4 Økonomiske og administrative konsekvenser

Klima- og miljødepartementet forventer at innføring av hjemmel for nye administrative reaksjoner på kort sikt vil innebære noe merarbeid for forvaltningen. Det er departementets vurdering at lovendringene samlet sett vil være besparende for strafferettsapparatet, men at det er vanskelig å tallfeste de økonomiske og administrative konsekvensene av lovforslaget.

Endringsforslaget i lakse- og innlandsfiskeloven § 49 antas ikke å medføre økonomiske og administrative konsekvenser av betydning, da straffebestemmelser også finnes i gjeldende lakse- og innlandsfisklov. Ved å heve strafferammen til 5 år økes tilgangen på straffeprosessuelle tvangs- og etterforskningsmidler, noe som kan medføre et noe økt ressursbehov for påtalemyndigheten. Samtidig vil innføring av overtredelsesgebyr mm. avlaste politi/påtalemyndighet. Den foreslåtte endringen i straffeprosessloven § 67 vil medføre at påtalekompetansen overføres fra politiet til statsadvokaten i saker om grov overtredelse, med de ressursmessige virkninger dette vil kunne medføre.

De alvorligste overtredelsene vil fortsatt bli forfulgt i det ordinære straffesporet. Ressursbruken i disse sakene antas ikke å bli berørt av nye regler om administrative reaksjoner/sanksjoner i betydelig grad. For alminnelige overtredelser, antas innføringen av slike reaksjoner å kunne avlaste politiet.

Forslagene om administrative sanksjoner vil etter departementets vurdering kunne innebære enkelte økonomiske og administrative konsekvenser for forvaltningen. På den annen side vil forslagene kunne medføre en høyere grad av regeletterlevelse som følge av en styrket og mer effektiv håndhevelse av regelverkene. Dermed vil de interesser som søkes ivaretatt av regelverket, knyttet blant annet til naturmangfold, miljø og styrking av lønnsomheten for virksomheter som driver på lovlig vis, bli bedre ivaretatt. Videre vil vedkommende som den administrative sanksjonen foretas overfor, som følge av sin handling kunne oppleve økonomiske konsekvenser. Dette er etter departementets vurdering en rimelig følge av å ha begått en ulovlig handling.

Forslaget til endringer vedrørende adgangen til administrativt beslag (ny § 47 a) og utvidet adgang til inndragning (§ 47) forventes ikke å få vesentlige administrative eller økonomiske konsekvenser. Departementet antar at håndhevelsen i de aller fleste tilfeller vil utgjøre en del av det tilsyns- og kontrollarbeidet som vedkommende forvaltningsorgan løpende utfører. Administrativt beslag og inndragning vil først og fremst ha en praktisk side ved at Statens naturoppsyn (SNO) gis effektiv mulighet til å avbryte et pågående ulovlig fiske, og vil ha naturlig sammenheng med de hjemler som allerede finnes i dag. Utvidelsen av adgangen til administrativ inndragning kan innebære at det blir inndratt flere redskaper og at det blir flere redskaper og ta hånd om. Dette kan utløse behov for mer plass til oppbevaring av redskaper og et økt antall redskaper som skal destrueres. For øvrig antar departementet at forslaget vil kunne gi besparelser for politi- og påtalemyndighet, ved at tilfeller som det tidligere kun har vært anledning til å følge opp via strafferettssporet, nå undergis enklere saksbehandling i forvaltningen. Inndratt redskap som ikke destrueres kan besluttes tilfalt fiskefondet.

Forslaget om presisering av oppsynets fullmakter og kontrollobjektets plikter (§ 42) tar sikte på å lovfeste gjeldende praksis og forventes derfor ikke ha administrative eller økonomiske konsekvenser.

Dersom en grunneier midlertidig nektes å registrere redskap etter ny § 43 annet ledd, vil dette neppe ha vesentlig økonomisk betydning for ham, da fiskeplassen kan leies ut til andre. Likeledes kan stedet for kilenotfisket leies ut til andre om det er eksisterende leiere som blir nektet registrering. Det antas at forslaget vil kunne medføre en begrenset tilleggsoppgave ved enkelte fylkesmannsembeter.

Innføring av overtredelsesgebyr (§ 48 a) vil føre til at det blir mulig å sanksjonere en del lovbrudd som i dag ikke blir fulgt opp som følge av begrenset kapasitet i strafferettsapparatet. Sanksjonering av slike lovbrudd kan på kort sikt medføre økt arbeidsmengde for forvaltningen. Hvis sanksjoneringen gir den ønskede preventive effekt, vil man imidlertid på lengre sikt oppnå administrative og økonomiske besparelser. Når aktørene i større grad etterlever regelverket av eget initiativ, vil dette redusere behovet for pålegg og annen oppfølgning fra myndighetenes side.

Forlaget om endring i § 25, med hjemmel til å unnlate å åpne for fiske der manglende organisering og brudd på fellesforvaltningens bestemmelser, vil kunne medføre noe økt saksbehandling for Miljødirektoratet, men ikke av vesentlig betydning. Klare hjemler vil også kunne medføre økt håndheving, noe som vil bedre etterlevelsen av kravet til pliktig organisering og fellesforvaltningens bestemmelser om fiske.

Forslaget til nytt § 7 fjerde ledd vil innebære at den ansvarlige etter bestemmelsen vil være erstatningspliktig for eventuelt tap som følge av at andres eiendom tas i bruk for å gjennomføre gjenopprettende tiltak, jf. § 7 tredje ledd. Forslaget til nytt fjerde ledd annet punktum angir at staten innestår for erstatningsbeløpet. Ordningen som med dette foreslås innført vil kunne innebære at staten må utbetale erstatningsbeløp, som så vil måtte innkreves som regresskrav mot den ansvarlige etter bestemmelsen. Ordningen vil kunne innebære noe økt saksbehandling, samt økonomisk tap for staten i de tilfeller der det ikke lar seg gjøre å inndrive et eventuelt regresskrav fra den ansvarlige. Departementet vurderer imidlertid at den totale økonomiske kostnaden som følge av lovendringsforslaget vil være liten.

Endringsforslaget i § 37 sjette ledd som innebærer et forbud mot å oppbevare fisk levende i nett, vil kunne bidra til å hindre spredning av fremmede organismer, vurderes å ha små økonomiske og administrative konsekvenser. Endringen vil imidlertid kunne innvirke på hvordan meitefiskere innretter sine konkurranseformer. Det antas imidlertid at lovendringen vil gjøre det lettere for SNO å føre oppsyn med det generelle forbudet mot flytting av ferskvannsfisk mellom vassdrag, ettersom det ikke vil være tillatt å oppbevare fisk levende etter fangst med mindre det er gitt tillatelse til dette. Forslaget vil videre kunne bidra til å begrense spredning av fremmede organismer, som hvert år påfører Norge store samfunnsøkonomiske konsekvenser.

Endringen i § 48 der omsetting av ulovlig fanget fisk alltid regnes som grov overtredelse, antas ikke å ville få økonomiske og administrative konsekvenser av betydning.

De øvrige forslag til endringer i lakse- og innlandsfiskloven antas ikke å ville medføre økonomiske eller administrative konsekvenser av betydning.