5 Gjennomføring av stortings- og sametingsvalget i 2021

5.1 Risiko for forsinkelser i valgoppgjøret

Valgdagen er ved kongelig resolusjon fastsatt til mandag 13. september 2021. Det nyvalgte Stortinget skal tre sammen fredag 1. oktober 2021, jf. Grunnloven § 68. Fylkesvalgstyret, riksvalgstyret og departementet har en rekke lovpålagte oppgaver som skal være gjennomført før Stortinget konstituerer seg. Selv uten en pandemi vil det være krevende å få ferdigstilt alle oppgavene i tide til konstitueringen.

Fylkesvalgstyrene skal kontrollere gjennomføringen av valget i alle kommunene i valgdistriktet eller -distriktene de har ansvaret for. Fylkesvalgstyrets protokoll er et viktig grunnlag for riksvalgstyrets fordeling av utjevningsmandater og utstedelse av fullmakter til de valgte representantene og for Stortingets kontroll av valget. Flere fylkesvalgstyrer vil ved stortingsvalget i 2021 ha ansvar for mer enn ett valgdistrikt. Fylkesvalgstyret i Viken vil for eksempel ha ansvar for valgdistriktene Akershus, Buskerud og Østfold. Å kontrollere opptellingen og ferdigstille valgoppgjøret i tre store valgdistrikter vil være en omfattende jobb, som kan bli tidkrevende, spesielt dersom det oppstår et lokalt smitteutbrudd.

Det må også ventes at det kommer inn flere forhåndsstemmer enn ved tidligere valg, og at også opptellingen av stemmer vil kunne ta lenger tid i 2021. Departementet foreslår at opptellingen av forhåndsstemmer kan starte på søndagen før valgdagen, i stedet for mandagen som i dag, jf. punkt 6.7 nedenfor, noe som vil være et avhjelpende tiltak. Departementet mener allikevel at det er risiko for forsinkelser i valgoppgjøret. Ut fra forslagene til endringer i regelverket for mottak av stemmer fra velgere i karantene og isolasjon vil kommunene motta et større antall stemmer i konvolutt enn vanlig, noe som er tidkrevende å kontrollere og telle opp. Krav til smitteverntiltak og avstand i hele prosessen med overlevering av materiell og opptelling vil også medføre at arbeidet kan ta lengre tid enn normalt.

Klagefristen for klager knyttet til forberedelsene og gjennomføringen av valget er syv dager etter valgdagen. Klagene skal behandles av valgstyret i kommunen eller fylkeskommunen før de behandles av riksvalgstyret. Departementet erfarte ved stortingsvalget i 2017 at sen oversending fra kommuner og fylkeskommuner førte til at det var utfordrende å rekke å få behandlet klagene i riksvalgstyret og få oversendt all relevant informasjon til Stortingets administrasjon i tide. Departementet mottok blant annet tre klager fra kommuner og fylkeskommuner etter at det nye Stortinget hadde trådt sammen. Erfaringen fra klagebehandlingen ved lokalvalget i 2019 tilsier også at det vil bli svært utfordrende å rekke dette i 2021.

Sametinget trer vanligvis sammen uken etter at Stortinget har trådt sammen. Etter departementets vurdering er antall mottatte stemmer ved sametingsvalget såpass lavt at dette valgoppgjøret kan ferdigstilles uten større vanskeligheter.

5.2 Spørsmål om utsettelse av valget

Grunnloven krever at valget skal være gjennomført i september måned, og det finnes ingen regler for utsettelse. En eventuell utsettelse må derfor hjemles i konstitusjonell nødrett, og terskelen her er svært høy. Dersom det kort tid før valget kommer smitteutbrudd, lokalt eller nasjonalt, vil det kunne komme en diskusjon om valget bør utsettes. Departementet har fått gjennomført en utredning fra professor Eirik Holmøyvik om det rettslige handlingsrommet for dette, Utgreiing om høvet til å utsetje eller forlenge valtinget eller å halde omval ved stortingsvalet i 2021 grunna koronasituasjonen (Bergen 2020). Utredningen er tatt inn som vedlegg til proposisjonen.

Holmøyvik konkluderer med følgende i sin utredning:

I lys av dei alvorlege, men ikkje uoverkommelege konsekvensane Covid-19 har hatt for stats- og samfunnslivet så langt, sett i samanheng med den norske valordninga, det gjeldande valregelverket, og fleksibiliteten i dette, er det vanskeleg å sjå at vilkåra for konstitusjonell naudrett kan oppfyllast i samband med stortingsvalet i 2021.

Ut fra denne utredningen kan ikke departementet se at det vil være mulig å utsette valget på grunn av den pågående pandemien. Departementet understreker at det bare vil være aktuelt å utsette valget dersom smittenivået er svært høyt, og det er en direkte og umiddelbar fare for liv, jf. Grunnloven § 93, eller helse ved å bevege seg i samfunnet. I tillegg må de øvrige vilkårene for å benytte konstitusjonell nødrett være oppfylt. Dersom myndighetene kan avverge skaden på annet vis, enten det er gjennom rettslige tiltak som lovgivning, økonomiske tiltak eller faktiske handlinger, skal disse virkemidlene prøves før en kan fravike regler i Grunnloven. De foreslåtte endringene i valgloven i denne proposisjonen vil etter departementets vurdering sikre at valget i 2021 kan gjennomføres på en smittevernfaglig forsvarlig måte.

5.3 Forhåndsstemming i utlandet

5.3.1 Forhåndsstemming hos stemmemottakere

Forhåndsstemmingen i utlandet starter 1. juli i valgåret og avsluttes nest siste fredag før valgdagen, jf. valgloven § 8-1 første og andre ledd. Det fremgår av valgloven § 8-2 andre ledd bokstav a at enhver utenrikstjenestemann ved en lønnet norsk utenriksstasjon kan motta forhåndsstemmer i utlandet, at en utenrikstjenestemann ved en ulønnet norsk utenriksstasjon kan motta forhåndsstemmer dersom Utenriksdepartementet gir vedkommende fullmakt til det, og at stasjonssjefen kan oppnevne en eller flere av stasjonens funksjonærer til å motta forhåndsstemmer dersom det er påkrevd. På andre steder enn ved norske utenriksstasjoner er det etter valgloven § 8-2 andre ledd bokstav b departementet som oppnevner stemmemottakerne.

5.3.2 Brevstemming

Valgloven § 8-2 fjerde ledd inneholder en unntaksbestemmelse om at velgere som oppholder seg i utlandet, og ikke har mulighet til å oppsøke en stemmemottaker, kan stemme ved brevpost, uten at en stemmemottaker er til stede når velgeren stemmer. Velgeren må da selv sende stemmen sin til valgstyret i den kommunen der velgeren sist var folkeregisterført som bosatt.

5.3.3 Forhåndsstemming i utlandet under utbrudd av covid-19

Ved stortingsvalget i 2017 ble det ifølge tall fra Valgdirektoratet avgitt 10 804 godkjente stemmer i utlandet hos oppnevnte stemmemottakere (ambassader, konsulater o.l.). Det ble mottatt 732 godkjente brevstemmer.

De generelle smittevernrådene om hvordan stemming bør skje, blant annet om avstand og hygiene, vil også gjelde i utlandet så langt det måtte passe. Velgere i utlandet må i tillegg forholde seg til lokale regler og rutiner. Departementet foreslår ingen lovendringer som får virkning for forhåndsstemmingen i utlandet.

Brevstemming vil kunne være et mulig alternativ dersom en velger er smittet, eller det er nedstenging der velgeren bor. Velgeren kan be en utenriksstasjon om å få tilsendt materiell hjem, eller bruke vanlig papirark og konvolutter.

Departementet er enige med arbeidsgruppen i at det må lages tilpasset veiledning for utenriksstasjoner og stemmemottakere i utlandet og vil be Valgdirektoratet utarbeide slik veiledning.

Dersom et land er i en alvorlig smittesituasjon som får konsekvenser for flytransport eller annen logistikk, vil dette kunne føre til at forhåndsstemmer kommer for sent frem til Norge til å kunne godkjennes av valgstyret. Det er derfor viktig å informere velgere i utlandet om at det er viktig å stemme tidlig i 2021, og det bør informeres godt om at stemmeperioden for utenlandsboende velgere starter allerede 1. juli, slik at velgere som er bekymret for utviklingen der de bor, kan få stemt tidlig.

5.4 Valgobservasjon og åpenhet i valggjennomføringen

5.4.1 Gjeldende rett og internasjonale forpliktelser

Som medlemsstat i blant annet FN, Europarådet og Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE), er Norge gjennom ulike internasjonale avtaler forpliktet både til å invitere og ta imot nasjonale og internasjonale valgobservatører. Det viktigste rammeverket er FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter (SP), Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen (EMK), OSSEs København-dokument fra 1990 og OSSEs Sikkerhetspakt for Europa fra 1999 («Charter for European Security»). Konvensjoner, rekommandasjoner og chartre som Norge har tiltrådt, er juridisk bindende. I tillegg finnes standarder og retningslinjer som ikke er direkte juridisk bindende, men skrevet med utgangspunkt i juridisk bindende dokumenter.

I henhold til art. 8 i København-dokumentet er OSSE-stater forpliktet til å ta imot valgobservatører fra andre medlemsland, private institusjoner og organisasjoner, og internasjonale og nasjonale observatører. Disse forpliktelsene om valgobservasjon er senere gjentatt i ulike internasjonale dokumenter.

Valgloven § 15-10 klargjør hvilket ansvar Norge har for å legge til rette for valgobservasjon, og regulerer to forhold. For det første gis departementet kompetanse til å akkreditere norske og internasjonale valgobservatører fra institusjoner eller organisasjoner for å observere gjennomføring av valg til Stortinget, fylkesting og kommunestyrer. For det andre pålegges kommunene å ta imot akkrediterte valgobservatører og tilrettelegge for valgobservasjon.

5.4.2 Valgobservasjon under utbruddet av covid-19

Formålet med valgobservasjon er å vurdere hvorvidt valget og valgprosessen er i samsvar med nasjonal og internasjonal lovgivning og andre universelle prinsipper for demokratiske valg. Departementets vurdering er at dette formålet blir enda viktigere når valget gjennomføres under krevende omstendigheter. Forpliktelsen til å motta valgobservatører blir ikke satt til side på grunn av covid-19-pandemien. Det er viktig for tilliten til valget at frykten for smitte i seg selv ikke blir brukt som et argument for å hindre åpenhet rundt valggjennomføringen. Eventuell valgobservasjon av stortings- og sametingsvalget i 2021 vil imidlertid kunne bli påvirket av faktorer som er utenfor departementet og kommunenes kontroll. Internasjonale observatører kan blant annet bli hindret av utreise- og innreiseforbud og bestemmelser om karantene og isolasjon.

Departementet understreker at det er viktig at kommuner, så langt det er mulig, legger til rette for eventuelle valgobservatører også i 2021. Ved et lavt smittetrykk vil det være mulig å gjennomføre valgobservasjon i mindre grupper, så fremt det legges til rette for god avstand og hygiene i valglokalet. Ved større lokale utbrudd vil det kunne være aktuelt å tilpasse retningslinjene til hvor og hvordan valgobservatørene kan observere valget. Det er allerede et krav i retningslinjene for valgobservatører at de ikke skal hindre valgprosessen. Det vil for eksempel i mange kommuner være utfordrende å få plass til observatører i valglokalene dersom rådene om avstand skal holdes. Dersom tilstedeværelsen av observatører forstyrrer valgprosessen på en måte som gjør at kommunen ikke kan utføre sine oppgaver på en trygg måte, må det finnes alternative løsninger. Det kan blant annet være aktuelt at enkelte deler av valggjennomføringen, for eksempel opptellingen, observeres gjennom videooverføring. Valgobservatører holder vanligvis en rekke møter med ulike myndigheter og interessenter i valget, og disse kan gjennomføres digitalt.

Arbeidsgruppen anbefaler at departementet utarbeider en veiledning som sier hvordan valget kan observeres i lys av gjeldende smittevernregler. Departementet noterer seg dette. Det vil bli vurdert hvordan dette best kan håndteres frem mot valget og sørget for at det blir gitt nødvendig informasjon om smittevernhensyn til eventuelle valgobservatører.

5.4.3 Åpenhet

Åpenhet er en viktig forutsetning for tilliten til valggjennomføringen i Norge. Valgstyrene og fylkesvalgstyrene skal holde sine møter for åpne dører. Dersom det kalles inn til fjernmøter, for eksempel ved at møtet avholdes på videokonferanse, skal disse være tilgjengelige på nett for allmennheten. Økt bruk av fjernmøter kan etter departementets vurdering bidra til å øke åpenheten rundt valgstyrets beslutninger, da de blir mer tilgjengelige for velgerne i valgdistriktet enn de fysiske møtene er. Valgstyret er ansvarlig for opptellingen av stemmesedler. Opptelling av stemmer foregår i et møte som er åpent. Det samme gjelder for opptellingen som stemmestyret gjør i valglokalet. Kommunene må derfor legge til rette for at opptellingen av stemmer kan observeres av de som måtte ønske det.