2 Europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2017/1951 av 25. oktober 2017 om endring av forordning (EU) nr. 99/2013 om det europeiske statistikkprogram 2013–2017 ved å forlenge programmet til 2020

EUROPAPARLAMENTET OG RÅDET FOR DEN EUROPEISKE UNION HAR

under henvisning til traktaten om Den europeiske unions virkemåte, særlig artikkel 338 nr. 1,

under henvisning til forslag fra Europakommisjonen,

etter oversending av utkast til regelverksakt til de nasjonale parlamentene,

under henvisning til uttalelse fra Den europeiske økonomiske og sosiale komité1,

etter samråd med Regionkomiteen,

etter den ordinære regelverksprosedyren2 og

ut fra følgende betraktninger:

• 1) Pålitelige og relevante faktaopplysninger basert på rettidige og offentlig tilgjengelige europeiske statistikker som kan brukes for å utforme politikk, er avgjørende for å kunne måle framgangen og vurdere effektiviteten i Unionens politikk og programmer, særlig innenfor rammen av Europa 2020-strategien som Kommisjonen la fram 3. mars 2010 i sin melding «Europa 2020 − en strategi for smart, bærekraftig og inkluderende vekst» (heretter kalt «Europa 2020»), og Kommisjonens dagsorden for arbeidsplasser, vekst, rettferdighet og demokratisk endring.

• 2) Europeiske statistikker bør omfatte hele Unionen og gi nøyaktige data for å støtte ytterligere integreringsprosesser i Unionen.

• 3) Tilgang til pålitelige og omfattende europeiske statistikker er et viktig offentlig gode som er til nytte for beslutningstakere, forskere og allmennheten.

• 4) En god balanse mellom økonomiske og sosiale mål i det europeiske semesteret er særlig viktig for Den økonomiske og monetære unions bærekraft og legitimitet. Sosiale mål og sysselsettingsmål har derfor blitt mer framtredende i det europeiske semesteret, med både landrapporter og landspesifikke anbefalinger der sosiale og sysselsettingsmessige utfordringer vurderes og politiske reformer basert på beste praksis fremmes. For dette formål er sosialstatistikk av særlig betydning.

• 5) I henhold til europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 223/20093 skal det europeiske statistikkprogram (heretter kalt «programmet») utgjøre rammen for utvikling, utarbeiding og formidling av europeisk statistikk av høy kvalitet og fastsette hovedområdene og målene for de tiltakene som er planlagt for en periode som tilsvarer perioden for den flerårige finansielle rammen. Programmet bør gjennomføres ved særlige statistikktiltak i samsvar med artikkel 14 i forordning (EF) nr. 223/2009. Årlige arbeidsprogrammer bør baseres på programmet.

• 6) Europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 99/20134 omfatter bare tidsrommet fra 2013 til 2017, mens den nåværende flerårige finansielle rammen strekker seg til 2020. Nevnte forordning bør derfor endres omgående for å forlenge programmet til 2020 og rette opp statistiske mangler der dette haster.

• 7) Innenfor rammen av Kommisjonens dagsorden for bedre regulering bør Unionens politikk i økt utstrekning utformes og overvåkes på grunnlag av pålitelige faktaopplysninger basert på et solid statistikkgrunnlag. Europeisk statistikk har en klar rolle i den forbindelse og kan ha avgjørende betydning, særlig på politikkområder der analytisk verdi basert på pålitelige data og evne til å tilpasse politikken er viktig for å lykkes.

• 8) Statistikk av høy kvalitet er derfor avgjørende for å oppnå bedre resultater og for å bidra til et bedre Europa. Det bør gjøres en større innsats for å stimulere til investering i offisielle statistikker på både europeisk og nasjonalt plan. Programmet bør også gi veiledning om prioriterte politikkområder, kapasitetsbygging og den pågående omprioriteringen. For å sikre en harmonisert metode for å nå målene for denne forordning bør dessuten samarbeid med internasjonale organisasjoner styrkes.

• 9) Det bør treffes tiltak for å håndtere de mest presserende statistiske sikkerhetsmanglene, øke aktualiteten og støtte de politiske prioriteringene og samordningen av den økonomiske politikken gjennom hele det europeiske semesteret. Kommisjonen (Eurostat) bør også utarbeide nye befolkningsprognoser i nært samarbeid med nasjonale statistikkontorer, herunder når det gjelder migrasjonsstrømmer, for å ajourføre analysene av de sosiale, økonomiske og budsjettmessige følgene av en aldrende befolkning og av økonomiske ulikheter.

• 10) For å støtte effektiv politikkutforming bør indikatorer offentliggjøres i rett tid. I samsvar med artikkel 12 i forordning (EF) nr. 223/2009 skal Kommisjonen (Eurostat) offentliggjøre opplysninger om aktualitet som et aspekt ved statistikkvaliteten, herunder relevante opplysninger om eventuell manglende aktualitet som kan forekomme.

• 11) Eksperimentelle økosystemregnskaper og klimaendringsstatistikker, herunder slike som er relevante for tilpasning til klimaendringene og «miljøavtrykk», bør videreutvikles ved hjelp av eksisterende data. Den europeiske energiunionen og rammen for klima- og energipolitikken fram til 2030, som har som formål å gjøre Unionens økonomi og energisystem mer konkurransedyktige, effektive, sikre og bærekraftige, vil kreve nye statistikker over energiforbruk, energieffektivitet, fornybare energikilder, energiavhengighet og forsyningssikkerhet, samt nye statistikker over den sirkulære økonomien.

• 12) Statistikker av høy kvalitet som utvikles, utarbeides og formidles innenfor rammen av programmet, særlig statistikker over nyskaping, forskning og utvikling, sosialstatistikk, miljøstatistikk samt energi- og transportstatistikk, bør gjøre det mulig å overvåke målene for De forente nasjoners 2030-dagsorden for bærekraftig utvikling, som skal fastsettes på unions- og medlemsstatsplan, og på den måten bidra til å nå disse målene.

• 13) Det bør gjøres mer for å forbedre kvalitative og kvantitative opplysninger som bidrar til å gjøre nasjonalregnskapene fullstendige og dermed gjør det mulig å foreta bedre beregninger av skattegap og skatteunndragelse.

• 14) Forlengelsen av programmet er en mulighet som bør benyttes til å foreta tilpasninger og gjenspeile de nye retningslinjene, særlig i tråd med Visjon 2020 fra det europeiske statistikksystem (ESS), for å utfylle de eksisterende målene, den løpende prioriteringen og tilgangen til data i en situasjon der Unionen står overfor store utfordringer når det gjelder økonomisk utvikling og sosial utjevning. Den bør sikre fortsatt samarbeid mellom Kommisjonen (Eurostat) og de nasjonale statistikkontorene, og bør sikre regelmessig dialog med Den europeiske rådgivende komité for statistikk opprettet ved europaparlaments- og rådsbeslutning nr. 234/2008/EF5. Den bør også sikre samordning mellom ESS og Det europeiske system av sentralbanker. Kommisjonen (Eurostat) bør overvåke medlemsstatenes overholdelse av retningslinjene for europeisk statistikk (heretter kalt «retningslinjene»).

• 15) Det er særlig viktig å måle områder med høy arbeidsløshet, herunder arbeidsløshet blant ungdommer i grenseregioner.

• 16) En egnet økning i budsjettet for statistikk på unionsplan bør støtte endringene av programmet og det løpende arbeidet med å effektivisere ESS ved å gi betydelig merverdi og resultater for å forbedre datakvaliteten gjennom store prosjekter, strukturelle vektstangvirkninger og stordriftsfordeler som kan forbedre statistikksystemene i alle medlemsstater.

• 17) I denne forordning fastsettes en finansiell ramme for forlengelsen av programmet for tidsrommet 2018–2020, som skal utgjøre det viktigste referansebeløpet, slik det er definert i nr. 17 i den tverrinstitusjonelle avtalen av 2. desember 2013 mellom Europaparlamentet, Rådet og Kommisjonen om budsjettdisiplin, om samarbeid på budsjettområdet og om forsvarlig økonomistyring6, for Europaparlamentet og Rådet under den årlige budsjettbehandlingen.

• 18) Ved forlengelsen av programmet bør Kommisjonen (Eurostat) ta særlig hensyn til følgene av en medlemsstats uttreden av Unionen.

• 19) Ettersom målet for denne forordning, som er å forlenge programmet for tidsrommet 2018–2020, ikke kan nås i tilstrekkelig grad av medlemsstatene og derfor på grunn av tiltakets omfang og virkninger bedre kan nås på unionsplan, kan Unionen treffe tiltak i samsvar med nærhetsprinsippet som fastsatt i artikkel 5 i traktaten om Den europeiske union. I samsvar med forholdsmessighetsprinsippet fastsatt i nevnte artikkel går denne forordning ikke lenger enn det som er nødvendig for å nå dette målet.

• 20) I samsvar med forordning (EF) nr. 223/2009 er utkastet til forslag om forlengelse av programmet for tidsrommet 2018–2020 framlagt til forhåndsvurdering for Komiteen for det europeiske statistikksystem («ESS-komiteen»), Den europeiske rådgivende komité for statistikk og Komiteen for penge-, finans- og betalingsbalansestatistikk nedsatt ved rådsbeslutning 2006/856/EF7.

• 21) Forordning (EU) nr. 99/2013 bør derfor endres.

VEDTATT DENNE FORORDNING:

Artikkel 1

I forordning (EU) nr. 99/2013 gjøres følgende endringer:

• 1) I artikkel 1 skal nytt ledd lyde:

  «Programmet skal forlenges for tidsrommet 2018–2020.»

• 2) Artikkel 3 skal lyde:

  «Artikkel 3

  Virkeområde

  I denne forordning fastsettes programplanleggingsrammen for utvikling, utarbeiding og formidling av europeisk statistikk samt hovedområdene og målene for de planlagte tiltakene for tidsrommet 2013−2020 i samsvar med artikkel 13 og 14 i forordning (EF) nr. 223/2009.»

• 3) I artikkel 7 nr. 1 skal nytt ledd lyde:

  «Den finansielle rammen for gjennomføringen av programmet for 2018–2020 skal være 218,1 millioner euro, som dekkes av programperioden 2014–2020.»

• 4) Artikkel 9 skal lyde:

  «Artikkel 9

  Ettårige arbeidsprogrammer

  For å kunne gjennomføre programmet skal Kommisjonen vedta ettårige arbeidsprogrammer som oppfyller kravene fastsatt i artikkel 17 i forordning (EF) nr. 223/2009, og som angir mål og forventede resultater i samsvar med de generelle og særlige målene som er omhandlet i artikkel 4 nr. 1 og 2 i denne forordning. Kommisjonen skal sikre at det legges tilstrekkelig vekt på tiltak rettet mot å fremme overholdelse av retningslinjene for europeisk statistikk. Hvert ettårige arbeidsprogram skal oversendes til Europaparlamentet til orientering.»

• 5) Artikkel 13 skal lyde:

  «Artikkel 13

  Beskyttelse av Unionens finansielle interesser

  • 1. Kommisjonen skal treffe egnede tiltak for å sikre at Unionens finansielle interesser beskyttes ved gjennomføringen av virksomhet som er finansiert i henhold til denne forordning, gjennom forebyggende tiltak mot bedrageri, korrupsjon og annen ulovlig virksomhet, gjennom effektive kontroller og, dersom det avdekkes uregelmessigheter, gjennom inndrivelse av urettmessig utbetalte beløp samt, når det er hensiktsmessig, gjennom administrative og økonomiske sanksjoner som er virkningsfulle, står i forhold til overtredelsen og virker avskrekkende.

  • 2. Kommisjonen eller dens representanter og Revisjonsretten skal ha myndighet til å utføre revisjon, på grunnlag av dokumenter og inspeksjoner på stedet, hos alle tilskuddsmottakere, leverandører og underleverandører som har mottatt unionsmidler gjennom programmet.

  • 3. Det europeiske kontor for bedrageribekjempelse (OLAF) kan foreta undersøkelser, herunder kontroller og inspeksjoner på stedet, i samsvar med bestemmelsene og framgangsmåtene fastsatt i europaparlaments- og rådsforordning (EU, Euratom) nr. 883/20138 og rådsforordning (Euratom, EF) nr. 2185/969, for å fastslå om det har forekommet bedrageri, korrupsjon eller annen ulovlig virksomhet som påvirker Unionens økonomiske interesser i forbindelse med en avtale om tilskudd, en beslutning om tilskudd eller en kontrakt som finansieres gjennom programmet.

  • 4. Uten at nr. 1–3 berøres, skal samarbeidsavtaler med tredjestater og internasjonale organisasjoner, kontrakter, avtaler om tilskudd og beslutninger om tilskudd som følger av gjennomføringen av denne forordning, inneholde bestemmelser som uttrykkelig gir Kommisjonen, Revisjonsretten og OLAF myndighet til å gjennomføre slike revisjoner og undersøkelser i samsvar med deres respektive kompetanse.

  • 5. Dersom gjennomføringen av et tiltak helt eller delvis utkontrakteres eller underkontrakteres, eller dersom den krever at det tildeles en innkjøpskontrakt eller gis finansiell støtte til en tredjemann, skal kontrakten, avtalen om tilskudd eller beslutningen om tilskudd omfatte leverandørens eller mottakerens forpliktelse til å kreve at en eventuell berørt tredjemann uttrykkelig anerkjenner den myndighet som er tillagt Kommisjonen, Revisjonsretten og OLAF, uten at det berører nr. 1–3.

• 6) I artikkel 15 gjøres følgende endringer:

  • a) Nytt nummer skal lyde:

    • «2a. Innen 31. desember 2019 skal Kommisjonen (Eurostat) framlegge for ESS-komiteen en framdriftsrapport om gjennomføringen av programmet. I denne rapporten skal det redegjøres for Kommisjonens (Eurostats) syn på utsiktene for programmet innenfor den flerårige finansielle rammen som begynner i 2021. Denne rapporten skal også framlegges for Europaparlamentet og Rådet.»

  • b) Nr. 3 skal lyde:

    • «3. Innen 31. desember 2021 skal Kommisjonen, etter samråd med ESS-komiteen og Den europeiske rådgivende komité for statistikk, legge fram en endelig evalueringsrapport om gjennomføringen av programmet for Europaparlamentet og Rådet. Rapporten skal særlig vurdere

      • a) resultatet av omprioriteringen og kostnadsvurderingen av statistiske produkter,

      • b) de tiltakene ESS har truffet for å redusere medlemsstatenes gjennomførings- og produksjonskostnader og for å begrense den samlede byrden som følger av de statistikkprosjektene og -områdene som omfattes av programmet,

      • c) framskrittene med hensyn til enklere og mer brukervennlig tilgang til offisiell statistikk, herunder opplysninger på Eurostats nettsted, og

      • d) framskrittene med hensyn til bedre datatilgjengelighet, herunder med hensyn til virksomhet knyttet til samfunnsøkonomi og Europa 2020-indikatorene.»

• 7) Vedlegget til forordning (EU) nr. 99/2013 endres i samsvar med vedlegget til denne forordning.

Artikkel 2

Denne forordning trer i kraft den 20. dagen etter at den er kunngjort i Den europeiske unions tidende.

Den får anvendelse fra 1. januar 2018.

Denne forordning er bindende i alle deler og kommer direkte til anvendelse i alle medlemsstater.

Utferdiget i Strasbourg 25. oktober 2017.

Vedlegg

I vedlegget til forordning (EU) nr. 99/2013 gjøres følgende endringer:

• 1) Overskriften i vedlegget skal lyde:

  «Statistisk infrastruktur og mål for det europeiske statistikkprogram 2013−2020».

• 2) I innledningen gjøres følgende endringer:

  • a) Første og annet ledd skal lyde:

    «Gjennomføring av Unionens politikk krever sammenliknbare og pålitelige statistiske opplysninger av høy kvalitet om økonomiske, sosiale, territoriale forhold og miljø i Unionen som helhet og på nasjonalt og regionalt plan. Europeisk statistikk er også viktig for Unionen ved at den gjør det mulig for allmennheten og europeiske borgere å forstå og delta i den demokratiske prosessen og i debatten om Unionens tilstand i dag og i framtiden.

    Programmet utgjør den rettslige rammen for utvikling, utarbeiding og formidling av europeisk statistikk for tidsrommet 2013−2020.»

  • b) Fjerde ledd skal lyde:

    «Statistikk som utvikles, utarbeides og formidles i tråd med programmet, bidrar til gjennomføring av Unionens politikk som omhandlet i TEUV, i «Europa 2020» og dens respektive flaggskipinitiativer samt i annen politikk som inngår i Kommisjonens strategiske prioriteringer.»

• 3) Under «Mål» skal mål 1 lyde:

  • «– Mål 1: Å levere statistiske opplysninger til rett tid og på en kostnadseffektiv måte, uten unødvendig dobbeltarbeid, som støtter utviklingen, overvåkingen og evalueringen av Unionens politikk, og som på egnet måte avspeiler prioriteringene og samtidig opprettholder en balanse mellom økonomi, sosiale og territoriale behov og miljø og ivaretar behovene hos et bredt spekter av brukere av europeisk statistikk, herunder andre beslutningstakere, forskere, foretak og europeiske borgere i alminnelighet.»

• 4) Under «I. Statistiske produkter» gjøres følgende endringer:

  • a) I punkt 1.1 «Europa 2020» skal første ledd lyde:

    «Godkjenningen av «Europa 2020» har i høy grad formet den strategiske dagsordenen for unionspolitikken og den nasjonale politikken i de kommende årene. Under denne dagsordenen er det inngått avtale om en rekke mål og initiativer som ESS skal levere statistiske indikatorer for på en rekke områder, for eksempel bedring av vilkårene for innovasjon, forskning og utvikling, fremming av anstendige arbeidsplasser, fremming av likestilling mellom kvinner og menn, oppfyllelse av Unionens klima- og energimål, effektiv ressursbruk, bedre utdanning, herunder reduksjon av antall elever som slutter på skolen for tidlig, økt livslang yrkesrettet opplæring og læringsmobilitet, sunn og aktiv alderdom, fremming av sosial integrasjon, og reduksjon av fattigdom. Statistikkene skal inndeles etter kjønn når det er hensiktsmessig for å forstå hva kjønnsbasert forskjellsbehandling innebærer, med særlig oppmerksomhet rettet mot kjønnsbasert vold.»

  • b) Under mål 1.1.1 gjøres følgende endringer:

    • i) Første ledd skal lyde:

      «Å levere statistiske opplysninger av høy kvalitet til rett tid for det europeiske semesteret, for å kunne overvåke gjennomføringen av «Europa 2020». Nye indikatorer skal i den grad det er mulig, bygge på tilgjengelige statistiske data.»

    • ii) Annet ledd fjerde strekpunkt skal lyde:

      • «– sysselsettingsindikatorer som skiller mellom heltids- og deltidsarbeid og mellom tidsbegrensede kontrakter og faste ansettelser, samt indikatorer for arbeidsløshet som tar høyde for personer som deltar i arbeidsmarkedstiltak, for eksempel opplæring. Disse indikatorene bør også omfatte opplysninger om kjønnsbaserte skiller.»

  • c) Under mål 1.2.1 erstattes annet ledd annet strekpunkt med følgende strekpunkter:

    • «– statistisk underlag for en styrket stabilitets- og vekstpakt, særlig med sikte på utarbeiding og levering av statistikk av høy kvalitet om offentlig underskudd og gjeld,

    • – statistisk underlag for effektiv overvåking av økonomiske ulikheter,».

  • d) Under mål 1.3.1 gjøres følgende endringer:

    • i) Første ledd skal lyde:

      «Å bedre de indikatorer og statistiske opplysninger om økonomisk globalisering og globale verdikjeder som er til rådighet for beslutningstakere i Unionen og for allmennheten. Disse opplysningene bør muliggjøre en bedre forståelse av de økonomiske, sosiale og miljømessige virkningene av globaliseringen.»

    • ii) I annet ledd erstattes tredje strekpunkt med følgende strekpunkter:

      • «– levering av data som muliggjør en analyse av de positive og negative følgene for unionsmarkedet, særlig Unionens arbeidsmarked,

      • – analyse av globale verdikjeder, eventuelt ved egnede kryssløpstabeller, og utenrikshandels- og foretaksstatistikk, herunder sammenknytting av mikrodata, og samordning av resultatene av denne analysen med internasjonale initiativer som er av interesse for Unionen, og».

  • e) Punkt 2 «Regnskapssystemer» skal lyde:

    • «2. Regnskapssystemer

      Kommisjonsmeldingen av 20. august 2009 kalt «GDP and beyond: Measuring progress in a changing world» (heretter kalt «GDP and beyond») og offentliggjøringen av Stiglitz-Sen-Fitoussi-rapporten om måling av økonomiske resultater og sosial utvikling har gitt nye impulser til å ta tak i den store utfordringen for ESS, som er å oppnå bedre statistikk om overgripende spørsmål og en mer integrert statistikk som kan beskrive komplekse sosiale, miljømessige og økonomiske forhold ut over de tradisjonelle målene på økonomisk produksjon. I arbeidet med «GDP and beyond» innenfor ESS legges det vekt på tre prioriterte områder: statistikker for husholdningssektoren og statistikker over fordelingen av inntekter, forbruk og formue; måling av livskvalitet på en flerdimensjonal måte; og måling av miljømessig bærekraft. De nye verdensomspennende målene for en bærekraftig utvikling, som ble vedtatt i 2015, gir ytterligere impulser. Det europeiske nasjonal- og regionalregnskapssystem (ENS) utgjør en integrert og konsekvent ramme for all økonomisk statistikk, men bør utfylles med andre indikatorer for å kunne gi mer uttømmende opplysninger til bruk i politikkutformingen og beslutningstakingen. En fullstendig gjennomføring av ENS 2010 vil bli støttet gjennom regelmessige kvalitets- og samsvarsvurderinger, idet det tas hensyn til at unntakene utløper suksessivt fram til 2020, og vil medføre ytterligere forbedringer av indikatorenes aktualitet og tilgjengelighet.»

  • f) Punkt 2.1 «Økonomiske og sosiale resultater» skal lyde:

    • «2.1. Økonomiske og sosiale resultater

      Den økonomiske krisen har understreket behovet for makroøkonomiske indikatorer av høy kvalitet, slik at det blir enklere å forstå og analysere konjunktursvingningene og deres innvirkning på samfunnet og dermed også lettere å treffe beslutninger. En stadig mer globalisert produksjon krever en enhetlig ramme som gjør det lettere å tolke og integrere statistikk fra ulike områder.

  • g) Under mål 2.1.1 gjøres følgende endringer i annet ledd:

    • i) Annet strekpunkt skal lyde:

      • «– utarbeiding av indikatorer for inntekts-, forbruks- og formuefordelingen mellom husholdningene, og avstemming av aggregerte nasjonalregnskaper med data fra husholdningsundersøkelser eller administrative data,».

    • ii) Fjerde strekpunkt erstattes med følgende strekpunkter:

      • «– styrking av forbindelsene med nasjonalregnskapene på områdene sosialomsorg, helse og utdanning,

      • – utarbeiding av en ramme for måling av livskvalitet, som styrker husholdningsperspektivet i nasjonalregnskapene,

      • – utarbeiding av indikatorer knyttet til «GDP and beyond», som måler miljømessig bærekraft og eksterne virkninger i et nasjonalregnskapsperspektiv,».

    • iii) Følgende strekpunkter innsettes etter femte strekpunkt:

      • «– videreutvikling av aktuelle sosiale indikatorer, herunder avanserte teknikker for korttidsprognoser og hurtigberegninger,

      • – støtte til internasjonal utveksling av makroøkonomiske data for å minske byrden for produsenter av data og forbedre tilgangen til sammenlignbare og ensartede data for brukerne,

      • – utvikling og finjustering av aggregerte indikatorer for inntekt og aspekter ved formueforskjeller,

      • – måling og analyse av kjønnsbaserte forskjeller, herunder lønnsforskjeller,».

  • h) Under mål 2.1.2 skal annet ledd siste strekpunkt lyde:

    • «– tilgang til og utvidelse av harmonisert boligprisstatistikk for alle medlemsstater.»

  • i) Under mål 2.2.1 skal annet ledd lyde:

    «Målet skal nås ved hjelp av

    • – videreutvikling av et helhetlig system med miljøregnskap som et «satellittregnskap» til nasjonalregnskapet, med opplysninger om utslipp til atmosfæren, energiforbruk, strømmer av naturressurser, handel med råstoffer, miljøavgifter og utgifter til miljøvern, herunder eventuelt grønn vekst / grønne offentlige innkjøp,

    • – videreutvikling av eksperimentelle økosystemregnskaper som ville tillate bruk av eksisterende data, herunder data sammenstilt av Unionens institusjoner, organer, kontorer eller byråer som en del av et initiativ for langsiktig dataintegrering,

    • – videreutviklingsarbeid for bedre bruk av eksisterende datainnsamlinger i statistikk knyttet til klimaendringer, og

    • – videreutvikling av indikatorer som måler «miljøavtrykk» på grunnlag av eksisterende data.»

  • j) Under mål 3.1.1 gjøres følgende endringer:

    • i) Første ledd skal lyde:

      «Å øke effektiviteten i prosessene for utarbeiding av statistikk. I tråd med dagsordenen for bedre regelverksutforming må det eksisterende regelverket knyttet til søylen foretaksstatistikk tilpasses. I denne sammenheng bør det tas behørig hensyn til de begrensede ressursene som er til rådighet for produsenter, og til den samlede byrden for oppgavegiverne i tråd med Kommisjonens program for målrettet og effektiv regelverksutforming (REFIT). Å levere statistikk av høy kvalitet om nøkkelområder der foretakene står i sentrum, for eksempel foretaksstatistikk, konjunkturindikatorer, investering i menneskelig kapital og kompetanse, internasjonale transaksjoner, globalisering, overvåking av det indre marked, FoU og innovasjon samt turisme. Det bør legges særlig vekt på at data er tilgjengelige i industri- og tjenestesektorer med høy verdiskapning, særlig innenfor den grønne økonomien, den digitale økonomien, samarbeidsøkonomien, helseøkonomien, utdanningsøkonomien og den sosiale økonomien.»

    • ii) Annet ledd første strekpunkt skal lyde:

      • «– viderebruk av data som finnes i statistikksystemet eller i samfunnet, innføring av et felles rettslig grunnlag for foretaksstatistikk, og utarbeiding av felles infrastruktur og felles verktøy,».

  • k) Under mål 3.2.1 gjøres følgende endringer:

    • i) Første ledd skal lyde:

      «Å levere statistikk over de viktigste sosialpolitiske områdene der borgeren står i sentrum, for eksempel velferd, bærekraft, sosial utjevning, fattigdom, ulikheter, demografiske utfordringer (særlig en aldrende befolkning, avfolkning, befolkningsspredning og migrasjon), arbeidsmarkedet, utdanning og opplæring (herunder barns skolegang, voksenopplæring, yrkesrettet utdanning og læringsmobilitet for unge), kultur, fysisk aktivitet, livskvalitet, sikkerhet, helse, funksjonshemning, forbruk, fri bevegelighet og det indre marked, mobilitet for unge, teknologisk innovasjon og nye livsstilsvalg. Denne statistikken skal inndeles etter kjønn når det er hensiktsmessig, for grupper som er av særlig interesse for beslutningstakere på det sosialpolitiske området. Prioriteringer skal skje i samsvar med artikkel 6. I tråd med dagsordenen for bedre regelverksutforming må det eksisterende regelverket knyttet til søylen sosialstatistikk tilpasses. I denne sammenheng bør det tas behørig hensyn til de begrensede ressursene som er til rådighet for produsenter, og til den samlede byrden for oppgavegiverne i tråd med REFIT.»

    • ii) Annet ledd fjerde strekpunkt skal lyde:

      • «– levering av statistikk over inntektsforskjeller, med indikatorer som for eksempel Gini-indeksen og utarbeidingen av høyeste desiler for inntektsfordeling, som gir en sammenliknbar nasjonal hovedindikator, samt data om ulik tilgang til grunnleggende goder og tjenester,».

    • iii) I annet ledd erstattes sjuende strekpunkt med følgende strekpunkter:

      • «– gjennomføring av tiltak i arbeidsprogrammet om integrering av migrasjonsstatistikk, idet det tas hensyn til nye utfordringer, særlig den internasjonale utviklingen,

      • – levering av befolkningsprognoser med årlige ajourføringer,

      • – utarbeiding av omfattende indikatorer for innvandreres situasjon i Unionen,

      • – videre samarbeid med spesialiserte organer og organisasjoner om flyktningers situasjon,

      • – utvikling av en metode for frivillig undersøkelse av kjønnsbasert vold, i samarbeid med de europeiske institusjonene, organene, kontorene og byråene som arbeider på dette området,

      • – innføring av et felles rettslig grunnlag for sosialstatistikk, og utarbeiding av felles infrastruktur og felles verktøy,»

  • l) I punkt 3.3 «Geodata-, miljø- og landbruksstatistikk og statistikk over andre sektorer» skal tredje ledd lyde:

    «Landbruk vil fortsatt være et viktig politikkområde for Unionen. Den felles landbrukspolitikken understreker behovet for levedyktig næringsmiddelproduksjon, for bærekraftig forvaltning av naturressurser og klimatiltak, og for balansert territorial utvikling, som er hovedmålene for denne politikken. Det vil bli lagt vekt på ulike aspekter ved miljø, biologisk mangfold / økosystemer, økonomi, menneskers helse og sikkerhet samt sosiale spørsmål.»

  • m) Under mål 3.3.1 gjøres følgende endringer:

    • i) Første ledd skal lyde:

      «Å støtte kunnskapsbasert politikkutforming med økt og mer fleksibel bruk av geografisk informasjon kombinert med statistiske opplysninger om sosiale og territoriale forhold, økonomi og miljø for regioner, regionale typologier, byer og urbaniseringsgrad.»

    • ii) I annet ledd tilføyes følgende strekpunkter:

      • «– innføring av statistikk over arealbruk og arealdekke,

      • – samordning av statistiske data for regioner, byer og territoriale typologier.»

  • n) Under mål 3.3.3 gjøres følgende endringer:

    • i) Følgende ledd innsettes etter første ledd:

      «I tråd med Kommisjonens prioriteringer for Den europeiske energiunionen, og i størst mulig utstrekning på grunnlag av eksisterende data, vil det bli lagt særlig vekt på statistikk knyttet til energiforbruk, energieffektivitet, fornybare energikilder, energiavhengighet, aspekter ved energifattigdom og forsyningssikkerhet og den sirkulære økonomien. Videre vil energistatistikkene måtte støtte rammen for klima- og energipolitikken fram til 2030, som har som mål å gjøre Unionens økonomi og energisystem mer konkurransedyktige, sikre og bærekraftige.»

    • ii) I annet ledd tilføyes følgende strekpunkt:

      • «– energiavhengighet og forsyningssikkerhet.»

  • o) Under mål 3.3.4 gjøres følgende endringer:

    • i) Første ledd skal lyde:

      «Å levere statistikk over jordbruk, fiskeri og skogbruk for utvikling og overvåking av den felles landbruks- og fiskeripolitikken i overensstemmelse med viktige mål for Unionens strategi knyttet til bærekraft og utvikling av landdistriktene gjennom å drive jevnlig virksomhet knyttet til utvikling, utarbeiding og formidling av statistikk. I tråd med dagsordenen for bedre regelverksutforming må det eksisterende regelverket knyttet til landbruksstatistikk tilpasses. I denne sammenheng bør det tas behørig hensyn til de begrensede ressursene som er til rådighet for produsenter, og til den samlede byrden for oppgavegiverne i tråd med REFIT.»

    • ii) I annet ledd tilføyes følgende strekpunkter:

      • «– utarbeiding og gjennomføring av den planlagte landbrukstellingen i 2020,

      • – innføring av et felles rettslig grunnlag for landbruksstatistikk, og utarbeiding av felles infrastruktur og felles verktøy.»

• 5) I del II «Metoder for utarbeiding av europeisk statistikk» gjøres følgende endringer:

  • a) Innledningen skal lyde:

    «ESS står i dag overfor en rekke utfordringer. Forventningene til de europeiske statistikkenes omfang, kvalitet og sammenlignbarhet stiger. Som følge av globaliseringen har det oppstått en kompleks virkelighet som må fanges opp av offisiell statistikk og skaper metodiske utfordringer. Den stadig økende tilgangen til data fra private og offentlige leverandører gir mulighet for å forbedre den offisielle statistikkens aktualitet og relevans og for å redusere svarbyrden. For å håndtere disse utfordringene vil ESS, som samtidig har begrensede ressurser, gradvis gjennomføre strategiske mål som er fastsatt i ESS' Visjon 2020, på grunnlag av en helhetlig tilnærming for å oppnå høyere kvalitet og effektivitet gjennom

    • – å delta proaktivt i en regelmessig dialog med brukerne for bedre å forstå deres behov, idet det erkjennes at ulike brukergrupper har ulike behov som må håndteres på riktig måte,

    • – å levere produkter og tjenester av høy kvalitet og anvende en kvalitetsbasert tilnærming til forvaltningen, organiseringen og styringen av ESS,

    • – å basere statistiske produkter og tjenester på både tradisjonelle undersøkelser og andre kilder, herunder administrative data, geodata og, om mulig, stordata,

    • – å få tilgang til ny datakilder, utforme metoder og finne egnet teknologi med sikte på å bruke slike datakilder for å utarbeide europeiske statistikker på en pålitelig måte,

    • – å effektivisere utarbeidingen av statistikk gjennom ytterligere å intensivere delingen av kunnskap, erfaringer og metoder, men også ved å dele verktøy, data, tjenester og ressurser når det er nødvendig og behørig begrunnet. Samarbeidet vil bygge på avtalte standarder og felles aspekter ved den teknologiske og statistiske infrastrukturen,

    • – å innføre en strategi for formidling av og kommunikasjon om europeisk statistikk, som er tilstrekkelig fleksibel til at den kan tilpasses til nye teknologier, gir veiledning i en verden preget av datarevolusjonen og fungerer som en pålitelig søyle for demokratiet.»

  • b) Under mål 1.1 erstattes tredje ledd første strekpunkt med følgende strekpunkter:

    • «– innføring av en ny integrert, effektiv og formålstjenlig kvalitetssikringsordning som bygger på retningslinjene for europeisk statistikk og ESS' ramme for kvalitetssikring,

    • – vurdering av overholdelsen av retningslinjene for europeisk statistikk,».

  • c) Under mål 4.1 gjøres følgende endringer:

    • i) Følgende ledd innsettes før første ledd:

      «Europeiske borgere bør enkelt og uhindret kunne ty til europeisk statistikk slik at de kan bruke slike data i forbindelse med utdanning og beslutningstaking. Dette målet vil bli oppfylt ved at europeisk statistikk gjøres mer brukervennlig og at det gis lettere tilgang til data. Det bør legges særlig vekt på å gjøre det lettere å gjenfinne og konvertere statistiske data for praktisk bruk, herunder gjennom grafer og kart. Flere borgere bør dra nytte av europeiske statistikker og dermed bidra til at formidlingen av statistiske opplysninger i hele samfunnet forbedres på en effektiv måte.»

    • ii) I femte ledd tilføyes følgende strekpunkt:

      • «– identifisering av nåværende og framtidige databehov for å levere spesialtilpassede sluttbrukerprodukter og -tjenester for flere ulike formål.»

  • d) Under mål 5.1 innsettes følgende strekpunkt etter fjerde ledd tredje strekpunkt:

    • «– analyse av behovene for ny kompetanse knyttet til datavitenskap og integreringen av den i opplæringsprogrammer,».

• 6) I del III «Partnerskap» innsettes følgende strekpunkter etter annet ledd fjerde strekpunkt under mål 1.4:

  • «– økt bevisst hos europeiske borgere om viktigheten av offisielle statistikker og formidlingen av disse statistikkene til alle berørte parter, ved å feire den europeiske statistikkdagen 20. oktober hvert år,

  • – formidling av relevante statistiske data for å støtte den europeiske naboskapspolitikken og de respektive assosieringsavtalene,

  • – fremming av europeiske verdier og initiativer, for eksempel retningslinjene for europeisk statistikk, ESS' ramme for kvalitetssikring, og standardiserings- og harmoniseringsmetoder i forbindelse med tredjestater og regioner,».