3 Bakgrunnen for lovendringsforslaget
3.1 Om forberedelsene
Det er tett samarbeid mellom myndigheter i Norge og Sverige om forvaltningen av elsertifikatsystemet. Dette gjelder også arbeidet med kontrollstasjonen. Elsertifikatmarkedet er på svensk side regulert ved Lag 2011:1200 om elcertifikat, og Förordning 2001:1480 om elcertifikat. Svensk regelverk foreslås også endret som følge av kontrollstasjonen. Prosessen for lovendring i Norge og Sverige er noe forskjellig, men er koordinert så langt det er mulig.
Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) fikk i brev av 8. februar 2013 i oppdrag av departementet å utarbeide grunnlag for kontrollstasjonen. NVE overleverte 11. februar 2014 rapporten Kontrollstasjonsrapport: NVEs gjennomgang av elsertifikatordningen (Rapport nr. 5/2014). Departementet la samme dag NVEs rapport ut på høring på departementets nettside for eventuelle merknader med høringsfrist 12. mai 2014. Departementet mottok 30 høringsuttalelser til rapporten. På svensk side har Energimyndighetens rapport Kontrollstation för elcertifikatsystemet 2015 (ER 2014:04) vært på høring.
NVE fikk i brev av 10. oktober og 21. november 2014 i tilleggsoppdrag å utarbeide oppdatert forslag til justering av kvotekurven. NVE besvarte oppdragene i brev av 24. november 2014.
På bakgrunn av NVEs kontrollstasjonsrapport (Rapport nr. 5/2014), høringsinnspill til NVEs rapport og NVEs brev av 24. november 2014 sendte departementet et høringsnotat med forslag til endring av lov om elsertifikater på høring 3. desember 2014.
Lovendringsforslaget er utarbeidet på bakgrunn av høringsnotatet av 3. desember 2014 og høringsinnspillene til dette.
Det felles markedet for elsertifikater utgjør en samarbeidsmekanisme som faller inn under fornybardirektivet (2009/28/EF). Dette lovendringsforslaget gjelder norske internrettslige forhold, innenfor rammen av det etablerte samarbeidet mellom landene og i tråd med direktivet.
3.2 Gjennomføring av høring
Departementet sendte forslag til endring i lov om elsertifikater på høring 3. desember 2014. Høringsfristen var 19. januar 2015. Høringsnotatet ble sendt til følgende institusjoner og organisasjoner:
Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet
Finansdepartementet
Klima- og miljødepartementet
Kommunal- og moderniseringsdepartementet
Nærings- og fiskeridepartementet
Utenriksdepartementet
Brønnøysundregistrene
Datatilsynet
Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap
Finanstilsynet
Forbrukerombudet
Forbrukerrådet
Innovasjon Norge
Konkurransetilsynet
Miljødirektoratet
Norges vassdrags- og energidirektorat
Oljedirektoratet
Toll- og avgiftsdirektoratet
Sametinget
Samtlige fylkesmenn
Skattedirektoratet
Statistisk sentralbyrå (SSB)
Agder Energi AS
Aksjonærforeningen i Norge
Asplan Viak AS
Bergen Energi Green Services AS (Bergen Energi)
Bellona
BKK AS
Commerzbank
Christian Michelsen Research
CICERO
Den norske advokatforening
Den Norske Turistforening
Distriktenes energiforening (Defo)
DNB Bank
E-CO Energi AS
Ecohz AS
Elklagenemnda
Energi Norge
Energibrukerne
Enova SF
Esso Norge AS
Finansforbundet
Finansnæringens Hovedorganisasjon
Fortidsminneforeningen
Framtiden i våre hender
Fred Olsen Renewables AS
Fridtjof Nansens Institutt
Friluftslivets Fellesorganisasjon
Greenpeace Norge
Greenstream Networks
Handelshøyskolen BI
Havgul AS
HG Capital
Huseiernes Landsforbund
Hydro Energi AS
ICAP Energy AS
IFE – Institutt for energiteknikk
Kommunesektorens organisasjon – KS
KS, v/Bedrift
Landsorganisasjonen i Norge (LO)
Landssamanslutninga av vasskraftkommunar
Landssammenslutningen av norske vindkraftkommuner
Lyse Produksjon AS
Markedskraft AS
Natur og Ungdom
Naturvernforbundet
Nordpool NASDAQ OMX
Nord Pool Spot
Norges Bank
Norges Bondelag
Norges forskningsråd
Norges Handelshøyskole
Norges miljø- og biovitenskapelige universitet
Norges Miljøvernforbund
Norges Skogeierforbund
Norges Teknisk-Naturvitenskapelige Universitet (NTNU)
Norges vassdrags- og energidirektorat
Norsk Bioenergiforening (NOBIO)
Norsk bonde- og småbrukarlag
Norsk Energi
Norsk Hydro ASA
Norsk Fjernvarme
Norsk Industri
Norsk institutt for naturforskning
Norsk institutt for skog og landskap
Norsk institutt for vannforskning
Norsk Miljøkraft AS
Norsk olje og gass
Norsk Petroleumsinstitutt
Norsk solenergiforening
Norsk Teknologi
Norwea
NOS Clearing ASA
NTE Energi
Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO)
Samarbeidande Kraftfylke (Kraftfylka)
Samarbeidsrådet for biologisk mangfold (SABIMA)
Samarbeidsrådet for naturvernsaker
Sarepta Energi AS
SCATEC
Seatower AS
SINTEF Energiforskning AS
Småkraft AS
Småkraftforeninga
Statkraft SF
Statnett SF
Statoil ASA
Statskog SF
Sway AS
TrønderEnergi Kraft AS
Universitetet i Bergen
Universitetet i Oslo
Universitetet i Stavanger
Universitetet i Tromsø
Vasa Vind
Vestavind Kraft AS
WWF-Norge
Zephyr AS
Zero
ØKOKRIM
Høringsnotatet ble lagt ut på departementets internettside med åpen invitasjon også for andre enn de som stod på høringslisten til å komme med uttalelse. Det kom inn høringsuttalelser fra 81 instanser. Høringsuttalelsene er lagt ut på departementets internettsider. Følgende 12 høringsuttalelser har ikke merknader:
Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet
Finansdepartementet
Klima- og miljødepartementet
Utenriksdepartementet
Brønnøysundregistrene
Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap
Finanstilsynet
Konkurransetilsynet
Skattedirektoratet
Statistisk Sentralbyrå (SSB)
Toll- og avgiftsdirektoratet
Handelshøyskolen BI
Følgende 69 høringsinstanser har avgitt realitetsuttalelse til høringsnotatet:
Agder Energi AS
Bellona
Bergen Energi AS
BKK AS
Bulko Kraft AS
Byrkjelo Kraft AS
CICERO Senter for klimaforskning
Den norske advokatforening
Dirdal Kraft AS
Distriktenes energiforening (Defo)
E-CO Energi AS
Ecohz AS
Eidsdal Kraft AS
Energi Norge
Enova SF
Fønhus Kraft AS
Gire Kraft AS
Gravbrøtfoss Kraft
Harstveitbekken kraft AS
HgCapital
Hjorteland Kraft AS
Hydro Energi AS
Ilaget Energi AS
Innvik Kraftverk AS
Jardøla Kraft AS
Julfoss Kraft AS
Kiær Mykleby
Kvernstad Kraft AS
Landsorganisasjonen i Norge (LO)
Lyse Produksjon AS
Meløy Energi AS
Mosbakka Kraft AS
Myklebust Kraft AS
Naturvernforbundet
Norges Miljøvernforbund
Norsk Industri
Norsk olje og gass
Norsk solenergiforening
Norwea
NTE Energi AS
Rafdal Energi AS
Rendalselva Kraftverk AS
Rendalsvik Kraftverk AS
Røros Elektrisitetsverk AS
Råssåfoss Kraft AS
Sagelva Minikraftverk AS
Samarbeidande Kraftfylke (Kraftfylka)
Sarepta Energi AS
SFE Produksjon AS (Sogn og Fjordane Energi)
SKL Produksjon AS
Skrudsarkraft AS
Småkraft AS
Småkraftforeninga
Småkraftforeninga i Møre og Romsdal
Statkraft AS
Statnett SF
Statoil ASA
Storebrekk kraftverk
Stranda Energi AS
Sunnfjord Energi AS
Svensk Vindenergi
Svorka Produksjon AS
Teknisk-naturvitenskapelig forening (Tekna)
TrønderEnergi Kraft AS
Ulvig Kiær AS
Øyadalen Kraftverk AS
Vika kraft AS
WWF-Norge (WWF)
Zero
3.3 Høringsinstansenes syn
Under følger en kort oppsummering av høringsuttalelsene. Høringsuttalelsene gjennomgås nærmere under omtalen av de konkrete forslagene til lovendringer i kapittel 4. Oppsummeringen av høringsinstansenes syn er fordelt på ulike temaer. Mange av uttalelsene fra småkraftverkseiere inneholder sammenfallende synspunkter.
Svært mange høringsinstanser gir tilslutning til å utvide overgangsordningen til å omfatte vannkraftverk under 10 MW med byggestart etter 1. januar 2004, herunder Bellona, Energi Norge, Statkraft, Småkraftforeninga og samtlige småkraftverkseiere. Enkelte av disse ønsker en ytterligere utvidelse av overgangsordningen. Derimot støtter ikke Cicero, E-CO Energi, Enova, HgCapital, LO, Norsk Industri og Svensk Vindenergi en utvidelse av overgangsordningen. Disse peker på merkostnaden for elsertifikatpliktige ved utvidelsen, likebehandling og at en slik utvidelse kan skape usikkerhet i elsertifikatmarkedet.
Flertallet av høringsinstansene støtter forslaget om å utvide sluttdatoen for når anlegg kvalifiserer for rett til elsertifikater med ett år. En rekke høringsinstanser ønsker primært en unntaksregel for prosjekter med planlagt idriftsettelse i 2020, som skal kunne tildeles elsertifikater etter søknad ved forsinkelser grunnet forhold utenfor utbyggers kontroll. En rekke høringsinstanser ønsker at det åpnes for at anlegg med idriftsettelse helt frem til 2035 kan få elsertifikater, men med en avkortet tildelingsperiode.
Agder Energi, Kraftfylka, Norsk Industri, Norsk olje og gass og Statoil støtter forslaget om at raffinerier fritas for elsertifikatplikten. På den annen side er Cicero, Norges Miljøvernforbund og Zero imot å frita raffineriene for elsertifikatplikten.
Ingen høringsinstanser har innvendinger til forslag til justering av kvotekurven. Flere høringsinstanser påpeker at det er viktig at kvotene fastsettes etter like prinsipper i Norge og Sverige. En rekke høringsinstanser ønsker at kvotene fastsettes i TWh i loven fremfor som en andel.
En rekke høringsinstanser peker på behovet for økt markedsinformasjon, og at dette gjelder først og fremst informasjon om svenske prosjekter. Flere høringsinstanser ønsker en felles norsk-svensk database med oversikt over status for utbyggingsprosjekter. Energi Norge, HgCapital og Norwea ønsker at myndighetene gjør rapportering av investeringsbeslutninger pliktig.
Agder Energi, Bergen Energi, Energi Norge, Hydro Energi, Norwea, NTE, Sarepta, TrønderEnergi og SKL Produksjon peker på at neste kontrollstasjon må gjennomføres tidligere enn i 2019 for å ha innvirkning på måloppnåelsen i 2020. Flere av disse mener også at utredningsoppdrag i forbindelse med neste kontrollstasjon i større grad må koordineres mellom Norge og Sverige.
Flere aktører peker på ulikheter i rammebetingelser i Norge og Sverige ved etablering av fornybar kraftproduksjon og ønsker like rammevilkår, herunder Bellona, Lyse Produksjon, Norsk Industri, NTE, Sarepta og TrønderEnergi. Disse er positive til at regjeringen har varslet gunstigere avskrivingsregler for vindkraft. Det pekes spesielt på at det i Sverige finnes en regel som gir mulighet for å fritas for elavgift ved egenproduksjon av vindkraft. Norsk Solenergiforening og Ecohz er særlig opptatt av rammevilkårene for solkraft.
Enova ønsker innføring av en ny støtteordning i forlengelse av elsertifikatordningen for å opprettholde investeringer i fornybar kraftproduksjon også etter 2020. WWF mener det bør innføres et teknologidifferensierende system etter 2020 for å bidra til å kommersialisere nye løsninger vi trenger på vei mot lavutslippssamfunnet.
Naturvernforbundet mener elsertifikatordningen i liten grad har gitt insentiver til overgang fra fossilt til fornybart, men ført til et enormt press på norsk natur. Norges Miljøvernforbund ønsker at elsertifikatordningen avvikles.
Flere av høringsinstansene peker på at myndighetene må etablere en strategi for hvordan den økte kraftproduksjonen skal tas i bruk, bl.a. Energi Norge, NTE, Sarepta, TrønderEnergi, Norwea og WWF.
Statnett mener at ny kraftproduksjon bør etableres der det kreves mindre nettiltak, da ledetiden for sentralnett er lang.
Ecohz mener at det bør innføres tiltak for å sikre at ny produksjon som er idriftsatt etter 1. januar 2012 velger å ta ut elsertifikater. Eventuelt at det innføres en ordning slik at denne produksjonen teller med i elsertifikatordningen.
Flere høringsinstanser kommenterer på den svenske regjeringens ønske om å øke målet for elsertifikatmarkedet. Energi Norge ser ikke behov for ytterligere subsidier frem mot 2020 eller 2030 og ønsker ikke en ambisjonshøyning eller en forlengelse av elsertifikatsystemet. Agder Energi er positiv til en svensk ambisjonshøyning så fremt det økte antallet sertifikater finansieres fullt ut ved en økning i kvoteplikten på svensk side. Småkraftforeninga, Småkraftforeninga i Møre og Romsdal, samt en rekke småkraftverkseiere viser til at en ambisjonsøkning i elsertifikatordningen vil ha betydning for framtidig prising av kraft og mener endringene bør vurderes nøye i forhold til norsk fornybar kraftproduksjon.