4 Høring

Forslag til endringer i midlertidig lov om tilpasninger i introduksjonsloven ble sendt på høring 10. september 2020 med høringsfrist 21. september 2020. Høringen ble samtidig gjort tilgjengelig på regjeringen.no.

Høringsnotatet ble sendt til følgende:

• Arbeids- og velferdsdirektoratet

• Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi)

• Kompetanse Norge

• Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring (NAFO)

• Utdanningsdirektoratet

• Utlendingsdirektoratet (UDI)

• Fylkesmannen i Agder

• Fylkesmannen i Innlandet

• Fylkesmannen i Møre og Romsdal

• Fylkesmannen i Nordland

• Fylkesmannen i Oslo og Viken

• Fylkesmannen i Rogaland

• Fylkesmannen i Troms og Finnmark

• Fylkesmannen i Trøndelag

• Fylkesmannen i Vestfold og Telemark

• Fylkesmannen i Vestland

• Faglig forum for kommunalt flyktningarbeid

• Interesseorganisasjonen for Kommunal Voksenopplæring

• KS

• Utdanningsforbundet

Det kom tolv høringsuttalelser til forslaget, hvorav åtte med realitetsmerknader. Følgende instanser avga realitetsmerknader:

• Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi)

• Kompetanse Norge

• Utlendingsdirektoratet

• Utdanningsetaten i Oslo kommune

• Jussbuss

• KS

• Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring

• Utdanningsforbundet

I høringen foreslo departementet å forlenge varigheten av kapittel 2 i den midlertidige loven fordi det er uforutsigbart hvordan smittesituasjonen vil utvikle seg. Det kan ikke utelukkes at det kan oppstå behov for lokale og nasjonale smitteverntiltak som påvirker ordningene også etter 1. november 2020. Det ble foreslått å oppheve § 7 første ledd, som åpner for at kommunen kan utsette oppstart av introduksjonsprogram for personer som er i målgruppen, men som ikke har fått vedtak om program. Departementet vurderte at bestemmelsen ikke lenger er nødvendig, fordi bestemmelsens andre og tredje ledd gir tilstrekkelig fleksibilitet for kommunene og deltakerne i situasjoner der det ikke er mulig å gi et tilbud som følge av utbrudd av covid-19.

Forslaget om å forlenge varigheten av kapittel 2 i den midlertidige loven og oppheve § 7 første ledd får bred støtte i høringen. Blant annet uttaler Utdanningsforbundet at det er viktig å kunne tilrettelegge for at deltakerne i introduksjonsprogrammet kan få ta del i opplæringen selv om smitten øker i samfunnet. De støtter forslaget om å oppheve § 7 første ledd da erfaringer fra de siste månedene burde gjøre det mulig å igangsette programmet også for denne gruppen, forutsatt tilstrekkelig med lærerkrefter, arealer og eventuelt digitale hjelpemidler. Høringsinstansene har enkelte innspill til utformingen av bestemmelsene og behov for endringer. Disse omtales i det følgende.

Utlendingsdirektoratet (UDI) viser til at forlengelsen vil medføre at tilpasningene får konsekvenser for flere. UDI uttaler at unntaket i § 6 om at kommunen skal gi et tilbud med mindre det «ikke er mulig å tilby opplæringen via digitale hjelpemidler eller på andre måter» må tolkes strengt, slik at færrest mulig deltakere får brudd i opplæringen. Utdanningsforbundet foreslår språklige endringer i § 6 og den tilsvarende formuleringen i § 9 for å gjøre bestemmelsene lettere å forstå.

Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) er enig med departementet i at de fleste bestemmelsene i loven bør videreføres uten endringer, av hensyn til stabilitet og forutsigbarhet for deltakerne og for kommunene, men har noen forslag til justeringer. IMDi foreslår en språklig justering og en presisering i § 8 om introduksjonsstønad, slik at den skal lyde: «Kommunen skal utbetale introduksjonsstønad etter introduksjonsloven kapittel 3 selv om personen har fravær som følge av utbrudd av covid-19. For annet fravær gjelder de alminnelige fraværsreglene i introduksjonsloven med tilhørende forskrift.»

IMDi viser videre til at det er behov for presiseringer når det gjelder fravær som følge av covid-19, blant annet på bakgrunn av spørsmål IMDi har mottatt gjennom fylkesmennene om hva som er å anse som «fravær fra introduksjonsprogrammet som følge av covid-19». Også KS uttaler at kommunene etterlyser noe klarere regelverk eller veiledning fra departementet om fravær som følge av covid-19, både med tanke på utmåling av løpende introduksjonsstønad og eventuelle rettigheter til utvidet varighet.

Utdanningsetaten i Oslo uttaler at varigheten av utvidet opplæring må ses opp mot utvidet program for de som også er deltakere i introduksjonsprogram, og at det kan være hensiktsmessig at begge avsluttes samtidig. Utdanningsetaten mener at bestemmelsen om forlengelse av retten til deltakelse i opplæring i norsk og samfunnskunnskap tilsvarende den perioden det ikke er mulig å delta er problematisk, da det kan tolkes at en slik fristforlengelse utsetter både 3-årsfristen og 5-årsfristen. Utdanningsetaten mener det bør fattes vedtak om utvidelse av fristen og at de nye fristene bør kunne registreres i Nasjonalt introduksjonsregister (NIR). Uten dette frykter Utdanningsetaten vilkårlige avgjørelser, spesielt på lengden av utvidelsen.

Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring (NAFO) uttaler at det kan være behov for at individuelle vurderinger ligger til grunn når utvidelse av både introduksjonsprogram og norskopplæring skal vedtas, for å sikre tilstrekkelig utbytte. Ved individuell vurdering vil utvidelsen kunne strekke seg utover perioden det ikke har vært mulig å delta i opplæring, der dette er hensiktsmessig.

Utdanningsforbundet mener at det burde være mulig å ha en annen kategori i NIR for fravær grunnet covid-19, ettersom fraværet er begrunnet i smittehensyn, ikke den enkeltes egen sykdom.

UDI uttaler at det er viktig at kommunen følger opp deltakernes utbytte av hjemmearbeid, ettersom deltakerne har ulike forutsetninger som vil påvirke hvilket kunnskapsnivå den enkelte opparbeider seg. Utdanningsforbundet peker på at det ikke kommer klart fram hva som menes med hjemmearbeid i § 9. Denne elevgruppa trenger all den læreroppfølging de kan få. Dersom man mener hjemmelekser, mener Utdanningsforbundet at dette ikke kan gå til fratrekk av den tiden man skal ha opplæring med lærer.

Når det gjelder de økonomiske og administrative konsekvensene er KS enig i at forlengelse av bestemmelsene isolert sett ikke medfører betydelige økonomiske og administrative konsekvenser så lenge opplæring og kvalifisering fungerer relativt normalt. Dersom en situasjon med hel eller delvis nedstenging oppstår på nytt i løpet av lovens gyldighetsperiode, forventer KS at departementet gjør en ny vurdering og legger til rette for at kommunenes merkostnader blir kompensert på en adekvat måte. KS uttaler at dette også må gjelde ved lokale smitteutbrudd som rammer enkeltkommuner eller regioner. Utdanningsforbundet er ikke enig i at forslaget om forlengelse ikke antas å få betydelige økonomiske og administrative konsekvenser. Utdanningsforbundet viser til at kommunene har en stram økonomi, som har blitt ytterligere forsterket under pandemien, og at det er krevende å finansiere opplæring med de strenge kravene som gjelder for smittevern.

Jussbuss uttaler at det må gis fritak fra krav om gjennomført opplæring og avsluttende prøve i norsk og samfunnskunnskap for å få permanent oppholdstillatelse dersom opplæring ikke lar seg gjennomføre fysisk eller digitalt.

Jussbuss og Utdanningsforbundet kritiserer den korte høringsfristen. Utdanningsforbundet mener også at det er beklagelig at høringen om tilpasningene i integreringsloven ikke ble sendt ut samtidig med høringen av forslag om forlengelse av tilpasningene i introduksjonsloven, og dermed ikke kunne blitt sett under ett.