6 Merknader til de enkelte paragrafene i lovforslaget
Til endringene i atomenergiloven
I ny § 57 a er det presisert at departementet er klageinstans ved klage på vedtak fattet av Statens strålevern etter atomenergiloven. Se nærmere omtale under punkt 3.5.
Til endringene i folketrygdloven
Bestemmelsene er endret slik at det fremgår at Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten er klageinstans ved klage på vedtak etter folketrygdloven kapittel 5 om stønad ved helsetjenester og tilhørende forskrifter (§ 21-11 a andre ledd og § 21-12 første ledd) og vedtak etter folketrygdloven kapitlene 21, 22 og 25 om pålegg om å gi opplysninger, uttalelser og erklæringer (§§ 21-4 og 21-4a), om å nekte utbetaling ved direkte oppgjør (§ 22-2), om tilbakekreving av feilutbetalinger (§§ 22-15 og 22-15a) og om tap av retten til å praktisere for trygdens regning (§ 25-6).
Det er også presisert i § 21-11 a sjette ledd at Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten er databehandlingsansvarlig ved behandling av klager etter folketrydloven kapittel 5.
Se nærmere omtale under punkt 3.4.2.
Til endringene i pasient- og brukerrettighetsloven
I bestemmelsen om klage i § 7-2 tredje ledd er statens alminnelige verneting ved domstolsprøving av vedtak fra Klagenemnda for behandling i utlandet lagt til Bergen. Videre er det presisert hvem som er rett saksøkt. I utkastet er det også tatt inn lovregler om søksmålfrist mv. slik dette er foreslått i Prop. 125 L (2014–2015). Proposisjonen ligger til behandling i Stortinget. Se nærmere omtale under punkt 3.4.1.
Til endringene i helsepersonelloven
I bestemmelsen om domstolsprøving i § 71 første ledd er statens alminnelige verneting ved domstolsprøving av vedtak fra Statens helsepersonellnemnd lagt til Bergen. Videre er det presisert hvem som er rett saksøkt. Se nærmere omtale under punkt 3.4.1.
Til endringene i strålevernloven
Når Statens strålevern innlemmes som en etat i Helsedirektoratet, legges myndighet etter strålevernloven §§ 18 første ledd, 19 første og andre ledd og 20 til Helsedirektoratet. Samtidig skal Helsedirektoratet instrueres til å organisere sin virksomhet slik at disse oppgavene utføres av Statens strålevern. Departementet skal fortsatt være klageinstans ved klage på disse vedtakene, jf. § 22. Se nærmere omtale under punkt 3.5.
Til endringene i pasientskadeloven
Til § 4
I første ledd andre punktum heves den nedre grensen for hvilke erstatningskrav som kan kreves behandlet etter loven til 10 000 kroner. Erstatningskrav under denne grensen vil fortsatt kunne rettes mot skadevolder.
Til § 16
I første ledd første punktum legges myndigheten til å oppnevne nemndsmedlemmer til departementet. Det innebærer ingen realitetsendring ettersom myndigheten som etter dagens bestemmelse er lagt til Kongen, er delegert til Helse- og omsorgsdepartementet ved forskrift 15. mai 2009 nr. 513 om delegering av Kongens myndighet etter lov 15. juni 2001 nr. 53 om erstatning ved pasientskader mv. (pasientskadeloven). Departementet oppnevner det antallet medlemmer og varamedlemmer som er nødvendig.
Andre ledd slår fast at hovedregelen er at nemnda i den enkelte sak settes med tre medlemmer. Etter tredje ledd kan nemnda settes med fem medlemmer når det er behov for å diskutere saken i et større forum før avgjørelsen blir tatt. Pasientskadenemndas leder bestemmer når det er tilfellet.
For å unngå uklarheter mht. hvem som har myndighet til å delegere til sekretariatet og til å bestemme sammensetningen av nemnda i den enkelte sak mv., brukes betegnelsen «leder» bare om Pasientskadenemndas leder, altså ikke om den som leder nemndas arbeid i den enkelte sak. Hvem som er Pasientskadenemndas leder bestemmes gjennom departementets oppnevning.
I den enkelte sak skal nemnda ledes av et medlem som har juridisk embetseksamen eller mastergrad i rettsvitenskap. Dette gjelder både når nemnda settes med tre medlemmer og når den settes med fem medlemmer jf. fjerde ledd første punktum og femte ledd første punktum.
Det går fram av fjerde leddandre punktum at når nemnda settes med tre medlemmer skal ett medlem være brukerrepresentant. Det tredje medlemmet skal som hovedregel være medisinsk sakkyndig, men Pasientskadenemndas leder kan når det foreligger særlige hensyn, velge et medlem med annen type kompetanse.
Det går fram av femte ledd andre punktum at når nemnda settes med fem medlemmer skal ett medlem være brukerrepresentant. Etter femte ledd tredje punktum velger Pasientskadenemndas leder om de øvrige tre medlemmene skal være medisinsk sakkyndige eller ha juridisk embetseksamen/mastergrad i rettsvitenskap.
Det går fram av sjette ledd at Pasientskadenemndas leder velger hvilke av de medlemmene som departementet har oppnevnt som skal delta i behandlingen av den enkelte saken. Nemndas leder kan gi både generelle og konkrete instrukser om sammensetning av nemndene og antallet medlemmer som skal være med på behandlingen av den enkelte sak.
Bestemmelsen om delegasjon i sjuende ledd er flyttet fra dagens § 17. Innholdet er uendret.
Beslutninger om delegasjon og nemndas sammensetning i den enkelte sak mv. er ikke enkeltvedtak etter forvaltningsloven.
Åttende ledd svarer i hovedsak til dagens tredje ledd. Kongens myndighet til å fastsette unntak fra lovens krav om sammensetning er imidlertid tatt ut. Når loven selv legger opp til større fleksibilitet, er det ikke lenger nødvendig med en slik unntakshjemmel.
Niende ledd svarer innholdsmessig til dagens fjerde ledd, men tillegget «ved bidrag fra Norsk Pasientskadeerstatning» er tatt bort fordi Pasientskadenemnda i praksis får dekket driftsutgiftene ved bevilgninger i statsbudsjettet.
Til § 17
Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten er sekretariat for Pasientskadenemnda og forbereder nemndas saker. Se nærmere omtale under punkt 3.4.1.
Delegasjonsbestemmelsen i fjerde ledd flyttes til § 16.
Til endringene i bioteknologiloven
Bestemmelsen om domstolsprøving i § 2A-9 er ny. I første ledd er statens alminnelige verneting ved domstolsprøving av vedtak fra Preimplantasjonsdiagnostikknemnda lagt til Bergen. Videre er det presisert hvem som er rett saksøkt. I lovutkastet er det også tatt inn lovregler om søksmålfrist mv. slik dette er foreslått i Prop. 125 L (2014–2015). Proposisjonen ligger til behandling i Stortinget. Se nærmere omtale under punkt 3.4.1.