4 Utenlandsk rett
4.1 Sverige
I Sverige reguleres Forsvarets bistand til politiet blant annet i Förordning (2002:375) om Försvarsmaktens stöd till civil verksamhet. Denne regulerer Forsvarets bistand til alle offentlige myndigheter, ikke bare politiet. Förordningen inneholder imidlertid en del begrensninger, blant annet kan ikke Forsvarets personell bistå i situasjoner som medfører en risiko for at personellet vil måtte bruke tvang eller makt mot enkeltpersoner.
Bistand til politiet er videre lovfestet i Lag (2006:343) om Försvarsmaktens stöd till polisen vid terrorismbekämpning med tilhørende forskrift. Den svenske Försvarsmakten er i lovs form gitt i oppgave å bistå politiet i forbindelse med terroranslag. Bistanden kan bestå av innsats som kan innebære bruk av vold eller tvang mot enkeltpersoner. Når bistanden gis er den enhet som yter bistand underlagt politiets ledelse (3 §).
Försvarsmakten har fra 1. januar 2014 fått i oppdrag å bistå politiet med middels tung helikopterkapasitet for å støtte gjennomføringen av politiets operasjoner, bl.a. i forbindelse med bekjempelse av terror og annen alvorlig kriminalitet. Helikopterstøtten skal utvikles gradvis.
Utover dette finnes det en generell bestemmelse i Förvaltningslag (1986:223) 6 § som sier at hver myndighet eller etat skal yte andre myndigheter hjelp innenfor rammen av sin virksomhet.
Etter lag om Försvarsmaktens stöd till polisen vid terrorismbekämpning må tre vilkår være oppfylt for at Rikspolisstyrelsen kan anmode Forsvaret om støtte i forbindelse med terrorbekjempelse. For det første må støtten fra Forsvaret være nødvendig for å forhindre eller på annen måte gripe inn mot en handling som kan utgjøre et brudd på «lagen (2003:148) om straff för terroristbrott». For det andre er det et krav at en inngripen vil kreve ressurser av særskilt slag som politiet ellers ikke har tilgang til. For det tredje må regjeringen ha samtykket. Regjeringens samtykke er ikke nødvendig i saker som haster og som enten kan innebære fare for menneskers liv og helse, eller som kan medføre omfattende skade på eiendom. Ved bistand hvor regjeringen ikke har forhåndssamtykket, vil regjeringen måtte vurdere om anmodningen skal opprettholdes.
Försvarsmakten har en plikt til å bistå politiet om den har ressurser som er passende og det ikke medfører «synnerligt hinder i myndighetens ordinarie verksamhet».
4.2 Danmark
Den danske grunnloven § 80 stiller ikke eksplisitt krav til lovhjemmel for Forsvarets bistand til politiet. Bestemmelsen lyder som følger: «Ved opløb må den væpnede magt, når den ikke angribes, kun skride ind, efter at mængden tre gange i kongens og lovens navn forgæves er opfordret til at skilles.»
Forsvarets bistand til politiet er heller ikke lovfestet i noen form for spesiallov, men dekkes av den mer generelle «Lov om forsvarets formål, opgaver og organisation mv.» av 27. februar 2001. I lovens § 7 står følgende: «Forsvaret skal efter forsvarsministerens nærmere bestemmelse og forhandling med vedkommende ministre kunne løse andre opgaver.»
Forsvarets oppgaver, herunder deres beredskapsmessige oppgaver, er nærmere beskrevet i National Beredskabsplan kapittel 4. Denne planen utgis av Kriseberedskabsgruppen, som er en tverrdepartemental gruppe under Statsministeriet og del av Regjeringens krisestyringsorganisation. Beredskabsstyrelsen er en myndighet under Forsvarsministeriet og har et koordineringsansvar for oppdatering av planen.
Forsvarets beredskapsmessige oppgaver deles inn i tre kategorier:
oppgaver som relaterer seg til trusler mot Danmark, mot danske styrker i internasjonale operasjoner, samt mot andre NATO-land,
sivilpregede oppgaver som inngår rutinemessig i forsvarets daglige drift og
oppgaver som har karakter av hjelp eller assistanse til andre offentlige myndigheter eller den sivile sektor i alminnelighet.
Som et eksempel på oppgaver under kategori 2, koordinerer Sjøforsvarets operative kommando i Aarhus (Joint Rescue Coordination Center) all redningstjeneste til sjøs og i luften, inkludert ambulanseflyginger og liknende, men er begrenset til dette.
Kategori 3, hjelp eller assistanse til andre offentlige myndigheter, deles i Danmark inn i alminnelig hjelp og særlig hjelp til politiet. Med særlig hjelp menes typisk støtte til terrorbekjempelse, herunder gisselsituasjoner. Det er kun Rigspolitiet som kan anmode om særlig hjelp. Beslutning om å innvilge slik støtte tas i felleskap mellom Justitsministeriet og Forsvarsministeriet.
4.3 Finland
Lag om försvarsmaktens handräckning till polisen av 5. desember 1980 nr. 781 regulerer Forsvarets bistand til politiet i Finland.
Forsvaret kan med hjemmel i § 1 yte generell bistand til politiet innenfor konkrete områder som ettersøking og pågripelse av personer, avstengning og undersøking av plass eller område, trafikkdirigering, vakthold av personer og eiendom, eksplosivrydding og for annet oppdrag hvor det er behov for Forsvarets spesialpersonell eller spesialmateriell. Det er et vilkår for å gi bistand at politiets ressurser er utilstrekkelige for utførelsen av oppdraget, eller at oppdraget krever særskilt personell eller utstyr som politiet mangler (§ 2).
Politiet har videre med hjemmel i § 4 krav på å få nødvendig bistand fra Forsvaret når situasjonen krever bruk av maktmidler for å forhindre brudd på, eller avbryte gjennomføringen av et brudd på bestemmelser i strafflagens kapittel 34 a Om terroristbrott. Det er et vilkår at det ikke er mulig å forhindre eller avbryte «lovbruddet» med politiets egen utrustning og eget personell. Bistanden kan omfatte bruk av militære maktmidler dersom det er nødvendig for å avverge en overhengende alvorlig fare som truer et stort antall menneskers liv eller helse, og det ikke finnes mindre inngripende måter å avverge trusselen.
Anmodning om bistand etter § 4 fremsettes av Inrikesministeriet overfor Försvarsministeriet. Beslutning om at slik bistand skal gis, tas av regjeringen. Dersom saken haster og det ikke er tid til å sammenkalle regjeringen, kan Försvarsministeriet treffe beslutningen alene. Regjeringen og presidenten skal uten opphold informeres om anmodningen og beslutningen. Regjeringen kan deretter treffe beslutning om å fortsette eller stanse allerede iverksatt bistand fra Forsvaret.
Anmodninger om bistand etter § 1 fremsettes i utgangspunktet av Polisstyrelsen, jf. § 3.