4 Økonomiske og administrative konsekvenser
Innlemmelse av direktivet i EØS-avtalen vil ikke legge vesentlige nye føringer for norsk energipolitikk eller virkemiddelapparat. Norge har allerede en ambisiøs energieffektiviseringspolitikk med strenge energikrav til bygg. Innlemmelsen av direktivet vil føre til harmonisering av kravene til bygningsmassen i Norge og EU-statene.
Gjennomføringen av bygningsenergidirektiv II medfører endringer knyttet til hvem som omfattes av krav til energimerking av bygninger. Dagens regelverk krever at alle yrkesbygg over 1000 kvadratmeter energimerkes og har en energiattest som er synlig oppslått for brukerne av bygningen. Dette kravet faller bort.
Eiere av bygninger vil fortsatt være pliktig til å legge frem energiattest for bygninger eller bygningsenheter som oppføres, selges eller leies ut. I tillegg må eiere av bygninger som allerede har energiattest, et samlet bruksareal over 500 kvadratmeter, og ofte besøkes av allmennheten gjøre et sammendrag av energiattesten synlig for brukere av bygget. For private aktører anses gjennomføringen av direktivet å medføre reduserte krav sammenlignet med dagens regelverk.
Gjennomføringen av direktivet medfører en utvidelse av plikten for bygninger som brukes av offentlige myndigheter og sentralforvaltningen. Alle bygninger der mer enn 250 kvadratmeter av samlet bruksareal brukes av sentralforvaltningen skal ha energiattest synlig for brukerne av bygget. Den samme plikten gjelder for bygninger der mer enn 250 kvadratmeter av samlet bruksareal brukes av offentlige myndigheter og bygningen ofte besøkes av allmennheten. Dette vil medføre økonomiske konsekvenser for eiere av bygg som faller inn under de nye kravene. I forbindelse med høringsinnspillene er det vist til at kostnaden kan variere avhengig av tilgang til informasjon, kompleksitet og størrelse på bygningen. Videre er det vist til at Enova oppgir at prisen for energimerking av yrkesbygg vanligvis kan variere så mye som 5 til 15 kr/kvadratmeter.
De foreslåtte endringene medføre en ny plikt for bygg som eies av sentralforvaltningen eller offentlige myndigheter med et samlet bruksareal mellom 250 og 1000 kvadratmeter, og der bygget ofte besøkes av allmennheten. Eierne av disse byggene vil være pliktig til å ha en energiattest synlig for brukerne av bygget. Bygg som ikke allerede har et gyldig energimerke, vil måtte gjennomføre energimerking. Et energimerke er gyldig i 10 år.
Når et bygg energimerkes gjøres vurderinger av byggets energitilstand, og det utarbeides en tiltaksliste som gir oversikt over kostnadseffektive energieffektiviseringstiltak. Denne informasjonen kan benyttes til å gjennomføre lønnsomme energieffektiviseringstiltak som reduserer byggets energikostnader.
De fleste bygg som brukes av sentralforvaltningen er antatt å være over 1000 kvadratmeter. Den nye plikten vil derfor ikke medføre økte kostnader i forhold til dagens regelverk. Det vil trolig være noen bygg som eies av offentlige myndigheter, herunder kommunesektoren, som vil energimerkes og ha synlig attest tilgjengelig for brukerne av bygget som følge av den nye plikten. Det er departementets vurdering at det er en begrenset mengde bygg eid av offentlige myndigheter som vil omfattes av den endrede plikten til energimerking, og at merkostnaden for bl.a. kommunesektorene vil være begrenset. Videre legger departementet til grunn at energimerking kan bidra til å utløse kostnadseffektive energitiltak, og at det offentlige bør gå foran i arbeidet med energieffektivisering i bygg.
Gjennomføringen av direktivet vil medføre at krav til energivurdering av varme- og klimaanlegg (tekniske anlegg) endres. Direktivets krav til varmeanlegg utvides fra å gjelde varmeanlegg med en kjel som benytter fossilt brensel og har nominell effekt høyere enn 20 kW, til å gjelde alle brenselsfyrte kjeler med nominell effekt høyere enn 20 kW. Det åpnes opp for flere fremgangsmåter for å energivurdere varme- og klimaanlegg. Det legges også opp til at kravet om energivurdering kan ivaretas med tilstrekkelige systemer og rutiner, som antas å medføre begrensede kostnader. Forslaget i ny § 8-4 første ledd gir departementet hjemmel til å innføre krav for alle varmeanlegg. Hvilke økonomiske og administrative konsekvenser dette vil gi blir et vurderingstema i forskriftsarbeidet.
NVE peker på at det er stort potensial for energieffektivisering i yrkesbygg. Det er departementets vurdering at krav til energivurdering av varme- og klimaanlegg vil kunne bidra til mer effektiv bruk av energi i bygg, som igjen kan redusere byggets driftskostnader.
Det gjennomføres lovendringer med påfølgende forskrifter. Norge har fått tilpasninger som medfører at eksisterende regelverk og praksis fremdeles kan benyttes også etter implementeringen. Administrative kostnader for myndighetene vil dekkes under gjeldende budsjetter.