9 Økonomiske og administrative konsekvenser

9.1 Konsekvenser for næringslivet og verdiskapingen

Hovedmålet for regjeringens næringspolitikk er størst mulig samlet verdiskaping i norsk økonomi, noe som innebærer at all næringsvirksomhet må være sosialt, miljømessig og økonomisk bærekraftig, og ikke gå ut over jordens tåleevne.

På kort sikt vil forslaget gi administrative lettelser og bedringer i den kostnadsmessige konkurranseevnen til virksomheter som ikke lenger vil være underlagt brukthandelsregelverket. Kravet om løyve for å drive næringsvirksomhet vil bortfalle for denne typen handel. Dette vil gi bedriftene større handlingsrom og fleksibilitet til ekspansjon og omstilling.

Det stilles i dag krav om at den handlende skal føre protokoll godkjent av politiet over alle mottatte ting. Kravet er tidkrevende for de næringsdrivende å etterleve, spesielt for aktører med høy omsetning av varer med lav verdi. Fravær av dette kravet vil bidra til besparelser for de næringsdrivende som i dag i realiteten har dobbel bokføring av varestrømmene. Regelverket stiller også krav om at ting som er omfattet av virksomhetenes handel ikke må ødelegges, omarbeides eller selges før det har gått 14 dager etter mottak. Fravær av denne plikten kan gi kostnadsbesparelser knyttet til lagring av varer og bidra til mer effektiv vareflyt.

I høringsnotatet av 24. juli 2023 beskriver departementet utviklingstrekk innenfor brukthandelsmarkedet og kartlegging av brukthandelløyver. Det finnes ingen uttømmende oversikt over hvor mange næringsdrivende som har gyldig løyve, men departementet anslår at det finnes om lag 7 700 løyver. Det er heller ikke enkelt å anslå hvor stor effekt forslaget vil ha for nyetableringer eller vekst i handelsvirksomhet med brukte varer. Departementet kan derfor ikke tallfeste kostnadsbesparelsene for næringslivet på kort eller lang sikt.

Forslaget innebærer at aktører som driver handelsvirksomhet med varer som vil omfattes av lovens virkeområde, fortsatt vil påføres ekstra administrative kostnader fordi de omsetter brukte varer. Kostnadene er mindre for handel med brukte motorvogner, som er unntatt krav til protokollføring og oppbevaring.

I en sirkulær økonomi er ombruk, gjenbruk og gjenvinning av varer og materialer sentralt for å utnytte naturressurser og produkter effektivt så lenge som mulig. Disse aktivitetene vil ofte innebære handelsvirksomhet med brukte varer. Departementet forventer at implementering av nye regelverk for bærekraftige produkter fremover, innebærer at det vil stilles flere krav til at produkter skal kunne gjenvinnes, gjenbrukes og inneholde gjenbrukte materialer. Departementet forventer derfor vekst i omsetningen av brukte varer mellom næringsdrivende og fra næringsdrivende til sluttbrukere innenfor store næringer som handelsnæringen, industrien og bygg- og anleggsnæringen. Utvikling av velfungerende markeder for brukte varer blir etter departementets vurdering av betydning for omstillingen til en mer sirkulær økonomi. Krav om løyve er en inngripende regulering av næringsvirksomhet. Å videreføre dagens brukthandelsregelverk uendret vil innebære at mange nye former for næringsvirksomhet vil bli underlagt krav om løyve.

Forslaget om å begrense lovens virkeområde til omsetning av noen få varekategorier innebærer at regelverkets uheldige konsekvenser for næringsdrivende fjernes for handelsvirksomhet med øvrige varekategorier. Endringen vil fjerne et etableringshinder for nye aktører og vil gjøre det enklere for eksisterende virksomheter å utvikle nye forretningsmodeller for handel med brukte varer. Dette vil bidra til å øke konkurransen i markedene for omsetning av brukte og kasserte varer.

Etter departements vurdering vil forslaget om å innskrenke brukthandellovas virkeområde innebære å fjerne reguleringer som hindrer omstilling til en mer sirkulær økonomi. Forslaget vil også redusere administrative kostnader for deler av næringslivet. Departementet vurderer at dette vil bidra til økt samlet verdiskaping på kort og lang sikt.

9.2 Konsekvenser for myndighetene

Departementet vurderer at forslaget kan bidra til å nå målene i klimaloven. Å gjøre det enklere å drive handelsvirksomhet med brukte varer er også et av tiltakene i regjeringens handlingsplan for sirkulær økonomi 2024–2025.

Etter departementets vurdering vil politiet trolig få færre administrative oppgaver når virkeområdet innskrenkes. Departementet forventer at det blir færre virksomheter som vil ha behov for løyve og dermed færre virksomheter å kontrollere. Samtidig vil politiet miste et virkemiddel for å forebygge omsetning av og spore opp stjålne gjenstander i de handelskanalene som ikke lenger vil omfattes av regelverket. Politiet vil miste både muligheten til å avgjøre hvilke aktører som får tillatelse til å drive handelsvirksomhet med disse typene brukte og kasserte gjenstander og adgangen til å føre tilsyn med disse virksomhetene.