3 Departementets vurdering og forslag

Departementet viser til at krigsseilerne gjorde en uvurderlig innsats under andre verdenskrig, og bidro til at Norge igjen ble fritt 8. mai 1945. Det er utvilsomt slik at handelsflåtens innsats var Norges viktigste bidrag til den allierte seieren. Samtidig var verken skipene eller sjøfolkene forberedt på krig, noe som gjør at sjøfolkenes innsats stiger enda mer i aktelse. Den innsatsen krigsseilerne la for dagen under svært krevende og farlige forhold, blir aldri glemt.

Departementet er opptatt av at det skal være gode økonomiske ordninger for krigspensjonistene. De er omfattet av egen lovgivning som sikrer økonomisk kompensasjon for skader på grunn av krigsinnsatsen. Krigspensjonens nivå innebærer at ingen andre grupper har så rause lovfestede økonomiske ordninger som krigspensjonistene. Krigspensjonen, og øvrige rettigheter krigspensjonistene har, ytes uavhengig av om de fortsatt bor i Norge og om de fortsatt er omfattet av det norske trygdesystemet.

Stortinget peker i anmodningsvedtak 4. april 2024 på at regelverket bør tilpasses slik at krigsseilere som bor i utlandet får dekket egenandeler ved opphold på sykehjem der, med formål om en klarere likebehandling av krigsseilere bosatt i og utenfor Norge.

Departementet anser at det er mulig å tilpasse regelverket, slik at det på en bedre måte enn i dag ivaretar situasjonen til krigspensjonister som innlegges i syke- eller aldershjem i utlandet, og sikrer dem en alderdom på linje med krigspensjonister innlagt i syke- eller aldershjem i Norge. I den forbindelse vises det til at krigspensjonister innlagt i syke- eller aldershjem i utlandet får utbetalt krigspensjonen uredusert (før eventuell samordning), mens krigspensjonister innlagt i syke- eller aldershjem i Norge kan få utbetalt 37 prosent av krigspensjonen (før eventuell samordning), eventuelt høyere dersom krigspensjonisten forsørger ektefelle eller barn, se redegjørelsen for gjeldende rett i punkt 2. Mange land har egenandelsordninger i forbindelse med innleggelse i syke- eller aldershjem, og ordningene kan ha ulik utforming og innretting. I tillegg kan det være slik at grunnlaget for egenandelsbetalingen er vesentlig annerledes enn i Norge, med de konsekvenser dette kan ha for egenandelenes størrelse.

I et slikt perspektiv kan det argumenteres med at denne systemulikheten utfordrer prinsippet om likebehandling av krigspensjonistene, som skal sikre krigspensjonister bosatt i utlandet samme rettigheter som krigspensjonister bosatt i Norge.

Departementet anser at en slik systemulikhet bør kunne være tilstrekkelig grunnlag for regelverkstilpasninger, eksempelvis i form av at krigspensjonistene kan få refundert betalte egenandeler ved varig innleggelse i syke- eller aldershjem i utlandet. Det vil i så fall være tale om å refundere egenandeler ut over det bostedslandet dekker.

Som ledd i en egenandelsrefusjon, bør utbetaling av pensjon til krigspensjonister varig innlagt på institusjon i utlandet, reduseres tilsvarende den reduksjonen krigspensjonister får ved varig innleggelse i syke- og aldershjem i Norge, se punkt 2. Da underbygger reglene for utbetaling av pensjon til krigspensjonister innlagt på syke- og aldershjem i utlandet og i Norge, likebehandlingsprinsippet.

Krigsinvalidepensjonister bør være rettighetssubjekt i en slik ordning. Enker etter krigspensjonister bosatt i utlandet mottar riktignok enkepensjon fra Norge, men bør likevel ikke omfattes av en omlegging. Det forutsettes at den som mener å falle inn under de nye reglene, på vanlig måte setter fram krav overfor Arbeids- og velferdsetaten om å få refundert betalte egenandeler.

Slik Stortinget ber om i anmodningsvedtaket, sikrer forslaget på en målrettet og god måte krigspensjonister, herunder krigsseilere, innlagt på syke- eller aldershjem i utlandet en trygg og verdig alderdom, som om de hadde vært bosatt i Norge.

Det foreslås at lovendringen gis med virkning fra 1. juli 2024, overensstemmende med anmodningsvedtaket.

Det vises til lovforslaget, lov om krigspensjonering for militærpersoner § 31 og lov om krigspensjonering for sivilpersoner og hjemmestyrkepersonell § 32.