1 Hovedinnholdet i proposisjonen

Klima- og miljødepartementet fremmer i denne proposisjonen forslag til endringer i naturmangfoldloven. Formålet med lovendringsforslaget er å gi en ny forskriftshjemmel for gjennomføring av vanndirektivet, slik at vannforskriften kan gis med hjemmel også i naturmangfoldloven. Vannforskriften ble fastsatt i 2006 som en gjennomføring i norsk rett av EU's rammedirektiv for vann fra 2000. Vannforskriften ble fastsatt før naturmangfoldloven ble vedtatt i 2009, og ble den gang gitt med hjemmel i plan- og bygningsloven, vannressursloven og forurensningsloven.

Naturmangfoldloven er i likhet med vannforskriften sektorovergripende, med en økosystembasert tilnærming, og dekker alle typer påvirkninger på natur, herunder alt ferskvann og kystvann. Naturmangfoldloven dekker dermed det saklige og stedlige virkeområdet som vannforskriften gjelder, og passer med dette i stor grad med vannforskriftens formål.

Å gi vannforskriften med hjemmel også i naturmangfoldloven, vil gjøre det klarere at bestemmelsene i vannforskriften også gjelder for kystvannforekomster som utsettes for annen påvirkning enn det som klart kan anses som forurensning. Dette gjelder for eksempel fysiske tiltak i kystvann som påvirker de fysiske egenskapene til vannforekomsten som strømforhold, vannmengde mv., og som ikke i seg selv er regnet som forurensning. Det samme gjelder påvirkning fra levende dyr og planter i kystvann, for eksempel påvirkning fra fremmede organismer, fordi levende dyr og planter i utgangspunktet faller utenfor definisjonen av begrepet forurensning. Det er derfor rettslig sett behov for at vannforskriften forankres også i naturmangfoldloven.

Forslaget til lovendring ble sendt på høring sammen med forslaget om endringer i vannforskriften, som hovedsakelig gjelder endringer i organiseringen av vannforvaltningsarbeidet etter vannforskriften.

Den foreslåtte endringen i naturmangfoldloven legger ingen føringer for hvordan vannforskriften endres. Det er en målsetning at vi fremover får en rasjonell og effektiv oppdatering av vannforvaltningsplanene, i tråd med Norges forpliktelser etter EUs vanndirektiv og med en tydeliggjøring av statens ansvar for gjennomføring. Hvilke forskriftsendringer som er nødvendige for å nå disse målene må vurderes grundig ut fra høringsforslaget og de uttalelser som er kommet inn. Det er Klima- og miljødepartementet og Olje- og energidepartementet som har myndighet til å vedta endringer i medhold av vannforskriften § 33. Dette skal gjøres i en egen prosess som ennå ikke er sluttført. Forslaget til endringer i vannforskriften vil ikke omtales nærmere i denne proposisjonen.