6 Nærmere om Reindriftsavtalen 2018/2019
Bevilgningen for Reindriftsavtalen 2018/2019 settes til 123,1 mill. kroner. Dette er en økning på 4,5 mill. kroner sammenlignet med inneværende avtale.
Avtalen vil tre i kraft 1. juli 2018, og gjelde til 30. juni 2019. Reindriftsavtalens økonomiske ramme og fordeling gjelder budsjettåret 2019. Bevilgningene innarbeides i statsbudsjettet på ordinær måte gjennom Prop. 1 S (2018–2019) for Landbruks- og matdepartementet. Foreliggende proposisjon om reindriftsavtalen fremmes som tidligere for behandling i vårsesjonen.
Reindriftsavtalen 2018/2019 legger til rette for å utvikle reindriftsnæringen som en rasjonell, markedsorientert næring som er bærekraftig i et langsiktig perspektiv. Tiltak som bygger opp om økologisk bærekraft er særlig prioritert.
Våren 2017 la Regjeringen fram i Meld. St. 32 (2016–2017) Reindrift. Lang tradisjon – unike muligheter. Reindriftsavtalen 2018/2019 viderefører linjene i meldingen. Det innebærer blant annet at tilskuddsordningene som styrker produksjon og omsetning prioriteres, og at det legges til rette for de reineierne som har reindrift som hovednæring.
Ved inngåelsen av de siste reindriftsavtalene er det gjennomført en rekke tiltak med mål om å forenkle avtalen. I tillegg er det prioritert tiltak som støtter opp om de reindriftsutøverne som har reindrift som hovedvirksomhet. Reindriftsavtalen 2018/2019 har som de siste avtalene stor oppmerksomhet på disse områdene.
Med bakgrunn i reduksjonen i produksjonsinntektene, og at prosessen med tilpassing av reintall nylig er gjennomført, videreføres hovedlinjene i tilskuddssystemet slik det er i dag. Dette gir stabilitet om ordningene over reindriftsavtalen.
Utfordringen fremover er å sikre et stabilt reintall i samsvar med beiteressursen. Dersom enkelte siidaer på nytt øker sitt reintall har fylkesmannen mulighet til å låse reintallet midlertidig ved å fastsette et øvre reintall per siidaandel. Gjennom arbeidet med fastsetting av et økologisk bærekraftig reintall har det blitt mulig å knytte sammen virkemidlene over reindriftsavtalen og reindriftsloven. De fire siste reindriftsavtalene har støttet opp om de som har fulgt opp vedtakene om reduksjon, mens de som ikke har fulgt gitte reduksjonskrav har ikke vært i posisjon til å få tilskudd. Denne prioriteringen er videreført i Reindriftsavtalen 2018/2019.
Et stabilt reintall krever også et velfungerende marked. En betydelig reduksjon i produsentprisen og manglende mottaksmulighet kan medføre at reintallet på nytt øker utover det som er bærekraftig forsvarlig. For å hindre dette, har avtalepartene prioritert virkemidler over reindriftsavtalen som legger til rette for både økt omsetning og slakting av rein.
I dag er det meste av beitekapasiteten utnyttet maksimalt. Reindriftsnæringen må derfor øke produksjonen og lønnsomheten gjennom andre driftstilpassninger enn gjennom et økt dyretall. Skal reindriften fortsatt ha et økonomisk grunnlag for heltidsutøvere og samtidig styrke den familiebaserte reindriften, er det sentralt å se på alternative virksomheter i tilknytning til reindriften, f.eks. innenfor reiseliv, lærings- og omsorgsbaserte tjenester, videreforedling og lokalmat med mer. Ordninger som støtter opp alternative virksomheter er derfor prioritert over Reindriftsavtalen 2018/2019.
Styrking av kriseberedskapen og HMS tjenesten i reindriften har vært sentrale tema under årets forhandlinger. Gjennom en betydelig økning av distriktstilskuddet legges det til rette for distriktenes arbeid med å styrke HMS tjenesten i tillegg til beredskapen for å sikre dyrevelferden under vanskelige beiteforhold. Distriktsmidlene skal også støtte opp om arbeidet med å utvikle driften i en bærekraftig retning, herunder overvåke reintall og sikre reindriftens arealer.
Når det gjelder en nærmere konkretisering av de fremforhandlede ordningene over Reindriftsavtalen 2018/2019 vises det til vedlagt reindriftsavtale med protokoll og fordeling av avtalens ramme på de ulike postene.