4 Beslutningen i EØS-komiteen

4.1 Generelt

EØS-komiteens beslutning nr. 249/2018 av 5. desember 2018 endrer EØS-avtalens vedlegg IX (Finansielle tjenester).

EØS-komiteens beslutning inneholder en fortale og fire artikler. Fortalen angir rettsaktene som blir innlemmet i EØS-avtalen, og de rettsaktene som skal oppheves i EØS-avtalen ved innlemmelsen.

Artikkel 1 lister opp endringene som gjøres i vedlegg IX til EØS-avtalen. Beslutningen gjelder punktene 23b, 23bb og 31bc, og fastsetter at europaparlaments- og rådsdirektiv (EU) 2015/849 erstatter tredje hvitvaskingsdirektiv i nr. 23b. Som nr. 23bb tilføyes delegert kommisjonsforordning (EU) 2016/1675 om identifisering av tredjestater med høy risiko og strategiske mangler. I nr. 31bc tilføyes fjerde hvitvaskingsdirektiv som endringsdirektiv til dette punktet.

Artikkel 2 bestemmer at teksten til direktiv (EU) 2015/849 og delegert kommisjonsforordning (EU) 2016/1675 på islandsk og norsk, som vil bli kunngjort i EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende, skal gis gyldighet.

Artikkel 3 fastsetter at beslutningen trer i kraft 6. desember 2018, forutsatt at alle meddelelser etter EØS-avtalens artikkel 103 nr. 1 er inngitt.

Artikkel 4 slår fast at beslutningen i EØS-komiteen skal kunngjøres i EØS-avdelingen av og EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende.

Til nr. 23b om innlemmelse av fjerde hvitvaskingsdirektiv i EØS-avtalen er det inntatt en tilpasningstekst. Dette er en videreføring av tilpasningen som ble inntatt i EØS-komitébeslutningen om å innlemme europaparlaments- og rådsdirektiv 2005/60/EF av 26. oktober 2005 om tiltak for å hindre at det finansielle system brukes til hvitvasking og finansiering av terrorisme i EØS-avtalen.

Det er også avgitt to erklæringer til komitébeslutningen.

I en erklæring fra EFTA-statene bemerkes det at fjerde hvitvaskingsdirektiv inneholder henvisninger til avdeling V i traktaten om EUs virkemåte (TEUV). Det vises til at innlemming i EØS-avtalen av rettsakter med slike bestemmelser ikke berører det faktum at EU-regelverk vedtatt i henhold til avdeling V i TEUV, ikke omfattes av EØS-avtalen.

I en felleserklæring fra avtalepartene, med forbindelse til tilpasningsteksten over, bemerkes det at det er enighet om å føre opp alvorlig bedrageri som påvirker EUs finansielle interesser, på listen over lovbrudd som foranlediger hvitvasking. Av praktiske grunner er fjerde hvitvaskingsdirektiv innlemmet uten en gjensidig enighet om å beskytte EØS-EFTA-statenes finansielle interesser på samme måte. Prinsippene om gjensidighet og ensartethet nedfelt i EØS-avtalen gjelder imidlertid fullt og helt også for den gjensidige beskyttelsen av avtalepartenes finansielle interesser i betydning av EØS-komiteens beslutning nr. 249/2018 av 5. desember 2018.