Del 4
Forutsetninger for forsvarsløftet

7 Personell- og kompetanseløft

Forsvarssektoren består av dedikerte ansatte og vernepliktige som løser oppdrag hver dag. Det er folkene i forsvarssektoren som gjør våpenplattformer og doktriner om til operativ evne. Vi trenger langt flere av dem, særlig ute i distriktene der forsvarssektoren har sine operative tyngdepunkt. Regjeringen vil legge til rette for et stort personell- og kompetanseløft. Forsvarssektoren skal styrkes med om lag 4600 ansatte, 4600 vernepliktige og 13 700 reservister frem mot 2036.

Erfaringene fra inneværende plan har vist at en dreining fra nedbemanning til oppbemanning er utfordrende. Særlig i en tid der andelen i yrkesaktiv alder er nedadgående og mange sektorer konkurrerer om den samme arbeidskraften. Det er langt mer krevende å bygge opp enn å legge ned. Sektoren har heller ikke lyktes godt nok med å gjennomføre nødvendige tiltak for å håndtere denne utviklingen. Det gjelder særlig behovet for å styrke utdanningskapasiteten, og for å kunne tilby tilstrekkelig med bolig og kvarter til de ansatte. Dette har regjeringen startet arbeidet med, men det vil kreve en langt større innsats for å nå ambisjonene for en styrket forsvarsstruktur i årene fremover. Det gjelder særlig innenfor de områdene hvor Forsvaret driver operativ militær virksomhet.

Regjeringen vil ta flere grep for å gjøre personell- og kompetanseløftet mulig. Styrkingen av Forsvarets utdanningsinstitusjoner trappes opp. Det tar tid å utdanne militære profesjonsutøvere, og det haster å øke utdanningskapasiteten. Forsvarssektoren må også bli bedre på å rekruttere og beholde personell. Når det utdannes og rekrutteres personell som slutter tidlig taper virksomheten tid og penger. Verneplikten og reservistordningen må også utnyttes bedre. De som er inne til førstegangstjeneste skal ha en meningsfull tjeneste, samtidig som Forsvarets behov møtes. Mye av styrkingen som nå gjøres vil basere seg på reservister. Det må legges til rette for en god og målrettet bruk av denne ressursen. Et så omfattende løft som det regjeringen legger opp til vil stille store krav til planlegging for å utnytte ressursene best mulig. Regjeringen vil også ta grep for å gjøre karriere i forsvarssektoren attraktivt for flere.

Forstørr bilde

Styrkingen av forsvarssektoren vil kreve en kraftig bemanningsvekst i de kommende årene. Forsvarssektoren skal styrkes med om lag 4600 ansatte, 4600 vernepliktige og 13 700 reservister frem mot 2036

7.1 Styrking av Forsvarets utdanningssystem

Forsvarets utdanningssystem er ikke dimensjonert for det forsvarsløftet som regjeringen legger opp til. Samtidig som sektoren trenger å utdanne flere militære profesjonsutøvere er det knapphet på lærekrefter, og manglende kapasitet i klasserom og kaserner. Kapasiteten i Forsvarets utdanninger, kompetanse, og støttestrukturer skal derfor økes.

Forstørr bilde

7.1.1 Økt kapasitet i Forsvarets utdanninger

Regjeringen vil øke antall studieplasser på offisers- og befalsutdanningene.

Grunnleggende offisersutdanning vil bygges opp til en kvote på i underkant av 500 per år som skal opprettholdes permanent frem mot første halvdel av 2030-tallet for å understøtte vekstfasen. Deretter vil behovet kunne reduseres til i underkant av 400 per år. Tilsvarende vil grunnleggende befalsutdanning bygges opp til en kvote på drøyt 600 per år som skal holdes permanent i samme periode for å understøtte vekstfasen. Deretter vil behovet kunne reduseres til om lag 350 per år.

Økningen i antall studieplasser stiller også større krav til andre deler av Forsvarets utdanningsvirksomhet. Det vil være behov for bemanning av et økt antall administrative, instruktør- og undervisningsstillinger. I tillegg vil det være behov for oppgradering og investeringer i eiendom, bygg og anlegg. For å kunne øke utdanningskapasiteten så raskt som mulig, vil deler av eiendomsbehovet kunne ivaretas gjennom bruk av midlertidige løsninger.

I tillegg til offisers- og befalsutdanningene ivaretar Forsvaret flere fag- og funksjonsrettede kurs og utdanninger. Disse gis ved Forsvarets våpenskoler, som er underlagt forsvarsgrenene. Forsvarets kompetansebehov knyttet til de ulike avdelingenes oppgaver og materiell er styrende for kurstilbudet og kapasiteten ved våpenskolene. Sett i lys av standardiserte våpensystemer som innføres kan det være et potensial for å standardisere kursporteføljer og organisering. En mer helhetlig utvikling av Forsvarets kursportefølje vil også kunne åpne for bedre samhandling på tvers av interne og eksterne kompetansemiljøer, særlig på tvers av de nordiske landegrensene.

7.1.2 Økt bruk av sektorens forskere i utdanning og opplæring

Forskning bidrar til utdanningskvalitet gjennom å tilføre oppdatert kunnskap, og fordypning innenfor særlig relevante temaer. Forsvaret har robuste fagmiljøer med militærfaglig kompetanse, men kan gjøre bedre bruk av den øvrige kompetansen i sektoren. Regjeringen vil legge til rette for bedre utnyttelse av sektorens forskningskompetanse som et ledd i arbeidet med kvalitet og relevans i Forsvarets utdanninger.

Sektorens forskere og forskningsmiljøer har kunnskap med særlig relevans for de militære profesjonsutdanningene. For eksempel har Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) relevante fagmiljøer med kompetanse innenfor IKT, cyberteknologi, kunstig intelligens, overvåking, samfunnssikkerhet, og samarbeid mellom industri og forsvar. Forsvarets høgskole har også bygget opp betydelig kompetanse på Kina som aktør og ivaretar kompetanse om Russland og Norges sikkerhetspolitiske tradisjon. Dette vil kunne bidra til å styrke kompetansen i både offisers- og spesialistkorpset. I lys av den raske og omfattende samfunnsutviklingen er det behov for å ytterligere styrke koblingen mellom sektorens forskningsmiljøer og utdanninger. Denne ambisjonen er beskrevet nærmere i kapittel 10, som et ledd i utviklingen av en fremtidsrettet forsvarssektor.

7.1.3 Synliggjøring og kvalitetsutvikling av Forsvarets utdanninger gjennom akkreditering

Mulighetene til å ta utdanning i Forsvaret er mange, men på noen områder er de ikke like synlige som sivile utdanninger. Grunnen til dette er blant annet at flere av Forsvarets utdanninger ikke har akkreditering, altså godkjenning av utdanningens kvalitet i henhold til sivile standarder.

Akkreditering av utdanning kan bidra til å synliggjøre militære utdanningsløp og relevansen av den kompetansen som Forsvaret bidrar med til resten av samfunnet. Personell med en akkreditert militær utdanning vil også lettere kunne kvalifisere seg til jobber andre steder enn i Forsvaret. Akkreditering av utdanninger i Forsvaret vil derfor kunne være et viktig tiltak for å rekruttere og beholde personellet lenger i Forsvaret, for å kvalitetssikre utdanningene, og for å synliggjøre Forsvarets kompetanseproduksjon i det sivile samfunnet.

Gjennom Prop. 64 L (2023–2024) Endringer i fagskoleloven (institusjonsakkreditering for fagskoler mv.) åpner regjeringen for at flere av Forsvarets utdanninger skal kunne akkrediteres som fagskoleutdanninger etter nasjonale standarder, slik at personellets kompetanse og kunnskap får økt synlighet og anerkjennelse. Lovforslaget innebærer blant annet innføring av en generell unntakshjemmel i fagskoleloven, som vil kunne åpne for at flere av Forsvarets utdanninger får permanente unntak fra loven og tilbys som fagskoleutdanninger.

7.2 Forsterket innsats for å rekruttere og beholde personell

Forsvarssektoren rekrutter i all hovedsak godt, men det er utfordringer innenfor enkelte områder. Blant annet er det for mange som slutter i Forsvaret og søker en karriere i andre sektorer. Regjeringen legger derfor opp til styrket innsats for å rekruttere og beholde personell. Forsvarssektoren skal være en attraktiv arbeidsplass, der personellet får mulighet til å utvikle seg og ønsker å bli over lengre tid.

Antallet offiserer som slutter har vært økende de siste par årene, mens antallet spesialister som velger å slutte har avtatt. Forsvarets forskningsinstitutts undersøkelser viser blant annet at misnøye med karrieremuligheter, lønnsbetingelser og balansen mellom jobb og fritid er viktige forklaringer på at ansatte slutter. Forsvarssektoren bruker mye ressurser på utdanning og opplæring av personellet, og det er derfor viktig at flere blir værende lenger enn i dag.

Utfordringer knyttet til å rekruttere og beholde personell har blitt viet stor oppmerksomhet de siste årene, og det er satt i gang en rekke tiltak. Tiltakene strekker seg fra mindre tilpasninger i tariffavtaler og forvaltningspraksis til større reformer, som ordningen for militært tilsatte. Disse tiltakene har vært viktige og riktige. Samtidig er det nødvendig å gjøre ytterligere tilpasninger for å møte det personell og kompetanseløftet regjeringen legger opp til. Innsatsen for å beholde ansatte i Forsvaret skal prioriteres og forsterkes.

Tiltak for å rekruttere og beholde personell er i utgangspunktet virksomhetslederne i forsvarssektorens ansvar. Regjeringen er opptatt av at forsvarssektoren fører en arbeidsgiverpolitikk som legger til rette for god rekruttering, og at ansatte trives i jobben. Dette innebærer også en løpende og god dialog med arbeidstakerorganisasjonene. Partssamarbeidet er viktig for regjeringen. I tillegg til tiltak de respektive etatsjefene kan iverksette innenfor dagens personalpolitiske rammer, ønsker regjeringen å legge til rette for nødvendige tilpasninger der det er behov for det. Blant tilpasningene som iverksettes er at Forsvarets stillinger i større grad skal lyses ut eksternt, for å tilrettelegge for økt re-rekruttering av tidligere ansatte og åpne for at personell med relevant, sivil kompetanse kan søke på stillinger i Forsvaret og sektoren.

7.2.1 Videreutvikling av lønn og insentiver

For å gjøre forsvarssektoren til en mer attraktiv arbeidsgiver arbeides det også med endringer av sektorens lønnsvilkår og insentiver. Forsvarsdepartementet har sammen med partene i forsvarssektoren utredet forbedringer i sektorens lønns- og insentivsystem.

Utredningen anbefaler et helhetlig og fleksibelt lønns- og insentivsystem som gir et godt grunnlag for å rekruttere og beholde personell. Anbefalingene varierer fra mindre justeringer og tiltak som kan iverksettes på kort sikt, til større systemendringer med en noe lengre tidshorisont. Til sammen vil disse endringene kunne bidra til større forutsigbarhet, bedre balanse mellom arbeidstid og arbeidsvern, enklere personellforvaltning, økt kompetansemobilitet og bedre balanse mellom inntekt og pensjon. Flere av endringsforslagene krever videre forhandlinger og endringer i eksisterende avtaler. Det legges opp til at implementeringen starter i 2024 og fortsetter utover i ny langtidsplan.

7.2.2 Endringer i Forsvarets særaldersgrense

For å lykkes med regjeringens personell- og kompetanseløft vil det være nødvendig med tiltak som legger til rette for en lengre militær yrkeskarriere. De siste 15 årene har det pågått en omfattende omlegging av pensjonssystemet, med mål om å gjøre det mer økonomisk og sosialt bærekraftig. Gjennom insentiver som fleksibel alderspensjon, levealdersjustering og en ny opptjeningsmodell, skal pensjonssystemet bidra til at flere står lengre i arbeidslivet.

De militært ansatte har på lik linje med flere andre yrkesgrupper i offentlig sektor en særaldersgrense, som i dag er 60 år. Dersom summen av alderen og opptjeningstiden er minst 85 år kan man som hovedregel pensjonere seg inntil tre år tidligere (85-årsregelen). Det har over lengre tid vært tverrpolitisk enighet om behovet for å vurdere særaldersgrensene i offentlig sektor. Regjeringen har vært opptatt av å forholde seg til avtalen mellom partene om at det først skulle avklares nye pensjonsregler for personer med særaldersgrenser.

Den 25. august 2023 ble partene enige om en langsiktig løsning som gir ansatte med særaldersgrense en bedre pensjon sammenlignet med dagens regler. Partene ble også enige om å avvikle 85-årsregelen og heve særaldersgrensene i takt med levealderen. I tillegg skal det settes i gang et arbeid med å vurdere det fremtidige omfanget av særaldersgrenser.

Utfasing av 85-årsregelen og levealdersjustering av særaldersgrensen vil legge til rette for at de militære arbeidstakerne vil kunne stå lengre i sitt yrke. Regjeringen vil, innenfor rammen av det partene er blitt enige om, vurdere ytterligere tilpasninger i Forsvarets særaldersgrense.

7.2.3 Tilpasninger i ordning for militært tilsatte

Ordning for militært tilsatte (OMT) ble fastsatt gjennom Stortingets behandling av Prop. 111 LS (2014–2015). Den har som formål å legge til rette for en balansert personellstruktur som styrker Forsvarets operative evne. Ordning for militært tilsatte utgjør det overordnede rammeverket for forvaltningen av militært tilsatte i forsvarssektoren og består av hovedelementene tilsetting, disponering, avansement og utdanning. Ordningen har to komplementære karrieresystemer i henhold til NATO-standard, med en tilpasset karrierevei for offiserer (OF) og en tilpasset karrierevei for befal, grenaderer og konstabler (OR). Implementeringen av ordning for militært tilsatte startet den 1. januar 2016 og ble sluttført ved utgangen av 2020. Forsvarsdepartementet har i samarbeid med Forsvaret gjennomført en evaluering av de foreløpige effektene av OMT, som ble sluttført i mars 2024.

Ordning for militært tilsatte er en av de største reformene i forsvarssektoren i nyere tid og har følgelig hatt stor betydning for utviklingen av Forsvaret som organisasjon. Ordningen har lagt til rette for en mer fleksibel rekruttering og for horisontale karriereløp. OMT er et langsiktig prosjekt som trenger tid før de fulle effektene vil kunne nås.

Et sentralt funn i evalueringen er at det har blitt flere erfarne spesialister og at avgangsratene i spesialistkorpset er redusert. Dette viser at reformen allerede har effekt. Samtidig har evalueringen avdekket et sprik mellom intensjonene bak ordningen og hvordan den faktisk forvaltes. Det er derfor nødvendig med en opprydning i personellforvaltningen på flere nivåer i Forsvaret.

Evalueringen peker videre i retning av at enkelte deler av ordningen bør vurderes endret. Mulige endringer omfatter blant annet tilpasninger i beordringssystemet. Dagens beordringssystem er basert på at arbeidsgivers behov er styrende og innebærer at personell i første del av sin tjenestetid kan bli beordret til ulike stillinger innenfor avdeling, tjenestested eller fagområde. En mulig justering av beordringssystemet kan være å endre hvordan det praktiseres eller å erstatte det med et større innslag av søknad på stilling samtidig som Forsvarets behov for kompetansestyring ivaretas. Et annet eksempel på mulige endringer er Forsvarets forvaltning av spesielle kategorier militært tilsatte, som leger, prester og jurister. Videre vil det vurderes en justering av aldersgrensen på 35 år som gjelder for noen av Forsvarets stillinger, sett i lys av behovet for å beholde flere erfarne profesjonsutøvere og endringer i Forsvarets særaldersgrense. Forsvarsdepartementet vil be forsvarssjefen om å anbefale konkrete endringer for å forbedre ordningen, herunder vurdere behovet for endring i lov- og plenarvedtak. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget med eventuelle endringsforslag i lys av forsvarssjefens anbefalinger.

7.2.4 Alternative veier inn til en forsvarskarriere

Forsvaret har behov for et langt større kompetansemangfold enn det etatens eget utdanningssystem produserer. For å dekke sektorens totale kompetansebehov må det legges til rette for alternative veier inn til en forsvarskarriere, som inkluderer større grad av re-rekruttering og horisontal rekruttering. Re-rekrutteringen krever økt verdsetting av sivilt ervervet kompetanse slik at tidligere militært personell kan rekrutteres tilbake til et høyere gradsnivå enn da vedkommende forlot sektoren. I tillegg må det satses mer på horisontal rekruttering, som innebærer å rekruttere erfarent sivilt personell til stillinger på midlere og høyere nivå i sektorens stillingsstruktur. Dette vil legge til rette for økt kompetansemangfold og flere veier til en forsvarskarriere.

Når Forsvaret skal vokse i volum, blir det viktig å strengt prioritere de militært ansatte til stillinger som krever militær kjernekompetanse. Sivilt personell kan i større grad rekrutteres til utvalgte stillingskategorier som i dag bekles av militære, eksempelvis innenfor IKT, HR, forvaltning og økonomi. Sektorens egenproduserte kompetanse skal forvaltes bedre, samtidig som spesialisert kompetanse til oppgaver som ikke er knyttet til den militære kjernevirksomheten tilføres. Dette vil legge til rette for bedre evne til å rekruttere og beholde personell, samt møte fremtidens kompetansebehov.

7.3 Økt bruk av vernepliktige soldater i førstegangstjeneste

Verneplikten er grunnpilaren i Forsvarets bemanningskonsept. Den er en avgjørende kilde til rekruttering og en forutsetning for at styrkestrukturen kan økes både i bredde og dybde etter behov. Den videre strukturutviklingen bygger derfor i stor grad på økt bemanning gjennom anvendelse av soldater i førstegangstjeneste. Forsvaret skal kalle inn flere vernepliktige soldater til førstegangstjeneste, og en større andel av disse skal gjennomføre 16 måneders tjeneste. Regjeringen er opptatt av at vernepliktige som gjennomfører førstegangstjenesten skal ha gode bo- og arbeidsforhold, og tilstrekkelige velferdstilbud, og pågående arbeid med å legge til rette for dette videreføres.

Den reduserte tilgangen på arbeidskraft i årene fremover kan bli ekstra merkbar i distriktene der sektoren har hovedtyngden av sine operative baser. Rammene for verneplikten skal utnyttes bedre for å løse større deler av sektorens kompetansebehov. Kombinasjonen av en vernepliktsordning som inntil nylig var tilpasset lange varslingstider, 20 år med kontinuerlige deployeringer til internasjonale operasjoner og mer avanserte våpensystemer, har over tid medført at flere stillinger som tidligere var bemannet med vernepliktige soldater i førstegangstjeneste gradvis har blitt erstattet med fast ansatte. Dette er stillinger som for eksempel våpentekniske stillinger i Sjøforsvaret, geværsoldat eller stridsvognbesetning. Denne utviklingen har tiltatt også utenfor de helprofesjonelle avdelingene. Det er tatt flere grep de senere årene for å styrke vernepliktens relevans for bemanning av de stående avdelingene, jf. Prop. 2 S (2017–2018) og Prop. 14 S (2020–2021). Det er derfor et potensial for å besette enkelte stillingsgrupper helt eller delvis med vernepliktige, avhengig av stillingenes krav og grad av kompleksitet.

Regjeringen er opptatt av at antallet som kalles inn til førstegangstjeneste skal være basert på Forsvarets behov. Dette er et viktig prinsipp for å unngå kostbar overproduksjon av kompetanse, og for å redusere belastningen staten pålegger de vernepliktige og samfunnet. Videre må praktiseringen av lengden på førstegangstjenesten balansere behovet for å få god operativ nytteeffekt av den grunnleggende soldatutdanningen, samtidig som kompetansen kan gjenbrukes i reserven.

Regjeringen vil at befolkningen skal få økt kunnskap om verneplikten og tjeneste i Forsvaret. Det er spesielt viktig at ungdom får en større innsikt i hva verneplikten innebærer, med plikter og rettigheter, og mulighetene for videre karriere i Forsvaret. Forsvaret har nylig rullet ut en ny funksjonalitet på «min side» hvor ledige spesialiststillinger lyses ut og er synlige for alle som er inne til førstegangstjeneste. Den videre utviklingen av digitale tjenester som «min side» er viktig for å nå ut til flere på en effektiv måte. Regjeringen vil videre legge til rette for at det utvikles et digitalt informasjonskurs i forbindelse med oppstart av sesjonsløpet, for å bedre kunnskapen om Forsvaret for alle borgere med verneplikt.

Gjennomført førstegangstjeneste gir i dag to tilleggspoeng for opptak til høyere utdanning. Regjeringen vil avvikle en del tilleggspoeng i ny modell for opptak til høyere utdanning, jf. Meld. St. 20 (2023–2024) Opptak til høgare utdanning. I ny modell videreføres tilleggspoeng for militær førstegangstjeneste og siviltjeneste, men antallet tilleggspoeng reduseres fra to til ett. Med dette bekreftes verneplikten og førstegangstjenesten som en essensiell og sentral samfunnstjeneste. Regjeringens forslag gir anerkjennelse til de som avtjener verneplikten.

7.4 Styrket forvaltning av reservister

Flere av de nye strukturelementene vil være svært personellintensive. I lys av den demografiske og økonomiske fremtidsutviklingen i Norge vil økt bruk av reservister innebære en bedre forvaltning av samfunnets knappe ressurser i fredstid.

Utover å tilføre Forsvaret større volum, vil dette legge til rette for en mer bærekraftig bemanning av kapasiteter som det først og fremst er behov for i krise og krig. Videre tilfører reservister kompetanse til Forsvaret, opparbeidet gjennom deres sivile liv og virke. Kombinasjonen av sivil og militær kompetanse kan tilføre betydelig økt forsvarsevne. Økt anvendelse av reservister gir videre Forsvaret mulighet til å prioritere de fast ansatte der det er størst behov. Dette vil bli viktig i en tid der Forsvarets volum skal vokse samtidig som tilgangen på arbeidskraft reduseres i samfunnet forøvrig.

Flere av de allerede vedtatte reservistavdelingene skal realiseres de nærmeste årene. For å legge til rette for denne realiseringen har regjeringen vært opptatt av å styrke rammebetingelsene for anvendelse av reservister. Gjennom Innst. 74 L (2022−2023) til Prop. 134 L (2021−2022) har Forsvaret fått utvidet adgang til å inngå kontrakt om tjenesteplikt, og i løpet av 2024 vil en ny godtgjøringsmodell tre i kraft. Dette er viktige tiltak som vil kunne bidra til å øke effekten av og oppslutningen rundt reservistordningen. Med regjeringens ambisjoner for videre vekst, herunder flere reservistavdelinger, vil det være nødvendig å styrke den strategiske utviklingen og forvaltningen av reservistordningen.

7.5 Strategi for særskilte kompetansebehov

Forsvarssektoren har behov for kompetanse innenfor en rekke områder som også er svært ettertraktet i det øvrige samfunnet. Dette gjelder særlig teknologi- og systemkompetanse. En rekke personell- og kompetansekrevende våpensystemer er planlagt innført eller allerede tatt i bruk, for eksempel F-35 kampfly, nye ubåter, luftvern og maritim overflatestruktur. Kompetansegap innenfor disse områdene kan medføre at Forsvaret ikke får utnyttet potensialet i de betydelige materiellinvesteringene som gjøres. Det skal derfor utarbeides en langsiktig strategi for hvordan sektoren skal dekke kompetansebehovet på utvalgte områder.

Strategien skal redegjøre for hvilke av disse områdene som skal produseres i Forsvarets egne utdanninger, og hva som skal dekkes gjennom samarbeid med sivile sektorer. Det krever at sektoren i større grad enn i dag samarbeider med sivile sektorer om utdanning og kompetansedeling, herunder strategisk partnerskap og samarbeid med universitets- og høgskolesektoren, næringslivet og allierte.

Ut over et utstrakt samarbeid med sivil sektor er det behov for å bedre identifisere og utnytte den kompetansen som allerede finnes internt, herunder i Forsvaret, Forsvarsmateriell, Forsvarsbygg og Forsvarets forskningsinstitutt. Felles løsninger og systemer for bemanning i hele forsvarssektoren behøves for å gi tilgang på riktig kompetanse til riktig tid. Dette gjelder både militær og sivil kompetanse.

7.5.1 Sivile utdanninger er nødvendig for å møte forsvarssektorens kompetansebehov

Forsvaret har ansvar for å utdanne militærfaglig kompetanse. Sektoren har omfattende behov for kunnskap og ferdigheter som produseres i sivil sektor. I lys av de demografiske og økonomiske fremtidsutsiktene i Norge er derfor økt samarbeid mellom forsvarssektoren og resten av samfunnet om produksjon og forvaltning av kompetanse viktigere enn noen gang.

Regjeringen er opptatt av å finne helhetlige løsninger på forsvarssektorens kompetansebehov. For eksempel har regjeringen tilrettelagt for økt dialog og samarbeid mellom forsvarssektoren, kunnskapssektoren og den sivile luftfartsnæringen om utdanning som svarer på både militære og sivile behov. Blant annet har Forsvarsdepartementet, i samarbeid med Kunnskapsdepartementet, bidratt til at Trøndelag fylkeskommune startet opp en femte flyfaglinje ved Fosen videregående skole fra høsten 2023. Etableringen er et viktig tiltak for å bedre tilfanget av teknikere med lokal forankring, også i Trøndelag. Videre har regjeringen finansiert etableringen av en flyingeniørutdanning ved NTNU fra 2024, for å møte det økende behovet for flyingeniører i militær og sivil sektor. Dette vil ytterligere styrke regional og nasjonal kompetanse innenfor flyfag, inkludert Forsvarets evne til å vedlikeholde og drifte norske og allierte fly. De første flyingeniørene forventes å være ferdig utdannet våren 2027.

Flyingeniørlinjen på NTNU og flyfaglinjen ved Fosen VGS vil bidra til å skape et sterkt flyfaglig miljø i Trøndelagsregionen, noe som igjen vil bidra til en ytterligere styrking av Luftforsvarets kompetansemiljøer i Midt-Norge.

7.6 Forsvarsvilje gjennom legitimitet og tillit

Forsvarssektoren er avhengig av legitimitet og tillit i samfunnet, blant sektorens medarbeidere og hos allierte og partnere. Verdier som demokrati, rettssikkerhet, integritet og profesjonalitet er sentrale i utøvelsen av politisk og militær makt, og etterlevelse av disse er nødvendig for befolkningens oppslutning og tillit til Forsvaret. Verdier har også betydning for indre robusthet og den samlede stridsevnen gjennom å bygge intern vilje og samhold, motivasjon, og godt lederskap. Det strategiske arbeidet med verdier, ledelse, kultur, likestilling og mangfold understøtter dermed samfunnsoppdraget. Dette er i samsvar med NATOs strategiske konsept fra 2022, som tar utgangspunkt i alliansens verdifelleskap og at allierte skal styrke sin motstandskraft gjennom blant annet å fremme verdier og prinsipper for ansvarlighet.

Et bredt spekter av kompetanse er nødvendig for å kunne løse oppgavene og ivareta Forsvarets samfunnsoppdrag. Dette krever tilgang på et bredt rekrutteringsgrunnlag fra samfunnet, og evne til å tilrettelegge for et nødvendig kompetansemangfold i egen virksomhet. For å nå målene om styrket bemanning skal Forsvarssektoren være likestilt, mangfoldig og inkluderende. Dette betyr aktivt, målrettet og planmessig arbeid for å skape mer likestilling og mangfold, og for å hindre diskriminering. «Forsvarets handlingsplan for økt likestilling og mangfold» har mål om minst 30 prosent av hvert kjønn i all nivådannende utdanning, minimum 25 prosent av hvert kjønn som gis opprykk til oberst/kommandør (som offiser) og flaggmester/sersjantmajor (som spesialist), minst 30 prosent av hvert kjønn i nyansettelser, og minimum 40 prosent av hvert kjønn inn til førstegangstjeneste innen 2025. «Den nasjonale handlingsplanen for kvinner, fred og sikkerhet» er en del av dette arbeidet og skal operasjonaliseres i sektoren. Arbeidet med likestilling og mangfold inngår også i FNs bærekraftsmål og er knyttet til sektorens arbeid med sosial bærekraft. Sektorens arbeid med FNs bærekraftsmål er nærmere omtalt i boks 1.4.

Forsvarssektoren skal ha en inkluderende kultur og godt arbeidsmiljø, med nulltoleranse for mobbing og seksuell trakassering. Sektorens ledere skal ta ansvar og gå foran som rollemodeller. Det har vært flere alvorlige saker knyttet til mobbing og trakassering i sektoren, og Forsvarets håndtering av sakene har ikke vært god nok. Dette har ført til spørsmål om Forsvarets organisasjonskultur og formelle strukturer, som for eksempel varslingsrutiner. Selv om mange tiltak er iverksatt for å håndtere disse utfordringene, gjør omfanget og alvorlighetsgraden at det er behov for å arbeide systematisk videre med disse problemstillingene og Forsvarets evne til å håndtere dem på en skikkelig måte. Derfor fortsetter arbeidet med etterlevelse av sektorens eget verdigrunnlag. Forsvarssjefen er ansvarlig for Forsvarets profesjon og kultur. Dette inkluderer både systemiske faktorer, kulturelle elementer og ledelsesaspekter. Forsvarssjefen har opprettet et prosjekt for å støtte dette arbeidet. Det arbeides også med en kulturhåndbok og etiske kjøreregler. Arbeidet mot mobbing og seksuell trakassering og forbedrede varslingsprosedyrer og -system, inngår i dette arbeidet.

7.7 Veteraner

Regjeringen vektlegger anerkjennelse, ivaretakelse og oppfølging av personell før, under og etter tjeneste i internasjonale operasjoner. Veteraner fra internasjonale operasjoner har gjort tjeneste for Norge i krigs- og kriserammede områder. Totalt har mer enn 100 000 personer gjort tjeneste i mer enn 100 operasjoner. De senere år har Forsvaret i større grad bidratt med personell til beredskap og trening i NATO-sammenheng, og andre former for internasjonal innsats. Til sammen har om lag 10 500 personer deltatt i internasjonal innsats. Forsvarets personell deltar også i treningen av ukrainsk personell, hjemme og ute.

Når Forsvaret og samfunnet sender personell ut på oppdrag, påhviler det også både Forsvaret og samfunnet en plikt til å ta godt vare på dem når de kommer hjem. Selv om veteranene er en selektert gruppe, som klarer seg bedre enn gjennomsnittet av befolkningen når det gjelder tilknytning til arbeidslivet og helse, kan tjenesten ute medføre et potensiale for både psykiske og fysiske skader. Regjeringen vil derfor styrke ivaretakelsen av veteranene fra internasjonale operasjoner og internasjonal innsats. Tjenesten ute er også en belastning for familien som er hjemme. Forskning viser at ivaretakelse av familiene kan bidra til bedre helse, og redusere antallet som velger å forlate forsvarssektoren.

Regjeringen vil arbeide for at samfunnet og Forsvaret i større grad nyttiggjør seg veteranenes unike kompetanse. Veteraner har erfaringer som Forsvaret kan dra nytte av, og flere veteraner som blir lengre i Forsvaret, som ansatte eller som reservister, er viktig for å opprettholde operativ evne og militær kompetanse.

7.7.1 Ny tiltaksplan for anerkjennelse, ivaretakelse og oppfølging av veteraner

Ivaretakelse av veteraner er et samfunnsansvar. Regjeringen la frem den nye tiltaksplanen for veteraner den 5. mars 2024. Regjeringen vil forsterke arbeidet med veteraner gjennom en tverrsektoriell tiltaksplan som operasjonaliserer og tydeliggjør ansvaret regjeringen tar for veteranene. Tiltaksplanen er tverrsektoriell både fordi personell fra andre sektorer omfattes av planen, som for eksempel veteraner fra justissektoren, herunder politiet og Kriminalomsorgen, og fordi anerkjennelse, ivaretakelse og oppfølging er et tverrsektorielt ansvar. De fleste veteraner kommer fra Forsvaret, og mange er også stadig tjenestegjørende. Det gjør at oppfølging av veteraner er et særskilt ansvar for forsvarssektoren.

Det er om lag femten år siden veteranpolitikken ble satt på dagsorden. Siden da har en lang rekke tiltak blitt iverksatt for å bedre anerkjennelsen, ivaretakelsen og oppfølgingen av veteraner. Regjeringen mener at det fortsatt er flere områder som bør forbedres. Det er for eksempel fremdeles behov for å styrke kompetansen om mulige utfordringer knyttet til tjenesten ute, både for veteranene og deres familier.

Regjeringen har som mål at personellet og deres familier skal gis bedre og mer kunnskapsbasert ivaretakelse og oppfølging før, under og etter tjenesten. Tiltaksplanen har fem innsatsområder: Kommunikasjon og informasjon, ivaretakelse av veteraner og deres familier, kompetanse i hjelpeapparatet, forskning, statistikk og arkiv, og veteraners kompetanse.

Det viktigste tiltaket i innsatsområdet «kommunikasjon og informasjon» er utviklingen og oppfølgingen av en digital kompetansebase, som skal gi informasjon om veteraner og tjenesten i internasjonale operasjoner og internasjonal innsats til veteraner, deres familier, personell i hjelpeapparatet og myndighetspersoner.

Forsvarets veteransenter Bæreia skal utvide kapasiteten. Med en mindre økning i årsverk og driftsmidler kan kapasiteten økes med om lag 50 prosent. Slik kan personell fra internasjonal innsats gis et tilbud i tillegg til personellet fra internasjonale operasjoner, samt at familiene til personellet får et utvidet tilbud. Familien til personellet som gjør tjeneste i internasjonale operasjoner og internasjonal innsats påføres en belastning som følge av tjenesten, og Forsvaret skal utrede nye, praktiske tiltak for ivaretakelsen av disse familiene. Familiene kan søke støtte fra familievernkontorene også etter hjemkomst, og tilbudet er også åpent for personell fra internasjonal innsats.

Kompetansen i hjelpeapparatet vil styrkes gjennom digitalisering og tilgjengeliggjøring av kompetansehevende kurs. Disse vil også gjøres mer relevante for flere behandlere, ved at utfordringer hos annet innsatspersonell vil omfattes av kursene. De regionale fagnettverkene for innsatspersonell og veteraner skal videreutvikles.

Forskning på veteranfeltet, både helsefaglig og innenfor humaniora og samfunnsfag, er nødvendig for å gi kunnskaps- og erfaringsbasert oppfølging. I tillegg til videreføring av forskning som allerede er i gang, vil flere områder styrkes, blant annet digitalisering og tilgjengeliggjøring av data fra Forsvarets helsearkiv. Forsvarets helsearkiv er en unik ressurs for helseforskning, og forskning med utgangspunkt i data herfra vil dermed også styrkes. Kvinners deltakelse i internasjonale operasjoner og internasjonal innsats vil vektlegges i forskningen. Forsvaret skal også sikre, ordne og tilgjengeliggjøre arkivene etter internasjonale operasjoner, herunder digitalt materiale på frittstående lagringsmedier.

Samarbeidsavtalen mellom Forsvarsdepartementet og Karriere Troms, Midt- og Sør-Troms, utvides for å utvikle en måte å synliggjøre veteraners kompetanse på.

Forsvaret har et lovfestet ansvar for oppfølging det første året etter hjemkomst, enten personellet fortsetter i Forsvaret eller ikke. Ett av tiltakene i tiltaksplanen gir Forsvaret i oppgave å utrede en mulig utvidelse av det særlige ansvaret for personellet fra ett til to år etter tjenesten ute, samt sørge for at ivaretakelsen av personell fra internasjonal innsats og tilsvarende tjeneste gis oppfølging på samme måte som personellet som har gjort tjeneste i internasjonale operasjoner, og innta det i reglement for oppfølging. Dette er basert på erfaringene så langt, ikke minst i lys av at psykiske senskader ofte har sen debut, og at lengre oppfølging vil gi bedre mulighet til å både fange opp dette, samt gi bedre forebyggende effekt.

Veteranene har etter tjenesten ute opparbeidet seg erfaringer og ferdigheter som kan ha stor verdi for forsvarssektoren, sivil sektor og for samfunnet som helhet. Regjeringen ønsker gjennom tiltaksplanen å tydeliggjøre betydningen av veteranenes kompetanse, og styrke arbeidet med å ivareta og beholde dette personellet gjennom konkrete tiltak. Anerkjennelse, ivaretakelse og oppfølging av veteraner er et samfunnsansvar som regjeringen er seg bevisst.

8 Fremskaffelser og forsvarsindustriell politikk

8.1 Forsvarssektoren skal gjøre fremskaffelser raskere

Forsvarssektoren skal vokse. Det betyr at det må skaffes til veie mer materiell, IKT og infrastruktur sektoren har behov for, til rett tid og med tilstrekkelig volum. Forsvarssektoren har over tid utviklet strenge krav til styring og kontroll, med gode og tillitsskapende fremskaffelsesprosesser. Samtidig har dette bidratt til at fremskaffelsene har tatt lang tid og gjort krav på store ressurser. I en skjerpet sikkerhetssituasjon er dette ikke lenger tilstrekkelig. Det er behov for å fremskaffe materiell raskere og i større volum. Fremskaffelsesprosessene må videreutvikles og tilpasses individuelle prosjekters kompleksitet og risiko.

Norge og våre allierte opplever utfordringer med å fremskaffe materiell og ammunisjon. Krigen i Ukraina har ført til høy etterspørsel, lange ledetider og høy prisvekst. Det er sannsynlig at prisveksten vil vedvare og øke. Krigen i Ukraina har også vist at produksjonskapasiteten for forsvarsmateriell i Vesten er for liten. Dette skaper stor usikkerhet om tiden det tar å få på plass nytt materiell. Regjeringen vil arbeide for at fremskaffelsene skal gjennomføres raskere, innenfor tilgjengelige økonomiske rammer og med tilstrekkelig volum.

Fremtidens forsvar skal i større grad ivareta klima- og miljøhensyn. Fremskaffelsesprosesser skal ta hensyn til påvirkning på klima- og miljø, og være i stand til å håndtere nye krav som følge av klimaendringene. Regjeringen vil etablere styringsmodeller som forener behovet for styring og kontroll med nye krav til hastighet og volum. I tillegg skal anskaffelseskompetansen i sektoren styrkes. Bedre evne til innovasjon, forbedring og effektivisering, vil også bidra til bedre fremskaffelser (jf. kap. 10.2 og 11.3). Regjeringen vil styrke den nasjonale forsvarsindustrien, øke produksjonsevnen og inngå forpliktende samarbeid med allierte om anskaffelse av viktige kapasiteter.

8.1.1 Prioriteringer for fremskaffelser til forsvarssektoren

8.1.1.1 Raskere og mer fleksible fremskaffelsesløp

Behovet for raskere anskaffelser og større volum stiller nye krav til forsvarssektorens fremskaffelsesprosesser. Derfor vil regjeringen legge til rette for tilpassede fremskaffelsesløp, hvor hensynet til raskere gjennomføring, veies mot risikoen dette innebærer for forsvarlig gjennomføring. For eksempel skal det vurderes å forenkle eller tilpasse prosesser som gjelder materiell Forsvaret eller nære allierte allerede har erfaring med. Tilpasninger kan også vurderes ved oppgradering av eksisterende systemer der leverandører i stor grad er gitt, men også ved anskaffelse av nye hovedsystemer til Forsvaret. En slik fleksibel gjennomføring kan gi kortere investeringsprosesser og lavere gjennomføringskostnader.

Forsvarssektoren må gjøre mest mulig effektiv bruk av fellesskapets ressurser. Risikoen for feil gjør det nødvendig med grundige vurderinger ved hver enkelt anskaffelse. Det stilles i dag krav til utredning, planlegging og kvalitetssikring av statlige investeringsprosjekter med en anslått samlet kostnadsramme på over en milliard kroner. For digitaliseringsprosjekter gjelder dette prosjekter på over 300 millioner kroner. Denne praksisen er godt innarbeidet i forsvarssektoren og vil videreføres.

Det er åpning for å gjøre forenklinger og tilpasninger i fremskaffelsesprosesser, som kan føre til raskere gjennomføring. Før tidkrevende utredninger settes i gang, skal det vurderes om det er behov og grunnlag for å gjøre forenklinger og tilpasninger i fremskaffelsesprosessene. Fordelene ved raskere gjennomføring må veies opp mot risikoen for feilinvesteringer. Prosessene må gjennomføres forsvarlig, og både bidra til at anskaffelsene leverer den forsvarsevnen som er planlagt til riktig tid og at sektorens ressurser utnyttes effektivt.

Regjeringen vil at hensynet til rettidige anskaffelser skal være en sentral del av forsvarssektorens fremskaffelsesprosesser. Det stiller større krav til fleksibilitet i gjennomføringen. Hvilke regelverk som gjelder for ulike anskaffelser avhenger blant annet av om den er særskilt viktig for Norges sikkerhet, om det er anskaffelse i samarbeid med andre nasjoner eller om det er en åpen eller begrenset anbudskonkurranse. Det er ulike unntaksbestemmelser som kan benyttes, dersom definerte vilkår er oppfylt. Der det kan resultere i tilpassede og kortere utrednings- og fremskaffelsesprosesser, eller vurderes som viktig for Norges sikkerhet, skal bruk av disse mulighetene vurderes nøye.

Lange anskaffelsesforløp og lange ledetider bidrar til å fordyre og forsinke anskaffelser. For å styrke evnen til å gjennomføre anskaffelser i forsvarssektoren vil regjeringen foreslå å heve beløpsgrensen for når forsvarssektoren må gå til Stortinget for godkjenning. For store materiellprosjekter vil regjeringen foreslå å heve denne grensen fra 500 mill. kroner til 1 mrd. kroner, for effektiv gjennomføring av prioriterte tiltak for rask styrking av forsvarsevnen. For store eiendom-, bygg- og anleggsprosjekter vil det fremmes forslag om å heve grensen fra 200 mill. kroner til 500 mill. kroner for mer effektiv gjennomføring av prioriterte tiltak. Dette vil gi raskere prosesser da flere prosjekter og flere tiltak kan gis hurtigløp, og dermed bidra til økt anskaffelses- og utbyggingstakt.

Ved store investeringsbeslutninger gjennomfører eksterne fagmiljøer vanligvis også kvalitetssikring av prosjektene. Hensikten med dette er å bistå regjeringen med en uavhengig vurdering. Dette er viktig og styrker regjeringens beslutningsgrunnlag. I tilfeller hvor det er kritisk viktig med raske utrednings- og beslutningsprosesser skal hensynet til Norges sikkerhet veie tungt og det skal vurderes hvordan anskaffelsesprosesser kan forkortes og forenkles, herunder differensiere prosesser for ulike materiellkategorier. I prosjekter der det er åpenbart at det ikke finnes flere alternativer kan det være grunnlag for å gi unntak for tidlig utredning av prosjektet og kvalitetssikring av konseptvalg. Eksempler på når dette er gitt tidligere er store oppgraderingsprosjekter av eksisterende infrastruktur eller ved gjenanskaffelse av donert materiell for å løse kortsiktige behov.

8.1.1.2 Det skal tas grep for å få mer igjen for pengene

Et større ansvar for fellesskapets ressurser innebærer også et stort ansvar for å få mest mulig igjen for ressursene som stilles til rådighet. Dette er enda viktigere i en periode hvor prisen på militært materiell har økt.

Regjeringen vil følge opp at ressursene som nå stilles til rådighet blir brukt på en måte som gir mest mulig operativ evne for pengene. Det betyr at forsvarssektoren må forhandle bedre og benytte flere leverandører, for å få ned kostnader og leveringstid. Forsvarssektoren skal prioritere det som er «godt nok» og som leverer på både kvalitet, pris og volum. Der det finnes billigere eller raskere alternative løsninger skal disse vurderes grundig.

8.1.1.3 Evnen til å gjennomføre anskaffelser styrkes

Behovet for omfattende investeringer og rask gjennomføring stiller også større krav til gjennomføringsevnen i sektoren. Investeringsmiljøene i Forsvarsmateriell, Forsvarsbygg og Forsvaret må rekruttere og beholde personell med relevant erfaring og kompetanse.

Samtidig blir det viktig å finne bedre løsninger med de ressursene som allerede er tildelt. Forsvarssektorens utredninger skal fortsatt utføres med god kvalitet. I en periode hvor Forsvaret skal vokse raskt blir det viktig å bidra til at beslutningsprosessene går så raskt som mulig. I vekstperioden Forsvaret er på vei inn i vil regjeringen rette særlig oppmerksomhet mot at vedtatte utviklingsprosjekter skjer i henhold til plan og så raskt som mulig.

8.1.1.4 Anskaffelser skal gjøres i samarbeid med allierte

Regjeringens satsing på Forsvaret innebærer at flere store materiellsystemer skal anskaffes i samarbeid med allierte. Storskalaproduksjon og kjøp av ferdigutviklede løsninger i fellesskap kan bidra til at anskaffelser gjøres raskere og billigere.

Norge har vist seg å være en pålitelig og etterspurt partner ved store materiellanskaffelser. F-35-samarbeidet og anskaffelse av P-8 maritime patruljefly, og nye ubåter er eksempler på vellykkede samarbeidsprosjekter med viktige allierte som USA og Tyskland. Erfaringene fra disse prosjektene må utnyttes når det skal inngås nye partnerskap om store materiellanskaffelser. Samtidig er det viktig at etablerte samarbeid ikke er til hinder for å søke alternative løsninger som kan føre til lavere kostnader, kortere leveringstid, eller økt utholdenhet.

8.1.1.5 Det skal anskaffes mer hyllevare og likt materiell som våre allierte

Flere anskaffelser og investeringer skal også gjøres basert på materiell som allerede er tilgjengelig i markedet. Det har over tid vært en utfordring at særtilpasninger, som gjør materiellet unikt for norsk bruk, fører til økte kostnader og lengre ledetider. Særtilpasningene har også ført til utfordringer med å skaffe reservedeler eller uforholdsmessig store kostnader ved oppdatering og vedlikehold.

Regjeringen legger til grunn at minst mulig særtilpasning er sentralt for å sørge for raskest mulig leveranser til en gunstigst mulig pris. Kjøp av hyllevare bidrar til lavere levetidskostnader fordi stordriftsfordeler bidrar til at prisen på reservedeler og vedlikehold blir lavere gjennom systemenes levetid. En større andel anskaffelser av ferdigutviklet materiell som andre allierte bruker vil gjøre fellesoperativt samarbeid enklere. Det vil også bidra til at utholdenheten og anskaffelseskostnadene reduseres, som følge av at flere går til innkjøp av samme system og reservedeler, som igjen reduserer enhetskostnadene.

For å sørge for at det anskaffes mer hyllevare og likt materiell som våre allierte, vil regjeringen gi strategiske føringer i en tidlig fase av pågående og kommende anskaffelsesprosjekter. Tidlig samarbeid med industri og med allierte nasjoner er viktig for å redusere gjennomføringstiden.

8.1.1.6 Implementering og oppfølging av klima- og miljøkrav i forsvarssektorens anskaffelser

Forsvarssektoren skal bruke innkjøpsmakten til å redusere negativ klima- og miljøpåvirkning. Der det er mulig skal den også fremme klima- og miljøvennlige løsninger. Som en betydelig markedsaktør har forsvarssektoren mulighet til å påvirke sine leverandører. Dette kan bidra til at klima- og miljøvennlige løsninger som er i tråd med Forsvarets operative behov blir prioritert. Fremskaffelsene i forsvarssektoren bør derfor bidra til at forsvarssektoren reduserer negativ klima- og miljøpåvirkning.

Forsvarssektorens anskaffelsesregelverk skal også oppdateres for å ta større hensyn til klima og miljø. Alle offentlige anskaffelsesprosesser skal som hovedregel vekte klima- og miljøhensyn med minimum 30 prosent ved tildeling av leverandør. Alternativt kan det stilles klima- og miljøkrav i kravspesifikasjonen, dersom det er klart at dette gir en bedre klima- og miljøeffekt. Disse reglene gjelder i utgangspunktet også for forsvarssektoren, selv om sektoren har visse unntak. Anskaffelsesregelverket for forsvarssektoren (ARF) er nå under oppdatering, som også inkluderer forsterket hensyn til klima og miljø i tråd med intensjonene i forskrift om offentlige anskaffelser. Forsvarets prosjektmodell for anskaffelser oppdateres også med mål om å inkludere gode verktøy for å hensynta klima og miljø.

For å sette sektoren i stand til å formulere gode tildelingskriterier og krav til klima og miljø, er det behov for flere ulike former for kompetanse. Kompetanse om hvordan krav og tildelingskriterier formuleres, måles og følges opp er en forutsetning for at intensjonen i anskaffelsesregelverket skal kunne innfris. Et kompetanseløft er under gjennomføring i sektorens anskaffelses- og investeringsmiljøer.

8.1.2 Mål og rammer for norsk forsvarsindustriell politikk

Norges nasjonale industribase vil videreutvikles for økt produksjonsevne. Regjeringen vil legge til rette for økt produksjon og utvikling av en sterkere forsvarsindustri og forsvarsteknologi i Norge.

Norges forsvarsindustrielle strategi tar utgangspunkt i innstilling 507 S (2020–2021) til Meld. St. 17 (2020–2021) Samarbeid for sikkerhet – Nasjonal forsvarsindustriell strategi for et høyteknologisk og fremtidsrettet forsvar.

Regjeringen vil skape grunnlag for en mer robust forsvarsindustri og har tre hovedmål. Disse er:

• Økt utholdenhet, forsyningssikkerhet og nasjonal beredskap

• En sterkere og mer robust nasjonal industribase

• Aktiv og målrettet deltakelse i internasjonalt materiell- og FoU-samarbeid

Regjeringen vil presentere en videreutviklet strategi for forsvarsindustrien som baserer seg på Meld. St. 17 (2020–2021), men også de mål og rammer som presenteres under.

8.1.3 Økt utholdenhet, forsyningssikkerhet og nasjonal beredskap

Det er en økende utfordring å dekke egne og alliertes behov for forsvarsmateriell. Norge har et ansvar for å bidra til å møte etterspørselen. Økt industriell kapasitet i Norge og blant allierte er helt nødvendig for å ivareta avskrekking i NATO og understøttelse av Ukrainas forsvarskamp. Det er også avgjørende for å øke Forsvarets utholdenhet, forsyningssikkerhet og beredskap.

Krigen i Ukraina og den forverrede sikkerhetspolitiske situasjon i Europa har tydelig vist at produksjonskapasiteten til vestlig forsvarsindustri er utilstrekkelig. Vestlige allierte og partnerland har donert overskuddsmateriell og mye av materiellet i egen struktur til Ukraina. For å kunne opprettholde støtten til Ukraina og samtidig bygge opp egen beredskap og forsvarsevne, er Norge og andre vestlige land avhengige av økt produksjon i forsvarsindustrien.

Russland har styrket forsvarsindustriproduksjonen gjennom å legge om til krigsøkonomi, samtidig som de har partnerland som blant annet understøtter landets ammunisjonsbehov. Vesten har så langt ikke vært i stand til å øke produksjonen i tråd med det sikkerhetssituasjonen tilsier. Dette skyldes en langvarig nedskalert og markedstilpasset produksjonskapasitet, kombinert med en åpen verdenshandel som medfører sårbarheter i verdi- og forsyningskjedene i form av begrensninger i tilgang på råvarer, komponenter og andre innsatsfaktorer. Europeisk forsvarsindustri er fragmentert langs nasjonale skillelinjer, noe som gjør det krevende å få til en koordinert økning av produksjonskapasitet.

Regjeringen har allerede iverksatt tiltak for å bidra til å øke produksjonskapasiteten i forsvarsindustrien. Industrien har også selv truffet tiltak for å øke kapasiteten og møte den økte etterspørselen bedre. Regjeringens bidrag til å styrke forsvarsindustriens produksjonsevne omfatter blant annet:

• Avtale med Nammo AS om å produsere artilleriammunisjon for 1,95 mrd. kroner for å dekke nasjonale behov. Totalrammen for anskaffelsen av artilleriammunisjon er på om lag 4,7 mrd. kroner.

• Felles skandinavisk initiativ der Norge har inngått avtale med Nammo AS for leveranse av artilleriammunisjon til Ukraina. Norges andel er på 200 mill. kroner av en total ramme på om lag 600 mill. kroner.

• Norsk deltagelse med 190 mill. kroner i EU-programmet ASAP som skal bidra til å øke produksjonen av ammunisjon.

• Medfinansiering av norske bedrifters ASAP-prosjekter på 950 mill. kroner. Tilskudd fra ASAP vil utløse milliardinvesteringer i produksjonskapasitet for ammunisjon, missiler og sprengstoff.

• Inntil 2 mrd. kroner for å øke produksjonskapasiteten i den norske forsvarsindustrien, hvorav 1 milliard kroner vil benyttes til konkrete tiltak for å øke produksjonskapasiteten hos Nammo AS.

• Inntil om lag 940 mill. kr. til forhåndsbestilling av komponenter med lang ledetid for å forsere oppgradering av luftvernsystemet NASAMS og den planlagte utviklingen av egen luftvernstruktur.

Act in Support of Ammunition Production (ASAP) er et EU-program for å øke europeisk produksjonskapasitet innenfor eksplosiver, artilleriammunisjon og missiler. Bedrifter kan gjennom ASAP søke om støtte til å utvide eller etablere ny produksjonskapasitet. Tildelingen av støtte gjennom ASAP ble kjent den 15. mars 2024 og alle seks norske søknader mottar støtte. Tilsagn gjennom ASAP utløser om lag totalt 3 mrd. kroner i investeringer i norsk produksjonskapasitet. Det er en kraftig investering der både EU, Norge og de aktuelle bedriftene bidrar med finansiering. Deltakelse er et av de hittil mest effektive tiltakene for å øke norsk forsvarsindustris produksjonskapasitet. EU har lansert European Defence Industry Programme (EDIP) som også har tatt opp elementer fra ASAP i seg. Med utgangspunkt i den sterke norske uttellingen i ASAP er det sannsynlig at EDIP også vil være relevant for norsk deltakelse.

Regjeringen arbeider helhetlig for å øke forsvarsindustriens produksjonskapasitet. Ukrainske, allierte og nasjonale behov for materiell ses i sammenheng. Virkemiddelbruken innrettes mot de områdene som gir størst militærstrategisk effekt for Ukraina, Norge og våre allierte. Regjeringen prioriterer områder der norsk forsvarsindustri har komparative fortrinn, primært innenfor de nasjonale forsvarsteknologiske kompetanseområdene. Videre legger regjeringen til grunn at norsk forsvarsindustris produksjonskapasitet, på områder der norsk industri er sentrale leverandører i verdikjeden, ikke skal være en flaskehals som begrenser omfanget av norsk og alliert militær støtte til Ukraina. Dette kan eksempelvis dreie seg om komponenter til NASAMS luftvern, motorer til missiler eller militære høyeksplosiver. Regjeringen har i samråd med ukrainske myndigheter etablert en konkret prioritering av norskprodusert forsvarsmateriell som er kritisk for Ukrainas videre forsvarskamp.

Regjeringen arbeider videre med forslag til ytterligere konkrete tiltak for å møte behovet for økt produksjonskapasitet i forsvarsindustrien.

Forsvarsdepartementet har god og løpende dialog med norsk forsvarsindustri om behovene for økt produksjonskapasitet. Industrien fremhever behov for langsiktige kontrakter som gir forutsigbarhet for investering i økt produksjonskapasitet og for bestilling av nødvendige råvarer og komponenter fra underleverandørene. Beslutninger om å øke produksjonskapasiteten tas vanligvis først når virksomheten vurderer at fremtidig avkastning på investeringen er tilstrekkelig lønnsom. Et tydelig signal om fremtidige bestillinger gir virksomhetene større trygghet for lønnsomheten i investeringer i økt produksjonskapasitet.

Det er regjeringens mål å etablere mer langsiktig strategisk myndighets- og industrisamarbeid i forbindelse med større materiellanskaffelser, spesielt hovedmateriell. Regjeringen vil i tillegg videreføre tradisjonelt industrisamarbeid som et sentralt virkemiddel for å sikre tilgang til det internasjonale forsvarsmarkedet for norsk industri.

Sammen med anskaffelser fra norsk forsvarsindustri, vil industrisamarbeidsavtaler rettet inn mot de prioriterte teknologiske kompetanseområdene i nasjonal forsvarsindustriell strategi, være et vesentlig bidrag for å kunne opprettholde og styrke norsk forsvarsindustris kompetanse og kapasitet.

Industrisamarbeidsavtaler i tilknytning til Forsvarets anskaffelser gir norsk industri innpass på de utenlandske leverandørenes hjemmemarked eller andre internasjonale markeder, samtidig som det legger grunnlaget for langsiktige samarbeidsrelasjoner. Når norsk forsvarsindustri får markedsadgang og innpass i disse leverandørkjedene bidrar det til å gi grunnlag for å utvide produksjonskapasiteten, og å styrke satsing på innovasjon. Industrisamarbeidsavtalene kan eksempelvis omfatte underleveranser fra norske forsvarsbedrifter, FoU-samarbeid, teknologisamarbeid og markedsassistanse. Samlet sett vil slike samarbeidsavtaler kunne bidra til å skape ytterligere grunnlag for økt produksjonskapasitet.

Dagens sikkerhetspolitiske situasjon viser hvor viktig det er å raskt kunne være i stand til å gjennomføre investeringer og bygge opp industriell kapasitet som understøtter Forsvarets virksomhet i krise og krig. Det er behov for bedre prosesser og raskere tilgang til moderne teknologi, materiell og tjenester som Forsvaret trenger. Regjeringen vil derfor utnytte handlingsrommet i EØS avtalen §123 for unntak fra regelverket i avtalen der nasjonale sikkerhetsinteresser tilsier dette.

Allierte land tar også grep. Det er likevel langt igjen for å nå den produksjonskapasiteten som er nødvendig for å dekke Ukrainas behov, og etterfylle og øke egne og alliertes beholdninger. Markedet og kommersielle tiltak har bidratt, men det har ikke gått raskt nok eller hatt stort nok volum til å dekke behovet. Det er behov for ytterligere og langsiktige tiltak som bygger på de teknologiske kompetanseområdene og komparative fortrinn hos norsk forsvarsindustri. I tillegg må forpliktelser gjennom industri- og myndighetssamarbeid med allierte ivaretas.

8.1.3.1 Sterkere og mer robust nasjonal industribase

Forsvarssektoren har til enhver tid behov for å anskaffe, oppdatere og videreutvikle alt fra fly og stridsvogner, til uniformer og håndvåpen. For alle disse anskaffelsene kreves teknologisk innsikt og operativ forståelse for å velge rett.

For store og komplekse systemer er industribasen ofte en relativt liten og oversiktlig gruppe leverandører forsvarssektoren har en etablert dialog med. I mange tilfeller gjør det anskaffelser enklere å håndtere. Et marked med få aktører innebærer samtidig betydelig risiko for økte priser og kan lede til lange leveringstider. Samarbeidet med store leverandører skal derfor videreutvikles, men forsvarssektoren skal også aktivt se etter muligheter for å bøte på utfordringene et begrenset antall leverandører kan lede til.

For mindre komplekse systemer eller innenfor nye teknologiske områder, er det gjerne flere aktuelle leverandører. Disse har ikke alltid et etablert forhold til forsvarssektoren. Regjeringen ønsker at forsvarssektoren skal legge til rette for at slike virksomheter i større grad blir vurdert når Forsvaret skal anskaffe nytt materiell. Målet er at forsvarssektoren skal utnytte kommersielle aktører på lik linje med forsvarsspesifikke leverandører der det bidrar til å redusere anskaffelseskostnader eller leveringstid og er i tråd med gjeldende sikkerhetskrav.

8.1.3.2 Strategiske partnerskap med industrien og næringsliv

Regjeringen vil bruke strategiske avtaler som et virkemiddel. Strategiske avtaler er langsiktige og gjensidig forpliktende samarbeid mellom forsvarssektoren og aktører i næringslivet. Avtalene skal ikke erstatte oppgaver Forsvaret skal gjøre, men supplere. Dette er avtaler som har spesiell betydning for nasjonal beredskap og sikkerhet, og omfatter samarbeid i fred, krise og krig med tydelig avklart ansvars- og rollefordeling. Slike avtaler skal styrke Forsvarets operative evne, bidra til nasjonal forsyningssikkerhet, styrke kapasiteten til alliert mottak, trygge beredskapen og effektivisere logistikken.

Strategisk samarbeid med norsk industri og næringsliv skal bidra til forsyningssikkerhet og styrket beredskap gjennom nasjonal langsiktig tilgang til nødvendige varer og tjenester. Der Forsvarets behov ikke kan ivaretas av Forsvaret selv, kan strategiske avtaler bidra til fleksibel kapasitetsøkning. For at dette skal være mulig, forutsetter det at relevante næringslivsaktører opprettholder relevant kompetanse. Derfor er det viktig at aktører som skal være tilgjengelig i krise og krig, også benyttes i fredstid. Strategisk samarbeid med norsk industri og næringsliv skal gjøres på en måte som gir en felles forståelse for roller, ansvar og plikter.

8.1.3.3 Styrket samarbeid med små og mellomstore bedrifter

Regjeringen vil videreutvikle og forsterke samarbeidet mellom forsvarssektoren og små og mellomstore bedrifter, både de som er systemleverandører og de som er underleverandører.

Målet er bedre utnyttelse av teknologipotensialet i disse bedriftene. Et av fortrinnene til små- og mellomstore bedrifter er at de er en viktig ressurs for kompetanse, dynamikk og innovasjon. I tillegg er de mange, noe som er et fortrinn i seg selv. En økt satsing på forsvar, sikkerhet og beredskap fremover vil påvirke norsk næringsliv. Det er derfor viktig at Norge har et virkemiddelapparat som understøtter behovet forsvarssektoren har for en bredere industri- og næringslivsbase, og for utvikling av norsk forsvarsteknologi. Derfor styrker regjeringen FoU-samarbeidsordninger mellom forsvarssektoren og industrien. Dette er FOU-midler som i de fleste tilfeller innebærer utvikling av prototyper. Forsvarsdepartementet bruker de teknologiske kompetanseområdene, beskrevet i boks 8.2, som en prioriteringsmekanismene ved tildeling av midlene. Øvrige virkemidler omtales nærmere i regjeringens strategi for å øke næringslivets investeringer i FOU.

De næringslivsaktører som ikke samarbeider med forsvarssektoren allerede vil trenge støtte til å «klargjøre» seg for slikt samarbeid. Å være en leverandør til forsvarsformål, eller jobbe med teknologiområder som underlegges sikkerhetsloven, krever sikkerhetskultur, sikkerhetsklarert personell, tilpasset fysisk infrastruktur og fysiske lokaler. Regjeringen vil se nærmere på hvordan det kan legges til rette for at flere næringslivsaktører kan levere innenfor forsvar, sikkerhet og beredskap.

Basert på Forsvarets eget behov, må Forsvaret legge til rette for at små og mellomstore bedrifter kan ta på seg nødvendig ansvar for utvikling, vedlikehold, understøttelse og oppgraderinger. Samtidig har Forsvaret behov for alle typer relevant teknologi, også fra underleverandører.

For å øke satsingen på små- og mellomstore bedrifter skal fleksibiliteten i dagens regelverk anvendes og eventuelle endringer vurderes.

8.1.4 Målrettet deltakelse i internasjonalt materiell- og FoU-samarbeid

For å styrke norsk forsvarsindustri, prioriterer regjeringen å legge til rette for FoU-samarbeid og deltakelse i internasjonalt samarbeid.

Militær teknologiutvikling sammen med allierte er ofte mer kostnadseffektivt enn å utvikle teknologien selv. Internasjonalt myndighets- og industrisamarbeid gir også tilgang på materiell, teknologi og kompetanse Forsvaret trenger. Det bidrar samtidig til byrdefordeling ved at norsk teknologi kommer våre allierte til nytte og at allierte systemer fungerer mer sømløst. En mer integrert verdikjede med våre allierte bidrar til eksport og stordriftsfordeler for norsk teknologiutvikling.

Regjeringen vil arbeide for at norsk industri får tilgang til internasjonale samarbeidsarenaer hvor fremtidens kapabiliteter utvikles. Ulike former for proteksjonisme, som handelshindringer og beskyttelse av egen industri, skaper ofte utfordringer for norsk forsvarsindustri. Regjeringen vil fortsette arbeidet med å styrke norsk markedsadgang internasjonalt.

8.1.4.1 Helhetlig styring fra forskning og utvikling (FoU) til anskaffelse

Det norske forsvarsmarkedet er ikke stort nok til å opprettholde en effektiv og konkurransedyktig forsvarsindustri alene. I tillegg til å dekke Forsvarets behov må systemene, komponentene og teknologien som utvikles derfor være internasjonalt konkurransedyktig.

Opprettholdelse av teknologisk og operativ relevans krever tett samarbeid mellom forskningsmiljøer og Forsvaret. I tillegg må bedriftene drive kontinuerlig FoU i tett samarbeid med FoU-miljøene i Forsvaret. Samarbeid med andre internasjonale brukere, FoU-miljøer og industripartnere spiller også en viktig rolle. Dette gjør det viktig å ivareta helhetlig styring og videreutvikling innenfor prioriterte teknologiske kompetanseområder. Dette gjelder særlig norskutviklede våpen og våpensystemer. Styring av sektoren må bidra til å sikre sammenheng mellom forskning, utvikling, anskaffelser og fremdrift.

9 Forsvarssektorens eiendom, bygg og anlegg

Det har over lengre tid vært brukt for lite ressurser til vedlikehold og videreutvikling av Forsvarets eiendom, bygg og anlegg. Behovet er stort, og utbyggingen må gå raskere. Det skal derfor gjennomføres en kraftfull satsing på eiendom, bygg og anlegg som understøtter styrkingen av Forsvarets operative evne. Det er behov for oppgradering av infrastrukturen på flere av Forsvarets baser for å gjennomføre forsvarsløftet. Regjeringen vil iverksette tiltak for effektivisering av eiendomsforvaltningen, bedre ressursbruk og mer effektiv og helhetlig forvaltning av eiendomsmassen.

Regjeringen vil særlig prioritere etablering av et tilstrekkelig antall boliger, kvarter og kaserner av god nok kvalitet, fremskaffet på den måten som er mest hensiktsmessig. Rask realisering skal vektes tyngre eller likt med kostnad der hvor det har en betydelig effekt for understøttelse av operativ evne. Videre vil regjeringen prioritere tiltak som samlet gir en betydelig reduksjon av vedlikeholdsetterslepet i eiendomsporteføljen og verdibevarende tiltak som er avgjørende for Forsvarets operative evne. Regjeringen vil også prioritere utbygging av infrastruktur som benyttes til alliert mottak.

Forvaltning, drift og vedlikehold av eiendomsmassen skal bli mer effektiv, og evnen til å gjennomføre prosjektene til planlagt tid, kost og ytelse skal bli bedre. Sektorens bygg- og anleggsvirksomhet skal redusere sitt totale klimaavtrykk og negative miljøpåvirkning. Det skal være en helhetlig tilnærming til forvaltningen av forsvarssektorens kulturhistoriske eiendommer som sørger for en bedret tilstand, bruk og kulturformidling.

Regjeringen er opptatt av at behovene blir planlagt helhetlig og tilstrekkelig finansiert for å gi Forsvaret en tidsriktig og funksjonell eiendomsportefølje. Dette er en grunnleggende forutsetning for å bygge opp Forsvaret.

9.1 Økt tempo og styrket gjennomføringsevne i prosjekter

For å understøtte den omfattende styrkingen av Forsvaret, må bygging og utbedring av bygg og anlegg skje betydelig raskere enn tidligere.

For å gjennomføre forsvarsløftet, må sektoren justere arbeidsmetodene for eiendom-, bygg- og anleggsvirksomheten. Det skal utarbeides en helhetlig plan for utbygging av eiendom, bygg og anlegg til rett tid, sted og kostnad. Denne planen skal sikre synkronisering med både materiellplaner og personellopptrapping. Planen utvikles i nært samarbeid med etatene. Regjeringen vil også forsere utbyggingen ved å sette i gang hurtigløp der hvor behovet er særlig presserende. Dette gjelder Setermoen, Bardufoss, Skjold, Linderud, Wallemsviken, Kuhaugen, Terningmoen, Haakonsvern, Ørland og Porsanger.

Raske beslutningskjeder er nødvendige for effektiv prosjektgjennomføring. Handlingsrommet i statens og forsvarssektorens prosjektmodeller skal utnyttes bedre med hensyn til forenkling og hurtigløp for prioriterte prosjekter. Ved anskaffelser av bygg og eiendom skal flere fremskaffelsesmåter etterspørres, blant annet innleie, offentlig-privat samarbeid og leiefinansieringsmodeller. Hensikten med dette er å undersøke flere løsninger som kan gi positive tids- og kostnadseffekter, samt utnytte mulighetene i markedet. Dette kan for eksempel være kommunale flerbruks- og idrettsanlegg og boligbygging.

Det skal videre utvikles standardløsninger for utforming av kaserner, kvarter og boliger. Målsettingen er kortere planleggingstid og bedre kostnadskontroll ved at det er mer forutsigbart hva som skal bygges og hva det koster.

Regjeringen vil legge til rette for at Forsvarsbygg kan samle flere prosjekter i større entrepriser. Dette vil gjøre det mer attraktivt for større entreprenører å gjennomføre oppdrag der forsvarssektoren har behov, og vil kunne bidra til å realisere prosjekter raskere.

Samtidig vil regjeringen også sikre at små og mellomstore bedrifter skal få gode muligheter. Dette kan for eksempel gjøres ved å stille krav til en andel lokale tilbydere i en større entreprise. Denne satsingen skal bidra til gode vilkår og vekst for små og mellomstore bedrifter i distriktene.

Videre vil regjeringen øke terskelverdien for stortingsbehandling av store eiendom-, bygg- og anleggsprosjekter. I dag er terskelen på 200 mill. kroner. Regjeringen vil fremme forslag om å øke denne til 500 mill. kroner. Dette vil kunne bidra til raskere gjennomføring av prosjekter og dermed bidra til økt utbygningstakt. Forsvarsbygg vil få delegert myndighet til gjennomføring av tiltak knyttet til vedlikehold og fornyelse av bygninger, eiendom og anlegg. Dette vil bidra til forutsigbare rammer for prosjekter som er nødvendig for verdibevarende vedlikehold og for at kritiske fornyelsesprosjekter settes i gang raskere.

9.2 En mer effektiv og bærekraftig forvaltningsmodell

Forvaltningen av forsvarssektorens bygningsmasse skal forbedres. Regjeringen vil styrke vedlikehold av bygningsmassen for å øke operativ evne og unngå ytterligere verdiforringelse. Det er behov for en kraftig satsing på vedlikehold for å redusere vedlikeholdsetterslepet.

For å bedre sektorens gjennomføringsevne er det behov for å videreutvikle og omdefinere eiendomsstrategien for forsvarssektoren. Dette inkluderer en tydeliggjøring av roller og ansvar i styring og organisering av tjenestene.

Videreutvikling av sektorens eiendomsforvaltning vil kreve bruk av bedre teknologiske verktøy. For eksempel vil innføring av et felles digitalt system i forsvarssektoren sørge for mer effektiv styring, planlegging og produksjon.

Dagens finansieringsmodell endres for å dekke inn kostnader til forvaltning, drift, vedlikehold og utvikling. Dagens løsning innebærer for stor avgrensning til oppdragsbasert finansiering og for høy grad av interne transaksjoner. Det er viktig at sektoren grunnfinansieres slik at Forsvarsbyggs rolle som faglig rådgiver overfor eier og brukere av forsvarssektorenes eiendom, bygg og anlegg styrkes og videreutvikles. Endringene vil være basert på anbefalinger i gjennomgangen. Ulike justeringer i dagens husleiemodell vil vurderes.

Regjeringen vil også utnytte eiendomsmassen bedre ved hjelp av standardløsninger for kontor og boligutvikling. Klima- og miljøtiltak skal gjennomføres bredt og treffsikkert når eiendomsmassen fornyes eller gamle komponenter skal skiftes ut. Klima- og miljøtiltak skal vektes høyt og ikke være en salderingspost.

9.3 Bo- og arbeidsforhold

Bokapasiteten i forsvarssektoren skal økes for å understøtte den planlagte personellopptrappingen. Forsvaret skal tilby gode bo- og arbeidsforhold til sine vernepliktige og ansatte. Dette er viktig for å tiltrekke seg og beholde personell, og for å tilrettelegge for ansatte som flytter eller pendler for å kunne utføre viktige oppgaver.

Regjeringen vil tilrettelegge for at flere bosetter seg i forsvarskommunene, og vil særlig prioritere gode bomiljøer i distriktene og å integrere bomiljøene i lokalsamfunnene, i samarbeid med den enkelte kommune. Balansen i boligporteføljen og overnattingskapasiteten må avspeile det reelle behovet. Hvorvidt de ansatte i Forsvaret flytter til tjenestesteder eller pendler varierer i stor grad. Det er derfor viktig å tilpasse tilbudet til de ulike behovene ved det enkelte sted.

For tidsnok å realisere styrkingen av Forsvaret skal en større andel konkurransebygg anskaffes via leasing og leie, slik at behovet for overnattingskapasitet kan realiseres raskt og med tilstrekkelig kvalitet. Dette kan gjøres i samarbeid med kommuner og private aktører. På denne måten vil behovet for kapitalinvesteringer reduseres, og det vil frigjøre kapasitet hos Forsvarsbygg. Der det finnes et lokalt, velfungerende marked skal det fortrinnsvis leies boliger i markedet. Disse skal ha lavest mulig grad av spesialtilpasning.

Hva som er mest hensiktsmessig av å eie og leie, vil variere avhengig av sted, markedssituasjon og hvor umiddelbart behovet er. Formålsbygg skal i hovedsak eies av sektoren, med Forsvarsbygg som primæraktør. Eierskap gir full kontroll over forvaltningen av porteføljen. Det tillater utvikling, tilpasning og modernisering etter forsvarsspesifikke behov. Å eie krever imidlertid betydelige investeringsmidler til drifts- og vedlikeholdskostnader. Leide boliger fra private eller andre offentlige aktører kan gi økt fleksibilitet og redusere behovet for kapitalinvesteringer, samtidig som utleier vanligvis har ansvaret for teknisk vedlikehold og oppgraderinger. Økt leieandel vil øke sektorens driftskostnader.

I flere kommuner er Forsvaret en stor aktør i lokalsamfunnet. Regjeringen vil legge til rette for levende forsvarskommuner, og vil styrke dialogen med forsvarskommunene om å utvikle gode lokalsamfunn hvor forsvarssektoren er godt integrert. Det er derfor avgjørende med en god og tett dialog i planfasen slik at både kommunen og Forsvaret kan utarbeide gode planer.

9.4 Tilrettelegging for alliert trening og mottak

Regjeringen vil styrke tilretteleggingen for alliert tilstedeværelse ved å gjøre Norge til en attraktiv vertsnasjon.

Tilretteleggingen for alliert tilstedeværelse skal understøtte alliert trening og øving med eiendom, bygg og anlegg. Utbyggingen på Akkasæter i Indre Troms er et eksempel på en fleksibel og kostnadseffektiv modell for rask utvidelse av kapasitet til alliert øving og trening. Utbyggingen består av en kombinasjon av permanente bygg og teltløsninger. Infrastrukturen er dimensjonert for allierte, men gir også norske avdelinger bedre fasiliteter for utdanning, trening og øving utenom alliert aktivitet. Dette effektiviserer styrkeproduksjonen. Regjeringen vil vurdere å anvende samme modell andre steder. Tilnærmingen er blant annet aktuell i tilknytning til Hærens kjerneområde i indre Troms og ved Luftforsvarets baser.

Andøya, Værnes, Sola og Bodø utvikles videre for alliert øving i fred og for mottak av større mengder allierte flystyrker i krise og krig. I Bodø tilpasses utviklingen planene til «Ny by – ny flyplass». Gode skyte- og øvingsfelt er også helt sentralt, både på land, i luften og til sjøs. Oppgradering av infrastruktur vil stort sett baseres på prioriteringene i NATOs planverk. Oppgradering og utvikling av infrastruktur skal hensynta samiske interesser.

9.5 Styrke tiltakene for klima, natur og miljø på Forsvarets eiendommer

Opptrapping i Forsvarets aktiviteter kan få miljømessige konsekvenser, som økning i klimagassutslipp og økt belastning på øvingsarealer. Sektorens eiendommer, bygg og anlegg er et vesentlig område når forsvarssektoren skal styrke arbeidet med å redusere sitt totale klimaavtrykk og negative miljøpåvirkning, ivareta natur og bidra til et bærekraftig samfunn.

God miljøforvaltning er viktig for å legge til rette for at Forsvaret skal kunne øve og trene med minst mulige negative konsekvenser for natur og miljø. Selv om forsvarssektorens aktivitetsnivå skal øke, skal belastningen på natur og miljø reduseres gjennom miljøbevisst planlegging og miljøtiltak. Sektoren har lenge jobbet godt med miljøtiltak og kan trekke på mange erfaringer. Forsvarssektoren skal nå trappe opp gjennomføringen av klima- og miljøtiltakene på bred front, og avsetter blant annet særskilte midler for å legge til rette for tiltak som bidrar til utslippsreduksjon, energieffektivisering og naturmangfold.

Forsvarssektoren er en stor bruker av naturen, og forvalter store naturarealer. Disse arealene skal brukes og forvaltes slik at naturmangfoldet tas best mulig vare på. Sektoren skal jobbe for å øke naturmangfoldet på festninger og leirer. Sektoren skal gjennom god arealplanlegging, hensyntagen til naturverdier under aktivitet og tilpasset skjøtsel, tilrettelegge for gode livsmiljøer for truede og nær truede arter og sårbare naturtyper. Dette innebærer å sette av arealer for bevaring av naturmangfold i sektorens leirplaner, etablere blomsterenger i leire og festninger, og på annen måte legge til rette for pollinerende insekter. Det skal videre jobbes for å forhindre spredning av fremmede arter på forsvarssektorens eiendommer. Forsvarets miljøoffiserer og kompetansemiljøer i forsvarsetatene skal bidra til å redusere skader på miljøet før og under øvelser. Forsvarssektoren gjør avbøtende tiltak for villrein, og vil se til at hensynet til villrein implementeres i instruksene til relevante skytefelt og skytebaner, samt ha rutiner for varsling til Statens naturoppsyn ved transport i slike områder.

Forurensning skal holdes på et lavest mulig nivå, og sektoren skal fortsette arbeidet med å gjennomføre miljøopprydding og overvåking av forurensning. Eksempler på tiltak er å redusere kjemikalielekkasje på flystasjoner, rydde opp i utrangerte skyte- og øvingsfelt, og følge opp med overvåkingsprogrammer. Kartlegging og fjerning av tomme, nedgravde oljetanker skal fortsette. I saneringen av forurensing reduseres også avrenning og spredning. Forsvarsbygg har blant annet fjernet store mengder forurensede masser i strandområdene på Karljohansvern i Horten – til stor nytte for innbyggerne.

Det skal bygges energieffektivt og med lave klimagassutslipp, og det skal gjennomføres energieffektiviseringstiltak som reduserer strømforbruket. Dette gjøres blant annet gjennom energiledelse for å optimalisere eiendomsdriften, utskifting til LED- og sensorstyrt belysning i bygg, strømsparingstiltak, bevisstgjøring om eget energiforbruk, og ved å ta i bruk fossilfrie løsninger der dette er mulig. På Haakonsvern benyttes eksempelvis varmepumper som henter varme fra sjøen og som gir både varme og kjøling til byggene etter behov. Forsvarssektoren skal videre arbeide for en høyere grad av selvforsyning i sektorens baser og leirer, og dermed øke den lokale fornybare energiproduksjonen. Sektoren har nylig etablert slike prosjekter. For eksempel monteres solceller og batteribank på Rygge flystasjon. På Ørland flystasjon utvikles nå fleksible, mobile og klimavennlige bygg for utstasjonering av F-35 kampfly. Et av delmålene i dette prosjektet er å redusere klimaavtrykket ved transport av utstyr og verkstedfasiliteter.

Det gjennomføres interne miljørisikoanalyser på alle skyte- og øvingsfelt og anlegg. I leirplaner skal det avsettes egne hensynssoner og arealformål for å ivareta hensyn til klima, natur og miljø. Forsvarsbygg har implementert et system for miljøoppfølgingsplaner som skal brukes på nye og eksisterende prosjekter. Dette stiller krav til miljøledelse, byggeplass og uteområder, energi, gjenvinning og avfall, helse- og miljøfarlige stoffer, materialkrav og utslipp til vann, jord og luft. Se kapittel 10 for nærmere omtale av forsvarssektorens arbeid med klimatiltak og klimatilpasning.

9.6 Kulturhistoriske eiendommer

Forsvarssektoren er en betydelig forvalter av norsk kulturarv og kulturmiljø gjennom ansvaret for kulturhistoriske bygg og eiendommer. En rekke fredede og vernede bygg er i bruk for militære formål i dag, og utgjør slik sett en rød tråd fra den norske militærhistorien til dagens forsvar. Eiendommene har også en betydelig nasjonal verdi gjennom sin tilknytning til markante begivenheter i Norges historie, og til militærvesenets betydning for samfunnsutviklingen og nasjonsbyggingen. I tillegg er festningsverk og andre historiske eiendommer arenaer for et mangfold av kulturopplevelser. Det er regjeringens mål å ivareta de kulturhistoriske og arkitektoniske kvalitetene i bygningene slik at dette blir utviklet videre.

De kulturhistoriske eiendommene i forsvarssektoren utgjør om lag 620 000 kvm, med rundt 970 bygg som er fredet eller omfattet av vernebestemmelser. Det er i dag et stort vedlikeholdsetterslep på denne eiendomsmassen. Regjeringen ønsker å redusere dette gjennom en helhetlig plan for å redusere vedlikeholdsetterslepet for sektorens eiendommer.

Festningene skal utvikles som attraktive arenaer for kulturopplevelser, reiseliv og rekreasjon. Forsvarssektorens fjorten nasjonale festningsverk og flere andre grensebefestninger utgjør majoriteten av sektorens kulturhistoriske eiendomsmasse med totalt 450 bygg, og representerer den største, tematisk sammenhengende delen av kulturhistoriske eiendommer i statlig eie. Militærhistorien formidles til et stort publikum, og i 2022 hadde festningene om lag tre millioner besøkende. Den fremtidige forvaltningen av kulturhistoriske eiendommer sees i sammenheng med helhetlig forvaltning av sektorens eiendom, bygg og anlegg, og samarbeidet med Forsvarets museer.

10 Fremtidsrettet og tilpasningsdyktig forsvarssektor

Forsvarssektoren er avhengig av å tilpasse seg en verden i rask utvikling. Klimaendringer, teknologisk utvikling og et mer sammensatt trusselbilde endrer hva som skal til for å forsvare Norge og hvem som må samarbeide for å gjøre det. Dette stiller større krav til sektorens evne til å se fremover, være fleksibel og raskt tilpasse seg nye utfordringer.

Regjeringen vil bidra til en mer fremtidsrettet og tilpasningsdyktig forsvarssektor ved å styrke satsingen på forskning og utvikling, vektlegge innovasjon i større grad og styrke arbeidet med utslippsreduksjon og klimaomstilling. En fellesnevner for å lykkes i dette arbeidet er nedbygging av barrierer mellom militær og sivil sektor, slik at aktørene finner sammen og drar nytte av hverandre. I tillegg må satsingen på forskning og utvikling med relevans for nordområdene vektlegges i større grad.

Den raske samfunnsutviklingen betyr at en vellykket satsing på forskning, utvikling, innovasjon og klimatilpasning er av stor betydning for utviklingen av forsvarsevnen på både kort og lengre sikt.

10.1 Styrket satsing på forskning og utvikling

Forskning og utvikling (FoU) er sektorens mest langsiktige virkemiddel. Regjeringen legger til rette for et betydelig FoU-løft og tar flere grep for å møte et mer sammensatt utfordringsbilde.

Hovedutfordringen for dagens FoU-arbeid er mangel på tydelig forankrede prioriteringer, for lite strategisk styring, for stor vektlegging av kortsiktige målsettinger og for lite reell prioritering. Et økende antall sivile aktører ønsker også å bidra med forsvarsrelatert FoU, men forteller at det er krevende å finne veien inn til forsvarssektoren. På den annen side utnyttes ikke det sivile virkemiddelapparatet godt nok av forsvarssektorens FoU-aktører. I sum fører dette til at behov og løsninger i sivil og militær sektor i for liten grad sees i sammenheng. For å bøte på denne utfordringen vil regjeringen bygge ned barrierer mellom militær og sivil sektor.

Økte ressurser er en forutsetning for å møte utfordringene og utnytte mulighetene innenfor forskning og utvikling. For å få størst mulig effekt av satsingene, er det nødvendig med en tydeligere prioritering av hva som er forsvarssektorens grunnleggende kunnskapsbehov og hva som er viktigst for Norge. Her er FoU et vesentlig virkemiddel. FoU kan utgjøre sikkerhetspolitisk kapital i relasjon til NATO, EU, allierte og bilaterale samarbeidspartnere. FoU kan også bygge bro mellom ulike politikkområder. Derfor må innsatsen på sivil og militær side sees i sammenheng og ressursene utnyttes bedre gjennom økt samarbeid på tvers av sektorer. På samme måte må innsatsen på nasjonal og internasjonal side sees i sammenheng.

10.1.1 Forsvarssektorens grunnleggende kunnskapsbehov

Regjeringens prioriteringer innenfor FoU tar utgangspunkt i de prioriteringer som er satt for utviklingen av forsvarsevnen, og forsvarssektorens grunnleggende kunnskapsbehov. Strategisk styring av FoU skal sørge for balanse mellom de ulike kunnskapsbehovene.

Forsvarsektorens grunnleggende kunnskapsbehov omhandler:

• Banebrytende kunnskapsutvikling som utforsker teknologiske muligheter, nye operative evner, og nye konsepter som kan realisere operativ evne.

• Langsiktig kunnskaps-, teknologi og kapabilitetsutvikling knyttet til nisjekapasiteter som missil, sensor- og undervannsteknologi, utvikling av banebrytende teknologier som kunstig intelligens og kvanteteknologi, kapabilitetsanalyser, klima- og miljøregnskap, nordområdekunnskap, forskningsunderstøttet utvikling i hele materiellets levetid, konsekvenser for anvendelse og bruk av ny teknologi, og innovasjonspotensiale for nye teknologier.

• Realisering av vedtatt politikk knyttet til blant annet prioriterte materiellinvesteringer, analyser av trekantsamarbeid og industristøtte, personellordninger, og status i gjennomføring.

• Situasjonsforståelse til bruk i beslutningsunderlag slik som teknologiske trender, sentrale utviklingstrekk av betydning for sikkerhet og forsvarsevne, sikkerhetspolitiske analyser, demografiske og kompetanse analyser, nasjonal kapasitet på utvalgte forskningsområder, industriaktørers FoU-innsats og anvendelse av kunnskap.

• Kunnskapsbaserte grunnlag for utvikling av ny politikk og fastsettelse av mål slik som forskningsbaserte råd, analyser, metastudier, kunnskapsgjennomganger, tematiske kunnskapsgrunnlag og analyser av kapabilitetsgap.

10.1.2 Prioriteringer og satsinger innenfor forskning og utvikling

Norge har ikke ressurser til å være ledende innenfor all forsvarsrelatert forskning og utvikling. Derfor vil regjeringen prioritere nisjer og bygge på komparative fortrinn Norge allerede har. Regjeringens to viktigste FoU-prioriteringer for forsvarssektoren støtter også opp under hvordan Norge skal skille seg ut som alliert og samarbeidspartner.

Norge skal lede og delta i multidomeneoperasjoner og være fremst blant allierte på situasjonsforståelse i nord

Norge skal understøtte alliansens evne til multidomeneoperasjoner. Dette er fellesoperasjoner som utnytter sammenhengene mellom de fem krigføringsområdene land, sjø, luft, cyber og rom. Multidomeneoperasjoner krever evne til å samordne militær og sivil innsats og aktivitet. I dag er det et gap mellom utviklingen av de individuelle krigføringsområdene og et multidomeneforsvar. Derfor prioriterer regjeringen FoU-aktiviteter som integrerer og bygger bro mellom domenene, mellom sivil og militær sektor, utvikler evnen til situasjonsforståelse og utnytter data som ressurs for operative formål. Samtidig er det også nødvendig med kunnskapsutvikling som integrerer teknologi, mennesker og organisasjon slik at overgangen til multidomeneoperasjoner kan skje gradvis.

Å være fremst på situasjonsforståelse innebærer teknologisk fornyelse og kunnskapsutvikling som gir Forsvaret mulighet til overlegen og vedvarende situasjonsforståelse og presist beslutningsgrunnlag i hele krisespekteret. Situasjonsforståelse innebærer innsamling og tolking av data fra alle domener på tvers av sivil og militær sektor, og inkluderer allierte kapasiteter. Når kravene til reaksjonsevne øker er det nødvendig med raskere oppdateringer. Dette er i dag et område med forbedringspotensial, som regjeringen vil gi prioritet. FoU-behovene knytter seg til å utvikle helhetlige og rettidige analyser og beslutningsstøtte fra stridsteknisk til strategisk nivå. Dette innebærer blant annet rombasert informasjonsinnhenting, teknologi for undervannsovervåking og informasjonsinnhenting fra sensorsystemer og ubemannede og autonome systemer. Videre innebærer det å utvikle hvordan informasjonen skal sammenstilles og presenteres for relevant personell på ulike nivåer.

Nordområdene er Norges viktigste strategiske interesseområde, og den geopolitiske spenningen og klimaendringene bidrar til at betydningen øker. Derfor prioriterer regjeringen FoU-aktiviteter som gjør Norge forberedt på økt gjennomføring av operasjoner i et kaldværsklima, i nord. Operasjonsforholdene i nordområdene, særlig på vinterstid, stiller krav til robuste løsninger som fungerer i krevende klimatiske forhold. Samvirket i operasjonsmiljøet må samtidig ha motstandsdyktighet mot blant annet elektronisk krigføring. Dette er blant FoU-behov som skal prioriteres for at Norge skal være fremst blant allierte på situasjonsforståelse i nord.

Norge skal utvikle fremtidige operative evner gjennom teknologisk fornyelse

Regjeringen prioriterer FoU-aktiviteter som utvikler fremtidige operative evner gjennom teknologisk fornyelse. Forsvarets kapasiteter og systemer er kostbare og det vil med regjeringens omfattende satsing på forsvar og beredskap introduseres ytterligere kapasiteter. Derfor skal det legges særlig vekt på FoU som bidrar til å forsterke operative konsepter og store våpenplattformer. Samtidig skal det gis prioritet til FoU og teknologisk fornyelse som bidrar til økt evne til målbekjempelse med lavere kostnad. Teknologiske områder som autonomi og ubemannede plattformer, kombinert med banebrytende teknologier som kunstig intelligens, er eksempler på områder der FoU-aktiviteter kan bidra til å gi Norge økt operativ effekt både på kortere og lengre sikt.

Med dette utgangspunktet vil regjeringen legge til rette for fire konkrete FoU-satsinger som understøtter prioriteringene og optimaliserer Norges forsvarsevne, samtidig som mulighetene innenfor sivilt-militært og offentlig-privat samarbeid utnyttes.

Brobyggende kunnskapsutvikling på tvers av forsvar, sikkerhet og beredskap

Regjeringen vil satse på kunnskapsutvikling som går på tvers av forsvar, sikkerhet og beredskap, i en nasjonal og nordisk ramme. Regjeringen vil særlig prioritere kunnskapsutvikling om sammensatte trusler, nasjonale sårbarheter, og se sivil motstandskraft i sammenheng med Forsvarets operative evne. Temaets sektorovergripende natur gjør det spesielt viktig å utnytte mulighetene som ligger i tett sivilt-militært samarbeid.

Et datadrevet forsvar

Regjeringen vil utnytte potensialet i de store datamengdene som produseres til å videreutvikle forsvarssektoren og utvikle forsvarsevnen. Data må samles inn, organiseres, lagres og omsettes til beslutningsstøtte. Data legger grunnlaget for algoritmeutvikling i ubemannede systemer, cyberoperasjoner, utnyttelsen av det ytre rom og bruken av sensornettverk. En sikker og fremtidsrettet digital grunnmur er en forutsetning. Forsvaret skal utnytte potensialet i data for operative formål, men er i for liten grad datadrevet i dag. Forsvaret har samtidig lite erfaring og kompetanse når det kommer til bruk av kunstig intelligens. En digital transformasjon er derfor nødvendig for at Forsvaret skal være i stand til fullverdig deltakelse i multidomeneoperasjoner og utnytte ny eller banebrytende teknologi. Det er nødvendig å utvikle kompetanse og kapasitet som kan gi varig effekt i Forsvaret. Regjeringens satsing på et datadrevet forsvar har høy prioritet og vil detaljeres videre i samarbeid med Forsvaret og relevante aktører.

Banebrytende teknologier

Regjeringen vil satse på forskning og utvikling innenfor banebrytende teknologier som kvanteteknologi og kunstig intelligens for å bidra til å bygge nasjonal kompetanse og kapasitet. Satsingen innebærer forskning og utvikling knyttet til teknologiene i seg selv, men også forskning som belyser konsekvenser og muligheter teknologiene gir for norsk forsvar og sikkerhet. Satsingen vil styrke viktig kompetanse og bedre forutsetningene for raskere utnyttelse av ny teknologi i Forsvaret, næringslivet og industrien.

Kvanteteknologi er en flerbruksteknologi som potensielt kan gi muligheter for meget stor regnekraft, avansert simulering og mer nøyaktige sensorer. Regjeringens FoU-satsing på dette området vil gjøre Norge bedre i stand til å utnytte mulighetene og håndtere utfordringene et gjennombrudd innenfor kvanteteknologi kan lede til. Kvanteteknologi vil også kunne få sikkerhetsmessige konsekvenser ettersom beregninger utført på kvantedatamaskiner kan komme til å knekke dagens systemer for kryptering og sikker kommunikasjon. FoU innenfor kvantesikre kryptoalgoritmer skal derfor styrkes for å opprettholde norsk kryptokompetanse.

Kunstig intelligens kan bidra til økt situasjonsforståelse, økt evne til kommando og kontroll, utnyttelse av rombaserte sensorer til etterretning og overvåking, og innhenting og utnyttelse av data i alle domener. Kunstig intelligens er en flerbruksteknologi med en rekke bruksområder og det finnes fagmiljøer både i forsvarssektoren og på sivil side. Utviklingen av teknologien bør derfor skje som del av et nasjonalt samarbeid. Regjeringen lanserte nylig «Strategi for kunstig intelligens for forsvarssektoren» der situasjonsforståelse, forsvar mot digitale trusler og våpensystemer er blant fokusområdene. FoU-satsingen på kunstig intelligens skal sees i sammenheng med prioriteringene i denne strategien.

Klimaomstilling, gjenbruk og ombruk

Regjeringen vil satse på forskning og utvikling knyttet til klimaomstilling og klimatilpasning. Smeltende havis i Arktis, mindre permafrost, mer ekstremvær og større temperaturforskjeller vil endre Forsvarets operasjonsområder og dermed hvordan operasjoner utføres. Forsvaret vil også i større grad måtte foreta klima- og miljøtiltak som kan bidra til utslippsreduksjon, energieffektivisering og naturmangfold. Dette vil stille nye krav til infrastruktur og materiell.

10.1.3 Strukturelle endringer for å øke effekten av forskning og utvikling

For å få mer ut av forsvarssektorens FoU-satsing vil regjeringen også gjennomføre strukturelle endringer av system og styring. Endringene knytter seg til å samle, samordne og prioritere bedre på tvers av sivil og militær side, for å bidra til bedre ressursutnyttelse på tvers av sektorene. Mer tverrsektorielt kunnskaps- og teknologisamarbeid er også nødvendig for å øke samfunnets samlede motstandskraft.

10.1.3.1 Samordne FoU-systemene på militær og sivil side

Regjeringens hovedgrep er å legge til rette for bedre samordning mellom FoU-systemene på militær og sivil side. Det skal utvikles ett felles, nasjonalt forskningssystem som håndterer Norges totale kunnskapsbehov for både åpen, skjermingsverdig og gradert kunnskap.

Flere personer enn tidligere vil bli involvert i sikkerhets- og beredskapsarbeid, og flere virksomheter vil komme i situasjoner der sikkerhet blir et sentralt hensyn. Regjeringen vil legge til rette for at det nasjonale forskningssystemet skal kunne håndtere dette. Derfor har Forskningsrådet, FFI og NSM fått i oppdrag å levere et felles forslag til hvordan fremtidens forskningssystem bør innrettes for å håndtere skjermingsverdig, gradert forsknings- og teknologisamarbeid. Regjeringen vil detaljere dette ytterligere i den kommende stortingsmeldingen om forskningssystemet.

Regjeringens mål om bedre samordning av det militære og sivile FoU-systemet gjør det også mulig å sette prioriteringer på tvers av offentlig-private og sivil-militære skillelinjer. Dette kan bidra til at tilgjengelige ressurser utnyttes mer effektivt. Det kan også bidra til å øke sivile aktørers vektlegging av FoU innrettet mot forsvar, sikkerhet og beredskap.

10.1.3.2 Samle forsvarssektorens FoU-aktiviteter for å oppnå mer strategisk og helhetlig styring

Det er også behov for bedre samordning av forsvarssektorens FoU-aktiviteter internt i sektoren. Derfor vil regjeringen samle forsvarssektorens FoU-aktiviteter til et helhetlig og sammenhengende system for å øke evnen til strategisk og helhetlig styring. For å lykkes med dette skal FoU-aktiviteten samles i porteføljer og finansieringsmodellen for forskning og utvikling tilpasses.

Bruken av porteføljestyring innebærer at regjeringens prioriteringer for utvikling av forsvarsevnen omsettes til konkrete mål og prosjekter i porteføljeplaner. På den måten vil styringen av forsvarssektorens FoU endres fra å fokusere på hvert enkelt prosjekt til å se hvordan en mengde prosjekter bygger opp under definerte mål i en portefølje. Strategisk styring av FoU innebærer blant annet å prioritere på tvers av porteføljer. For å klare dette er det nødvendig å se porteføljestyring av FoU i en bredere sammenheng. Beslutninger om ressurssetting av FoU må være informert av annen relevant innsikt og kunnskap slik som investeringsplanens prosjekter, forsvarsindustrielle målsettinger, materiellsystemers levetid og FoU-innsats i sivil sektor. Dette vil gjøre det lettere å møte regjeringens prioriteringer med FoU-innsats på kort og lang sikt.

Porteføljestyringen må ivareta helhetlig styring fra forskning og utvikling, via anskaffelse, til videreutvikling i driften. En stadig hurtigere teknologiutvikling og mer komplekse systemer gjør dette mer krevende og viktig. Hensynet til rask fremdrift må vektlegges, og innovasjonsprosesser og eksperimenteringsaktiviteter må derfor bidra til å redusere risiko.

En gjennomgang av forsvarssektorens finansiering av forskning og utvikling er nødvendig for å oppnå mer strategisk og helhetlig styring. Dette er også viktig for å slippe til nye FoU-aktører i sektoren. Dagens finansieringsmodell ekskluderer sivile aktører med relevant kompetanse, dersom de ikke først inngår et samarbeid med FFI. Derfor skal flere midler tildeles gjennom konkurranse for å skjerpe FoU-leverandørers konkurranseevne, samarbeidsevne og egenutvikling.

10.1.3.3 Åpne for flere leverandører av skjermingsverdig og gradert FoU

Det er behov for å åpne for flere FoU-leverandører til forsvarssektoren. Forsvarets Høgskole (FHS), Forsvarets forskningsinstitutt (FFI), Politiets sikkerhetstjeneste og Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) er i dag de primære aktørene som leverer skjermingsverdig og gradert FoU. Regjeringen vil legge til rette for å øke FoU-kapasiteten i samfunnet innenfor det som er og vil kunne bli skjermingsverdig og gradert.

For å være en FoU-leverandør som kan håndtere skjermingsverdig og gradert informasjon stilles det helt konkrete krav til sikkerhetsklarering av personell, tilgangsbegrensninger og infrastruktur for håndtering av informasjon. I tillegg kreves det en sikkerhetskultur hos den enkelte virksomhet som det tar tid å bygge opp. En noe større bredde av tilbydere åpner imidlertid for konkurranse blant FoU-aktørene og bidrar til å øke kvaliteten på forskningen i sektoren.

Meningsbrytning og alternative perspektiver er viktig og noe regjeringen ønsker å bidra til. Regjeringen vil arbeide videre med de praktiske og sikkerhetsmessige konsekvensene av dette tiltaket og komme tilbake med forslag i den kommende stortingsmeldingen om forskningssystemet.

10.1.3.4 Samordne forskningsinnsatsen innenfor totalforsvar og sammensatte trusler

Regjeringen ser behov for at forskningsinnsatsen innenfor totalforsvar og sammensatte trusler samordnes bedre, og at det gis prioritet til kunnskapsutvikling om tverrsektorielle problemstillinger. Sammensatte trusler er en økende utfordring for forsvarssektoren og samfunnet. Dersom denne skal håndteres godt og hensiktsmessig, må sivil og forsvarsrelatert FoU bidra til å trekke i samme retning.

Derfor vil regjeringen etablere en arena på tvers av militær og sivil sektor som bidrar til at relevante aktører kan koordinere og utvikle sitt kunnskapssamarbeid relatert til totalforsvaret. Denne arenaen kan være et forskningssenter eller tilsvarende med tilrettelagt digital og fysisk infrastruktur tilpasset åpen, skjermingsverdig og gradert kunnskapssamarbeid. Regjeringen vil komme tilbake til de praktiske sidene ved dette tiltaket.

10.1.3.5 Investere i infrastruktur for å understøtte forskning og utvikling

Regjeringen vil også bidra til økte investeringer i infrastruktur som understøtter forskning og utvikling. Både de som behandler søknader, tildeler midler, og de som forsker trenger infrastruktur for håndtering av skjermingsverdig og gradert informasjon. Forskningsrådet har i dag ikke systemer for håndtering av gradert informasjon, og FFI har systemer som trenger fornyelse for å muliggjøre en overgang til porteføljestyring. For å hente ut ønsket effekt av andre FoU-tiltak vil regjeringen derfor bidra til å investere mer i nødvendig infrastruktur.

Strategien for kunstig intelligens i forsvarssektoren forutsetter også nye investeringer i infrastruktur. Tilgang til gode, standardiserte og representative data er en grunnleggende forutsetning for utviklingen av kunstig intelligens, interoperabilitet og samvirke i multidomeneoperasjoner, datadrevet forsvar, og for kunnskapsutvikling. Evnen til å innhente, analysere, sammenkoble, distribuere og utnytte data krever investering i sikker datainfrastruktur. Regjeringen vil derfor prioritere infrastruktur som understøtter FoU-aktivitet, forskningsforvaltning og porteføljestyring på ulike graderingsnivåer. Infrastruktur som understøtter anvendelse av banebrytende teknologier som for eksempel kunstig intelligens vil prioriteres.

Behovet for infrastruktur som håndterer gradert og skjermingsverdig informasjon fra FoU-aktivitet må i større grad sees i sammenheng med investering i annen nasjonal forskningsinfrastruktur. Regjeringen kommer tilbake til dette i stortingsmeldingen om forskningssystemet.

10.1.4 Investere i kompetanse og kunnskap

Kompetanseutfordringene sektoren og Norge står overfor krever tiltak for å bringe relevant forskning inn i utdanninger, øke tilgangen på fagpersoner som kan sikkerhetsklareres og gjøre forskningsbasert kunnskap tilgjengelig for de som skal anvende den.

Bringe forskningsfronten inn i Forsvarets utdanninger

Regjeringen vil legge til rette for at Forsvarets utdanninger i større grad enn i dag er forskningsbaserte og at relevant forskning integreres i utdanningene for å øke kompetansen blant sektorens ansatte. Forsvarssektorens forskningsmiljøer skal bidra mer i utdanningen av dagens og fremtidens forsvarsansatte, og det bør inngås samarbeid for veiledning i ulike utdanningsløp.

Bidra til flere doktorgradsstudenter som kan sikkerhetsklareres

Antall utdannede på doktorgradsnivå innenfor matematiske, naturvitenskapelige og teknologiske fag (MNT-fag) som kan sikkerhetsklareres, må økes. Antallet er i dag for lavt til å dekke kritiske behov innenfor forsvar, sikkerhet og beredskap. Derfor vil regjeringen igangsette et pilotprosjekt for å øke antall relevante doktorgradsstudenter som kan sikkerhetsklareres. Pilotprosjektet innebærer at studentene får et faglig relevant pliktarbeid ved en institusjon som driver med skjermingsverdig og gradert FoU og forutsetter sikkerhetsklarerte kandidater. Pliktarbeid innebærer at en definert del av doktorgradsløpet, typisk en fjerdedel, skal brukes på undervisning, administrative oppgaver og annet. Regjeringen har igangsatt et arbeid på sensitive fagområder som vil identifisere nåværende og fremtidige behov for doktorgradskandidater som kan sikkerhetsklareres for kritiske virksomheter.

Bedre oversikt og tilgjengeliggjøring av forsvarsrelatert FoU

For at resultatene fra FoU-aktivitet skal kunne anvendes må de formidles og tilgjengeliggjøres for dem som skal ta dem i bruk. Skjermingsverdig og gradert FoU er i dag i liten grad samlet og distribusjonen av slik FoU internt i forsvarssektoren må forbedres. Derfor vil regjeringen samle og tilgjengeliggjøre forsvarsrelatert FoU på en sikker måte ved å investere i et digitalt bibliotek med nødvendige tilgangsbegrensninger. Kunnskap og kompetanse som opparbeides i FoU-miljøene må tilflyte fagmiljøer i sektoren, og gjennom dette omsettes til videreutvikling av teknologi, operativ virksomhet og politikk.

Det er behov for bedre oversikt over sektorens FoU-aktivitet slik at ressursene kan anvendes mest mulig målrettet og effektivt. Det er behov for bedre statistikk og innsikt om forsvarssektorens FoU-investeringer. Videre må det etableres mekanismer som ivaretar kunnskapsoverføring innad i forsvarssektoren og på tvers av sektorer. De som gjennomfører FoU skal i den grad det er forsvarlig dele sine resultater med relevante aktører i og utenfor sektoren. Det kan bidra til å muliggjøre kunnskapsbasert innovasjon.

10.1.5 Satsing på forskning og utvikling i nord

Nord-Norge er Forsvarets strategisk viktigste operasjonsområde og et vesentlig utgangspunkt for alliert aktivitet. Sikkerhetspolitiske og demografiske utviklingstrekk øker betydningen av bosetting og aktivitet i landsdelen. Regjeringen vil derfor bidra til regional robusthet i nord, ved at Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) etablerer en teknologi- og kunnskapsintensiv satsing i Nord-Norge. Satsingen skal gi ringvirkninger for kompetanseutvikling og næringsutvikling i regionen.

En satsing i nord vil øke evnen til forsvar, sikkerhet og beredskap i nord, men også utløse forskningsbasert innovasjon i rammen av et sivilt-militært og tverrfaglig kunnskaps- og teknologisamarbeid. Etableringen skal vektlegge nordområderelaterte fagområder og ha en tydelig utadrettet profil mot sivil sektor og næringsliv.

Satsingens faglige profil er ikke ferdig utredet, men områder som rom, IKT og autonomi er trukket frem som muligheter. FFI har vurdert Tromsø som det mest aktuelle navet i en satsing i nord. Hovedbegrunnelsen knyttes til rekruttering av forskere, samhandling med andre forskningsinstitusjoner og lokalt næringsliv. En satsing må imidlertid også bygge på, og bidra til å forsterke, de allerede etablerte initiativene for innovasjon og FoU flere steder i regionen. Slik kan satsingen også bidra til å forsterke allerede pågående aktiviteter og samarbeid. Andøya og regjeringens prioritering av det ytre rom kan også sees i sammenheng med FFIs etablering i nord. Lokalisering vil detaljeres og utredes nærmere i samarbeid med relevante aktører.

FFI er et militærteknologisk institutt med tyngdepunkt mot matematiske, naturvitenskapelige og teknologiske fag. En satsing i nord vil også kunne dra veksler på andre fagmiljøer og bidra til å forsterke små miljøer og enkeltforskere ved relevante institusjoner i Nord-Norge. Eksempler på dette er klima og sikkerhet, totalforsvar og anvendelse av teknologi.

10.2 Innovasjon for et fremtidsrettet forsvar

Regjeringen vil legge bedre til rette for innovasjon for å få umiddelbar effekt av satsingen på forsvar og beredskap. I moderne krigføring endres strategier, våpen og understøttelsesmetoder raskt. Forsvarssektoren må derfor ha evne til hurtig og målrettet innovasjon. Dette handler om å omsette nye ideer til forsvarsevne, til rett tid og i tilstrekkelig omfang. Det vil være av særlig betydning å utnytte egne og andre nasjoners erfaringer fra militære operasjoner. Det å benytte noe som allerede er i bruk blant allierte kan også representere innovasjon for Forsvaret.

10.2.1 Prioriteringer for innovasjon i forsvarssektoren

Regjeringens ambisjon for innovasjon i forsvarssektoren er at innovasjon skal bidra til betydelige fortrinn i Forsvarets operasjoner og i daglig virksomhet i forsvarssektoren. For å bidra til dette vil regjeringen styrke evnen til innovasjon gjennom å motivere til nyskaping, fjerne hindre, sette innovasjon mer i system og øke bruken av innovasjonsmidler i sektoren.

10.2.2 Strukturelle endringer for å få mer ut av sektorens og samfunnets samlede innovasjonsevne

10.2.2.1 Motivere til innovasjon og fjerne hindre

Som et resultat av forskning, industrisamarbeid og kompetanse hos eget personell er Forsvaret langt fremme innenfor spesialiserte områder. Dette skal det bygges videre på gjennom å styrke kompetansemiljøer som er viktige for innovasjon.

Regjeringen vil videreutvikle Forsvarets utdanning med innovasjonsrettede fag og i større grad utnytte eksisterende kompetanse i relevante, sivile miljøer. Ledere på alle nivåer har et særskilt ansvar for å anerkjenne ideer og bidra til innovasjoner som utvikler forsvarsevnen. Som en del av regjeringens arbeid med å fjerne hindringer for innovasjon, vil også forsvarssektorens regelverk gjennomgås.

For de innovasjoner som fordrer fremskaffelser av materiell, EBA eller IKT, skal bredden i anskaffelsemåter utnyttes, samtidig som investeringsprosessen effektiviseres. Dette omtales nærmere i kapittel 8. Regjeringens arbeid med forenkling og tilpasning av sektorens fremskaffelsesløp vil være en faktor for å sikre økt innovasjonsevne. Mer fleksible fremskaffelsesløp vil kunne bidra til å fjerne hindre og legge til rette for at flere innovasjoner blir realisert i forsvarssektoren.

10.2.2.2 Samordne innovasjonsmiljøer

Regjeringen vil videreutvikle trekantsamarbeidet mellom Forsvaret, FFI og forsvarsindustrien og utnytte muligheter for innovasjon som ligger i et tettere og utvidet samarbeid mellom forsvarssektoren, allierte, næringslivet, utdannings- og forskningsmiljøer og statlige myndigheter.

Regjeringen vil også samordne innovasjonsmiljøene i forsvarssektoren og sette dem mer i system. Hensikten er å øke innovasjonsevnen, koordinere aktiviteter bedre mot kommende materiellinvesteringer og bidra til bedre ressursutnyttelse på tvers av etablerte miljøer.

Norwegian Battle Lab & Experimentation (NOBLE) ved Forsvarets operative hovedkvarter (FOH) styrkes og gis et utvidet ansvar for å følge konseptutvikling og eksperimentering helt frem til innovasjoner er realisert. Innovasjon kan omfatte endringer i organisering, ny bruk av teknologi, fremskaffelse av ny teknologi, eller en kombinasjon av dette. NOBLE skal ha en tydeligere rolle i arbeidet med å velge ut hvilke ideer som skal videreutvikles med utgangspunkt i operative prioriteringer og brukerbehov.

Brukerbehov skal tas frem i nært samarbeid med blant annet våpenskolene. FFI skal her arbeide mer målrettet for å knytte teknologiske muligheter til operative behov. NOBLE skal også kunne bidra til å synliggjøre operativ overføringsverdi av norske innovasjoner i Forsvaret til allierte.

Et samarbeid mellom Innovasjon Norge og forsvarssektoren er under utvikling for å etablere en vei inn til forsvarssektoren for det sivile næringslivet. Blant annet skal nettstedet forsvarsfondet.no videreutvikles for bedre samordning av aktiviteter, finansieringsmuligheter og mentorering for aktører som ønsker å samarbeide med forsvarssektoren.

I en alliert ramme vil regjeringen fortsette innsatsen gjennom multinasjonale innovasjonsaktiviteter. Norge deltar blant annet i NATO Defence Innovation Accelerator for the North Atlantic (DIANA), NATO Innovation Fund (NIF) og European Defence Fund (EDF). Regjeringen ønsker med dette at små og mellomstore bedrifter skal kunne bidra til innovasjon til nytte for forsvarssektoren. Regjeringen vil styrke innsatsen gjennom bruk av relevante ordninger nasjonalt og internasjonalt.

10.2.3 Nye finansieringsordninger og felles innovasjonsprogram

For å øke innovasjonsevnen er det nødvendig å ta i bruk ulike virkemidler og finansieringsordninger. Regjeringen vil samordne innovasjonsinnsatsen gjennom et innovasjonsprogram slik at virkemidlene bedre kan sees i sammenheng og understøtte at de beste ideene kommer forbi utviklingsfasen, kan skaleres opp, og tas i bruk. Dette omtales nærmere i kapittel 8.

Ordninger med frie innovasjonsmidler skal testes ut. Det settes også av særskilte midler til innovasjonsaktiviteter relatert til klima- og miljøtiltak. Disse supplerer og understøtter FoU-satsingen på klimaomstilling og gjenbruk.

10.3 Forsvarssektorens arbeid med klimatiltak og klimatilpasning

10.3.1 Prioriteringer for klimaomstilling i forsvarssektoren

Forsvarssektorens aktiviteter har direkte påvirkning på klima og miljø gjennom arealbruk, bygg og anlegg samt utslipp fra kjøretøy, fly og fartøy. Derfor må også forsvarssektoren bidra til nasjonale klima- og miljømål. Klima og natur skal være en del av all politikk og klima- og miljøtiltak skal være en integrert del av styring, investeringsprosesser, budsjetter og planer i sektoren.

Regjeringens prioriteringer for klimaomstilling går langs to spor. Det ene vektlegger klimatiltak knyttet til hvordan forsvarssektoren må ta sin del av ansvaret for å innfri regjeringens mål om reduserte klimagassutslipp. Det andre knytter seg til klimatilpasning. Altså hvordan klimaendringer vil påvirke fremtidens trusselsituasjoner og operasjonsområder, og stille nye krav til utvikling av infrastruktur og Forsvarets kapabiliteter.

Forsvarssektoren må vurdere hvordan sektorens klimagassutslipp kan reduseres uten at det går på bekostning av sektorens evne til å løse sine oppgaver og oppfylle sitt samfunnsmål. Forsvaret skal først og fremst verne om norsk sikkerhet. Det innebærer at tiltak for å redusere klimagassutslipp ikke bør gå på bekostning av operativ forsvarsevne. Dette er en viktig og krevende balansegang. Regjeringens målsetting er å vektlegge klimavennlige løsninger uten at det slår negativt ut på aktivitetsnivå og operativ evne. Forsvarssektorens klimamål skal balansere en ambisjon om ytterligere reduksjon av sektorens klimagassutslipp mot Forsvarets evne til å løse sine oppgaver. Det gjelder også dersom den sikkerhetspolitiske utviklingen skulle føre til et økt operativt aktivitetsnivå.

Det pågår en rekke initiativer og prosesser i arbeidet med klimatiltak og klimatilpasning i forsvarssektoren. Det gjelder både innenfor styring og gjennomføring, men også i forbindelse med kapabilitetsutvikling, FoU og innovasjon. Viktige prioriteringer for klima og miljø er allerede omtalt i kapittel 8 om fremskaffelse og kapittel 9 om eiendom, bygg og anlegg. Vektlegging av klimatiltak i forbedrings- og effektiviseringsarbeidet er også omtalt i kapittel 11 om styring. I tillegg prioriterer regjeringen ytterligere tre tiltak:

Internasjonalt kunnskapssamarbeid om klima og sikkerhet

Som omtalt i kapittel 1 blir klimaendringene ansett som en trusselmultiplikator som bidrar til å forsterke eksisterende konflikter, men også i økende grad som en selvstendig sikkerhetsutfordring. Det gjør det viktig med godt internasjonalt kunnskapssamarbeid om klima og sikkerhet. Norge bidrar med økonomisk støtte og bemanning til NATO Climate Change and Security Centre of Excellence i Montreal, Canada. Dette er et kunnskapssenter for klimaendringer og sikkerhet hvor Norge er én av tolv nasjoner som bidrar. Senteret utvikler og deler kunnskap om hvilke sikkerhetsimplikasjoner klimaendringene har, hvordan alliansen kan tilpasse seg de endrede forutsetninger klimaendringene medfører, og hvordan NATO kan jobbe for å oppnå sine mål om å redusere militære aktiviteters klimaavtrykk. Norge bemanner én stilling som seksjonsleder ved senteret, og deltar i senterets styringskomité.

NATO stiller krav til at alliansen skal bli ledende i å forstå og motarbeide klimaendringenes konsekvenser for alliert sikkerhet. Ambisjonen følges opp gjennom handlingsplanen NATO Climate Change and Security Action Plan. Storbritannia er blant landene som har lagt ned en synlig innsats i arbeidet for å redusere egen forsvarssektors klimagassutslipp, blant annet ved å lage en strategi for å gjøre militær flyvirksomhet klimanøytral innen 2050. Dette innebærer blant annet en teknologisk satsing på drivstoffreduserende tiltak, utprøving av alternative drivstoffløsninger og karbonfangst. Som en del av regjeringens FoU-satsing i forsvarssektoren vil det også vektlegges internasjonalt kunnskapssamarbeid på dette feltet.

Vektlegging av energiteknologi som reduserer klimagassutslipp

Forsvarets klimagassutslipp er i hovedsak et resultat av direkte utslipp fra fossilt brennstoff fra fly og fartøy. Klimaendringene og det grønne skiftet vil føre til at nye energiformer i fremtiden i stor grad vil overta for tradisjonelt drivstoff. For Forsvaret og NATO er forsyningssikkerhet avgjørende, samtidig som forsvarsspesifikt materiell er kostbare anskaffelser med lang levetid. Det gjør at de valgene som gjøres i dag vil binde forsvarssektoren for lang tid fremover. Derfor prioriterer regjeringen at forsvarssektoren skal planlegge med energiteknologi som møter de operative behovene og kravene til redusert klimaavtrykk. De særskilte midlene til innovasjonsaktiviteter relatert til klima- og miljøtiltak er en del av denne prioriteringen.

Gjennomgående satsing på simulatorer

Trening og øving er avgjørende for Forsvarets operative evne. Mye av treningen kan både gjennomføres i felt og ved bruk av ulike typer simulatorer. Forsvaret bruker blant annet simulatorer for maksimal utnyttelse av kostbare kampplattformer. Disse bidrar til å redusere klimagassutslippene og kostnadene knyttet til drift og vedlikehold av systemer som fly, kjøretøy og fartøyer. Deler av øvingen kan gjennomføres uten slitasje på naturen, og uten bruk av drivstoff og ammunisjon. Simulatorer kan også anvendes mer på tider av året det ikke er tele i bakken, eller i områder med varmere klima, for å redusere belastningen på naturen.

Klima- og miljøbelastning kan reduseres ved økt simulatorbruk. Derfor prioriterer regjeringen en gjennomgående satsing på simulatorer i forsvarssektoren som et relevant supplement til annen trenings- og øvingsaktivitet. Simulatorer skal prioriteres som del av anskaffelsen i alle større materiellprosjekter der bruk av simulator kan bidra til økt operativ evne og til å redusere klimagassutslipp og negativ miljøpåvirkning.

10.3.2 Forsvarssektorens klima- og miljøstrategi

Etatene i sektoren har utviklet en felles klima- og miljøstrategi med tilhørende handlingsplan. Disse dokumentene inneholder overordnede mål som skal bidra til at forsvarssektoren reduserer sitt totale klimaavtrykk og ivaretar natur- og miljøhensyn. Dokumentene har også som formål å bidra til at forsvarssektoren er forberedt på og tilpasset klimaendringene og konsekvensene av disse. De viktigste målene i strategien knytter seg til klimagassreduserende tiltak i Sjøforsvaret, og reduksjon av forsvarssektorens utslipp med 20 prosent innen 2030, sammenlignet med nivået i 2019. Andre tiltak knytter seg til å fase inn nullutslippsteknologi for administrative kjøretøy innen 2025, nullutslippsløsninger for byggeplasser, samt å redusere innkjøpt energi med 10 prosent innen 2025.

11 Bedre styring av forsvarssektoren

Den omfattende satsingen på økt forsvarsevne regjeringen legger opp til vil kreve en betydelig andel av samfunnets samlede ressurser. Dette medfører økte forventninger til at Forsvaret og forsvarssektoren forvalter ressursene på en forsvarlig måte, i tråd med Stortingets vedtak.

Forsvarssektoren er organisert som en gjennomgående verdikjede med fire etater, der hovedtyngden av resultater og effekter realiseres i form av militær evne i Forsvaret. Hovedargumentene for denne organiseringen er at den legger til rette for spesialiserings- og kompetanseeffekter innenfor ulike forvaltningsområder, samtidig som ansvaret for sluttresultat og effekter entydig kan plasseres. Dette illustreres av at Forsvarsmateriell er Norges største offentlige anskaffer mens Forsvarsbygg forvalter Norges største offentlige eiendomsportefølje.

Det er over tid identifisert en rekke utfordringer knyttet til strategisk styring og måloppnåelse i gjennomføringen av forsvarssektorens langtidsplaner. En av utfordringene med organiseringen har ligget i å etablere effektive grensesnitt og en effektiv samhandling mellom etatene på tvers av verdikjeden. Denne utfordringen er i noen grad forsterket av uklare grensesnitt mellom Forsvaret og Forsvarsdepartementet, som en følge av praktiseringen av modellen med integrert strategisk ledelse. Eksempelvis har departementet hatt en operativ rolle i planlegging og styring av områder som i øvrig statsforvaltning normalt ligger på direktorats- og etatsnivå. Dette har over tid skapt uklarhet i roller og ansvar mellom etat og departement, og mellom etatene i forsvarssektoren.

Den sikkerhetspolitiske situasjonen forsterker behovet for å gjøre endringer i styringen av forsvarssektoren, slik at forsvarsevnen kan styrkes gjennom en rask opptrapping. Arbeidet med endringer i styringen har pågått parallelt med arbeidet med ny langtidsplan, og har som mål at hovedtyngden av endringer implementeres i løpet av 2024, i parallell med at implementering av denne langtidsplanen planlegges og forberedes i departementet og etatene.

Regjeringen har lagt til grunn for denne langtidsplanen at organiseringen av forsvarssektoren i hovedsak skal være som i dag. Bedre styring av sektoren skal oppnås gjennom ulike tiltak for bedre samhandling, og en gjennomgang av roller og ansvar.

11.1 Organisering av forsvarssektoren

Forsvarsdepartementet har ansvar for utforming og iverksetting av sikkerhets- og forsvarspolitikken. Dette innebærer ansvar for gjennomføring av vedtatte forsvarspolitiske ambisjoner som Stortinget har vedtatt eller sluttet seg til.

Forsvarssektoren består av etater med ulike roller og ansvar, hvor de fleste ressursene i sektoren bidrar til måloppnåelse som tas ut i Forsvaret. Forsvarsdepartementet har ansvar for etatsstyring av Forsvaret, Forsvarsmateriell, Forsvarsbygg og Forsvarets forskningsinstitutt. Styringen av Forsvaret er basert på nærmere fastsatte resultatmål, og de andre etatene i sektoren skal understøtte og bidra til Forsvarets resultatmål.

Forsvarssjefen er etatssjef for Forsvaret, og støttes av Forsvarsstaben. Dette innebærer at forsvarssjefen har ansvar for helhetlig styring, planlegging og daglig drift av Forsvarets virksomhet, innenfor de politiske prioriteringer som ligger til grunn i denne langtidsplanen. Med dette følger ansvar for oppnådde resultater og for Forsvarets økonomi.

Forsvarsmateriell har ansvar for å anskaffe, levere og avhende materiell til Forsvaret i tråd med vedtatte planer, på en kostnadseffektiv, bærekraftig og sikker måte. Forsvarsbygg har ansvar for å fremskaffe og forvalte kostnadseffektiv og funksjonell eiendom, bygg og anlegg (EBA) i forsvarssektoren. Forsvarets forskningsinstitutt skal gi den politiske og militære ledelsen forskningsbaserte og uavhengige råd til utvikling forsvarssektoren.

Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) er et tverrsektorielt direktorat med fag- og tilsynsmyndighet for forebyggende sikkerhet. Justis- og beredskapsdepartementet har ansvar for etatsstyring av NSM. FD har instruksjonsmyndighet over NSM i saker innenfor FDs ansvarsområde, og direktoratet er derfor også innenfor enkelte områder faglig underlagt FD.

11.1.1 Etablering av etaten Forsvarshistorisk museum

Forsvarets museer skal forvalte, forske på og formidle Norges forsvars-, militær-, krigs- og etterkrigshistorie og den militære kulturarv og tradisjon. Virksomheten skal forvalte statens eierskap til bevaringsverdig militært materiell og nasjonal kulturarv for å ivareta og formidle historisk kunnskap til kommende generasjoner.

Regjeringen har besluttet å modernisere museumsvirksomheten ved å løfte museumsvirksomheten ut av Forsvaret og etablere virksomheten som en etat under Forsvarsdepartementet. Det planlegges å opprette etaten fra 2025. Forsvarshistorisk museum skal omfatte de museene som i dag utgjør Forsvarets museer. Regjeringen har som mål at Forsvarshistorisk museum skal være attraktivt og relevant for hele befolkningen, og at museet kan bidra til å bygge forsvarsvilje og belyse norske veteraners innsats.

11.2 Tiltak for bedre styring av forsvarssektoren

Regjeringens tiltak for bedre styring av forsvarssektoren gjennomføres som en del av regjeringens tillitsreform (boks 11.2). Målet med styringsendringene er å oppnå høyest mulig forsvarsevne, og å få mer ut av midlene som bevilges til sektoren. Det prinsipielle utgangspunktet for endringene er tydeliggjøring av roller, ansvar og myndighet mellom etater og departement, og mellom etater. Slik vil det i større grad være mulig å plassere et tydelig og helhetlig mål- og resultatansvar hos den enkelte etatsjef. Utgangspunktet for styringen vil være tydelige og omforente resultatmål på tvers av forsvarssektoren, basert på målsettingene i denne langtidsplanen. Det kan være nødvendig å gjøre justeringer i gjennomføringen. Regjeringen legger opp til at de årlige budsjettprosessene skal benyttes på en mer aktiv måte i håndteringen av utfordringer og ved behov for justeringer i gjennomføring av langtidsplanen. Regjeringen vil systematisk oppdatere status i gjennomføringen av planen, herunder måloppnåelse og årsaker til eventuelle avvik, ny vurdering av risiko i gjennomføringen, og eventuelle behov for endringer.

Det er nødvendig å forbedre samhandlingen i sektoren. Forsvarssektoren håndterer komplekse problemstillinger som krever tverrfaglig problemløsning. Det krever gode arbeidsformer, kultur for samhandling og tillit mellom etatene. En forutsetning er at lederne i etatene i forsvarssektoren innretter sin virksomhet mot felles mål, og at lederne holdes ansvarlig for de delmål de kan påvirke.

Regjeringen igangsatte i 2022 en omfattende, sekvensiell gjennomgang av ulike områder i forsvarssektoren, for å gjennomgå og vurdere hvordan sektoren arbeider med viktige prosesser. Dette omfatter blant annet gjennomgang av områdene anskaffelser, vedlikehold, IKT, forvaltning av bygg og eiendom, investeringer, personell og kompetanse, forskning og utvikling (FoU) og operasjoner. Gjennomgangen har også omfattet Forsvarsdepartementets styringsprosesser.

I arbeidet med gjennomgangen av de ulike områdene er det lagt vekt på tett dialog med arbeidstakerorganisasjonene. Gjennomgangen av samtlige områder skal fullføres i løpet av 2024. Tiltak for bedre styring av de ulike områdene vil implementeres fortløpende.

11.2.1 Forsvaret skal ha en lederrolle i planlegging og gjennomføring

Oppgavedelingen mellom Forsvarsdepartementet og etatene i sektoren har delvis vært til hinder for helhetlig og effektiv styring. Forsvarsdepartementet skal derfor i større grad rendyrke oppgaver knyttet til politikkutvikling og rollen som sekretariat for politisk ledelse. Regjeringen vil at forsvarssjefen i større grad skal ha funksjoner i egen organisasjon som er viktig for utvikling og styring av Forsvaret. Dette dreier seg om funksjoner knyttet til planlegging og utvikling av områder som personell og investeringer.

Forsvarssjefen er gitt en koordinerende myndighet på tvers av sektoren. Forsvaret skal ha en lederrolle i å bidra til helhetlig utvikling av forsvarssektoren, i nært samarbeid med øvrige etater. Forsvarets forsterkede rolle i planlegging og gjennomføring vil medføre bedre samsvar i utviklingen av ulike innsatsfaktorer som eiendom, bygg og anlegg, personell, materiell og IKT.

Regjeringen vil at Forsvaret skal utvikle evnen til å planlegge, utvikle og styre egen virksomhet på kort og lang sikt. Dette innebærer at Forsvarsstaben må ha prosesser, kompetanse, kapasitet, kontinuitet, organisering og kultur til å planlegge og styre Forsvarets virksomhet helhetlig. Forsvarets ressurser skal prioriteres ut fra hva som gir størst helhetlig måloppnåelse, innenfor gitte politiske rammer. Forsvaret skal ha tilstrekkelig helhetsoversikt over forutsetninger, status og utfordringer i strukturutviklingen. Basert på dette skal Forsvaret identifisere behov for omprioriteringer som løftes til departementet. Dette medfører også behov for endringer i hvordan styringsmodellen i forsvarssektoren skal virke og praktiseres, se omtale i boks 11.3.

Forsvaret skal få økt handlefrihet innenfor personell- og kompetanseområdet. Dette vil skape forutsetninger for at forsvarssjefen innenfor politiske prioriteringer skal kunne planlegge gjennomføring av politiske vedtak, og styre og bemanne Forsvaret med nok personell med riktig kompetanse. Forsvaret skal ha et helhetlig ansvar for å styre alt militært personell i forsvarssektoren. For å ivareta det økte ansvaret må Forsvaret styrke sin kapasitet og kompetanse på fagområdet.

Investeringsvirksomheten henger tett sammen med Forsvarets struktur- og kapabilitetsutvikling. Deler av ansvaret knyttet til investeringer som i dag ligger i Forsvarsdepartementet skal overføres til Forsvaret. Forsvaret vil, med støtte fra Forsvarsmateriell og Forsvarsbygg, få et mer helhetlig ansvar for å planlegge og styre investeringsporteføljen for å nå målsettingene i denne langtidsplanen.

IKT er en avgjørende faktor for gjennomføringsevne og måloppnåelse på de fleste områder i forsvarssektoren. På IKT-området har forsvarssektoren hatt utfordringer knyttet til for lav gjennomføringsevne, uklarhet rundt roller og ansvar, og svak styring. Regjeringen vil derfor at Forsvarets styring av IKT, inkludert styring av Forsvarets sikre plattformer, skal samles i én funksjon i Forsvaret. Målet er at dette gir et bedre grunnlag for å velge de rette IKT-løsningene for Forsvaret, og for å implementere dem raskere.

11.2.2 Mer effektive anskaffelser samlet i Forsvarsmateriell og Forsvarsbygg

Det er i dag til dels overlappende anskaffelsesmiljøer i etatene Forsvaret, Forsvarsmateriell og Forsvarsbygg. Gjennomgangen av anskaffelsesområdet har identifisert et potensial for å både effektivisere og profesjonalisere anskaffelsesfunksjonene i sektoren.

Regjeringen vil samle forsvarssektorens anskaffelsesfunksjoner i etatene Forsvarsmateriell og Forsvarsbygg, med en felles anskaffelsesstrategi. Det er lagt til grunn at det etableres et felles anskaffelsesmiljø i Forsvarsmateriell, som både inkluderer det eksisterende miljøet for investeringsanskaffelser i Forsvarsmateriell, og dagens miljø for driftsanskaffelser i Forsvaret. Arbeid med videre detaljplanlegging og implementering pågår. Målet er å korte ned tidsbruk fra oppstått behov til levering, samt oppnå bedre avtaler gjennom økt kvalitet og lavere anskaffelseskostnader.

11.2.3 Forsvaret skal ha et helhetlig ansvar for vedlikehold av materiell

Gjennomgangen av Forsvarets vedlikehold har vist at tilgjengeligheten på Forsvarets materiell i daglig styrkeproduksjon og operasjoner er for lavt, og at vedlikeholdskostnadene er høye. Vedlikeholdsprosesser tar for lang tid, blant annet fordi ansvar og myndighet er fordelt på mange aktører.

Regjeringen vil gi Forsvaret et tydeligere helhetlig ansvar for vedlikehold av materiell i driftsfasen. Det betyr at Forsvaret må kunne påvirke alle prioriteringer som har betydning for materielltilgjengeligheten, også der drifts- og vedlikeholdsoppgaver gjennomføres av andre etater i sektoren. Målet er å oppnå økt operativ evne gjennom økt tilgjengelighet og oppetid på materiellet. Det er også et mål å oppnå lavere enhetskostnader gjennom mer effektive prosesser og tydelig oppgavefordeling mellom Forsvarsmateriell og Forsvaret.

11.3 Forbedring og effektivisering i sektoren

En evaluering av effektiviseringsarbeidet i perioden 2021–2024 har identifisert fire hovedutfordringer i arbeidet med forbedring og effektivisering. For det første oppleves det ikke å være tilstrekkelig samsvar mellom Forsvarets overordnede mål og målene med forbedrings- og effektiviseringsarbeidet. Det oppleves som et innsparings- og kuttprogram som ikke gir insentiver til forbedringer knyttet til Forsvarets overordnete mål. Det har vært ensidig oppmerksomhet på varig reduksjon av driftskostnader som gjør at flere gevinster ikke blir kvalifisert og rapportert. For det andre skaper manglende tilgang på data og analysekapasitet utfordringer med dokumentasjon og synliggjøring av resultater. For det tredje har det vist seg å være utfordrende å drive forbedrings- og effektiviseringsarbeid på tvers av etater. For det fjerde er det stor variasjon i organisatorisk modenhet på gjennomføring av endringsprosjekter og kontinuerlig forbedring.

I denne langtidsplanen vil regjeringen forsterke kravene til forbedrings- og effektiviseringsarbeidet. For å lykkes og bidra til høyest mulig forsvarsevne innenfor gitte ressursrammer, må innretningen på arbeidet endres. Det legges til grunn tre prinsipper for å styrke arbeidet med forbedring og effektivisering i forsvarssektoren. Det første er at målene for effektivisering må knyttes mer direkte til forsvarsevnen. Det innebærer at arbeidet er integrert i virksomhetsstyring og -utvikling og knyttes tettere til oppnåelse av strategiske mål og Stortingets vedtatte ambisjon. Det andre er en bredere gevinstdefinisjon i tråd med Direktoratet for økonomistyrings anbefalinger, og at gevinster planlegges og styres med utgangspunkt i kvalitet, økonomiske og samfunnsmessige gevinster. Det tredje er at disponering av gevinster må bidra til høyest mulig måloppnåelse og redusere risiko.

Forbedrings- og effektiviseringsarbeidet skal integreres som en del av virksomhetsutviklingen og -styringen hos samtlige etater i sektoren. Dette innebærer at nye tiltak identifiseres, gjennomføres og dokumenteres som en del av etatenes ordinære plan- og gjennomføringsprosesser. Det er viktig at ansvar for gjennomføring av tiltak blir tydelig plassert i etatene. Det blir også viktig å gjøre arbeidet mer datadrevet samt å heve kvaliteten på tilgjengelige data. Videre skal sektorens gevinstregnskap og evne til å lage gode gevinstplaner med kvantifiserbare måleindikatorer og nullpunktsmålinger videreutvikles. Produktivitetsmålinger for drift og hovedprosesser vil gi sektoren mulighet til å måle helhetlige effektforbedringer. Ved å øke presisjon og kvalitet på datagrunnlagene vil sektoren få bedre oversikt over effektene av forbedringstiltakene og større mulighet for læring og styring.

Regjeringen legger vekt på å følge opp den forventede gevinstrealiseringen fra forrige langtidsplan, og forventer å ha realisert gjenstående effektiviseringsgevinster innen utgangen av 2026. I tillegg er det en ambisjon i denne langtidsplanen å realisere gevinster frem til 2030 på minimum 2,5 mrd. kroner. Det er et mål at minimum en tredjedel av beløpet skal kunne omdisponeres i de årlige budsjettene. De resterende gevinstene skal dokumenteres basert på godkjente prosedyrer og beregningsmodeller og synliggjøres i statsbudsjettet og i relevant rapportering. Disponering av frigjorte midler skal vurderes i det enkelte budsjettår opp mot målsettinger og satsinger og ikke inngå i langtidsplanens planrammer. Ytterligere frigjøring av økonomiske gevinster gjennom forbedring og effektivisering kan benyttes til å forsere styrking av forsvarsevne, redusere utfordringer og risiko i gjennomføringen av langtidsplanen, bidra til finansiering av opptrappingen av dette forsvarsløftet eller omprioriteres til andre deler av statsforvaltningen.

12 Forsvarsløftet over tid

Denne langtidsplanen er utviklet i en tid preget av alvor. Flere utviklingstrekk og trender vil kunne påvirke rammefaktorer og premisser for gjennomføring av planen.

12.1 Langsiktige utviklingstrekk og trender

Som beskrevet i kapittel 1 står Norge overfor en krevende sikkerhetspolitisk situasjon i årene som kommer. Utviklingen vil blant annet avhenge av hvordan Russland over tid gjenoppbygger sin militære evne og posisjonerer seg i vår region, også som en respons på Sverige og Finlands medlemsskap i NATO. Russlands utvikling vil påvirke både våre egne, våre alliertes og NATOs valg og prioriteringer. Norge og våre allierte står overfor store endringer, og det er krevende å forutse når disse tar full effekt. Den teknologiske utviklingen har pågått over flere tiår. Foran oss ligger et potensial i kunstig intelligens, ubemannede og autonome systemer, og rombasert teknologi som vil påvirke samfunn, internasjonale maktforhold, gjensidige avhengigheter, verdikjeder og produksjonssystemer. Det er forventet at dette vil endre måten militærmakt brukes på.

Klimaendringene er blant de største utfordringene verden står overfor. Disse vil påvirke det sikkerhetspolitiske utfordringsbildet og vil kunne bidra til konfliktmønstre vi ikke i dag overskuer. Samtidig vil nye krav til reduserte utslipp kunne radikalt endre sentrale premisser for forsvarssektorens innretning og virksomhet.

Det grønne skiftet vil påvirke vår makroøkonomi. Dette er trender som treffer de fleste land i det vestlige verdifellesskapet. Norge er godt rustet for å møte disse utfordringene, samtidig som handlingsrommet i norsk økonomi også vil nødvendiggjøre strengere prioriteringer fremover. Satsingen på forsvar og beredskap som er nødvendig for å gjennomføre forsvarsløftet vil kreve nøkternhet på andre områder, men er nødvendig for å trygge våre nasjonale interesser og vårt demokratiske samfunn.

Vårt samfunn vil i økende grad også preges av demografiske endringer, konkurranse om arbeidskraft mellom sektorer, og karriereønsker som skaper et mer dynamisk arbeidsliv, med hyppigere skifte av karriereplaner, arbeidssted og arbeidsgivere. Dette er en problemstilling som treffer flere sektorer enn forsvarssektoren. Forsvarets økte personellbehov krever nye tiltak for å rekruttere og beholde ansatte, og er en forutsetning for å lykkes med forsvarsløftet. Som beskrevet i forsvarskonseptet er Norges forsvarsevne også avhengig av forsvarsviljen i befolkningen, motstandsdyktigheten i samfunnet, og sivilt–militært samarbeid i rammen av totalforsvaret.

Teknologiske og demografiske utviklingstrekk påvirker også hverandre og vil forme innretning, organisering og anvendelse av militærmakten i årene som ligger foran oss.

12.2 Prinsipper for den kontinuerlige og langsiktige forsvarsplanleggingen

12.2.1 En helhetlig tilnærming

Forsvarssektorens utfordringsbilde er uforutsigbart og sammensatt, med mange og økende gjensidige avhengigheter, både hva gjelder utfordringenes karakter og virkemidlene for å kunne møte disse på en effektiv måte. Dette krever en helhetlig tilnærming til den videre utviklingen av forsvarssektoren. Sentrale beslutninger og veivalg på enkeltområder må alltid tas med et blikk mot helheten – på tvers av sektoren, sett opp mot andre sektorer, og i et internasjonalt perspektiv. Dette stiller store og økende krav til forsvarsplanleggingen. Samtidig vil det aldri være mulig å etablere et helhetlig bilde av alle sammenhenger og konsekvenser før beslutninger fattes. Et bærende prinsipp i forsvarsplanleggingen er å tilstrebe en størst mulig grad av helhet i planleggingen.

12.2.2 Forutsigbare rammer og langsiktig balanse

Regjeringens forsvarsplanlegging må ha et langsiktig perspektiv der tiltak på kort, midlere og lengre sikt sees i sammenheng og er avstemt mot hverandre. Dette forsterkes av at forsvarssektoren er en investerings- og kompetansetung virksomhet. Dette er ikke unikt for forsvarssektoren. Den lange ledetiden som tradisjonelt knytter seg til utvikling og anskaffelse av komplekst militært materiell og til egen produksjon av spesialisert profesjonskompetanse på en rekke områder, medfører at beslutninger som tas i dag først vil få effekt mange år frem i tid og dermed legger betydelige bindinger for fremtiden. Dette krever at forsvarsplanleggingen må kunne basere seg på en tilstrekkelig grad av forutsigbarhet rundt de langsiktige rammene for sektorens virksomhet, både hva gjelder økonomi og overordnet ambisjonsnivå. Samtidig medfører den raske endringen og kompleksiteten i våre omgivelser, som er beskrevet i denne proposisjonen, et behov for å raskere kunne hente ut effekter av de midlene som tildeles sektoren, og et behov for å kunne justere kursen underveis når dette er påkrevet. De tiltakene som denne proposisjonen anbefaler innenfor fremskaffelser, på personell- og kompetanseområdet og knyttet til endringer i styringen, bidrar til å underbygge dette.

12.2.3 Fleksibilitet og handlefrihet som underbygger langsiktig balanse

Forsvarsplanleggingen skal fremover innrettes slik at det etableres en tilstrekkelig fleksibilitet og handlefrihet til å kunne rebalansere og omprioritere underveis for å nå politiske fastsatte målsettinger. Sektoren må styrke evnen til kontinuerlig endring. Dette innebærer blant annet evne og vilje til å differensiere detaljeringen av de beslutningene som tas. Konkrete vedtak og beslutninger bør prioriteres der det er størst sikkerhet rundt effekten på kort- og mellomlang sikt, og der tiltakene samtidig er robuste i et langsiktig perspektiv og kan underbygges av tilstrekkelig gjennomføringsevne. På andre områder vil det være mer formålstjenlig å anlegge en mer overordnet tilnærming til sektorens utvikling, med mer fleksibilitet som muliggjør kontinuerlig utvikling, herunder omprioriteringer og endringer. Dette vil skape et mer robust utgangspunkt for å kunne møte raske endringer i et sammensatt utfordringsbilde. Det vil også legge til rette for å kunne realisere de politisk fastsatte målsettingene for sektorens videre utvikling på en mest mulig effektiv måte som ivaretar den langsiktige balansen mellom sektorens oppgaver, ambisjoner og ressurser.

12.2.4 Realisme, effektiv ressursutnyttelse og kraft i gjennomføringen

Forsvarsplanleggingen må baseres på størst mulig grad av realisme. Dette knytter seg både til de forutsetningene som legges til grunn for planene, og til sektorens evne til å realisere planene. Bakover i tid finnes det en rekke eksempler på at planene har vist seg å være for optimistiske, at det er tatt for stor risiko i det samlede ambisjonsnivået, eller at sektoren ikke har evnet å gjennomføre planene i henhold til de forutsetninger som er lagt. Dette kan skyldes både sektorinterne forhold og eksterne utviklingstrekk og faktorer som sektoren i liten grad kan kontrollere selv. En realistisk planlegging må søke å ta høyde for at begge deler med stor sannsynlighet vil inntreffe over tid, og innrette planene på en slik måte at dette kan håndteres med minst mulig konsekvens for den samlede måloppnåelsen.

Fellesskapet stiller store ressurser til rådighet for forsvarssektoren. Dette medfører også at det må stilles høye krav til at ressursene forvaltes effektivt og på en slik måte at det skapes mest mulig forsvarsevne ut av hver krone. Dette er også avgjørende for forsvarsviljen og samfunnets tillit til sektoren. Det betydelige forsvarsløftet regjeringen anbefaler i denne planen vil stille store krav til sektorens evne til gjennomføring og til styring av virksomheten. Regjeringen har derfor i denne proposisjonen anbefalt flere tiltak for å legge til rette for bedre styring og gjennomføring. Tiltakene vil utgjøre viktige forutsetninger for en god og kraftfull gjennomføring av langtidsplanen for forsvarssektoren med sikte på en mest mulig effektiv utnyttelse av tildelte ressurser. Tiltakene skal bedre gjennomføringsevnen i sektoren, øke effektiviteten og legge grunnlag for raskere tilpasning til endringer.

12.2.5 Felles eierskap og nødvendig kompetanse

Å realisere det ambisjonsnivået som regjeringen anbefaler for den videre utviklingen av forsvarssektoren i denne proposisjonen krever et felles eierskap og forpliktelse til det samlede målbildet og de grunnleggende forutsetninger og rammer som dette bygger på. Dette må bestå over tid og på tvers av politiske skillelinjer. Realiseringen av de langsiktige forsvarsplanene strekker seg over flere regjeringer og stortingsperioder. En avgjørende forutsetning for å lykkes i realiseringen av planene vil derfor være at disse følges opp over tid med et bevilgningsnivå som følger opp de økonomiske planforutsetningene som legges til grunn.

Det vil også være avgjørende at ulike deler av sektoren selv evner å trekke sammen for å realisere de politiske mål og ambisjoner som vedtas. Utgangspunktet må være et felles eierskap til det forutsetningsbildet som legges til grunn for planen og de endringer som vil tilkomme i dette underveis. En fragmentert tilnærming til dette arbeidet vil skape betydelige utfordringer både i gjennomføringen og i den videre kontinuerlige forsvarsplanleggingen.

12.2.6 Forsvarsløftet for Norges trygghet

Det forsvarsløftet regjeringen anbefaler i denne proposisjonen vil gi et solid grunnlag for å videreutvikle et robust nasjonalt forsvar og et betydelig styrket bidrag til alliert sikkerhet. Samtidig stiller en rask og betydelig styrking av Forvaret store krav til sektorens gjennomføringsevne. Realiseringen av forsvarsløftet vil kreve at sektoren evner å tenke nytt når mål og ambisjoner skal omsettes til økt forsvarsevne. Dette inkluderer evne og vilje til å ta i bruk nye tilnærminger og virkemidler, men også til å kunne justere og forbedre tradisjonelle prosesser og tenkemåter og fjerne formelle og uformelle hindringer for effektiv gjennomføring. Omsetningen av substansielle bevilgningsøkninger for å underbygge en hurtig styrking av Forsvaret og som bygger på en gjensidig avhengighet mellom mange ulike tiltak over tid, innebærer også betydelige risikoer. Stor oppmerksomhet må derfor rettes mot løpende risikohåndtering, der avbøtende tiltak ved behov kan iverksettes tidlig og der det er nødvendig åpenhet om utviklingen i utfordringsbildet som et grunnlag for å fatte nye politiske beslutninger om nødvendige kursendringer underveis. Dette vil også fordre en god og åpen dialog mellom regjeringen og Stortinget, ikke bare ved denne planens fremleggelse, men også i kommende stortingsperioder.

Regjeringen legger nå grunnlaget for et tryggere Norge gjennom et ambisiøst forsvarsløft. Forsvarsevne bygges over tid. I gjennomføringen av planen skal vi ta valg som opprettholder økonomisk bærekraft og balanse mellom oppgaver, ambisjoner og ressurser over tid. Ambisjonene og valgene i denne planen har implikasjoner for forsvarsevnen også ut over 2036.

Den mest grunnleggende forutsetningen for å lykkes i det kontinuerlige arbeidet med å videreutvikle forsvarssektoren i møte med nye og komplekse utfordringer vil være at sektoren evner å rekruttere, videreutvikle og beholde nødvendig kompetanse i organisasjonen. Dette arbeidet vil kreve både ny og kontinuerlig oppdatert innsikt, men også nødvendig kontinuitet for å lykkes. Til syvende og sist er det menneskene som skal utarbeide, gjennomføre og holde forsvarsløftet.