/94 om utbygging av infrastruktur for alternativt drivstoff. Direktivet ble fremmet 22. oktober 2014 med frist for gjennomføring 18. november 2016. Direktivet ble innlemmet i EØS-avtalen 9. februar 2018, jf. EØS-komitebeslutning nr. 23/2018. Siden gjennomføringen av EØS-komiteens beslutning i norsk rett krever lovendring, ble beslutningen tatt med forbehold om Stortingets samtykke i henhold til Grunnloven § 26 annet ledd.
I tillegg til lovendringen for å regulere krav til ladepunkter og fyllestasjoner som er offentlig tilgjengelig, skal hvert land også utarbeide en handlingsplan for utbygging av infrastruktur for alternativt drivstoff. Denne forpliktelsen er for Norges del fulgt opp gjennom en nasjonal plan for infrastruktur for alternativt drivstoff i transport. Planen ble lagt fram som en regjeringsstrategi sommeren 2019, og omfattes ikke av dette lovforslaget.
2.2 Nærmere om lovforslaget
Gjeldende norsk regelverk, lov og forskrifter, vil ikke fullt ut kunne benyttes for å gjennomføre de aktuelle bestemmelsene i direktivet på en hensiktsmessig måte. Samferdselsdepartementet foreslår derfor en ny lov om infrastruktur for alternativt drivstoff.
Lovens formål er å fastsette tekniske spesifikasjoner til anlegg for alternativt drivstoff i tråd med direktivets krav. Et sentralt element i direktivet er å sikre at bilistene gis relevant og klar informasjon om kjøretøy som kan benytte alternativt drivstoff, hvor det er naturlig at slik informasjon finnes, jf. direktivets art. 7. Lovens andre formål er altså at det skal gis informasjon som gjør det enkelt for forbrukerne å orientere seg både om hvilke kjøretøy som kan benytte alternativt drivstoff og hvilke typer drivstoff som tilbys på lade- og fyllestasjoner. Lovens virkeområde er begrenset til ladepunkter og fyllestasjoner som er offentlig tilgjengelig. Det er den driftsansvarlige som plikter å følge de tekniske spesifikasjonene i forskrift gitt i medhold av loven.
Direktivets tekniske krav gjelder for anlegg for alternativt drivstoff som skal benyttes av kjøretøy. Virkeområdet for loven reflekterer dette ved at det foreslås at loven skal gjelde for offentlig tilgjengelige ladepunkter for elektriske kjøretøy og for fyllestasjoner.
Dette betyr at de tekniske kravene til ladepunkter/fyllestasjoner retter seg mot de virksomhetene som etablerer eller drifter slike anlegg og som er offentlig tilgjengelig. Private ladepunkter som er tilgjengelige for en begrenset gruppe, f.eks. borettslag og sameier, faller utenfor.
Hensikten med tekniske spesifikasjoner i direktivet er å sikre bedre flyt av kjøretøy som benytter alternativt drivstoff, på tvers av land. Standardene etableres først og fremst for å sikre tilgang til alternativt drivstoff, spesielt elektrisitet, innen EU, mens sikkerhetsaspektet forutsettes ivaretatt ved krav som gjelder på nasjonalt plan.
Samferdselsdepartementet foreslår at myndigheten til å fastsette forskrifter med tekniske krav som følger av direktivet legges til departementet. Direktivet viser til europeiske standarder som over tid vil bli revidert, men også erstattet med nye, som betyr at forskriftene også må endres når standardene endres. Også dette taler for at forskriftskompetansen legges til departementet.
For å sikre at alle som ønsker å benytte et offentlig tilgjengelig ladepunkt foreslås det i § 2 at alle offentlig tilgjengelige ladepunkter skal gi brukere av elektriske kjøretøy mulighet til å lade på ad hoc-basis. Dette skal de kunne gjøre uten å måtte inngå en avtale med driftsansvarlig. Dessuten skal prisen være tydelig og ikke innebære forskjellsbehandling. Dette vil også kunne bidra til bedre flyt av elektriske kjøretøy over landegrensene, jf. direktivets artikkel 4 nr. 9 og 10.
For å kunne fastsette de tekniske kravene til ladepunkter og fyllestasjoner foreslås det i § 3 at departementet gis hjemmel til å gi forskrift som regulerer tekniske spesifikasjoner til slike anlegg i samsvar med direktivets krav. Videre foreslås det at forskrift om brukerinformasjon hjemles i samme bestemmelse. De nye standardene til merking på drivstoffpumper som ble innført i EU fra 12. oktober 2018 og standarden for merking av ladepunkt for kjøretøy, som ble publisert 20. mars 2019, vil også hjemles i denne bestemmelsen. Direktivets krav i artikkel 7 nr. 3 at det skal gis mulighet for sammenlikning av enhetspriser for alternativt drivstoff, samt gjennomføringsforordning (EU) 2018/732 om en felles metode for prissammenlikning av alternativt drivstoff, vil implementeres ved endring i prisopplysningsforskriften.
Videre gis departementet i § 4 myndighet til å gi forskrift om tilsyn og kontroll. Ettersom hjemmel til å fastsette forskrift for tekniske krav til landstrøm er lagt til § 28 i lov om havner og farvann, kan det være aktuelt å legge kontroll- og tilsynsmyndigheten for anlegg for landstrøm til en annen myndighet enn den myndigheten som tillegges ansvar for kontroll og tilsyn med ladepunkter for kjøretøy. Ansvaret for kontroll og tilsyn vil bli fastlagt ved utarbeiding av forskriftene. Det vil i den forbindelse også bli vurdert om kostnadene ved kontroll og tilsyn kan dekkes inn ved å ilegge gebyr.
I § 5 foreslås at Samferdselsdepartementet gis myndighet til å fastsette nærmere forskrifter om overtredelsesgebyr.
I § 6 foreslås en overgangsbestemmelse slik at loven ikke skal gjelde for ladepunkter og fyllestasjoner som er etablert før loven trer i kraft. Dette for å unngå at et stort antall etablerte ladepunkter som fungerer tilfredsstillende må skiftes.
2.3 Høring
Utkast til lov om infrastruktur for alternativt drivstoff ble sendt på høring 15. januar 2019 med frist 28. februar. Høringsutkastet ble lagt ut på regjeringen.no og sendt til følgende:
Avinor
Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap
Enova SF
Jernbanedirektoratet
Kystverket
Norges vassdrags- og energidirektorat
Regelrådet
Samtlige fylkeskommuner
Samtlige kommuner
Statens vegvesen, Vegdirektoratet
Avfall Norge
Bellona
Bilimportørenes landsforening
Drivkraft Norge
Energi Norge
Energigass Norge
Fortum
Hovedorganisasjonen Virke
HtreN Fuel systems
Hydrogen Norge
HYOP AS
Institutt for energiteknikk (IFE)
Kystrederiene
NEL ASA
NESTE AB
NHO Logistikk og transport
Norges Automobilforbund
Norges rederiforbund
Norsk Bioenergiforening
Norsk elbilforening
Norsk elektronisk komite
Norsk havneforening
Norsk hydrogenforum
Norske havner
Næringslivets hovedorganisasjon
Regnskogfondet
Standard Norge
UnoX
Zero
Innen høringsfristen kom det uttalelse fra:
Jernbanedirektoratet
HtreN Fuel systems
Norges vassdrags- og energidirektorat
Kystverket
Statens vegvesen, Vegdirektoratet
Energi Norge
Norsk hydrogenforum
Standard Norge
Drivkraft Norge
Fortum
Norsk elektronisk komite
Norsk elbilforening
Energigass Norge
Norske havner
Kystrederiene
Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap