6 Lovforslag

6.1 Plassering og organisering av valglokaler

6.1.1 Gjeldende rett

Det er valgstyret som bestemmer hvor det skal være mulig å stemme på valgtinget, jf. valgloven § 9-3 andre ledd. Det skal kun være ett valglokale i hver stemmekrets. Valglokalet må geografisk ligge i stemmekretsen, jf. Ot.prp. nr. 45 (2001–2002) s. 268.

Stemming til sametingsvalget holdes på samme sted og samme tid som stemming til stortingsvalget, jf. forskrift om valg til Sametinget § 47 første ledd. I kommuner med færre enn 30 personer i Sametingets valgmanntall, er det ikke adgang til å stemme på valgtinget, jf. andre ledd.

Valgloven inneholder ikke noen definisjon av hva et valglokale er. Det følger imidlertid av valgloven § 8-3 første ledd og § 9-3 andre ledd at stemmingen skal foregå i et egnet og tilgjengelig lokale. Departementet har i en tolkningsuttalelse fra 2020 lagt til grunn at et valglokale i lovens forstand kan bestå av flere rom som fysisk henger sammen.

6.1.2 Forslaget i høringsnotatet

Departementet uttalte i høringsnotatet at smittevernhensyn vil medføre andre krav til hva som kan ansees som et egnet valglokale. Større lokaler er bedre egnet enn små med hensyn til blant annet å kunne holde avstand til andre velgere og til valgfunksjonærene og stemmestyremedlemmene, noe som vil redusere risikoen for smitteoverføring.

Departementet foreslo derfor i høringsnotatet å fjerne vilkåret om at valglokalet må ligge i stemmekretsen, da dette vil kunne gjøre det enklere å finne egnede lokaler. Departementet understreket at kravet om at valglokalet skal være tilgjengelig fortsatt gjelder, selv om det her foreslås å åpne for at valglokalet kan ligge utenfor stemmekretsen. Ved vurderingen av om det er mer hensiktsmessig å plassere valglokalet utenfor stemmekretsen enn i stemmekretsen, må valgstyret vektlegge om det er enkelt for velgerne i stemmekretsen å komme seg til valglokalet.

Departementet viste til at valglovutvalget i sin utredning NOU 2020: 6 Frie og hemmelige valg foreslo å fjerne kravet om at valglokalet geografisk må ligge i stemmekretsen. Bakgrunnen for utvalgets forslag var at dette ville åpne for å benytte valglokaler som var mer egnede og tilgjengelige enn de lokalene som ligger i stemmekretsen.

Departementet viste i høringsnotatet til at det kan være noe uklart om valgloven åpner for at et valglokale kan bestå av flere rom. Departementet har riktignok i tolkningsuttalelsen lagt til grunn at flere rom kan benyttes så lenge rommene henger sammen, men valgloven og dens forarbeider omtaler ikke direkte denne problemstillingen. Det foreligger etter departementets vurdering ingen tungtveiende hensyn som taler for at et valglokale ikke kan bestå av flere rom. Departementet foreslo i høringsnotatet å lovfeste en slik regel for å tydeliggjøre at det er lov å benytte slike valglokaler. Av smittevernhensyn vil det være viktig å sikre nødvendig avstand i valglokalene. En måte dette kan oppnås på er å spre velgerne på flere rom. Kravene om at valglokalet skal være egnet og tilgjengelig, jf. valgloven § 8-3 første ledd og § 9-3 andre ledd, vil gjelde også der valglokalet består av flere rom. Da må alle rommene i valglokalet være egnede og tilgjengelige.

De foreslåtte endringene vil også gjelde for sametingsvalget, da sametingsvalget skal skje i de samme lokalene som stortingsvalget.

6.1.3 Høringsinstansenes syn

Høringsinstansene er generelt positive til departementets forslag om at valglokalet ikke må ligge geografisk i stemmekretsen. Flere høringsinstanser uttaler at de støtter alle forslagene i høringsnotatet, blant annet Hol kommune, Stavanger kommune, Trondheim kommune og FHI. I tillegg uttrykker enkelte høringsinstanser særskilt støtte til forslaget, blant annet Bærum kommune og Bodø kommune. KS støtter også forslaget og uttaler:

KS støtter forslagene til midlertidige tilpasninger i regelverket for å sikre at alle velgere har mulighet til å stemme og for å øke kommunenes handlingsfrihet under valggjennomføringen.

Ingen av høringsinstansene går mot forslaget, men Sogndal kommune uttaler at forslaget ikke er nødvendig for kommunens del:

Når det gjeld forslag til endring (…) om at vallokale kan plasserast utanfor det geografiske området for stemmekretsen, så er det for Sogndal kommune sin del ikkje ei naudsynt endring i vallova. Vår vurdering er at det er mogleg å finne eigna, og fleire vallokale innafor det geografiske området for stemmekretsen.

Høringsinstansene støtter også forslaget i høringsnotatet om å tydeliggjøre i valgloven at et valglokale kan bestå av flere rom. Bergen kommune uttaler:

Forslaget støttes. Alle rom i lokalene må støtte kravet om at valglokalet skal være egnet og tilgjengelig, og bemanningen i lokalene må være slik at logistikken i valghandlingen kan gjennomføres oversiktlig og forsvarlig.

Lillestrøm kommune har følgende merknad:

Lillestrøm kommune er positiv til (…) at det åpnes for at valglokaler kan bestå av flere rom som henger sammen.

Forslagene vil gjøre det lettere for kommunen å finne de valglokalene som er best egnet for å ivareta smittevernhensyn.

6.1.4 Departementets vurdering

Departementet viser til at det er grunnleggende at valg kan gjennomføres på en smittevernfaglig forsvarlig måte. Forslagene om å åpne for å kunne benytte valglokaler som ikke ligger i stemmekretsen, samt å tydeliggjøre at det kan benyttes valglokaler som består av flere rom, er ment å bidra til å sikre at valg kan gjennomføres på en slik måte. Høringsinstansene er enige i departementets forslag. Lillestrøm kommune påpeker blant annet at forslagene vil gjøre det enklere for kommunen å finne de valglokalene som er best egnet for å ivareta smittevernhensyn. Departementet er enig i dette. Departementet foreslår på denne bakgrunn å videreføre forslagene i høringsnotatet om at det kan benyttes valglokaler som ikke ligger geografisk i stemmekretsen og valglokaler som består av flere rom.

6.2 Oppnevning av en person som stemmestyremedlem utenfor den kommunen vedkommende er manntallsført i

6.2.1 Gjeldende rett

Det følger av valgloven § 4-2 at i kommuner der velgerne kan stemme på flere steder på valgtinget, skal valgstyret oppnevne et stemmestyre per valglokale. Stemmestyret har blant annet ansvar for å ta imot stemmer i valglokalet og å foreta en foreløpig opptelling av de stemmesedlene som er lagt direkte i urnen. Stemmestyret som er oppnevnt i medhold av valgloven, fungerer også som stemmestyre ved stemming til sametingsvalget, jf. forskrift om valg til Sametinget § 17 andre ledd.

Kommuneloven § 7-2 regulerer valgbarhet til ulike folkevalgte organer, blant annet til folkevalgte organer som er hjemlet i særlov, som stemmestyret er. Det følger av denne bestemmelsen at en person må være folkeregistrert som bosatt i kommunen på tidspunktet for det aktuelle valget, for å være valgbar til stemmestyret.

6.2.2 Forslaget i høringsnotatet

Arbeidsgruppen om smittevern og valg peker på at det vil kunne være krevende for kommunene å sikre tilstrekkelig bemanning ved valget i 2021. Arbeidsgruppen viser til at dersom valgbarhetsvilkårene for valg til stemmestyrer blir endret, vil kommunene også kunne velge personer som ikke er folkeregistrert som bosatt i kommunen, til stemmestyret. Dette vil gjøre det mulig å velge for eksempel studenter som fortsatt er folkeregistrert i den kommunen de kommer fra, til stemmestyremedlem i kommunen de studerer i.

Departementet pekte i høringsnotatet på at det er enig med arbeidsgruppen i at det vil kunne bli krevende for en del kommuner å sikre tilstrekkelig bemanning ved valget i 2021. Pandemien og smittesituasjonen gjør blant annet at kommunene må planlegge med at det vil være behov for mer reservepersonell enn normalt, og særlig små kommuner vil kunne få vanskeligheter med å håndtere dette alene. En måte for kommunene å sikre seg et tilstrekkelig antall valgmedarbeidere i reserve, vil være å inngå et samarbeid om å opprette en felles reserve av valgmedarbeidere. Da kan disse settes inn i de kommunene der det er behov for økt bemanning. Lovverket er ikke til hinder for et slikt samarbeid, da det ikke er noe krav om av valgmedarbeidere må bo i den kommunen der de deltar i gjennomføringen av valget. Det kan også tenkes at et lokalt smitteutbrudd fører til at mange medlemmer og varamedlemmer av stemmestyret blir satt i karantene eller isolasjon, slik at det blir behov for å supplere stemmestyret. Dagens regelverk om at stemmestyremedlemmene må være folkeregistrert som bosatt i kommunen, er imidlertid til hinder for at kommunene lærer opp og samarbeider om en reserve av personer som kan velges til medlemmer av stemmestyret. Departementet mente at den alvorlige situasjonen med covid-19-pandemien gjør at det bør åpnes for slikt samarbeid. For valget i 2021 foreslår derfor departementet å oppheve kravet om at medlemmene av stemmestyret må være folkeregistrert som bosatt i kommunen.

De foreslåtte endringene vil også gjelde ved sametingsvalget, da det stemmestyret som er oppnevnt ved stortingsvalget, også er stemmestyre ved sametingsvalget, jf. forskrift om valg til Sametinget § 17 andre ledd.

6.2.3 Høringsinstansenes syn

Flere av høringsinstansene, blant annet Bergen kommune og Lillestrøm kommune, gir sin støtte til forslaget om å fjerne kravet om at medlemmer av stemmestyret må være folkeregistrert som bosatt i kommunen. Noen høringsinstanser, blant annet Hol kommune, Stavanger kommune, Trondheim kommune og FHI, støtter som nevnt samtlige lovforslag i høringsnotatet. Ingen av høringsinstansene går mot forslaget.

Bergen kommune har følgende merknad:

Forslaget om at personer som er folkeregistrert som bosatte utenfor kommunen, kan velges som et medlem av et stemmestyre i kommunen støttes. Bergen kommune har normalt god tilgang på valgmedarbeidere og stemmestyrene utgjør minimumskravet på 3 medlemmer pr stemmested. Antall øvrige medarbeidere varierer ut fra stemmekretsens størrelse. Stemmestyret velges blant valgmedarbeidere som har deltatt ved flere valg og som er folkeregistrert i kommunen. Bortfall av kravet om at stemmestyremedlemmene ikke trenger å være bosatt i kommunen gjør at bla. studenter bosatt i andre kommuner, men som har deltatt gjennom flere valg nå kan velges til å inngå i stemmestyrer. Med den usikkerhet det medfører å skulle rekruttere valgmedarbeidere til å arbeide i et valg med smitteverntiltak er det positivt å få utvidet søkermassen som kan tildeles rollen som stemmestyre. I et valg med smitteverntiltak vil kommunen trenge flere valgmedarbeidere ved gjennomføringen.

Lillestrøm kommune uttaler:

Lillestrøm kommune er positiv til forslaget om at det kan oppnevnes medlemmer til stemmestyret som ikke er registrert bosatt i kommunen i folkeregisteret. Kommunen forventer at det vil være behov for å rekruttere flere medarbeidere ved valget i 2021 enn under andre valg, på grunn av beredskap for evt. smitteutbrudd. Mulighetene for å rekruttere stemmestyremedlem utenfor kommunen vil lette arbeidet for kommunen med å sikre tilstrekkelig bemanning ved valget.

6.2.4 Departementets vurdering

Departementet understreker at den pågående pandemien vil kunne gjøre det vanskeligere å rekruttere stemmestyremedlemmer samtidig som det antakelig vil være behov for å ha flere personer i reserve som kan tre inn ved forfall blant de oppnevnte stemmestyremedlemmene. Å fjerne kravet om at stemmestyremedlemmene må være folkeregistrert som bosatt i kommunen, vil kunne gjøre det enklere å rekruttere stemmestyremedlemmer. Det vil blant annet åpne for at for eksempel studenter som er folkeregistrert som bosatt i en annen kommune, kan velges til stemmestyret i studiekommunen. Departementet viser videre til at høringsinstansene mener forslaget vil gjøre det lettere å sikre tilstrekkelig bemanning ved valget. Departementet foreslår derfor å videreføre forslaget i høringsnotatet om at personer som ikke er folkeregistrert som bosatt i kommunen, likevel kan velges som medlem av stemmestyret.

6.3 Stemming for velgere som er pålagt isolasjon på grunn av covid-19

6.3.1 Gjeldende rett

Det følger av valgloven § 8-3 andre ledd bokstav b (for forhåndsstemmeperioden) og § 9-3 andre ledd (for valgtinget) at valgstyret bestemmer hvor velgerne skal kunne stemme. Alle velgere har imidlertid ikke mulighet til å komme seg til disse valglokalene. Det skal derfor være mulig å forhåndsstemme på helse- og omsorgsinstitusjoner, jf. valgloven § 8-3 andre ledd bokstav a.

Velgere som ikke kan komme til et valglokale på grunn av sykdom eller uførhet, kan etter søknad til valgstyret forhåndsstemme der de oppholder seg (ambulerende stemming), jf. valgloven § 8-3 sjette ledd. Det gjelder ingen formelle krav til søknaden. Søknaden må imidlertid angi at velgeren på grunn av sykdom eller uførhet ikke kan forhåndsstemme et annet sted. Valgstyret fastsetter selv fristen for når søknaden må være kommet inn til kommunen. Fristen må fastsettes til et tidspunkt innenfor perioden mellom tirsdag og fredag siste uke før valget. Søknadsfristen skal kunngjøres.

Det er ingen tilsvarende bestemmelse om ambulerende stemming på valgtinget.

Forskrift om valg til Sametinget § 42 første ledd fastslår at valgloven § 8-3 gjelder tilsvarende ved sametingsvalget. Av bestemmelsens andre ledd følger det at velgere som har søkt om å forhåndsstemme til stortingsvalget etter valgloven § 8-3 sjette ledd, ikke trenger å sende søknad for å kunne forhåndsstemme til sametingsvalget. Valgstyrets leder sørger for at samevalgstyrets leder får kopi av innkomne søknader.

6.3.2 Forslaget i høringsnotatet

6.3.2.1 Adgang til å stemme

Personer som er bekreftet smittet av SARS-CoV-2, og personer som er i smittekarantene og utvikler symptomer på covid-19, skal isolere seg, jf. forskrift om smitteverntiltak mv. ved koronautbruddet (covid-19-forskriften) § 7. Dette innebærer å «oppholde seg i eget hjem eller på et annet egnet oppholdssted, isolert fra andre, så langt om mulig også fra andre i samme husstand». Overtredelse av plikten er straffbart, jf. covid-19-forskriften § 19. Stemmeberettigede som etter forskriften har plikt til å isolere seg, kan dermed ikke stemme på ordinær måte i et valglokale.

I høringsnotatet viste departementet til at covid-19-forskriften har regler om plikt til å oppholde seg isolert som utgjør et inngrep i den enkeltes bevegelsesfrihet. Retten til å stemme er beskyttet av Grunnloven § 50 og menneskerettighetene, jf. EMK tilleggsprotokoll 1 artikkel 3. For at den enkeltes plikt til isolasjon ikke skal gripe inn i den enkelte borgers grunnlovfestede rett til å stemme, må det etter departementets vurdering legges til rette for at også velgere med isolasjonsplikt får mulighet til å stemme.

6.3.2.2 Adgang til å stemme hjemme i forhåndsstemmeperioden

Arbeidsgruppen anbefaler i sin rapport at velgere som er i isolasjon, venter med å stemme til de er friske, og at valglovens regler for ambulerende forhåndsstemming følges for velgere i isolasjon når det ikke er mulig å vente. For at flest mulig skal ha mulighet til å stemme, anbefaler arbeidsgruppen at fristen for å søke om ambulerende stemming ikke kan settes tidligere enn den siste fredagen i forhåndsstemmeperioden.

Departementet antar at personer som er i isolasjon etter covid-19-forskriften, vil oppfylle dagens krav for å kunne søke om ambulerende stemming. For å klargjøre dette viste departementet i høringsnotatet til at det bør innføres en midlertidig endring i valgloven, som fastslår at personer med isolasjonsplikt kan søke om å stemme der de oppholder seg. I dag er det mulig for kommunene å sette fristen til tirsdag den siste uken i forhåndsstemmeperioden. For å sikre at velgere som blir satt i isolasjon etter dette tidspunktet får stemme, foreslo departementet å endre fristen for å søke om å stemme ambulerende. Fristen for å søke kan ikke settes så sent at det er en risiko for at kommunen ikke rekker å ta imot alle stemmene. Departementet foreslo derfor at siste mulighet for å søke om å forhåndsstemme skal være fredagen før valgdagen kl. 10, og at denne fristen skal gjelde for alle kommuner.

Departementet viste i høringsnotatet til at tilsvarende regler for sametingsvalget bør fastsettes i forskrift om valg til Sametinget.

6.3.2.3 Adgang til å stemme hjemme etter forhåndsstemmeperioden

Arbeidsgruppen anbefaler i tillegg at perioden for ambulerende stemming utvides for velgere som har plikt til å isolere seg etter covid-19-forskriften, til å gjelde også helgen før valgdagen og på valgdagen. Siste frist for å søke om ambulerende stemming bør etter arbeidsgruppens syn være på formiddagen på valgdagen.

I høringsnotatet viste departementet til at det deler arbeidsgruppens vurdering og foreslo at det kan tas imot stemmer fra isolerte velgere også etter forhåndsstemmeperioden, det vil si lørdagen og søndagen før valgdagen, og på valgdagen. Departementet foreslo at fristen for å søke om å stemme hjemme etter at forhåndsstemmeperioden er over, skal være valgdagen kl. 10.

En stor forskjell mellom forhåndsstemmeperioden og valgtinget, er at velgerne i forhåndsstemmeperioden kan stemme i andre kommuner enn der de er manntallsført.

Arbeidsgruppen har pekt på at en utvidelse av muligheten til å stemme hjemme etter forhåndsstemmeperioden, bare kan gjelde velgere som stemmer i egen kommune.

Departementet viste i høringsnotatet til at det kan oppstå situasjoner der en velger som hadde planlagt å reise hjem til den kommunen vedkommende er manntallsført i, for å stemme på valgdagen, blir satt i isolasjon i helgen før valgdagen. Vedkommende vil da ikke ha mulighet til å stemme. Selv om dette eventuelt kun vil gjelde et lite antall velgere, har departementet vurdert om det er mulig å legge til rette slik at også velgere utenfor egen kommune kan få stemme hjemme etter forhåndsstemmeperioden. Disse stemmene sendes til velgerens hjemkommune for prøving og opptelling, og stemmen vil først komme frem flere dager etter dagens frist for godkjenning. Dersom velgere utenfor egen kommune skal kunne stemme hjemme etter forhåndsstemmeperioden er over, må fristen for når stemmegivningene skal være kommet inn utsettes med to-tre dager. Dette vil ha betydning for når valgresultatet er klart.

Ettersom Stortinget skal tre sammen 1. oktober, anser departementet at det ikke er aktuelt å foreslå endringer i fristen for når stemmegivningene må være kommet inn til valgstyret for å bli godkjent. Departementet viste også til redegjørelsen knyttet til risiko for forsinket valgoppgjør.

Stemmene som tas imot i dagene etter at forhåndsstemmeperioden er avsluttet, skal betraktes som valgtingsstemmer under opptellingen. For å sikre hemmelighold av stemmene under opptellingen, foreslo departementet i høringsnotatet at disse stemmene tas imot i omslagskonvolutt.

Departementet viste i høringsnotatet til at tilsvarende regler for sametingsvalget bør fastsettes i forskrift om valg til Sametinget.

6.3.2.4 Smittevern ved mottak av ambulerende stemmer

Stemmen skal tas imot der den isolerte velgeren oppholder seg. Dette vil som oftest være i boligen der velgeren bor. Departementet viste til smittevernfaglige vurderinger gjort av FHI i arbeidsgruppen. Mottak av stemmer hos velgere som er bekreftet syke med covid-19 er forsvarlig så lenge man følger anbefalinger om avstand, tidsbruk og annet som spesifisert nærmere i smittevernveilederen. Valgmedarbeidere bør så langt mulig holde tilstrekkelig avstand til personer med mistenkt eller bekreftet covid-19. Hvis det er nødvendig med nærmere kontakt, bør man bruke beskyttelsesutstyr som beskrevet i smittevernveilederen. Valgmedarbeidere må få opplæring i gjennomføring av ambulerende stemmegivning i henhold til smittevernveilederen.

Alle velgere som er ukjente for stemmemottaker, skal legitimere seg. Munnbind kan vanskeliggjøre identifisering av velgeren. Velgere med munnbind må sørge for at stemmemottaker kan identifisere dem, for eksempel ved å ta av munnbindet.

6.3.2.5 Lik frist for ambulerende stemming i alle kommuner

Forslaget innebærer at kommunene ikke kan fastsette lokal frist for søknad om ambulerende stemming. Det er etter departementets syn behov for en frist som er lik for hele landet, da dette vil gjøre det enklere å kommunisere til velgerne hvordan de skal gå frem for å stemme. Dette gjelder både ambulerende stemming under forhåndsstemmeperioden og ambulerende stemming etter forhåndsstemmeperioden. Departementet foreslo at det stilles krav om at fristen kunngjøres.

Departementet foreslo at velgere må søke kommunen om å stemme der de oppholder seg. Det skal, som etter reglene for ambulerende stemming i dag, ikke gjelde noen formelle krav til søknaden. Det må imidlertid fremgå av søknaden at velgeren ikke har mulighet til å forhåndsstemme eller stemme på valgtinget som følge av at han eller hun er pålagt isolasjon etter covid-19-forskriften.

6.3.3 Høringsinstansenes syn

Bærum kommune, Fredrikstad kommune, Hol kommune, Hå kommune, Lillestrøm kommune, Sarpsborg kommune, Senja kommune, Skien kommune, Stavanger kommune, Trondheim kommune, KS og FHI støtter departementets forslag.

Oslo kommune støtter ikke departementets forslag om ambulerende stemmegivning for velgere som er i pålagt isolasjon lørdagen og søndagen før valgdagen og på valgdagen. Kommunen er enig i lovforslagets prinsipp om at kommunene bør strekke seg langt for å unngå at personer som plutselig er satt i lovbestemt isolasjon, fratas stemmeretten. Kommunen støtter derfor intensjonen i forslaget, men viser til at det vil bli en utfordring å organisere beredskap til å ta imot ambulerende stemmer lørdag, søndag og på valgdagen, som er de mest hektiske dagene i hele valgperioden.

Enkelte høringsinstanser har kommentarer til hvilke velgere som skal omfattes av bestemmelsen. Eldreombudet mener stemmeberettigede i risikogruppene også bør gis muligheten til å stemme hjemme. Bergen kommune mener departementet bør avklare om det også skal mottas stemmer fra velgere som av andre grunner blir lagt inn på sykehus helgen før valgdagen. Lillestrøm kommune mener at omtalen av muligheten for å stemme hjemme for velgere registrert bosatt i andre kommuner, som enten er i karantene eller isolasjon, er noe uklar. Tromsø kommune uttaler at det bør kommuniseres tydelig at muligheten til å søke om ambulerende stemming helgen før valgdagen og valgdagen kun gjelder velgere manntallsført i kommunen.

Andre høringsinstanser støtter ikke departementets forslag til frist for å søke om ambulerende stemmegivning på valgdagen. Bodø kommune og Nordland fylkeskommune viser til at den foreslåtte fristen for å søke om å stemme hjemme på valgdagen vil være krevende å håndtere. Kommunen har stor geografisk utstrekning med blant annet flere øysamfunn og fergesamband. Dersom det viser seg å være mange som har behov for å stemme hjemme på valgdagen vil det kunne være vanskelig å dekke hele kommunen med så kort frist, sett i relasjon til avstandene i kommunen. Bodø kommune mener fristen bør settes til søndagen før valgdagen kl. 10. Oslo kommune støtter heller ikke departementets foreslåtte frist for å søke. Kommunen mener fristen bør settes til lørdagen før valgdagen kl. 10. Kommunen mener det kan åpnes for at kommuner med enklere geografi selv kan beslutte en senere frist.

Oslo kommune påpeker også at det kan bli en utfordring å ta imot ambulerende forhåndsstemmer fra alle som søker om dette fredagen før valgdagen hvis det blir et stort smitteutbrudd blant for eksempel utenbysregistrerte studenter rett i forkant av fristen.

Vefsn kommune stiller spørsmål ved hvorfor stemmer må avgis i stemmeseddelkonvolutt lørdagen før valgdagen. Kommunen mener det er unødvendig med en slik manuell rutine når dette kan løses i EVA. I høringssvaret skriver kommunen at forhåndsstemmeperioden enten må forlenges eller valgtinget fremskyndes i EVA. Skien kommune og Hol kommune mener departementet bør gjøre en ny vurdering av om en egen avkryssingsstemmeseddel skal benyttes ved valget i 2021.

6.3.4 Departementets vurdering

De fleste høringsinstansene som har uttalt seg støtter forslaget om midlertidig endring i valgloven som skal legge til rette for at stemmeberettigede som er pålagt isolasjon på grunn av covid-19, får stemme. Departementet opprettholder dermed forslaget om egne regler om ambulerende forhåndsstemming og på valgting for velgere som er pålagt isolasjon på grunn av covid-19.

Enkelte høringsinstanser har merknader til hvem som skal omfattes av bestemmelsene om ambulerende stemmegivning. Lillestrøm kommune ber departementet klargjøre hvilken mulighet for å stemme hjemme velgere registrert bosatt i andre kommuner, som enten er i karantene eller isolasjon, har. Departementet foreslår at velgere som er bosatt eller oppholder seg i en annen kommune enn den de er manntallsført i, og som er pålagt isolasjon på grunn av covid-19, skal kunne forhåndsstemme i denne kommunen. Adgangen til å stemme hjemme lørdagen og søndagen før valgdagen og på valgdagen vil kun gjelde velgere som stemmer i den kommunen de er manntallsført i.

Bergen kommune har i sin høringsuttalelse påpekt at departementet bør avklare om det også skal mottas stemmer fra velgere som av andre grunner enn covid-19 blir lagt inn på sykehus helgen før valgdagen. Departementet foreslår ikke å utvide den generelle adgangen til å stemme ambulerende for velgere som er syke og uføre til også å gjelde etter forhåndsstemmeperioden. Departementet peker på at denne problemstillingen ikke er knyttet til den pågående pandemien, og at manglende mulighet til å stemme for disse velgerne ikke skyldes pålagte begrensninger i bevegelsesfriheten. Departementet foreslår at kun velgere som er pålagt å være i isolasjon på grunn av covid-19 og dermed er forhindret fra å stemme etter ordinære regler, skal kunne søke om ambulerende stemming etter forhåndsstemmeperioden. Myndighetene har besluttet at disse velgerne er pålagt å oppholde seg isolert fra andre. For at isolasjonsplikten ikke skal utgjøre et inngrep i den grunnlovfestede stemmeretten, er det behov for egne regler for at denne gruppen velgere skal få stemme ved valget i år.

Tromsø kommune har vist til at det bør kommuniseres tydelig at muligheten til å søke om ambulerende stemming helgen før valgdagen og valgdagen kun gjelder velgere manntallsført i kommunen. Departementet understreker at det er viktig at det blir gitt tydelig informasjon til velgerne om hvilke muligheter de har til å avgi stemme. Velgere som bor eller oppholder seg i en kommune de ikke er manntallsført i, bør gjøres oppmerksomme på at dersom de blir pålagt isolasjon eller karantene etter at forhåndsstemmeperioden er avsluttet, vil de ikke få mulighet til å avgi ambulerende stemme i denne kommunen. Av hensyn til kommunenes valggjennomføring bør også velgerne anmodes om å søke om å stemme hjemme så tidlig som mulig, slik at kapasiteten i kommunene den siste uken før valgdagen først og fremst benyttes på velgere med et nyoppstått behov.

Eldreombudet mener eldre stemmeberettigede i risikogruppen som etter råd fra myndighetene lever svært tilbaketrukket («selvvalgt isolasjon») også bør gis mulighet til å søke om å stemme hjemme. Departementet viser til at FHIs vurdering av dette er at når smittevernveilederen følges, vil risikoen for smitte i valglokalene trolig være svært lav. Det vil da normalt være forsvarlig også for velgere i risikogruppen å komme til valglokalet for å stemme. Departementet understreker at det er viktig med informasjon til velgerne, slik at personer i risikogruppen ikke unnlater å stemme pga. frykt for smitte. Departementet viser til at forhåndsstemmeperioden er lang, med mulighet for tidligstemming allerede fra 1. juli. Det er dermed muligheter for personer i risikogruppene å stemme i perioder med lite pågang.

Vefsn kommune har i sin høringsuttalelse foreslått at det bør forskriftsfestes egne åpningstider for velgere i risikogruppene. Departementet ser positivt på at kommunene legger til rette for at velgere i risikogruppene får stemme, for eksempel ved at de informeres om tidspunkter med lite pågang og anbefales å stemme i disse tidsrommene. Departementet har imidlertid ikke vurdert at det er behov for å foreslå en midlertidig lovhjemmel for å forskriftsfeste slike åpningstider forbeholdt velgere i risikogruppene.

Bodø kommune, Oslo kommune og Nordland fylkeskommune støtter ikke departementets forslag til frist for å søke om ambulerende stemmegivning på valgdagen kl. 10. Bodø kommune mener fristen bør settes til søndag kl. 10, mens Oslo kommune mener den bør settes til lørdag kl. 10. Departementet ser at det kan være særlig krevende for kommuner med stor geografisk utstrekning dersom det er mange som har behov for å stemme hjemme på valgdagen. Departementet legger imidlertid til grunn at kommunene vil være kjent med lokale smitteutbrudd noe tid i forkant av svar på testene og ha mulighet til å planlegge etter dette. Av hensyn til at lik informasjon gis til alle velgere foreslår departementet derfor å opprettholde forslaget om lik frist for å søke om ambulerende stemmegivning valgdagen kl. 10 i alle kommuner.

Vefsn kommune har i sin høringsuttalelse vist til at det er unødvendig med bruk av omslagskonvolutt for stemmer som mottas etter forhåndsstemmeperioden er avsluttet. Bakgrunnen for departementets forslag om at stemmene skal tas imot i konvolutt, er at Valgdirektoratet må klargjøre valgadministrasjonssystemet EVA for valgtinget når den ordinære forhåndsstemmingen er avsluttet. Det innebærer at det ikke vil være mulig å krysse av velgere i det elektroniske manntallet på lørdagen, og det vil heller ikke være mulig å skrive ut et oppdatert papirmanntall. Reglene for mottak av de ambulerende stemmene etter forhåndsstemmeperioden bør etter departementets vurdering være like, og forslaget om at de tas imot i konvolutt alle dagene opprettholdes.

Skien kommune og Hol kommune har uttalt at departementet bør gjøre en ny vurdering av om en egen avkryssingsstemmeseddel skal benyttes ved valget i 2021. Arbeidsgruppen har bedt departementet vurdere om en egen avkryssingsstemmeseddel kan brukes for å gjøre gjennomføringen av ambulerende stemmegiving enklere. Departementet pekte i høringsnotatet på at hensynet til at også velgere som stemmer hjemme har lik mulighet til å gi personstemme, tilsier at dette forslaget ikke følges opp videre. Det vil også innebære å innføre en ny type stemmeseddel og en ny rutine for gjennomføring av ambulerende stemming, og det mente departementet ville være uheldig. Tidsbesparelsen ved bruk av en slik seddel er antagelig også begrenset. Departementet vil på denne bakgrunn ikke foreslå at det benyttes en slik stemmeseddel ved stortingsvalget i år.

Valgloven har regler om assistanse ved forhåndsstemmingen og stemmingen på valgtinget. Disse reglene vil også gjelde for velgere som er pålagt isolasjon og som har behov for hjelp med stemmingen. Assistansen må gis i tråd med smittevernregelverket og rådene i smittevernveilederen. Departementet mener på denne bakgrunn at det ikke er behov for å utforme særskilte regler om assistanse for velgere med funksjonsnedsettelser som er pålagt isolasjon på grunn av covid-19.

6.4 Stemming for velgere som er i karantene på grunn av covid-19

6.4.1 Gjeldende rett

Valgloven inneholder ingen særskilte bestemmelser om stemming for velgere som er i karantene på grunn av covid-19. Se punkt 6.3.1 for regler om hvor det er mulig å avgi stemme.

6.4.2 Forslaget i høringsnotatet

Arbeidsgruppen om smittevern og valg peker i sin rapport på at velgere som er i karantene kan gå ut av huset så lenge nødvendig avstand holdes. Arbeidsgruppen anbefaler at velgere som er i karantene, bør vente med å stemme til de er friske.

Å være i karantene er ikke rettslig til hinder for å gå ut for å stemme. Samtidig må personer i karantene overholde avstand til andre, noe som kan være vanskelig i et valglokale der mange andre skal stemme samtidig. Arbeidsgruppen anbefaler derfor at velgere i karantene ikke bruker ordinære valglokaler. At personer i karantene stemmer på egne steder, vil for det første gjøre øvrige velgere tryggere på at de ikke utsettes for smitte når de stemmer. For det andre vil det gjøre det enklere for kommunene å målrette smitteverntiltakene og beskytte valgmedarbeiderne.

Arbeidsgruppen mener velgere i karantene må stemme på tilpassede stemmesteder hvor det er mulig å ha ekstra smitteverntiltak og det ikke er andre velgere til stede. Følgende løsninger blir skissert i rapporten for velgere som er i karantene:

• De kan stemme utenfor et ordinært valglokale på en skjermet og egnet plass.

• De kan stemme mens de sitter i bilen, for eksempel ute på en parkeringsplass.

• De kan stemme ved egne lokaler eller mobile stemmesteder som en valgbuss eller en valgbåt.

• De kan stemme hjemme.

Departementet understreket at også velgere som er i karantene, har rett til å stemme. Dette gjelder både velgere som er i smittekarantene, og de som er i innreisekarantene etter covid-19-forskriften. De må kunne stemme uten å risikere straff for å ha brutt karantenen ved for eksempel å ikke kunne holde tilstrekkelig avstand til andre. På den annen side må ikke andre velgere og valgmedarbeidere utsettes for smittefare når velgere i karantene skal stemme. Departementet foreslo derfor at det fastsettes særskilte regler for hvordan velgere i karantene skal stemme, både hvis de forhåndsstemmer, og hvis de stemmer på valgtinget.

Departementet foreslo at velgere i karantene ikke skal stemme i ordinære valglokaler, men at de må stemme der valgstyret bestemmer. Slik stemming må skje på et egnet sted, dvs. på et sted der det er mulig å stemme på en smittevernfaglig forsvarlig måte, jf. de skisserte løsningene fra arbeidsgruppen. Departementet understreket at selv om kommunene plikter å tilby velgere i karantene en måte å stemme på, trenger tilbudet ikke være tilsvarende som det som tilbys velgere som stemmer i ordinære valglokaler. Det kan for eksempel være aktuelt med reduserte åpningstider ved stemmesteder for velgere i karantene.

Det vil kunne være velgere i karantene som ikke har mulighet til å stemme på steder fastsatt av valgstyret. Dette vil eksempelvis kunne gjelde velgere i karantene som er avhengig av offentlig kommunikasjon. For at disse velgerne også skal få stemme, foreslår departementet at disse velgerne skal kunne stemme der de oppholder seg (ambulerende stemming).

Velgere i karantene som oppfyller vilkårene for å stemme der de oppholder seg, må søke kommunen om dette. Denne fristen bør settes så sent at de velgerne som må stemme på denne måten, får mulighet til å stemme. Samtidig kan fristen ikke settes så sent at kommunene ikke rekker å ta imot stemmene. Departementet foreslo derfor at siste mulighet for å søke om å forhåndsstemme skal være fredagen før valgdagen kl. 10.

Departementet foreslo i tillegg at det også etter forhåndsstemmeperioden kan tas imot stemmer der velgerne i karantene oppholder seg, det vil si lørdagen og søndagen før valgdagen og på valgdagen. Dette vil kun være aktuelt for velgere som er manntallsført i kommunen. Departementet foreslår at fristen for å søke om å stemme disse dagene skal være valgdagen kl. 10.

Departementet foreslo også at stemmer som mottas der velgeren oppholder seg etter at forhåndsstemmeperioden er avsluttet, dvs. på lørdagen og søndagen før valgdagen, og på valgdagen, må avgis i stemmeseddelkonvolutt. Det er ikke mulig å sette kryss i manntallet etter at forhåndsstemmeperioden er over og før valgtinget starter. Departementet mener det er hensiktsmessig å ha like regler for mottak av ambulerende stemmer etter at forhåndsstemmeperioden er over. Slike stemmer skal anses som valgtingsstemmer.

De samme endringene bør gjelde for valget til Sametinget, og departementet vil foreslå de nødvendige endringene i forskrift om valg til Sametinget for å sikre dette.

6.4.3 Høringsinstansenes syn

Bærum kommune, Fredrikstad kommune, Hol kommune, Hå kommune, Lillestrøm kommune, Sarpsborg kommune, Senja kommune, Skien kommune, Stavanger kommune, Trondheim kommune, KS og FHI støtter forslaget.

Bergen kommune påpeker at det bør presiseres i forslaget til lovbestemmelse at velgere som er i karantene bør vente med å stemme til karantenetiden er over, dersom dette er mulig.

Lillestrøm kommune ber departementet klargjøre hvilken mulighet for å stemme hjemme velgere registrert bosatt i andre kommuner, som enten er i karantene eller isolasjon, har.

Oslo kommune viser til at i lovforslaget er det kun vist til at ambulerende stemmegivning etter forhåndsstemmeperioden kun gjelder velgere som er pålagt isolasjon, mens i høringsnotatet understreket departementet at velgere i karantene som ikke har mulighet til å komme seg til et valglokale uten å benytte offentlig transport også skal ha rett til å søke om ambulerende stemmegivning. Hvis bestemmelsen også skal gjelde velgere i karantene, bør dette presiseres i lovteksten. Vefsn kommune stiller spørsmål ved hvorfor stemmer må avgis i stemmeseddelkonvolutt lørdagen før valgdagen. Kommunen mener det er unødvendig med en slik manuell rutine når dette kan løses i EVA. I høringssvaret skriver kommunen at forhåndsstemmeperioden enten må forlenges eller valgtinget fremskyndes i EVA.

6.4.4 Departementets vurdering

De fleste av høringsinstansene som har uttalt seg, støtter forslaget om særskilte regler for hvordan velgere som er pålagt karantene på grunn av covid-19 kan stemme. Departementet opprettholder derfor forslaget om egne regler for hvor velgere i karantene kan forhåndsstemme og stemme på valgtinget.

Lillestrøm kommune ber departementet klargjøre hvilken mulighet velgere som er registrert bosatt i andre kommuner, og som er i karantene, har for å stemme hjemme. Departementet foreslår at velgere som er pålagt karantene på grunn av covid-19, vil kunne forhåndsstemme i alle kommuner i tråd med reglene som foreslås for velgere i karantene, jf. den foreslåtte bestemmelsen i § 8-3 c. Dersom de ikke kan stemme disse stedene, for eksempel fordi de ikke har mulighet til komme seg til forhåndsstemmestedene uten bruk av kollektivtransport, kan de søke om å stemme der de oppholder seg. Adgangen til å stemme lørdagen og søndagen før valgdagen og på valgdagen vil kun gjelde velgere i karantene som stemmer i den kommunen de er manntallsført i, jf. den foreslåtte bestemmelsen i § 9-3 c.

Bergen kommune uttaler at det bør presiseres i forslaget til lovbestemmelse at velgere som er i karantene bør vente med å stemme til karantenetiden er over, dersom dette er mulig. Departementet er enig i at det er viktig at velgerne informeres om å vente med å stemme til karantenetiden er over i de tilfeller det er mulig. Departementet finner imidlertid ikke grunn til å lovfeste dette.

Valgloven har som nevnt i punkt 6.3.4 regler om assistanse ved forhåndsstemmingen og stemmingen på valgtinget. Disse reglene vil også gjelde for velgere som er pålagt karantene og som har behov for hjelp med stemmingen, både når stemmen avgis i et særskilt valglokale eller når den avgis hjemme. Assistansen må gis i tråd med smittevernregelverket og rådene i smittevernveilederen. Departementet mener på denne bakgrunn at det ikke er behov for å utforme særskilte regler om assistanse for velgere med funksjonsnedsettelser som er pålagt karantene på grunn av covid-19.

6.5 Antallet stemmemottakere ved ambulerende stemming

6.5.1 Gjeldende rett

Valgloven § 8-1 femte ledd stiller krav til at det ved forhåndsstemmingen innenriks fra 10. august skal være minst to stemmemottakere til stede ved mottak av forhåndsstemmer. Ved forhåndsstemming på Svalbard og Jan Mayen og ved mottak av forhåndsstemmer fra 1. juli til 10. august (såkalte tidligstemmer), er det tilstrekkelig med én stemmemottaker. Bestemmelsen i valgloven § 8-1 gjelder tilsvarende ved sametingsvalg, jf. forskrift om valg til Sametinget § 43 første ledd.

Valgforskriften § 24 a fjerde ledd har særskilte regler for mottak av stemmer i perioden 1. juli til 9. august. Velger skal ikke legge stemmeseddelen i urnen. I stedet skal velgeren legge den i en stemmeseddelkonvolutt etter at den er stemplet. Stemmemottaker skal deretter legge stemmeseddelen sammen med valgkortet i en omslagskonvolutt. Stemmemottaker skal underskrive på valgkortet og påføre tid og sted for stemmegivningen. Til slutt legger velgeren omslagskonvolutten i en urne.

Det følger av valgloven § 4-2 at dersom stemmegivningen foregår på flere steder i kommunen, skal et stemmestyre med minst tre medlemmer administrere stemmegivningen på hvert sted. Stemmestyrer oppnevnt etter denne bestemmelsen, fungerer også ved stemmingen til sametingsvalget, jf. forskrift om valg til Sametinget § 17 andre ledd. Når stemme avgis utenfor valglokalet, er det i dag krav om to stemmemottakere, jf. valgloven § 9-6. Også ved sametingsvalg er det krav om to stemmemottakere ved stemming umiddelbart utenfor valglokalet, jf. forskrift om valg til Sametinget § 52.

6.5.2 Forslaget i høringsnotatet

Arbeidsgruppen foreslår i sin rapport at departementet vurderer om kommunene bør få adgang til å bestemme at ambulerende stemmer tas imot av bare én stemmemottaker, begrenset til den siste helgen før valgdagen og valgdagen. Dette vil etter arbeidsgruppens vurdering gjøre kommunen i stand til å ta imot flere stemmer. Når det er kun én stemmemottaker, anbefaler arbeidsgruppen at velger ikke skal legge stemmeseddelen i urnen, men at stemmen mottas etter samme regler som for stemmer som mottas i tidligstemmeperioden, jf. valgforskriften § 24 a. Arbeidsgruppen peker på at en adgang til å ta imot stemmer ikke nødvendigvis vil spare tid for kommunen, men tidsbruken flyttes fra mottak av stemmer til opptellingen. I tillegg peker arbeidsgruppen på at det kan være mer krevende å rekruttere stemmemottakere til å ta imot stemmer fra isolerte velgere.

Departementet bemerket i høringsnotatet at et økt omfang av ambulerende stemming vil være krevende for kommunene å håndtere. Dette gjelder særlig dersom det oppstår lokale smitteutbrudd der flere velgere settes i isolasjon rett før valgdagen. Den enkelte kommune må planlegge beredskap knyttet til dette arbeidet. Departementet legger til grunn at ved et omfattende lokalt smitteutbrudd, vil kommunen være kjent med dette noe tid i forkant av svar på testene og ha mulighet til å planlegge etter dette. Det vil likevel kunne oppstå en situasjon med mange isolerte velgere på samme tid. For at kommunene skal få tatt imot stemmer fra alle velgere som ønsker å stemme, foreslo departementet i høringsnotatet en adgang for valgstyret til å beslutte at disse stemmene kan tas imot med én stemmemottaker til stede den siste helgen før valgdagen og valgdagen. Vilkåret for å benytte denne adgangen er at det anses som nødvendig for at velgerne skal få stemme. Årsaken til at det anses nødvendig at stemmene tas imot med én stemmemottaker må være knyttet til et lokalt smitteutbrudd, og ikke til ressursmessige utfordringer på grunn av andre forhold.

Departementet skrev i høringsnotatet at denne endringen også bør gjelde for valget til Sametinget.

6.5.3 Høringsinstansenes syn

Flertallet av høringsinstansene som uttaler seg om forslaget, støtter forslaget. Tre høringsinstanser har innvendinger til departementets forslag.

Vefsn kommune uttaler at det er uaktuelt for kommunen å sende ut én stemmemottaker for å ta imot stemmer hjemme hos velgerne. Kommunen mener det er viktigere å sørge for at kommunen får dispensasjon fra arbeidsmiljøloven for mer arbeid i denne perioden. Hå kommune er av den mening at gjeldende rett med to stemmemottakere fremdeles må være vanlig praksis, og at en ikke bør gå fra dette prinsippet. Kommunen viser til at det er en trygghet for valgmedarbeiderne å være to personer, og kanskje spesielt i en slik unormal situasjon. En privatperson (som ikke har oppgitt navn) mener forslaget reduserer sikkerheten og kan føre til flere muligheter for valgfusk, og følgelig redusert legitimitet for valgresultatet.

Bærum kommune og Oslo kommune uttaler at det heller ikke er aktuelt for dem å sende én stemmemottaker for å ta imot stemmer, men støtter allikevel departementets forslag. Asker kommune planlegger også i utgangspunktet for bruk av to stemmemottakere, men bemerker at det kan oppstå så store utbrudd at man får kapasitetsutfordringer, og mener det da kan være hensiktsmessig og nødvendig å benytte én stemmemottaker. Kommunen legger til at utfordringen med forslaget er at rutinen der én stemmemottaker tar imot stemmer i omslagskonvolutt, utløser merarbeid i forbindelse med klargjøringen av stemmer før opptellingen. Bergen kommune støtter forslaget, men mener at et avvik fra kravet til to stemmemottakere bør avgrenses til å gjelde den siste helgen før valgdagen og valgdagen.

6.5.4 Departementets vurdering

Departementet understreker at forslaget innebærer at kommunene så langt det er mulig skal følge gjeldende rett med to stemmemottakere. Vilkåret for å benytte adgangen til én stemmemottaker er at det anses som nødvendig for at velgerne skal få stemme. Det er valgstyret i kommunen som må vurdere om dette vilkåret er til stede. Bestemmelsen kan for eksempel være aktuell i en kommune med store avstander, der et lokalt smitteutbrudd like før valgdagen gjør at flere velgere som bor langt fra hverandre, havner i isolasjon og søker om å få avgi stemme.

Departementet viser også til at det i dag gjennomføres forhåndsstemming fra 1. juli (såkalt tidligstemming), der valgloven ikke stiller krav til to stemmemottakere. Disse stemmene tas imot i stemmeseddelkonvolutt, og prøves senere sentralt i kommunen av to valgmedarbeidere. Den foreslåtte rutinen for ambulerende stemming, der én stemmemottaker tar imot stemmen i omslagskonvolutt, er altså godt kjent blant kommunene.

Forslaget er ment til å gi kommuner som havner i et alvorlig smitteutbrudd like før valgdagen, en større sjanse til å klare å ta imot stemmer fra alle velgere som søker om dette. Bestemmelsen skal kun brukes dersom det er nødvendig. Mottak av ambulerende stemmer skal som hovedregel tas imot av to stemmemottakere, og bestemmelsen vil kun være aktuell i kommuner som faktisk har et behov for å bruke den.

Departementet opprettholder forslaget fra høringsnotatet, og foreslår at valgstyret gis adgang til å bestemme at kommunen kan bruke én stemmemottaker til å ta imot stemmer fra velgere i isolasjon den siste helgen før valgdagen og på valgdagen.

De samme endringene bør gjelde for valget til Sametinget, og departementet vil foreslå de nødvendige endringene i forskrift om valg til Sametinget for å sikre dette.

6.6 Adgang for valgstyret til å opprette ekstra valglokaler for en stemmekrets ved et lokalt utbrudd

6.6.1 Gjeldende rett

Det skal kun være ett valglokale i hver stemmekrets ved stemming på valgtinget. Det er kommunestyret, eller valgstyret etter delegering, som avgjør hvor mange stemmekretser kommunen skal deles inn i, jf. valgloven § 9-3 første ledd. Sentral matrikkelmyndighet (Statens kartverk) skal orienteres om endringer i stemmekretsinndelingen innen 31. mars i valgåret. Valgstyret bestemmer hvor og når stemmingen skal foregå, jf. andre ledd.

Foregår stemmegivningen på flere steder i kommunen, skal et stemmestyre med minst tre medlemmer administrere stemmegivningen på hvert sted, jf. valgloven § 4-2.

I kommuner med 30 eller flere personer i Sametingets valgmanntall kan velgerne stemme til sametingsvalget i de samme lokalene og til samme tid som til stortingsvalget, jf. forskrift om valg til Sametinget § 47 første ledd. I kommuner med færre enn 30 personer i valgmanntallet er det bare adgang til å forhåndsstemme, jf. andre ledd.

6.6.2 Forslaget i høringsnotatet

Arbeidsgruppen om smittevern og valg peker i sin rapport på at det ved et lokalt smitteutbrudd kan være behov for å opprette flere valglokaler i en stemmekrets for å spre velgerne mer. Arbeidsgruppen viser til at det for eksempel kan være mulig å sette opp telt på store friområder. Ved å gjøre det mulig å opprette ekstra valglokaler vil kommunene få større fleksibilitet til å håndtere eventuelle lokale smitteutbrudd.

Departementet viste i høringsnotatet til at på valgdagen stemmer de fleste velgerne i den stemmekretsen de er manntallsført. Det skal etter valgloven kun være ett valglokale i hver stemmekrets. Ved hvert valg oppstår det kø ved flere valglokaler. Dette er noe som generelt er uheldig, da det kan føre til at noen velgere ikke får stemt fordi de ikke orker eller ønsker å stå i kø. Kø vil også gjøre det vanskelig for velgerne å holde avstand til andre velgere. I en situasjon med lokale utbrudd av covid-19 vil det derfor være ekstra viktig å unngå kø i og utenfor valglokalene. Å dele kommunen inn i mindre stemmekretser er et tiltak som kan bidra til mindre køer. Vedtak om å dele kommunen inn i stemmekretser må, av hensyn til manntallsføringen, imidlertid treffes senest 31. mars i valgåret. Det vil derfor ikke være mulig å endre stemmekretsinndelingen etter 31. mars som følge av lokale utbrudd av covid-19.

Departementet uttalte i høringsnotatet at det er enig med arbeidsgruppen i at det kan være behov for flere valglokaler i den samme stemmekretsen ved lokale smitteutbrudd. Det ble derfor foreslått at kommunene skal kunne opprette ett eller flere ekstra valglokaler i en stemmekrets ved lokale utbrudd av covid-19. Dette vil kunne bidra til å spre velgerne bedre og dermed redusere køene i og utenfor valglokalet. Departementet foreslo at et vedtak om å opprette et ekstra valglokale i stemmekretsen må treffes av valgstyret selv.

Kravet i valgloven § 9-3 andre ledd andre punktum om at stemmingen skal foregå i et egnet og tilgjengelig lokale, gjelder også for ekstra valglokaler som opprettes i stemmekretsen. Dersom det foreligger særlige grunner, kan andre lokaler benyttes, jf. fjerde punktum. I en situasjon med lokale utbrudd av covid-19 legger departementet til grunn at det kan benyttes lokaler som ikke er egnede og tilgjengelige dersom det er nødvendig for å kunne gjennomføre nødvendige smitteverntiltak. Dette må vurderes konkret i det enkelte tilfellet. Departementet viste til at dette ikke er en generell adgang til å fravike kravene om egnethet og tilgjengelighet. Kommunene må benytte lokaler som oppfyller disse kravene dersom det er mulig å finne slike lokaler.

Å opprette ekstra valglokaler ved lokale utbrudd av covid-19 vil også være hensiktsmessig i kommuner der velgerne er avhengig av kollektivtransport for å komme til valglokalet. Et smitteutbrudd vil kunne medføre råd om å unngå kollektivtransport, og ekstra valglokaler vil kunne redusere behovet for å bruke kollektivtransport for å komme til valglokalet.

Departementet uttalte i høringsnotatet at det er nødvendig å fastsette særskilte rutiner for hvordan stemmingen skal skje i et ekstra valglokale i stemmekretsen. Dersom kommunen har tatt i bruk elektronisk avkryssing i manntallet på valgdagen, skal velgere som stemmer i et ekstra valglokale, legge stemmeseddelen direkte i urnen, med mindre stemmemottakeren i det ekstra valglokalet ikke kan sette kryss ved velgerens navn i det elektroniske manntallet. Dersom stemmemottakeren ikke kan sette kryss ved velgerens navn i det elektroniske manntallet, eller dersom kommunen benytter et papirmanntall, skal velgeren ikke legge stemmeseddelen ned i urnen der stemmingen foregår i et ekstra valglokale i stemmekretsen. Stemmen må da avgis i stemmeseddelkonvolutt, som legges i en omslagskonvolutt, som deretter legges i urnen.

Departementet viste til at det er behov for å tydeliggjøre hvordan opptelling av stemmesedler avgitt i et ekstra valglokale kan skje. Det er valgstyret som bestemmer hvordan opptellingen skal skje, jf. valgloven § 10-4 første ledd. Den foreløpige opptellingen av stemmesedlene kan enten skje ute på det enkelte stemmested, samlet for flere stemmesteder ute på ett stemmested eller hos valgstyret. Skjer opptellingen hos valgstyret kan den enten skje per stemmekrets eller samlet for kommunen. Opptelling av stemmesedlene per stemmekrets kan kun foretas dersom manntallet i stemmekretsen inneholder minst 100 navn. Dette regelverket er tilpasset en situasjon hvor det kun er ett stemmested eller valglokale per stemmekrets, og det er dermed ikke ment å regulere en situasjon hvor det opprettes ett eller flere ekstra valglokaler i stemmekretsen.

Departementet foreslo at det ikke skal kunne foretas særskilt opptelling av stemmesedler som er avgitt i et ekstra valglokale. Hovedbegrunnelsen for dette forslaget er at det vil kunne bli svært få personer som stemmer ved slike valglokaler. Prinsippet om hemmelig valg vil derfor kunne bli utfordret dersom stemmesedlene kan telles opp særskilt for ekstra valglokaler. Stemmesedler som er lagt direkte i urnen i et ekstra valglokale, skal telles opp på den måten valgstyret har bestemt at stemmesedlene i stemmekretsen skal telles opp. Forslaget innebærer at stemmesedlene enten må telles opp hos stemmestyret i det ordinære valglokalet i stemmekretsen sammen med de øvrige stemmesedlene avgitt i kretsen, eller telles opp kretsvis eller samlet hos valgstyret. Stemmesedler som er avgitt i konvolutt i et ekstra valglokale, skal følge de vanlige reglene for opptelling av slike stemmer, jf. valgloven § 10-6 andre ledd andre og tredje punktum.

Stemming til sametingsvalget skjer i de samme lokalene som til stortingsvalget. Det vil derfor også være mulig å stemme i disse lokalene ved sametingsvalget.

6.6.3 Høringsinstansenes syn

Alle høringsinstansene som har uttalt seg om dette spørsmålet, støtter at kommunene skal kunne opprette flere valglokaler i samme stemmekrets på valgdagen. Dette omfatter blant annet Asker kommune, Bodø kommune, Bærum kommune, Fredrikstad kommune, Hol kommune, Lillestrøm kommune, Oslo kommune, Sarpsborg kommune, Senja kommune, Stavanger kommune, Trondheim kommune, Vefsn kommune og KS. Enkelte av høringsinstansene har merknader til departementets forslag om at det ikke kan foretas særskilt opptelling av stemmesedler som er avgitt i et ekstra valglokale, og til forbeholdet om at det må være et lokalt utbrudd av covid-19.

Rådet for personer med funksjonsnedsettelse, eldrerådet og ungdommens fylkesråd i Nordland understreker at det er viktig å presisere at det ikke gis en generell adgang til å fravike kravet om at et valglokale skal være egnet og universelt utformet. Disse medvirkningsorganene uttaler at eventuell manglende universell utforming er en grunnleggende diskriminering av personer med funksjonsnedsettelse, og mener at det må stilles krav om kompenserende tiltak dersom slike lokaler benyttes av kommunene.

Vefsn kommune mener kommunene selv må kunne velge å foreta en særskilt opptelling av stemmesedler per stemmested, og mener det bør legges inn en mulighet for dette i EVA. Begrunnelsen er at dette vil gjøre opptellingen mer oversiktlig for kommunen.

Nes kommune mener at forbeholdet om at det må foreligge et lokalt smitteutbrudd må strykes. Kommunen skriver i sitt høringssvar at kommunene bør ha anledning til å ha flere valglokaler i én krets også dersom det på valgdagen den 13. september ikke er et lokalt utbrudd av covid-19. Kommunen anser det som hensiktsmessig å la kommunene vurdere behovet for å spre velgere i en krets på flere lokaler, og ikke binde kommunene til et krav om at det må være en akutt smittesituasjon. Kommunen er enige med Vefsn kommune i at kommunene selv må få vurdere om stemmer skal kunne telles i slike ekstra valglokaler. Kommunen understreker at de av hensyn til sikkerhet bør vite hvor mange stemmer som er i urnene, før de transporteres videre.

Faglig forum for formannskapssekretærer (FFF) støtter muligheten til å opprette ekstra valglokaler i en stemmekrets, men mener også at departements forbehold om at det må være et lokalt smitteutbrudd, må strykes. FFF anser det som hensiktsmessig at kommunene selv må vurdere behovet for å spre velgerne i en stemmekrets på flere valglokaler, og ønsker ikke å binde kommunene til noe krav om at det må være en akutt smittesituasjon. Forumet viser til at valglokalet skal settes opp og bemannes, og at kommunen må informere velgerne. FFF er også uenig med departementets forslag om at disse stemmene ikke kan telles opp særskilt, og uttaler:

Styret i FFF mener også at kommunene selv må få vurdere om stemmer skal kunne telles i slike ekstra valglokaler. Før transport av stemmer bør man vite hvor mange stemmer som er avlagt i lokalet, av hensyn til sikkerhet. Vi er derfor uenig i forslaget om å nekte kommunene å telle stemmer i ekstra valglokaler. Er det avlagt så få stemmer i et ekstra valglokale at telling bryter med prinsippet om hemmelig valg, er kommunene selv i stand til å bestemme at disse stemmene ikke skal telles.

Bodø kommune uttaler at dersom det blir aktuelt å opprette ekstra valglokaler i en stemmekrets, må fristen for endringer i grunnlagsdata i det elektroniske valgadministrasjonssystemet EVA tilpasses dette.

6.6.4 Departementets vurdering

Departementet viser til høringssvaret fra medvirkningsorganene i Nordland. Det ble i høringsnotatet presisert at forslaget ikke er en generell adgang til å fravike kravene om egnethet og tilgjengelighet. Departementet understreker at kravet om at stemmingen skal foregå i et egnet og tilgjengelig lokale, jf. valgloven § 9-3 andre ledd, også gjelder ved opprettelse av ekstra valglokaler. Kravet i valgforskriften § 30, jf. § 26, om at det ved tilrettelegging for stemmegivning i valglokalene skal legges vekt på god tilgjengelighet for alle velgere, gjelder også.

To høringsinstanser (Faglig forum for formannskapssekretærer og Nes kommune) har uttalt seg om forbeholdet om at det må foreligge et lokalt utbrudd av covid-19. De mener det vil være mer hensiktsmessig å la kommunene selv vurdere behovet for å spre velgerne på flere valglokaler, uavhengig av et lokalt smitteutbrudd. Departementet mener kommunene i utgangspunktet må planlegge ut ifra gjeldende regler om at det skal være ett valglokale i hver stemmekrets. Kommunene er ansvarlige for å planlegge for god kapasitet under stemmingen, og det vil være enkelt å kommunisere til velgerne at det som vanlig i utgangspunktet er ett valglokale i velgerens stemmekrets. Dersom en kommune ser det som hensiktsmessig å øke antall valglokaler i kommunen, uavhengig av smittetrykket, bør de vedta endringer i stemmekretsene i kommunen innen fristen 31. mars i valgåret, jf. valgloven § 9-3 første ledd. Forslaget i proposisjonen er et unntak som skal benyttes dersom kommunen på grunn av økt smitte får et uforutsett behov for å spre velgerne i én eller flere stemmekretser på flere valglokaler. Departementet foreslår derfor å opprettholde kravet om at det bare kan opprettes ekstra valglokaler dersom det er et lokalt utbrudd av covid-19 i kommunen. Det er opp til valgstyret selv å avgjøre om det foreligger et lokalt utbrudd av covid-19 i kommunen.

Tre høringsinstanser (Faglig forum for formannskapssekretærer, Nes kommune og Vefsn kommune) støtter ikke den delen av forslaget om at det ikke kan gjennomføres særskilt opptelling av stemmer i ekstra valglokaler. Departementet understreker at valgstyret etter valgforskriften § 34 første ledd har et ansvar for å etablere betryggende rutiner for oppbevaring og transport av valgmateriell i alle faser av valggjennomføringen. Departementet viser til at hensynet til sikkerhet kan ivaretas ved av det foretas en opptelling av totalt antall stemmesedler mottatt i det ekstra valglokalet (urnetelling), før stemmene transporteres enten til det ordinære valglokalet i stemmekretsen, eller til valgstyret. Dette er i samsvar med rutinen for kommuner som i dag teller stemmesedlene for alle stemmekretsene sine sentralt i kommunen. Departementet viser også til at et ekstra valglokale vil tilhøre den ordinære stemmekretsen i valgadministrasjonssystemet EVA. Dette innebærer at det ikke er mulig å kontrollere de mottatte stemmesedlene i et ekstra valglokale opp mot kryss i manntallet. Stemmesedlene må derfor telles som en del av opptellingen av stemmesedler fra det ordinære valglokalet i stemmekretsen. Stemmestyret fører protokoll for gjennomføringen av valget i stemmekretsen som helhet.

Departementet foreslår å opprettholde forslaget i høringsnotatet, og foreslår derfor en ny bestemmelse i valgloven som gir valgstyret anledning til å opprette ett eller flere ekstra valglokaler for én eller flere stemmekretser i kommunen.

Departementet understreker at dersom valgstyret vedtar å opprette et ekstra valglokale, må kommunestyret, eller valgstyret etter delegering, oppnevne et stemmestyre som skal administrere stemmingen i dette lokalet. Etter valgloven § 10-7 første ledd skal stemmestyret føre protokoll i forbindelse med gjennomføringen av valgtinget. Protokolleringen skjer i form av å fylle ut en møtebok i valgadministrasjonssystemet EVA. Departementet legger til grunn at stemmestyret for det ordinære valglokalet i en stemmekrets er ansvarlig for protokolleringen.

6.7 Tidspunktet opptellingen av forhåndsstemmene kan starte

6.7.1 Gjeldende rett

6.7.1.1 Stortingsvalg

Det følger av valgloven § 10-4 første ledd at det er valgstyret som har ansvaret for opptellingen av stemmesedlene, og som bestemmer hvem som teller opp stemmene, og på hvilken måte opptellingen foregår. Valgloven § 10-4 inneholder likevel noen regler for opptellingen og stiller blant annet krav om at stemmesedlene skal telles i to omganger, én foreløpig og én endelig opptelling, jf. valgloven §§ 10-5 og 10-6. I den foreløpige opptellingen skal stemmesedlene telles manuelt, jf. valgforskriften § 37 a.

Opptellingen av forhåndsstemmer skal starte senest fire timer før stemmingen er avsluttet ved samtlige valglokaler i kommunen. Dette skal kun gjøres dersom opptellingen kan skje uten å stride mot prinsippet om hemmelig valg. Om dette ikke er mulig, skal opptellingen starte så snart samtlige forhåndsstemmegivninger er godkjent. Bestemmelsen er tolket slik at det ikke er adgang til å starte opptellingen før valgdagen, men er ikke til hinder for at kommunene gjør forberedelser til opptellingen. For eksempel kan stemmesedlene sorteres og stemmeseddelkonvoluttene åpnes.

Den foreløpige opptellingen av stemmesedler avgitt på valgtinget skal starte så fort som mulig etter at stemmingen på valgtinget er avsluttet.

6.7.1.2 Sametingsvalg

Forskrift om valg til Sametinget § 62 har regler om ansvar for opptellingen ved sametingsvalg. I kommuner med 30 eller flere personer innført i Sametingets valgmanntall, er samevalgstyret i kommunen ansvarlig for den foreløpige opptellingen av både forhåndsstemmer og valgtingsstemmer. I kommuner med færre enn 30 manntallsførte, er opptellingsvalgstyret i valgkretsen ansvarlig for den foreløpige opptellingen. Opptellingsvalgstyret er også ansvarlig for den endelige opptellingen. Forskriften § 64 stiller krav om at stemmesedlene skal telles i to omganger, én foreløpig og én endelig opptelling.

Den foreløpige opptellingen av forhåndsstemmer skal starte senest fire timer før stemmegivningen er avsluttet ved samtlige stemmesteder i valgkretsen, jf. forskrift om valg til Sametinget § 65 første ledd. Dette skal kun skje dersom opptellingen kan gjøres uten å stride mot prinsippet om hemmelig valg. Hvis det ikke er mulig, skal opptellingen starte så snart samtlige forhåndsstemmegivninger er mottatt på opptellingsstedet. Bestemmelsen må tolkes på samme måte som den tilsvarende regelen i valgloven, slik at det ikke er adgang til å starte opptellingen før valgdagen.

6.7.2 Forslaget i høringsnotatet

Departementet viste i høringsnotatet til at valglovutvalget foreslår at opptellingen av forhåndsstemmer bør kunne starte på søndagen før valgdagen. Slik det er praktisert i dag, vil særlig større kommuner klargjøre for opptellingen på søndagen. Det innebærer blant annet å åpne stemmeseddelkonvolutter og sortere stemmesedler.

Tiltak for å begrense smittespredningen kan føre til at opptellingen tar lengre tid enn normalt, blant annet som følge av at valgmedarbeiderne må holde større avstand til hverandre eller at opptellingen for eksempel kan måtte organiseres i mindre grupper. Covid-19-pandemien kan også føre til en økning i antall forhåndsstemmer, spesielt stemmer avgitt i konvolutt.

Departementet foreslo på denne bakgrunn at opptellingen av forhåndsstemmer kan starte på søndagen før valgdagen. Det er viktig at krav til hemmelighold overholdes, og opptellingen må organiseres på en slik måte at færrest mulig kjenner til opptellingsresultatene. Vilkåret om at opptellingen kun kan starte dersom det kan skje uten å stride mot prinsippet om hemmelig valg, skal fortsatt gjelde.

Departementet foreslo at det gjøres en tilsvarende midlertidig endring i forskrift om valg til Sametinget.

6.7.3 Høringsinstansenes syn

Alle høringsinstansene (med unntak av én privatperson) som uttaler seg om forslaget, støtter departementets forslag om at opptellingen av forhåndsstemmer kan starte på søndagen før valgdagen.

Flere kommuner viser til at de forventer at opptellingen av forhåndsstemmer vil være mer tidkrevende enn ved tidligere valg, både grunnet forventet økt omfang av forhåndsstemmer og tiltak for å ivareta smittevernhensyn.

Bergen kommune uttaler:

Forslaget om at den foreløpige opptellingen av forhåndsstemmer kan starte søndagen før valgdagen så lenge kravet om hemmelig valg kan ivaretas støttes. Med kravet om manuell foreløpig opptelling av forhåndsstemmer, forventet økt antall forhåndsstemmer og innføring av smitteverntiltak, forventes det at tiden det tar å telle forhåndsstemmene vil øke relativt betydelig. Når opptellingen av forhåndsstemmene kan starte på søndagen kan tid hentes inn slik at resultatene kan bli klar tilnærmet til samme tid som ved øvrige valg.

Lillestrøm kommune antar at departementets forslag vil lette arbeidet med å ferdigstille opptellingen innen fristen. Trondheim kommune trekker frem forslaget som spesielt viktig, og sier at dette vil gi kommunene mer handlingsrom i valgarbeidet. En privatperson (som ikke har oppgitt navn) mener at forslaget vil kunne føre til at tidlige resultater fra opptellingen kan påvirke og gi insentiv for valgfusk, samt at forslaget øker tidsrommet for muligheten til å gjennomføre valgfusk.

6.7.4 Departementets vurdering

Departementet er enig med kommunene i at det kan forventes et økt antall forhåndsstemmer ved valget i 2021. Kommunene må i tillegg organisere opptellingen på en annen måte enn normalt, da de må iverksette smitteverntiltak som de ikke vanligvis følger under opptellingen. Valglovutvalget viser i sin utredning til at det vil kunne være en fordel for organiseringen av valggjennomføringen dersom opptellingen av forhåndsstemmer ikke må starte for tett på innspurten av valgtinget. Dette kan bli ekstra viktig ved en valggjennomføring under en pandemi.

Departementet omtaler i punkt 5.1 risikoen for at valgoppgjøret ved stortingsvalget i 2021 blir forsinket. Forslaget om at opptellingen av forhåndsstemmer kan starte en dag tidligere enn normalt, vil være et tiltak som til en viss grad kan avhjelpe denne risikoen. Forslaget har fått bred støtte i høringsrunden, og flere kommuner uttaler at de mener det vil være nyttig å starte opptellingen av forhåndsstemmer en dag tidligere.

Departementet foreslår derfor en ny midlertidig bestemmelse i valgloven om at foreløpig opptelling av stemmesedler avgitt på forhånd kan starte søndagen før valgdagen, dersom dette kan skje uten å stride mot prinsippet om hemmelig valg. Det enkelte valgstyret er ansvarlig for å sørge for at hensynet til hemmelighold ivaretas under opptellingen på søndagen. Valgstyret må sikre at stemmesedler og resultater oppbevares på en trygg måte frem til kl. 21 på valgdagen, og at uvedkommende ikke får tilgang til resultater fra den foreløpige opptellingen.

De samme endringene bør gjelde for valget til Sametinget, og departementet vil foreslå de nødvendige endringene i forskrift om valg til Sametinget for å sikre dette.

6.8 Smittevernfaglig forsvarlig valggjennomføring

6.8.1 Gjeldende rett

Smittevernloven § 4-1 gir på nærmere vilkår nasjonale og kommunale myndigheter hjemmel til å fastsette tiltak for å forebygge en allmennfarlig smittsom sykdom eller for å motvirke at den blir overført. Nasjonale myndigheter har fastsatt forskrift om smitteverntiltak ved koronautbruddet (covid-19-forskriften). Forskriftens formål er å fastsette smittevernfaglige tiltak for å hindre eller begrense spredning av SARS CoV-2 i befolkningen og blant helsepersonell, og for å sikre opprettholdelse av tilstrekkelig kapasitet i helse- og omsorgstjenesten slik at tjenesten kan håndtere smittesituasjonen og samtidig ivareta ordinære helse- og omsorgstjenester, jf. § 1 første ledd. Forskriften skal videre sikre at smitteverntiltakene som iverksettes av kommuner og statlige helsemyndigheter er samordnet, jf. smittevernloven § 1-1. Forskriften ble fastsatt 27. mars 2020 og er endret en rekke ganger etter det.

Forskriften har blant annet regler om arrangementer, herunder hvor mange personer som kan være til stede på et arrangement, krav til smittevernforsvarlig gjennomføring av arrangementer og krav til avstand på arrangementer mv. Det er i covid-19-forskriften § 13 fastsatt en nærmere definisjon av begrepet arrangement. Kommunenes gjennomføring av valg faller ikke inn under den gjeldende definisjonen av arrangement i forskriften.

Valgloven har i dag ingen regler som gjør det mulig å pålegge kommunene å sørge for smitteverntiltak ved gjennomføringen av stortingsvalget. Forskrift om valg til Sametinget har heller ingen slik bestemmelse.

6.8.2 Forslaget i høringsnotatet

Departementet understreket i høringsnotatet at gjennomføringen av valget må være smittevernfaglig forsvarlig, og at helsemyndighetenes grunnleggende smittevernråd også bør gjelde for valggjennomføringen.

Det er igangsatt et arbeid med en smittevernveileder for valggjennomføringen. Dette vil være et viktig bidrag til å sikre at kommuner og fylkeskommuner kan forberede og sikre at gjennomføringen av valget er smittevernfaglig forsvarlig. Departementet vil sørge for at kommuner og fylkeskommuner får opplæring i og veiledning om smittevernveilederen i god tid før valget.

Det vil imidlertid ikke være alle smittevernråd som er egnet for valggjennomføring. Departementet pekte også på at valg ikke er å anse som et «arrangement» i covid-19-forskriftens betydning. Departementet så derfor behov for å kunne forskriftsfeste enkelte smitteverntiltak for gjennomføringen av stortingsvalget i 2021. Kravene vil rette seg mot kommunenes plikter til å tilrettelegge valggjennomføringen slik at velgerne kan stemme på en smittevernfaglig forsvarlig måte. Smitteverntiltakene det vil være aktuelt for departementet å pålegge kommunene å sørge for, er tiltak for å sikre at valget kan gjennomføres med tilstrekkelig avstand mellom personer som oppholder seg i valglokalet, tilsvarende den bestemmelsen som gjelder krav til avstand på arrangementer i covid-19-forskriften § 13 c. Det vil også være aktuelt å pålegge kommunene å sørge for at det benyttes tilstrekkelig beskyttelsesutstyr som munnbind ved mottak av stemmer fra velgere i isolasjon. Avhengig av smittesituasjonen når valget nærmer seg, vil dette være viktig for å kunne forsikre velgerne om at det er trygt å stemme.

Det er foreløpig uklart hvordan smittesituasjonen vil være på tidspunktet for gjennomføringen av valget. Departementet viste i høringsnotatet til at FHI har konkludert med at det de neste seks månedene vil være en vedvarende fare for at epidemien kommer ut av kontroll lokalt, regionalt eller nasjonalt. Departementet ser dermed behov for å fastsette en slik hjemmel, istedenfor å fastsette reglene nå.

For å kunne vurdere hvilke tiltak som er nødvendige og mulige i forbindelse med gjennomføring av valg, viste departementet i høringsnotatet til at det er nødvendig med en hjemmel i valgloven. Dette vil gjøre det enklere å ivareta departementets overordnede ansvar for valggjennomføringen. Departementet foreslo at en slik hjemmel midlertidig tas inn i valgloven før valget i 2021. Utforming av en eventuell forskrift vil skje i samråd med helsemyndighetene.

Ettersom valget til Sametinget foregår i de samme lokalene og på de samme stedene som valget til Stortinget, vil smitteverntiltakene også omfatte sametingsvalget.

6.8.3 Høringsinstansenes syn

Bodø kommune, Bærum kommune, Hol kommune, Lillestrøm kommune, Senja kommune, Stavanger kommune, Trondheim kommune, Nordland fylkeskommune og FHI støtter departementets forslag om å innføre en hjemmel i valgloven til å gi forskrift om å sørge for smittevernfaglig forsvarlig gjennomføring av stortingsvalget i 2021.

Bergen kommune viser til at det er vesentlig at forskrift om smittevernfaglig forsvarlig valggjennomføring vedtas i tilstrekkelig god tid i forkant av valget av hensyn til tilpasninger og logistikk i valglokalene, bemanning og innkjøp av nødvendig smittevernutstyr. Det samme gjelder veilederen om smittevern i valggjennomføringen.

KS, Asker kommune og Fredrikstad kommune stiller spørsmål ved om det er nødvendig å innføre en slik hjemmel i valgloven. Hå kommune og Sarpsborg kommune mener en slik hjemmel ikke er nødvendig. De viser til at smittevernloven i dag gir kommunene ansvar og myndighet til å iverksette nødvendige smitteverntiltak, også i tilknytning til valgavviklingen. I tillegg skal det utarbeides en smittevernveileder for valggjennomføringen som skal gi støtte til kommunene. KS mener departementet bør begrunne sterkere enn hva som framkommer i høringsnotatet at det faktisk er behov for en slik forskriftshjemmel. Hvis departementet vurderer at det er nødvendig, er det etter KS’ oppfatning viktig at forskriften utarbeides i dialog med kommunesektoren før utkast til forskrift sendes på høring. At forskriften skal utarbeides i dialog med kommunesektoren bør fremgå i lovproposisjonen.

Vefsn kommune viser i sin høringsuttalelse til at det ikke er nødvendig å be kommunene sørge for hygienetiltak ved valget. Kommunen påpeker også at det er positivt at det gjøres klart at valggjennomføringen ikke anses som et arrangement etter covid-19-forskriften.

6.8.4 Departementets vurdering

Departementet viser til at flere høringsinstanser støtter forslaget. Det er kun enkelte høringsinstanser som uttaler at det ikke er nødvendig med en slik forskriftshjemmel, og enkelte som stiller spørsmål ved behovet for en slik hjemmel. KS uttaler at departementet bør begrunne sterkere at det er et slikt behov. Selv om kommunene har ansvar og myndighet til å fastsette nødvendig smitteverntiltak, mener departementet det er gode grunner som tilsier at det er et behov for en forskriftshjemmel for å pålegge kommunene å gjennomføre tiltak som skal sikre en smittevernfaglig forsvarlig gjennomføring av stortings- og sametingsvalget. En slik forskriftshjemmel vil gi grunnlag for å fastsette smitteverntiltak for gjennomføringen av valget i samtlige kommuner. Dette vil kunne gi økt forutsigbarhet og trygghet for velgerne. Det vil også gjøre det enklere for departementet å ivareta det overordnede ansvaret for valggjennomføringen, herunder at valget gjennomføres på en smittevernfaglig forsvarlig måte. Departementet foreslår på dette grunnlaget å opprettholde forslaget i høringsnotatet om en slik forskriftshjemmel. Dersom departementet kommer til at det er behov for å fastsette en slik forskrift, påpeker KS i sin høringsuttalelse at det er viktig at den fastsettes i samråd med kommunesektoren. Bergen kommune viser til at forskriften må fastsettes i god tid før valget. Departementet vil ta hensyn til dette.

6.9 Forholdet mellom smitteverntiltak og Grunnlovens regler om tidspunkt for stortingsvalg og retten til å stemme

6.9.1 Gjeldende rett

Smittevernloven har som formål å verne befolkningen mot smittsomme sykdommer ved å forebygge dem og motvirke at de overføres i befolkningen, samt motvirke at slike sykdommer føres inn i Norge eller føres ut av Norge til andre land, jf. § 1-1. Loven har også som formål å sikre at helsemyndighetene og andre myndigheter setter i verk nødvendige smitteverntiltak og samordner sin virksomhet i smittevernarbeidet, i tillegg til å ivareta rettssikkerheten til den enkelte.

Det vil ofte være kryssende avveininger mellom hensynet til individ og samfunn ved tiltak mot smittsomme sykdommer. Covid-19-utbruddet er erklært som et alvorlig utbrudd av en allmennfarlig smittsom sykdom, jf. smittevernloven § 1-3 nr. 4. Det innebærer at det er et utbrudd eller fare for utbrudd som krever særlig omfattende tiltak. Smittevernloven § 1-5 fastsetter grunnleggende krav til smitteverntiltak. Tiltakene må være basert på en klar medisinskfaglig begrunnelse, være nødvendige av hensyn til smittevernet og fremstå tjenlige etter en helhetsvurdering. De skal altså være forholdsmessige. Smittevernloven åpner for at det kan vedtas inngripende tiltak for å forebygge en allmennfarlig sykdom og hindre smitte.

Smittevernloven gir hjemmel for at Kongen kan gi forskrifter om blant annet karantenebestemmelser (§ 4-3) og isolering og andre hindringer i bevegelsesfriheten (§ 4-3 a). Smittevernloven § 4-1 første ledd og andre ledd gir kommunestyret og Helsedirektoratet kompetanse til å fatte inngripende vedtak når det er nødvendig for å forebygge eller hindre smitte. Bestemmelsen gir organene myndighet til å fatte vidtgående begrensninger, ved blant annet stenging av virksomheter, stans i kommunikasjoner eller begrensninger i bevegelsesfriheten.

6.9.2 Forslaget i høringsnotatet

I høringsnotatet punkt 3.3.2 heter det at det i dag er lite sannsynlig at det må innføres så strenge smitteverntiltak at valget ikke kan gjennomføres. Det vises til at arbeidsgruppen mener at valget kan gjennomføres selv med inngripende smitteverntiltak i samfunnet. De midlertidige endringene i valgloven er nettopp tenkt å gjøre kommunene i stand til å gjennomføre valg på en forsvarlig måte, også under et lokalt smitteutbrudd.

Ved et høyere smittenivå kan det bli aktuelt å innføre mer inngripende smitteverntiltak enn det som hittil er innført. Slike tiltak kan tenkes å ramme den enkelte borgers grunnlovfestede rett til å stemme og den grunnlovfestede gjennomføringen av stortingsvalget, jf. Grunnloven §§ 50 og 54. Departementet mente derfor det var behov for å avklare hvilke organer som i en slik situasjon skal ha myndighet til å innføre denne type tiltak.

Et scenario der en eller flere kommuner vurderer å innføre smitteverntiltak som vil hindre gjennomføringen av valget, og også muligens kommer til ulike konklusjoner, vil etter departementets vurdering være svært uheldig og få alvorlige konsekvenser for legitimiteten til valget.

Departementet mente derfor det er behov for en midlertidig innskrenking i kommunenes myndighet under selve valget til å innføre tiltak som vil gjøre det umulig å gjennomføre valget. Departementet foreslo at dette gjøres gjennom å ta inn en hjemmel i valgloven som gir Kongen adgang til å fastsette slike innskrenkninger i forskrift. Departementet varslet i høringsnotatet at det etter høringsrunden ville komme med forslag til utforming av en slik bestemmelse.

6.9.3 Høringsinstansenes syn

Ingen av høringsinstansene har direkte kommentert forslaget om å ta inn en hjemmel i valgloven til i forskrift å gi Kongen myndighet til å innskrenke kommunestyrets myndighet etter smittevernloven § 4-1 første ledd til å vedta smitteverntiltak som vil kunne medføre at stortingsvalget i 2021 ikke kan gjennomføres. Som nevnt ovenfor uttaler flere høringsinstanser, blant annet Hol kommune, Stavanger kommune, Trondheim kommune og FHI, imidlertid at de støtter alle lovforslagene i høringsnotatet. KS uttaler følgende:

KS mener høringsnotatet på en oversiktlig måte redegjør for avveiningene mellom nødvendige smittevernhensyn og hensynet til grunnlovens bestemmelser om retten til å stemme.

6.9.4 Departementets vurdering

Departementet viser til at flere høringsinstanser støtter forslaget. Det har ikke kommet motforestillinger mot forslaget i høringen.

I høringsnotatet forslo departementet å ta inn en hjemmel i valgloven som gir Kongen adgang til i forskrift å innskrenke kommunestyrets myndighet etter smittevernloven § 4-1 første ledd til å vedta smitteverntiltak som gjør at stortingsvalget ikke kan gjennomføres. Departementet mener fortsatt at kommunestyrets myndighet etter smittevernloven § 4-1 første ledd bør innskrenkes noe under gjennomføringen av stortingsvalget i 2021.

Departementet har imidlertid etter en ny vurdering kommet til at det ikke er hensiktsmessig å regulere dette ved å ta inn en hjemmel i valgloven som åpner for at Kongen kan fastsette slike innskrenkninger. Det er for det første unødvendig å gå veien om en forskriftsbestemmelse. For det andre vil Stortinget få anledning til å ta stilling til det materielle innholdet i bestemmelsen ved at forslaget fremmes i lovs form.

Departementet foreslår derfor å ta inn en bestemmelse i valgloven om at kommunestyret ikke kan vedta smitteverntiltak med hjemmel i smittevernloven § 4-1 første ledd som medfører at stortingsvalget i 2021 ikke kan gjennomføres. Innskrenkingen gjelder formelt kun ved stortingsvalget, ikke ved sametingsvalget. Så lenge det er mulig for velgerne å stemme ved stortingsvalget, vil det imidlertid også være mulig for velgerne å stemme ved sametingsvalget, ettersom valgene foregår på samme sted. Det er derfor ikke behov for å fastsette egne regler på dette området for gjennomføringen av sametingsvalget. Endringen har ikke betydning for adgangen til å iverksette nasjonale tiltak etter smittevernloven § 4-1 andre ledd. Under selve valget vil det imidlertid være nødvendig å vurdere denne bestemmelsen opp mot Grunnlovens regler om valg.