3 Departementets vurderinger
Det konstitusjonelle utgangspunktet er at departementene er pålagt å gjennomføre Stortingets budsjettvedtak. Dette utgangspunktet betyr ikke at departementene automatisk skal foreta utbetalinger i henhold til budsjettvedtakene. Det er blant annet en generell forutsetning at ansvarlig departement skal føre kontroll med at midlene benyttes i tråd med formålet, slik det er fastsatt av Stortinget, jf. Stortingets bevilgningsreglement § 5 annet ledd første punktum:
«Utgiftsbevilgninger kan ikke overskrides eller brukes til andre formål enn forutsatt av Stortinget.»
I bevilgningsreglementet § 10 annet ledd fremgår det forutsetningsvis at departementet skal føre kontroll med at midlene benyttes etter forutsetningene:
«Ved tilskudd eller lån til offentlig eller privat virksomhet som ellers ikke er undergitt statlig kontroll, skal det tas forbehold om adgang for tilskuddsforvalteren til å føre kontroll med at midlene benyttes etter forutsetningene.»
Regjeringen har i Reglement for økonomistyring i staten fastsatt regler om hvordan departementene og andre statlige virksomheter skal gjennomføre Stortingets budsjettvedtak. Reglement for økonomistyring i staten § 6 gir generelt departementene både rett og plikt til å treffe nødvendige tiltak for å gjennomføre Stortingets bevilgningsvedtak. I § 6 annet ledd heter det så:
«Dersom forutsetningene for et stortingsvedtak endres, og endringene medfører vesentlig tvil i departementet om at vedtaket kan eller bør gjennomføres, skal departementet forelegge spørsmålet om å endre vedtaket eller forutsetningene for Stortinget.»
Interreligiøs dialog er et viktig verktøy for å bygge fellesskap, dempe konflikter og minske fordommer i et mangfoldig samfunn. Islam er den nest største religionen i Norge, og det er av avgjørende betydning for tros- og livssynsdialogen at muslimer og muslimske trossamfunn er representert i denne på en konstruktiv måte.
Grunnlaget for driftstilskuddet er at IRN skal være en representativ paraplyorganisasjon for muslimske trossamfunn som kan bidra til samhold blant muslimer og være en brobygger og dialogpartner for andre tros- og livssynssamfunn og offentlige myndigheter. Skal IRN ha en slik rolle, kreves det at IRN har tillit og legitimitet, både blant sine medlemsorganisasjoner, andre tros- og livssynssamfunn og hos myndighetene.
Uroen i og rundt IRN har gitt grunn til bekymring og vært tema i flere møter mellom IRN og Kulturdepartementet. Det som har fremkommet fra IRNs side i møtene, har ikke beroliget departementet. Etter departementets vurdering har ikke IRN vist tilstrekkelig vilje og/eller evne til å ta innover seg kritikken som har blitt reist mot organisasjonen, og alvoret i situasjonen den befinner seg i.
I juni 2017 kom departementet til at det var tvil om IRNs virksomhet og rolleutøvelse som brobygger, paraplyorganisasjon og dialogpartner ble ivaretatt på en tillitvekkende måte. Utviklingen i ettertid har styrket denne tvilen.
Flere av de største medlemsorganisasjonene i IRN har over tid vært bekymret over utviklingen i IRN, især over manglende prioritering av det eksterne dialogarbeidet. Synspunktene som flere muslimske trossamfunn og organisasjoner har gitt uttrykk for offentlig, knytter seg direkte til forutsetningene for tilskuddet til IRN. Flere av de største muslimske trossamfunnene i Norge mener at IRN ikke oppfyller sitt eget formål – som altså er sammenfallende med formålet med tilskuddet.
Utmeldingene i september og oktober svekker IRN vesentlig som paraplyorganisasjon for muslimske trossamfunn og organisasjoner. Denne svekkelsen av IRNs representativitet virker dessuten negativt inn på organisasjonens funksjon som dialogpartner for andre tros- og livssynssamfunn og offentlige myndigheter.
Fra sentrale dialogpartnere på tros- og livssynsfeltet er det opplyst om svekket tillit til IRN. Departementet har blant annet merket seg STLs offentlige uttalelser om langvarige samarbeidsproblemer med IRN.
IRN synes ikke lenger å være i stand til å ivareta konstruktive samarbeidsrelasjoner med andre organisasjoner på tros- og livssynsfeltet. At IRN har besluttet å ikke delta i STLs arbeid i en periode på seks måneder fra og med 11. oktober 2017, og at STL ønsket beslutningen velkommen, er etter departementets vurdering et uttrykk for dette. STL er det viktigste organet for dialog og samarbeid mellom tros- og livssynssamfunn i Norge.
Departementet er bekymret for at den norske tros- og livssynsdialogen blir skadelidende på grunn av den pågående uroen i og rundt IRN.
Ovennevnte forhold er medvirkende til at tilliten til IRN som dialogpartner for Kulturdepartementet også er svekket.
Kulturdepartementet har nå kommet til at IRN ikke oppfyller de forutsetningene som lå til grunn for bevilgningen av driftstilskuddet, og legger derfor saken fram Stortinget. Etter det som foreligger, anbefaler departementet at Stortinget samtykker i at andre rate av driftstilskuddet til IRN ikke utbetales, jf. forslag til vedtak I.
Som nevnt ble IRN i departementets brev 17. oktober 2017 forhåndsvarslet om at departementet ville vurdere om vilkårene for omgjøring av tilskuddsvedtaket 8. februar 2017 er oppfylt, jf. forvaltningsloven § 35. IRN avga uttalelse til forhåndsvarselet i brev 24. oktober 2017. Departementet traff så 30. oktober 2017 vedtak om å omgjøre sitt tidligere vedtak om tildeling av driftsmidler til IRN i 2017, slik at 650 000 kroner av tilskuddet ikke utbetales. Omgjøringsvedtaket ble truffet under forutsetning om Stortingets samtykke. Departementets omgjøringsvedtak er tatt inn som vedlegg til denne proposisjonen.
Departementet gjør oppmerksom på at omgjøringsvedtaket kan påklages til Kongen i statsråd, og klagefristen er tre uker fra IRN mottok underretningen om vedtaket.