4 Organer i viltforvaltningen

4.1 Gjeldende rett

Viltloven § 4 har bestemmelser om organer i viltforvaltningen. I viltloven § 4 første ledd er det opplistet hvilke organer viltforvaltningen består av. Dette er:

1. departementet

2. Miljødirektoratet

3. statsforvalteren

4. fylkeskommunen

5. kommunen

Etter viltloven § 4 annet ledd kan Kongen gi nærmere regler om etablering av særlige samarbeidsorganer i viltforvaltningen. Departementet viser her til opprettelse av blant annet villreinnemnder, jf. forskrift 8. januar 2016 nr. 12 om forvaltning av hjortevilt, og rovviltnemnder, jf. forskrift 18. mars 2005 nr. 242 om forvaltning av rovvilt.

På direktoratsnivå angis «Miljødirektoratet» i loven, jf. viltloven § 4 første ledd nr. 2. Flere steder ellers i viltloven, er myndighet eller oppgaver lagt til «direktoratet». Miljødirektoratet er her ikke spesifikt nevnt. Dette gjelder viltloven §§ 9, 15, 16, 23, 29, 32, 35, 37, 38, 43, 49 og 51.

4.2 Forslaget i høringsnotatet

Landbruks- og matdepartementet foreslo i høringsnotatet 19. oktober 2023 endringer i viltloven § 4 første ledd nr. 2 ved at «Miljødirektoratet» endres til «direktoratet». På denne måten står det ikke spesifikt hvilket direktorat som er viltorgan i loven. Det vil da være den til enhver tid gjeldende ansvarsfordeling på direktoratsnivå som gjelder.

4.3 Høringsinstansenes syn

Departementet har mottatt åtte realitetsmerknader til høringen. To høringsinstanser hadde ikke merknader. Av høringsinstansene som har uttalt seg, er det delt oppslutning om lovforslaget.

Tre av høringsinstansene er i hovedsak positive til forslaget om lovendring. Dette er Akershus grunneierlag SA, Jegernes Interesseorganisasjon og Norges Jeger- og Fiskerforbund. Norges Jeger- og Fiskerforbund vurderer at det kan være hensiktsmessig å ha en nøytral beskrivelse av direktoratsnivået i loven. Jegernes Interesseorganisasjon mener forslaget burde være at lovteksten endres fra «Miljødirektoratet» til «Landbruksdirektoratet». Det vises til at forslaget om å innføre en generell betegnelse ved «direktorat» kan virke som en ansvarsfraskrivelse. En privatperson som har uttalt seg til høringen, nevner også at lovforslaget kan virke som en ansvarsfraskrivelse.

Tre høringsinstanser uttrykker motstand til forslaget om lovendring. Dette er BirdLife Norge, Dyrenes Rett og NOAH – for dyrs rettigheter. Noen av høringsinstansene knytter sin motstand mot lovforslaget til regjeringens beslutning om å flytte forvaltningsansvaret for høstbare viltressurser fra Miljødirektoratet til Landbruksdirektoratet. NOAH – for dyrs rettigheter retter sterk kritikk mot beslutningen om å overføre ansvaret for høstbare viltressurser til Landbruksdirektoratet. Det vises blant annet til at beslutningen står i strid med sentrale prinsipper innen norsk naturforvaltning, som vektlegger behovet for en helhetlig, kunnskapsbasert og økosystembasert forvaltning for å bevare artenes leveområder og funksjon i økosystemet. BirdLife Norge peker blant annet på at beslutningen er gjort uten utredninger eller høringer, og fremstår som forhastet og utpreget politisk motivert.

4.4 Departementets vurdering

Departementet registrerer at det er ulike syn på regjeringens beslutning om å overføre forvaltningsansvaret for høstbare viltressurser fra Miljødirektoratet til Landbruksdirektoratet. Regjeringens beslutning om overføring av forvaltningsansvaret er imidlertid et faktum som ligger til grunn for lovforslaget som ble sendt på høring. Etter departementets syn er det derfor viktig å holde vurderingen i denne proposisjonen til selve lovforslaget i høringen, som er å endre ordlyden i viltloven § 4 første ledd nr. 2 fra «Miljødirektoratet» til «direktoratet». Forslaget innebærer at det vil være den til enhver tid gjeldende ansvarsfordeling på direktoratsnivå som gjelder.

På tilsvarende måte står det i viltloven § 4 første ledd nr. 1 «departementet». Etter gjeldende ansvarsfordeling er både Landbruks- og matdepartementet og Klima- og miljødepartementet organer i viltforvaltningen på departementsnivå. Den nærmere ansvarsfordelingen mellom departementene er gitt ved kgl.res. 27. april 2018.

Departementet viser til Justisdepartementets veileder Lovteknikk og lovforberedelse, der det på s. 126 står om myndighet lagt til departementet:

[…] Myndigheten bør heller aldri i loven legges til et bestemt departement. Regjeringen står uansett fritt til å legge myndigheten til det departement den måtte ønske, se Grunnloven § 12 tredje ledd. Skulle derfor regjeringen komme til å velge en annen sakfordeling enn det lovteksten gir uttrykk for, eller foretas det endringer i departementsstrukturen etter at loven er vedtatt, vil loven bli villedende dersom det er spesifisert hvilket departement myndigheten er lagt til. Uttrykket «vedkommende departement» bør ikke brukes.

Etter departementets vurdering bør tilsvarende gjelde for direktoratsansvar i viltloven. Dette er en bedre lovteknisk løsning enn å liste Landbruksdirektoratet sammen med Miljødirektoratet i bestemmelsen.

Enkelte høringsinstanser mener at lovforslaget kan innebære en ansvarsfraskrivelse på direktoratsnivå. Departementet viser til at det arbeides med å kartlegge den nærmere delingen av ansvar og oppgaver mellom Miljødirektoratet og Landbruksdirektoratet. Landbruks- og matdepartementet og Klima- og miljødepartementet forutsetter at det er klare rammer for ansvarsdelingen mellom direktoratene når forvaltningsansvaret flyttes. Den nærmere oppfølgingen av direktoratene vil foregå gjennom ordinære styringsprosesser.