4 Høring
Ved Landbruks- og matdepartementets brev og høringsnotat av 21. desember 2015 ble forslag til ny lovbestemmelse med tilhørende forskrift sendt på høring. Høringsnotatet var basert på departementets utgangspunkt for konsultasjonene når det gjelder lovhjemmel, og et forslag til forskrift som nærmere angir hvilke kriterier som må være oppfylt for at en ny lovbestemmelse skal kunne anvendes. Forskriftsutkastet hadde sin bakgrunn i at Sametinget og NRL under konsultasjonene ga uttrykk for at nærmere kriterier for hva som skulle anses som særlige grunner, burde foreligge.
Høringsbrev og høringsnotat ble sendt følgende:
Finansdepartementet
Justis- og beredskapsdepartementet
Klima- og miljødepartementet
Kommunal- og moderniseringsdepartementet
Sametinget
Mattilsynet
Landbruksdirektoratet
Reindriftsstyret
Statskog SF
Fylkesmannen i Finnmark
Fylkesmannen i Troms
Fylkesmannen i Nordland
Fylkesmannen i Nord-Trøndelag
Fylkesmannen i Sør-Trøndelag
Fylkesmannen i Hedmark
Fylkesmannen i Møre og Romsdal
Finnmark fylkeskommune
Troms fylkeskommune
Nordland fylkeskommune
Nord-Trøndelag fylkeskommune
Sør-Trøndelag fylkeskommune
Hedmark fylkeskommune
Møre og Romsdal fylkeskommune
Følgende kommuner:
Kommunene i Finnmark, Troms og Nord-Trøndelag
Kommunene i Nordland unntatt Bø, Flakstad, Moskenes, Røst, Træna, Vega,
Vestvågøy, Værøy og Øksnes
Kommunene Selbu, Tydal, Holtålen, Røros, Midtre Gauldal, Rennebu, Meldal, Oppdal, Rissa, Bjugn, Åfjord, Roan og Osen i Sør-Trøndelag
Kommunene Os og Engerdal i Hedmark
Kommunene Rindal og Surnadal i Møre og Romsdal
Finnmarkseiendommen
Den Norske Turistforening
Kommunenes Sentralforbund
Norges Bondelag
Norges Fjellstyresamband
Norges Jeger- og Fiskerforbund
Norges Naturvernforbund
Norges Skogeierforbund
Norsk Bonde- og Småbrukarlag
Norske Reindriftsamers Landsforbund
Reinbeitedistriktene i reinbeiteområdene
Høringsfristen ble satt til 15. februar 2016
Det er innkommet svar fra i alt 40 høringsinstanser.
Justis- og beredskapsdepartementet har ikke merknader.
For øvrig støttes i hovedsak forslaget av følgende 13 høringsinstanser:
Klima- og miljødepartementet
Fylkesmannen i Finnmark
Fylkesmannen i Troms
Fylkesmannen i Nordland
Fylkesmannen i Nord-Trøndelag
Fylkesmannen i Sør-Trøndelag
Landbruksdirektoratet
Mattilsynet
Reindriftsstyret
Finnmark fylkeskommune
Troms fylkeskommune
Målselv kommune
Norges Bondelag
Følgende 27 høringsinstanser er i mot forslaget:
Sametinget
Norske Reindriftsamers Landsforbund
Karasjok kommune
Sør-Varanger kommune
Essand reinbeitedistrikt
Femund reinbeitedistrikt
Fellesuttalelse fra reinbeitedistriktene 39 Arnøy-Kågen, 35 Favrrosorda, 36 Chokolat, 30 C Østre sone, 22 Fiettar, 20 Fála, 23 B Gierenjárga og 41 Beskádes.
Gearretnjarga reinbeitedistrikt
Reinbeitedistrikt 16 – Karasjok vest
Reinbeitedistrikt 14 – Spierttanjarga/Børselvfjellet
Reinbeitedistrikt 33 – Spalca
Reinbeitedistrikt 40 Orda
Riast-Hylling reinbeitedistrikt
Skjækerfjell reinbeitedistrikt
Kautokeino og Karasjok flyttsamelag
Arbeiderpartiets sametingsgruppe
Finnmark Senterparti
Galdu – Kompetansesenteret for urfolks rettigheter
Institutt for internasjonale miljø- og utviklingsstudier
Norske Samers Riksforbund
Nedenfor følger en del av de uttalelsene som støtter forslaget.
Klima- og miljdepartementet sier blant annet dette:
«Klima- og miljødepartementet har som ansvarlig for rovviltforvaltningen vært positive til det arbeidet som er gjort for å bringe det faktiske reintallet ned på et riktig nivå. Vi ser det også som positivt at det nå etableres en hjemmel for fylkesmannen til på nærmere angitte vilkår, å fastsette høyeste reintall per siidaandel. Departementet er enig i at dette kan være nødvendig når én eller flere reineiere øker eller vil øke sitt reintall, etter at sidaandelen har gjennomført en forholdsmessig reduksjon. Klima- og miljødepartementet støtter derfor forslaget.»
Målselv kommune v/Plan og næringsutvalget er positiv til at endringene i reindriftsloven vedtas og gjennomføres som beskrevet i høringsnotatet.
Finnmark fylkeskommune støtter forslaget, men påpeker at det er viktig at reintallsreduksjon gjennomføres slik at det skaper forutsigbarhet i næringen.
Norges Bondelag støtter forslaget og viser til at forslaget må forventes å bidra til et lavere konfliktnivå mellom reindriften og jordbruket.
Mattilsynet gir uttrykk for at den foreslåtte lovendringen ansees for å være et viktig bidrag til å forebygge sult og død som skyldes for høyt reintall ut fra beitegrunnlaget og at endringen vil være positivt for dyrevelferden.
Fylkesmannen i Finnmark uttaler at selv om Fylkesmannens vedtak vil være tidsbegrenset, vil det gi større grad av forutsigbarhet, og distriktene/siidaene vil få bedre tid til selv å arbeide fram bruksregler med ny reintallsfordeling.
Landbruksdirektoratet støtter forslaget, men mener at reintallet bør settes til det siidaandelen gjennom forholdsmessig reduksjon har redusert til.
Fylkesmennene i Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag og Nordland mener også at reintallet bør settes til det siidaandelen ved forholdsmessig reduksjon har redusert til.
Reindriftsstyret sier det slik:
«Med reindriftsloven § 60 slik den gjelder i dag, er det som påpekt i høringsbrevet en fare for at reintallet vil begynne å stige igjen så snart pålegg om reduksjon er gjennomført. Det er også en fare for at mindre reineiere som følger påleggene om reduksjon, kan bli presset ut av næringen. Reindriftsstyret har ved flere anledninger uttrykt bekymring for dette. Reindriftsstyret tok også dette opp med Landbruks- og matministeren i møte 23. november 2015.
Reindriftsstyret mener en regel om at Fylkesmannen kan fastsette et høyeste reintall på siidaandelsnivå er nødvendig for å sikre et stabilt bærekraftig reintall i fremtiden. Reindriftsstyret forutsetter at Fylkesmannen kun vil bruke sin kompetanse når selvstyret har sviktet. Utgangspunktet må fortsatt være at siidaen/distriktet selv fastsetter den interne fordelingen av reintallet.»
Når det gjelder de som er i mot eller har vesentlige innvendinger til forslaget, følger en del av hovedsynspunktene nedenfor.
Troms fylkeskommune konkluderer:
«Fylkesråden for plan og økonomi støtter ikke forslaget til endring i reindriftsloven som er ute på høring. Fylkesråden for plan og økonomi ber LMD vurdere å benytte reindriftsloven § 60 5. ledd for å utarbeide en forskrift som avgrenses til å gjelde for Finnmark, uten å gjøre endringer i reindriftsloven.»
Sør-Varanger kommune sier dette:
«Kommunen ser at endringene som foreslås, griper inn i sentrale problemstillinger knyttet til selvbestemmelse og sedvane samtidig som kommunen er usikker på om de foreslåtte endringene i reindriftsloven vil løse de utfordringene som beskrives. Etter kommunens vurdering, gir allerede eksisterende lov myndighetene et godt grunnlag for å gripe inn med nødvendige virkemidler og tiltak. Spørsmålet er kanskje heller om reindriftsforvaltningen har tilstrekkelig kompetanse og ressurser til å utføre oppgavene i tråd med lovens intensjoner, jfr riksrevisjonens vurdering. I vår kommune foreligger det også et eksempel på at selv der det foreligger en rettskraftig dom om bruk av vinterbeiter, har forvaltningen ikke klart å regulere beitingen. Sør-Varanger kommune mener derfor at departementet bør prioritere forsterket bruk av eksisterende lov med tilhørende virkemidler, og heller vente med endringer i loven til loven blir gjenstand for en helhetlig revisjon.»
Karasjok kommune gir blant annet uttrykk for at loven burde vært gjennomgått i sin helhet, men at det i hvert fall bør være et bunnfradrag på 250-300 rein slik at de mindre enhetene skjermes.
Alle reinbeitedistriktene som har avgitt uttalelse, i alt 17, er i mot forslaget. Det er omlag 60 reinbeitedistrikter som ikke har uttalt seg.
Blant annet sier reinbeitedistrikt 40 Orda dette:
«Det er ikke fremlagt noen fremtidig plan for hvordan reintallet skal være i fremtiden og hvilke langsiktige målsetninger man har for reindriften. Mangel på en strategi gir situasjoner som dette fordi utfordringene som kommer mangler en løsning som er forutsett. Dette gir reineierne en hverdag der rammevilkår for drifta endres nærmest fra dag til dag og man mangler totalt forutsigbarhet. Hvis loven er slik at den ikke fungerer optimalt, burde man nok heller sett på den helhetlig og ikke slik som nå, med endring av bare en paragraf.»
Og videre:
«Vi tror at hvis det hadde vært fastsatt reintall pr siidaandel, og at det reintallet hadde vært nærmere likt for alle så hadde det vært større forutsigbarhet rundt dette. Da står alle likt både økologisk og økonomisk i fremtiden og alle hadde fått like rammevilkår for drifta. Distriktene i Røros området er gode eksempler på at en slik modell gir en sterk næring både økonomisk og økologisk. En hovedutfordring etter vårt syn er å kartlegge hva som er det reintallet hver enkel siidaandel må ha, for å ha en bærekraftig fremtid, både økologisk, økonomisk og dermed også kulturelt.»
Reinbeitedistriktene 39 Arnøy-Kågen, 35 Favrrosorda, 36 Chokolat, 30 C Østre sone, 22 Fiettar, 20 Fála, 23 B Gierenjárga og 41 Beskades sier:
«Forslaget om at fylkesmannen skal få hjemmel til å fastsette høyeste reintall per siidaandel, tilsier at fylkesmannen skal besitte myndigheten til å bestemme de internrettslige forhold om fordeling av antall rein innad i siidaen og mellom familiemedlemmer. Det forslaget er direkte i strid med flere forhold. Dette er for det første et så inngripende forslag at det vil gripe inn i den private sfære for reindriftsutøvere, der det foreslås detaljstyring av privatrettslige formuesgoder. Forslaget vil videre i sterk grad begrense reindriftsutøveres muligheter til selv å kontrollere og forvalte sin private eiendom og driftsmessige forutsetninger. For det tredje vil det være direkte i strid med den gjennomgående intensjonen bak reindriftsloven av 2007 om at loven skal utlede en størst mulig grad av samisk selvbestemmelse for reindriftsnæringen, i tråd med den folkerettslig forankrede selvbestemmelsesretten.»
Femund reinbeitedistrikt sier dette:
«Etter vårt syn berører forslaget sentrale sider ved samers reindriftsrett. Det første er statens forpliktelser til å sikre det materielle grunnlaget for reindriften. Det andre omhandler reindriftsamenes rett til selvbestemmelse. I tillegg til dette vil det også stille spørsmål om reineiernes eiendomsrett til rein.»
Skjækerfjell reinbeitedistrikt:
«LMD kan ikke frastå sitt ansvar for å sikre samenes rettigheter i forhold til folkeretten og ILO-konvensjon nr. 169 om urfolk og stammefolk i selvstendige stater. LMD står ikke fritt til å bestemme hvordan tiltak skal utformes, slik at det kan lede til at enkelte samer blir stående rettsløse.»
Reinbeitedistrikt 14 Spierttanjarga sier blant annet:
«Styret i distrikt 14, Spierttanjarga foreslår ett skjermingsfradrag på 200 rein før fylkesmannen fastsetter høyest reintall per siidaandel. Dette sikrer rekruttering til reindriftsnæringen. Reindrift er en næring som er avhengig av arbeidskraft, og styret er redd for at ungdom forlater næringen hvis reintallet blir under det som er lønnsomt, selv i etablererfasen. Det er videre foreslått at Fylkesmannen skal for inntil fem år få fatte vedtak om øvre reintall per siidaandel. Reindriftslovens 2007 formål var at reindriften skulle få mere internt selvstyre og at reindriftens rettssikkerhet skulle sikres. Det er viktig at næringen fortsatt kan bidra til å styre sin egen næring, og derfor foreslår vi at fylkesmannen får maks 2 år til å fatte nødvendige vedtak.»
Kautokeino Flyttsamelag og Karasjok Flyttsamelag har avgitt en felles uttalelse og sier blant annet:
«Kautokeino og Karasjok flyttsamelag anser forslaget om endring i reindriftsloven som et folkerettsstridig forslag og går derfor imot forslaget. Kautokeino og Karasjok flyttsamelag er videre av den oppfatning at dagens reindriftslov lider av mange betydelige mangler av hensyn til reindriftens ervervede rettigheter, ivaretakelse av reindriftsutøveres rettssikkerhet i henhold til generell rettssikkerhet og folkerettslig rettsvern forøvrig. Det understrekes at det av den grunn foreligger et høyst nødvendig behov for revidering av reindriftsloven i sin helhet, slik at loven fullt ut sikrer og ivaretar grunnleggende rettslige standarder og minstekrav, i tråd med etablerte rettigheter, det gjeldende norske rettssystemet og folkeretten. I forhold til folkeretten vil Flyttsamelagene påpeke at en av de største svakhetene med dagens reindriftslov er at lovens § 3, som jo er en bestemmelse av stor betydning, imidlertid viser seg å ikke være i stand til å gi noen fullverdig sikring for at folkeretten faktisk kommer til anvendelse slik lovgiverviljen kommer til uttrykk.»
Arbeiderpartiets sametingsgruppe sier:
«Vi mener reintallsreduksjonsprosessene nå må fryses og en helhetlig gjennomgang av lovverket som regulerer reindriften gjennomføres før evt nye prosesser kan igangsettes. Reindriftsnæringen har behov for forutsigbare rammer, ikke en videreføring av stadige kortsiktige tiltak og vedtak som skaper nåværende og fremtidige tapere blant reindriftsutøvere som har forholdt seg til øvre reintall.»
NRL konkluderer i sin høringsuttalelse slik:
«NRL kan ikke se at departementet har gjort noen folkerettslige vurderinger av lovforslaget, noe som gjør at dette oppfattes som mangelfullt. Med dette som bakgrunn, kan ikke NRL gi sin tilslutning til departemementets forslag
NRL forutsetter at forslag til lovbestemmelser som berører reindriften som en spesifikk urfolksnæring, blir utredet og vurdert i lys av internrettslige og folkerettslige bestemmelser. Dette kravet skjerpes ytterligere ved at lovforslaget i så stor grad berører reindriftens materielle grunnlag, interne anliggende og eiendomsrett. En slik inngripen vil nødvendigvis forutsette tilslutning fra reindriftens side.
NRL mener at det i stedet for å gripe inn i reindriftens interne selvstyre, heller bør tilstrebes å finne ordninger som bidrar til at selvstyret fungerer i praksis, blant annet i forhold til reindriftsloven § 60 fjerde ledd. Dette kan, som det ble nevnt innledningsvis, være kursing av reinbeitedistriktene i hvordan man inngår interne avtaler om reintallsfordeling. Det er også et behov for å få ut informasjon om hvordan eventuelle slike reintallsbestemmelser skal følges opp på internt nivå. Kursing kan, som allerede nevnt, gjøres i regi av dialogforumene for regional forvaltning av reindrift.»