6 Merknader til endringsforslagene

Til § 8 Godkjenning av produksjonsanlegg

Departementet foreslår en endring i bestemmelsens første ledd bokstav b). Etter bokstav b) kan visse mindre vannkraftanlegg som hadde byggestart etter 1. januar 2004 bli godkjent som anlegg som kvalifiserer for rett til elsertifikater. Overgangsordningen utvides til å inkludere vannkraftverk med installert effekt under 10 MW med byggestart etter 1. januar 2004. Konsekvensene av en utvidet overgangsordning er ivaretatt i forslag til justering av elsertifikatkvotene, jf. avsnitt 4.4.

Av hensyn til forutsigbarhet for omfanget av produksjon under overgangsordningen foreslår departementet å innføre en frist for søknad om godkjennelse for rett til elsertifikater for anlegg som inngår i overgangsordningen. Departementet vil fastsette fristen ved endring av forskrift om elsertifikater av 16. desember 2011 nr. 1398. I tredje ledd foreslås en tilføyelse i lovens ordlyd for å tydeliggjøre hjemmelsgrunnlaget for en slik bestemmelse. Foreløpig tas det sikte på å sette fristen til 1. april 2016. Aktørene vil bli oppfordret til å sende NVE søknad om godkjennelse allerede fra tidspunktet for lovvedtak, slik at NVE kan begynne saksbehandlingen av søknadene. Vedtak om godkjennelse vil imidlertid ikke kunne treffes før lovendringen er trådt i kraft. Det tas sikte på at lovendringene trer i kraft 1. januar 2016.

Fjerde ledd første punktum setter en sluttdato for når anlegg kvalifiserer for rett til elsertifikater under ordningen. Nytt i bestemmelsen er at sluttdatoen endres, se nærmere omtale i avsnitt 4.2. For å redusere risikoen for prosjekter med planlagt idriftsettelse i 2020, vil departementet forlenge fristen for når anlegg godkjennes for rett til elsertifikater med ett år. Fristforlengelsen vil ikke innebære at elsertifikatordningen innrettes for et større produksjonsvolum enn gjeldende mål i 2020. Anlegg som idriftsettes innenfor den fristforlengede perioden, vil ikke få utstedt elsertifikater i fulle 15 år, men for en avkortet tildelingsperiode for produksjon til og med utløpet av 2035.

Til § 17 Årlige elsertifikatkvoter

Bestemmelsen inneholder en tabell som viser de årlige elsertifikatkvotene. For det enkelte år angis elsertifikatkvoten som er et forholdstall som viser andelen elsertifikater som må annulleres for hver megawattime beregningsrelevant elektrisk energi som er levert eller brukt. Fastsettelsen av elsertifikatkvoter er bestemmende for hvor stor etterspørselen etter elsertifikater vil bli. De årlige elsertifikatkvotene inngår i beregningen av omfanget av elsertifikatplikten for den elsertifikatpliktige.

Bakgrunnen for justeringen av de årlige elsertifikatkvotene er avvik i forventet og faktisk beregningsrelevant forbruk, utvidelsen av overgangsordningen og at kraftforbruk i raffineriene ikke skal omfattes av elsertifikatplikten.

Til § 18 Elsertifikatpliktens omfang

I departementets forslag til endring i elsertifikatkvotene er kraftforbruk i raffineriene holdt utenfor beregningsrelevant forbruk, jf. 4.3. Departementet anser raffineriene for å være kraftintensiv industriell virksomhet, og at det er hjemmel til å unnta kraftforbruket fra elsertifikatplikt etter loven § 18 annet ledd. Unntak gis ved endring av forskrift om elsertifikater § 19.

Til første ledd annet punktum foreslås en språklig klargjøring om avrunding av elsertifikatpliktens omfang. Som det fremgår av lovens ordlyd skal elsertifikatplikten komme til uttrykk i et heltall. Et elsertifikat har benevning megawattime, jf. loven § 3 bokstav a. En leverandør eller forbruker med beregningsrelevant mengde elektrisk energi får derfor elsertifikatplikten avrundet til nærmeste megawattime, slik at plikten kommer til uttrykk i hele elsertifikater. Når det foreligger beregningsrelevant mengde elektrisk energi, skal elsertifikatplikten likevel omfatte minst ett elsertifikat.

Endringen innebærer en språklig forenkling av bestemmelsens ordlyd og medfører ikke realitetsendring.

Til annet ledd første punktum endres ordet «forbruksavgift» på elektrisk kraft til «avgift» på elektrisk kraft for å bringe ordlyden i samsvar med korrekt terminologi i avgiftsvedtaket. Endringen medfører ingen realitetsendring.

Til § 21 Avgift for manglende annullering av elsertifikater

Det er i dag ikke hjemmel til å fastsette rente på avgift for manglende annullering av elsertifikater etter loven § 21. Departementet anser dette for å være uheldig, da det kan oppmuntre til å påklage slike vedtak, for å få en rentefri betalingsutsettelse. Departementet foreslår som følge av dette å endre loven, slik at kravet om avgift på manglende annullering av sertifikater forfaller til betaling tre uker fra dato da vedtak om avgift ble sendt. Departementet foreslår at det skal svares rente etter forfall tilsvarende den til enhver tid gjeldende rente fastsatt med hjemmel i lov 17. desember 1976 nr. 100 om renter ved forsinket betaling (forsinkelsesrenteloven). Rentesatsen vil da være lik den som fastsettes halvårlig i medhold av forsinkelsesrenteloven § 3 første ledd, første punktum.