6 Norges Banks organisasjon

6.1 Styringsmodell

6.1.1 Innledning

Hovedstyret og representantskapet er Norges Banks øverste organer. Hovedstyret fatter blant annet vedtak om bruken av virkemidler i pengepolitikken og i arbeidet med å fremme finansiell stabilitet. Videre har hovedstyret ansvaret for den operative gjennomføringen av forvaltningen av Statens pensjonsfond utland (SPU) etter et mandat fastsatt av Finansdepartementet. Hovedstyret har også ansvaret for bankens administrasjon og drift, og fører tilsyn med bankens samlede virksomhet. Sentralbanksjefen leder hovedstyret og er daglig leder av sentralbankvirksomheten. Formelt sett har sentralbanksjefen også det daglige ansvaret for bankens forvaltning av SPU, men hovedstyret har valgt å legge oppgaven med gjennomføringen av forvaltningen til leder av bankens enhet for kapitalforvaltning (NBIM), jf. kapittel 6.4.4.1.

Bankens ansvar og oppgaver har endret seg over tid, og både forvaltningen av SPU og sentralbankoppgavene er blitt mer komplekse. Arbeidet med pengepolitikken har utviklet seg etter innføringen av inflasjonsstyring, og banken har fått nye oppgaver innen finansiell stabilitet de siste årene. Stadig mer integrerte finansmarkeder og økt digitalisering har gjort arbeidet med betalingssystemet mer omfattende. Videre har SPU vokst i omfang og oppgavene er utvidet. Kravene til styret og ledelsen i Norges Bank har økt over tid.

To hver for seg store virksomhetsområder innebærer at spennet i hovedstyrets ansvar og oppgaver er stort. Mens sentralbankvirksomheten er en myndighetsoppgave, har den operative forvaltningen av SPU mer karakter av å være forretningsdrift. Kompetansen som kreves i hovedstyret omfatter blant annet spesialistkompetanse i makroøkonomi og finansiell økonomi, samt kompetanse innen drift, risikostyring og kontroll, jus og mer generell forretningskompetanse.

Regjeringen gikk i Meld. St. 7 (2018–2019) Om ny sentralbanklov inn for at forvaltningen av SPU forblir i Norges Bank. Se nærmere omtale i kapittel 2.2. Regjeringens forslag til organisering av Norges Bank og den operative forvaltningen av SPU bygger i stor grad på sentralbanklovutvalgets modell C, der det opprettes en komité for pengepolitikk og finansiell stabilitet. Regjeringen uttrykte også i meldingen at representantskapet burde videreføres med 15 medlemmer som i dag, i motsetning til utvalgets forslag i modell C om å redusere antallet medlemmer til syv. Stortinget sluttet seg ved behandlingen av meldingen til regjeringens konklusjoner, jf. Innst. 165 S (2018–2019).

Vurderinger og forslag nedenfor bygger på omtalen i Meld. St. 7 (2018–2019) og Stortingets behandling av meldingen. Det innebærer at forvaltningen av SPU forblir i Norges Bank, at representantskapet videreføres, og at det opprettes en komité for pengepolitikk og finansiell stabilitet. Hovedstyret, komiteen og representantskapet vil dermed utgjøre de øverste organene i Norges Bank. Departementet foreslår å beholde betegnelsen «hovedstyre», i tråd med dagens praksis. Se forslag til § 2-1 om Norges Banks organer.

Opprettelsen av en fagkomité gir økt kapasitet til styrende organer, noe som styrker både den faglige innretningen av sentralbankvirksomheten og kapasiteten til å følge opp bankens forvaltning av SPU, se Meld. St. 7 (2018–2019) kapittel 3.5.2.9:

«En slik komité vil gi en sterkere faglig innretning og spesialisering av det organet i banken som skal beslutte styringsrenten og enkelte virkemidler innen finansiell stabilitet. […] Samtidig kan styrets kompetanse, sammensetning og oppgaver i større grad tilpasses øvrige deler av bankens virksomhet, særlig kapitalforvaltningen […].»

En effektiv og god styring av Norges Bank krever en tilstrekkelig klar arbeidsdeling mellom komité og styre. Arbeidsdelingen bør bestemmes både ut fra hvilken kompetanse arbeidsoppgavene krever og deres art, for eksempel ved at oppgaver som krever makroøkonomisk kompetanse i hovedsak legges til komiteen. Oppgavene kan likevel endres over tid, og loven bør ikke være for detaljert i bekrivelsen av komiteens og styrets oppgaver.

Sentralbanksjefens ansvar og oppgavespenn er stort. Sentralbanksjefen har en dobbeltrolle som leder av hovedstyret og daglig leder av sentralbankvirksomheten. I tillegg vil han eller hun lede komiteen for pengepolitikk og finansiell stabilitet. For å styrke ledelsens og hovedstyrets kapasitet i arbeidet med forvaltningen av SPU og for å avlaste sentralbanksjefen, utvidet man fra 1. januar 2016 antallet visesentralbanksjefer fra én til to. Hovedstyret ble samtidig utvidet fra syv til åtte medlemmer.

Når forvaltningen av SPU forblir i banken, bør ordningen med to visesentralbanksjefer videreføres. Oppgavene til sentralbanksjefen er ikke blitt mindre. Styringsstrukturen blir mer robust om både sentralbanksjefen og begge visesentralbanksjefene sitter i begge de styrende organene. Det vil sikre kontinuitet og beredskap i bankens ledelse og ivareta bankens samlede oppgaver på en god måte. Se nærmere drøftelse i kapittel 6.1.3.4 og kapittel 3.5.3 i Meld. St. 7 (2018–2019). Ved behandlingen av meldingen sluttet Stortinget seg til departementets vurdering av at begge visesentralbanksjefene bør sitte i både styret og komiteen.

6.1.2 Arbeidsoppgaver i hovedstyre og komité

6.1.2.1 Gjeldende rett

Hovedstyret har den utøvende og rådgivende myndighet etter loven, jf. sentralbankloven § 5 annet ledd. Det innebærer at myndighet eller oppgaver som i lov eller i medhold av lov er lagt til «Norges Bank» eller «banken» som utgangspunkt ligger til hovedstyret. På denne bakgrunn er det hovedstyret som blant annet fatter vedtak i pengepolitikken, vedtak med sikte på å fremme finansiell stabilitet og vedtak for å sikre effektiviteten i det finansielle systemet og i betalings- og oppgjørssystemene. Blant annet er det hovedstyret som fatter vedtak om styringsrenten og om innskudds- og låneordninger i sentralbanken. Videre følger det av sentralbankloven § 5 annet ledd at hovedstyret:

• leder bankens virksomhet og forvalter dens midler

• skal sørge for forsvarlig organisering av, og etablere tilfredsstillende rammer, mål og prinsipper for, bankens virksomhet

• skal påse at bankens virksomhet, herunder regnskap og formuesforvaltning, er gjenstand for betryggende styring og kontroll

• skal føre tilsyn med bankens administrasjon og virksomhet for øvrig.

Hovedstyret kan opprette underutvalg for å behandle og avgjøre saker på saklig avgrensede områder, jf. § 10 annet ledd. Ansvaret for saker som besluttes i medhold av delegasjon, vil likevel forbli hos hovedstyret. Det er i dag opprettet fire saksforberedende og rådgivende arbeidsutvalg for hovedstyret: revisjonsutvalget, kompensasjonsutvalget, eierskapsutvalget og risiko- og investeringsutvalget.

Da lov om Statens pensjonsfond ble vedtatt, ble det forutsatt i loven at Norges Bank skulle ha forvalteroppdraget av Statens pensjonsfond utland (SPU), jf. § 2 annet ledd. Oppgaven med å gi nærmere bestemmelser om forvaltningen av SPU er lagt til departementet, jf. lov om Statens pensjonsfond § 7. Norges Bank er i forvaltningen av SPU underordnet Finansdepartementet. Det er i prinsippet verken innholdsmessige eller formmessige skranker for departementets adgang til å instruere banken om hvordan forvaltningen av SPU skal foregå. Departementet kan gi særlige organisatoriske bestemmelser av betydning for banken i medhold av lov om Statens pensjonsfond. I Finansdepartementets mandat for SPU er hovedstyret for visse saker pålagt oppgaver uten delegasjonsadgang. Utover dette er det i dag ingen særskilte organisatoriske krav for forvaltningen av SPU verken i lov om Statens pensjonsfond eller i mandatet. Dermed får sentralbanklovens bestemmelser om bankens styrende organer som utgangspunkt anvendelse også for bankens ansvar for forvaltningen av SPU.

Gjeldende sentralbanklov § 5 tredje ledd slår fast at hovedstyret kan bestemme at virksomhet som ledd i forvaltningen av SPU skal utøves av selskap som banken helt eller delvis eier. Hovedstyret representerer banken som eier i selskaper etter tredje ledd.

I medhold av sentralbankloven § 5 sjette ledd kan representantskapet etter forslag fra hovedstyret bestemme at produksjon av pengesedler og mynter eller annen forretningsmessig virksomhet som faller inn under sentralbankloven, skal utøves av selskap som banken helt eller delvis eier. Også i slike selskaper representerer hovedstyret banken som eier. Representantskapet fører tilsyn med slike selskaper, og med selskaper som nevnt i sentralbankloven § 5 tredje ledd, og har rett til å kreve de opplysninger fra selskapets daglige leder, styret og den valgte revisor som er nødvendige for tilsynet. I den utstrekning det er nødvendig, kan representantskapet selv foreta undersøkelser i selskapet. Representantskapet skal varsles før generalforsamlingen i selskapene og har rett til å være til stede på generalforsamlingen. Denne bestemmelsen fulgte tidligere av den nå opphevede § 8 a, jf. Prop. 90 L (2014–2015) Endringer i sentralbankloven (organiseringen av Norges Bank) og Innst. 299 L (2014–2015). Av forarbeidene til bestemmelsen (Ot.prp. nr. 96 (1998–99) Om lov om betalingssystemer mv. side 54–55) fremgår det at kompetansebestemmelsen gjelder både opprettelse, kjøp og salg av andeler og nedleggelse av foretak. Den nærmere gjennomføringen av opprettelsen av foretakene, overføringen av virksomheten og eieroppfølgingen, hører imidlertid under hovedstyret.

Det fremgår av forskrift 17. desember 2009 nr. 1630 om risikostyring og internkontroll i Norges Bank § 10 at Norges Bank skal ha et revisjonsutvalg som blant annet skal fungere som et saksforberedende organ for hovedstyret innen hovedstyrets tilsynsfunksjoner og ansvar for risikostyring og internkontroll.

6.1.2.2 Sentralbanklovutvalgets vurderinger

I sentralbanklovutvalgets forslag deles de oppgavene hovedstyret i dag har på styret og den nye komiteen for pengepolitikk og finansiell stabilitet. Lovutvalget foreslår at komiteen skal være ansvarlig for utøvelsen av pengepolitikken og bruken av virkemidler for å fremme finansiell stabilitet og for rådgiving på disse områdene, jf. utvalgtes utkast til § 2-7. Utvalget peker på at disse oppgavene skiller seg fra styring og drift av banken ellers. Videre foreslår utvalget at styret får ansvaret for forvaltningen av Norges Bank, med unntak av saker som er lagt til komiteen. Det overordnede ansvaret for forvaltningen av SPU foreslås også lagt til styret.

Utvalget peker på at det bør være en tilstrekkelig tydelig arbeidsdeling mellom komité og styre for at banken kan fungere effektivt og uten unødig kompetansestrid. Utvalget foreslår en mulig fordeling av oppgaver mellom komiteen og styret, se tabell på side 412–417 i NOU 2017: 13, men presiserer samtidig at det ikke vil være hensiktsmessig å fastsette en detaljert arbeidsfordeling i loven, blant annet av hensyn til at bankens oppgaver kan endres fremover. Utvalget viser til at komiteen og styret må finne en ansvarsdeling og arbeidsform som kan fungere godt og som er i tråd med loven og forarbeidene.

Komiteen

Komiteens oppgaver vil, ifølge utvalgets forslag, blant annet innebære regelmessig å vurdere endringer i styringsrenten gjennom året, kommunisere utsiktene for pengepolitikken fremover, gi råd om, og eventuelt beslutte, kravet til motsyklisk kapitalbuffer i finansforetak og eventuelle andre virkemidler i makrotilsynet. Utvalget mener at det også kan ligge til komiteen å håndtere kritiske situasjoner i pengepolitikken og for den finansielle stabiliteten, vurdere om det skal gis lån til enkeltbanker på særskilte vilkår (S-lån) og om Norges Bank skal iverksette generelle likviditetstiltak i markedet. Utvalget viser til at dette er typiske virkemidler som må vurderes regelmessig over tid eller dersom det oppstår krevende situasjoner i økonomien og finansmarkedene som krever utøvelse av faglig skjønn. Videre foreslår utvalget at komiteen også skal ha ansvar for eventuell bruk av bankens balanse for å nå målene i pengepolitikken og i arbeidet med å fremme finansiell stabilitet.

Utvalget viser til at det bør fremgå av loven at komiteen i særlige tilfeller kan fravike beslutninger eller vedtak truffet av styret. Styret skal så vidt mulig gis anledning til å uttale seg før slike avgjørelser treffes. Som eksempel peker utvalget på situasjoner der det kan være behov for å trekke på valutareservene som strekker seg ut over styrets retningslinjer for hvor stor andel av reservene som skal være likvide, eller situasjoner der betingelsene som styret har fastsatt for bankenes lån i sentralbanken bør endres. Videre foreslår utvalget at Kongen i statsråd kan gi utfyllende bestemmelser om avgrensningen av komiteens ansvar og oppgaver dersom det viser seg nødvendig. Utvalget foreslår at komiteen også skal vedta retningslinjer eller beredskapsplan for bruk av virkemidler i situasjoner med kriser i det finansielle systemet.

Styret

Utvalget foreslår at styret skal ha ansvar for bankens administrasjon og drift, med tillegg av administrasjon og drift av kapitalforvaltningen. Utvalget foreslår at styret, i tråd med hovedstyrets oppgaver i dag, skal sørge for en forsvarlig organisering av virksomheten. Videre foreslår utvalget at styret skal fastsette planer og retningslinjer for bankens virksomhet, samt utarbeide forslag til budsjett for kommende driftsår. Etter utvalgets forslag skal styret påse at bankens virksomhet, regnskapsavleggelse og formuesforvaltning blir betryggende styrt og kontrollert. Styret skal etter utvalgets forslag føre tilsyn med den daglige ledelse og virksomheten for øvrig, men styret skal ikke føre tilsyn med komiteens utøvelse av skjønnsmyndighet. Utvalget foreslår at styret kan fastsette instruks for den daglige ledelse i sentralbankvirksomheten og bankens forvaltning av SPU.

I utvalgets forslag vil styret ha ansvar for fagoppgaver som ikke faller inn under de løpende vurderingene i pengepolitikken og bruk av virkemidler i arbeidet for finansiell stabilitet. Utvalget uttaler at styrets fagoppgaver typisk vil ligge mer stabilt over tid, slik som for eksempel å fastsette retningslinjer for utstedelse og tilbaketrekking av sedler og mynter, drift og oppgaver ved Norges Banks oppgjørssystem og interbankoppgjørene samt overvåking av annen finansiell infrastruktur. Etter utvalgets forslag skal styret også fastsette retningslinjer for bankens innskudds- og låneordninger, sikkerhetsstillelse, IMF-oppgaver, forvaltningen av valutareservene, fastsette beredskapsplaner for betalingssystemet og ha ansvar for statens konsernkontoordning og strategi for forvaltning av statsgjeld. Styret vil også ha ansvar for bankens årsrapport og øvrige rapporter som ikke omhandler bankens løpende utøvelse av myndighet i pengepolitikken og i arbeidet med å fremme finansiell stabilitet.

Etter utvalgets forslag vil styret også ha ansvar for administrasjon og organisering av de faglige enhetene og miljøer i banken som skal støtte opp under komiteens arbeid. Komiteen vil for eksempel være avhengig av at avdelingene i banken er i stand til å gi gode analyser og innspill som grunnlag for å sette styringsrenten. Utvalget uttaler at komiteen må gis anledning til å gi innspill til styret om fagsaker som kan ha vesentlig betydning for komiteens arbeid.

Hovedstyret har i dag kompetansen til å bestemme at virksomhet som ledd i forvaltningen av SPU skal utøves av selskap som banken helt eller delvis eier, jf. sentralbankloven § 5 tredje ledd. Dette foreslås videreført. Utvalget foreslår dessuten at den kompetansen som representantskapet i dag har til å beslutte at forretningsmessig virksomhet som faller inn under sentralbankloven skal utøves av selskap som banken helt eller delvis eier, jf. sentralbankloven § 5 sjette ledd, legges til styret. Utvalget viser til at det per i dag ikke er noen datterselskaper av banken som er opprettet etter beslutning av representantskapet. Utvalget mener uansett at slike eventuelle beslutninger fremover bør ligge til styret som del av ansvaret for bankens drift og organisering.

Utvalget foreslår også at styret skal ha et revisjonsutvalg, og at styret kan oppnevne saksforberedende utvalg blant styrets medlemmer.

Se nærmere NOU 2017: 13 kapitlene 27.3.3, 27.5 og 29.3 om arbeidsoppgaver i styre og komité.

6.1.2.3 Høringsinstansenes syn

Det er få høringsinstanser som omtaler arbeidsdelingen mellom komiteen og styret.

Finans Norge omtaler fordelingen av ansvaret for finansiell stabilitet og mener at utvalgets forslag kan skape en uklar grense mellom komiteens og styrets ansvar for krisehåndtering.

Norges Banks hovedstyre ba i sin høringsuttalelse om å få komme tilbake med flere synspunkter om arbeidsdelingen mellom styret og komiteen når det var mer avklart hvilken styringsmodell som skulle velges. I brev 22. juni 2018 ba Finansdepartementet om hovedstyrets synspunkter på sammensetning av og oppgaver til styre og fagkomité innenfor sentralbanklovutvalgets modell C. Hovedstyret uttrykker i sitt svarbrev 22. august 2018 at det i hovedsak støtter utvalgets forslag til fordeling av oppgaver mellom styre og komité. Hovedstyret peker videre på at komiteens ansvar innenfor området finansiell stabilitet er bredt og generelt formulert i lovutkastet og at avgrensningen mot styrets ansvar ikke er tydelig. Hovedstyret trekker frem komiteens ansvar for å fastsette beredskapsplaner for finansielle kriser og for å håndtere kritiske situasjoner i pengepolitikken og for den finansielle stabiliteten, som utfordringer ved utvalgets forslag til grensesnitt mellom komité og styre. Hovedstyret skriver:

«Etter hovedstyrets syn bør ansvaret for generelle retningslinjer og beredskapsplaner være samlet, og ligge i styret. Det samme gjelder øvrig krisehåndtering overfor enkeltinstitusjoner, inkludert som konsesjonsmyndighet for interbanksystemer. Både styrets ansvar for bankens drift og balanse, Norges Banks ansvar overfor banker og betalingssystemet, styrets ansvar for beredskap for «teknisk svikt» og kravene til sammensetning av kompetanse i styret og komitéen taler for at slike retningslinjer bør være styrets ansvar.»

Hovedstyret foreslår derfor at det bør være styret, og ikke komiteen, som har ansvaret for å beslutte såkalte S-lån til banker.

6.1.2.4 Departementets vurderinger

For at Norges Bank samlet sett skal kunne fungere på en god og effektiv måte, må arbeidsdelingen mellom de styrende organene være tilstrekkelig klar.

I Meld. St. 7 (2018–2019) kapittel 3.5.3.2 tok departementet utgangspunkt i at arbeidsdelingen mellom komiteen og hovedstyret bør bestemmes ut fra hvilken kompetanse oppgavene krever og oppgavens art:

«Et utgangspunkt kan være at oppgaver som krever makroøkonomisk kompetanse, og hvor det må fattes beslutninger av regelmessig karakter, i hovedsak legges til komiteen, mens oppgaver som krever kompetanse på operasjonell drift, risikostyring, budsjettsaker, forvaltning og kontroll legges til styret.»

Som redegjort for i Meld. St. 7 (2018–2019) er departementet i hovedsak enig med utvalget i arbeidsdelingen mellom hovedstyret og komiteen, og det uttales også i kapittel 3.5.3.2 i meldingen at:

«I likhet med utvalget mener departementet at utøvelsen av pengepolitikken er en oppgave som er godt egnet for en fagkomité. Departementet er videre enig i at enkelte oppgaver innen finansiell stabilitet har likhetstrekk med pengepolitikken, for eksempel makroøkonomiske beslutninger og analyser, og vil egne seg godt for en slik komité. Samtidig er det oppgaver innenfor finansiell stabilitet som er av en litt annen karakter, for eksempel drifts- og kontrolloppgaver innen betalingssystemet og oppgjørssystemet, og som ligner mer på de oppgavene som for øvrig er foreslått lagt til styret. Departementet er enig med utvalget i at det er naturlig å legge slike oppgaver til styret.»

Utvalget foreslo at ansvaret for beredskapsplaner, kriseløsning og S-lån burde ligge til komiteen. Som pekt på i meldingen side 46 støtter departementet synet til Norges Banks hovedstyre om at slike oppgaver heller bør ligge i styret:

«I lys av styrets helhetsansvar for sentralbanken er det naturlig at ansvaret for beredskapsplaner, kriseløsning og S-lån også ligger til styret. Det er oppgaver som krever en kompetanse styret uansett vil besitte.»

Stortinget sluttet seg til departementets vurdering av arbeidsdelingen mellom komiteen og hovedstyret, jf. Innst. 165 S (2018–2019).

Departementet sa seg i Meld. St. 7 (2018–2019) enig med utvalget i at en detaljert fordeling av oppgaver mellom komité og hovedstyre ikke bør fastsettes i loven. Både oppgaver og synet på hvilke oppgaver som best løses av hvilket organ, kan endres over tid. Departementet legger til grunn at Norges Bank selv finner en god arbeidsform og arbeidsdeling basert på de retningslinjene som trekkes opp nedenfor. Departementet foreslår at banken skal informere departementet om den valgte arbeidsdelingen. Videre foreslås det en adgang for departementet til å gi utfyllende bestemmelser om avgrensningen av komiteens ansvar og oppgaver, dersom det skulle vise seg nødvendig.

Nærmere om avgrensningen av komiteens oppgaver

Komiteen skal ha ansvar for bankens utøvende og rådgivende myndighet i pengepolitikken. Det innebærer at det er komiteen som har ansvar for bruken av virkemidler for å nå målene i pengepolitikken.

Komiteen skal videre bidra i arbeidet med å fremme finansiell stabilitet gjennom rådgiving og bruk av de virkemidler den har til rådighet. Slikt arbeid vil innebære å vurdere sårbarheter og risikoer av makroøkonomisk karakter i det finansielle systemet, samt fatte vedtak om virkemidler banken har innen makrotilsyn og å gi råd om bruk av andre virkemidler innen makrotilsyn som ligger i departementet eller Finanstilsynet.

I tråd med vurderingen i Meld. St. 7 (2018–2019) vil også hovedstyret ha flere oppgaver som er relevante for komiteens arbeid. Blant annet vil hovedstyret ha ansvar for betalingssystemet og den finansielle infrastrukturen og utlån på særskilte vilkår, som særlig er relevant for arbeidet med å fremme finansiell stabilitet. I tillegg vil hovedstyret ha ansvar for å utarbeide retningslinjer for bankens virksomhet og beredskapsplaner.

Det er både vanskelig og lite hensiktsmessig å sette et skarpt skille mellom hvilke oppgaver som til enhver tid skal løses av hvilket organ. Hovedstyret fastsetter retningslinjer som kan være relevante for virkemiddelbruken, mens komiteen har det operasjonelle ansvaret for bruken av virkemidlene i lys av sin vurdering av den makroøkonomiske situasjonen og den finansielle risikoen. Flere oppgaver vil være knyttet sammen og det vil sannsynligvis oppstå situasjoner der det vil være behov for koordinering. Retningslinjer for størrelse og plassering av bankens valutareserver er et eksempel. Det kan oppstå situasjoner der det er behov for å bruke valutareservene i gjennomføringen av pengepolitikken eller i arbeidet med å fremme finansiell stabilitet.

Lån på særskilte vilkår er et annet eksempel på en oppgave som krever koordinering. Det bør ligge til hovedstyret å vurdere om en bank skal få slikt lån med utgangspunkt blant annet i en solvensvurdering av den aktuelle banken. Samtidig vil hovedstyret være avhengig av at komiteen bidrar i arbeidet med å forstå den makroøkonomiske og finansielle situasjonen og i hvilken grad den aktuelle banken anses å være systemviktig.

Det antas at komiteen vil få en sentral rolle i en krisesituasjon. Da vil pengepolitikk og tiltak for å sikre den finansielle stabiliteten til dels kunne sammenfalle. Banken må sørge for mekanismer som raskt gjør at komiteen kan iverksette de virkemidler den anser som nødvendig. Dersom det i en særskilt situasjon er behov for å gå utover retningslinjer fastsatt av hovedstyret og hovedstyret ikke har tid eller det av andre grunner ikke er hensiktsmessig å gjennomføre en styrebehandling, vil komiteen ha anledning til å fravike retningslinjene truffet av hovedstyret.

Hovedstyret bør etter departementets vurdering ha ansvaret for bankens beredskapsplaner i lys av sitt helhetsansvar for banken. Ettersom komiteen har en viktig rolle i krisehåndteringen gjennom sitt ansvar for bruk av virkemidler innen pengepolitikk og i arbeidet med å fremme finansiell stabilitet, må komiteen bistå hovedstyret i arbeidet med å utarbeide beredskapsplaner for finansielle kriser.

Siden nivået på bankens balanse vil bli til som følge av den samlede virkemiddelbruken, vil ikke hovedstyret kunne finstyre det faktiske nivået på balansen. Hovedstyret vil likevel ha et overordnet ansvar for bankens balanse og for å fastsette nødvendige retningslinjer.

Komiteen skal informere offentligheten om beslutninger den treffer og grunnlaget for beslutningene, jf. også forslag til § 1-7 første ledd.

Det vises til forslag til § 2-7 i ny sentralbanklov.

Nærmere om hovedstyrets oppgaver

Departementet slutter seg i hovedsak til sentralbanklovutvalgets forslag om styrets ansvar og oppgaver. Det legges ikke opp til vesentlige endringer fra dagens regulering av hovedstyrets ansvar og oppgaver, med unntak av at hovedstyret ikke lenger skal være bankens utøvende organ i pengepolitikken eller i arbeidet med å fremme finansiell stabilitet som er lagt til komiteen, jf. drøftingen over. Komiteens myndighetsområde vil avgrense hovedstyrets ansvar og oppgaver.

Hovedstyret har ansvar for Norges Banks samlede virksomhet, herunder alle administrative saker samt de fagsakene som ikke er tillagt komiteen. Med unntak av de oppgavene som i eller i medhold av loven er lagt til komiteen, gjelder hovedstyrets myndighet og ansvar alle områder og oppgaver i banken, inkludert styring, kontroll og oppfølging av den operative gjennomføringen av forvaltningen av SPU, valutareservene, betalingssystemet og oppgjørssystemet, samt sikkerhetstillelse for lån mv.

Departementet slutter seg til utvalgets forslag om at hovedstyret skal sørge for en «forsvarlig» organisering av Norges Bank, og foreslår videre presisert at organiseringen også skal være «effektiv». Etter departementets vurdering må hovedstyret som en del av dette sørge for en effektiv organisering av Norges Banks virksomhet slik at denne legger et grunnlag for god utnyttelse av bankens ressurser, jf. kapittel 6.4.2.4. Organiseringen må bidra til både kostnadseffektivitet og god styring, og styrets oppfølging vil være gjenstand for representantskapets vurderinger, jf. §§ 2-4 annet ledd og 4-2 og omtalen i kapittel 6.5.3.4. Departementet viser i den forbindelse til Stortingets tilslutning til følgende uttalelse i Meld. St. 7 (2018–2019) side 44:

«Organiseringen av en rekke funksjoner i kapitalforvaltningsenheten NBIM, som eksempelvis kommunikasjon, HR, sikkerhet og beredskap, økonomi og IT, er i dag langt på vei bygget opp parallelt med tilsvarende funksjoner i sentralbankvirksomheten. Med ny sentralbanklov og ny styringsstruktur for Norges Bank, som bygges opp med utgangspunkt i at forvaltningen av SPU blir værende i banken, vil det være naturlig at banken går gjennom sin egen organisering med sikte på felles organisering av flere slike funksjoner enn i dag. Det vil understøtte at banken er én organisasjon, og bidra til større kostnadseffektivitet og styrket kompetanse. For noen områder kan det også være fordelaktig med en enhetlig praksis og felles kultur. Integrering av slike funksjoner vil bygge opp under viktige hensyn med å beholde forvaltningen av SPU i banken.»

Verken forslaget til § 2-11 eller § 2-13 om daglig ledelse av henholdsvis sentralbankvirksomheten og bankens forvaltning av SPU skal være til hinder for at hovedstyret beslutter at enkelte saker eller saksforhold skal behandles og avgjøres av hovedstyret selv. Det vises for øvrig til departementets vurderinger i kapitlene 6.4.2.4 og 6.4.4.4.

Det vises til forslag til § 2-4 første ledd.

Departementet foreslår at hovedstyret skal fastsette planer og retningslinjer for Norges Banks virksomhet. Hovedstyrets ansvar inkluderer fastsettelse av nødvendige styrende dokumenter for driften mv., herunder om styringsmodell, strategi, økonomistyring osv. Hovedstyret skal også fastsette organiseringen av virksomheten i Norges Bank, herunder avgjøre hvilke funksjoner som skal være felles organisert for både sentralbankvirksomheten og forvaltningen av SPU. I likhet med gjeldende arbeidsdeling mellom hovedstyret og representantskapet er det i lovforslaget lagt opp til at bankens budsjett vedtas av representantskapet etter forslag fra hovedstyret. Det vedtatte budsjettet meddeles departementet, jf. forslag til § 4-2. Hovedstyrets budsjettforslag utgjør en sak av viktighet i henhold til forslag til § 1-6 i ny sentralbanklov. Se nærmere omtale av representantskapets budsjettmyndighet i kapittel 6.5.3. Det vises til forslag til § 2-4 annet ledd.

Hovedstyret vil ha ansvar for at det er etablert betryggende styring og kontroll innenfor alle deler av bankens virksomhet, herunder innenfor sentralbankvirksomheten og i kapitalforvaltningsenheten NBIM, og at banken drives i samsvar med lover, forskrifter og annet regelverk. Hovedstyret skal føre tilsyn med den daglige ledelsen og virksomheten for øvrig. I Meld. St. 7 (2018–2019) side 33 er det også pekt på at styret skal fylle funksjonen med å utfordre den daglige ledelsen innenfor begge virksomhetsområdene. Hovedstyret skal ikke føre tilsyn med komiteens utøvelse av skjønnsmyndighet, men skal blant annet vurdere om komiteen har gode prosedyrer og rutiner i arbeidet. Blant annet fordi sentralbanksjefen vil være medlem av hovedstyret, er det i tillegg behov for å opprettholde et uavhengig tilsynsorgan (representantskapet). Se nærmere omtale i kapitlene 6.5.1 og 6.5.2 og forslag til §§ 2-16 og 4-1, samt merknadene til disse bestemmelsene. Det vises til forslag til § 2-4 tredje ledd.

Departementet mener hovedstyret bør pålegges en plikt til å fastsette instrukser for den daglige ledelsen både i sentralbankvirksomheten og forvaltningen av SPU. Når det foreslås at ordningen med en egen daglig leder for bankens forvaltning av SPU skal lovfestes, i tillegg til en klarere lovregulering av sentralbanksjefens daglige ledelse, må grensedragningene for de to stillingene uansett gjennomgås på nytt. Departementet bør informeres om hovedstyrets instrukser for daglig leder av Norges Banks forvaltning av SPU før disse fastsettes og ved senere vesentlige endringer. Det vises til forslag til § 2-4 fjerde ledd og spesialmerknadene til denne bestemmelsen.

Departementet er også enig med utvalget i at det bør lovfestes at hovedstyret skal ha et revisjonsutvalg, og at medlemmene av revisjonsutvalget velges av og blant hovedstyrets eksterne medlemmer. Departementet vil i oppfølgingen av ny sentralbanklov gjennomgå internkontrollforskriften og eventuelt fastsette nye bestemmelser. Det legges videre opp til at det også fremover skal følge av loven at hovedstyret kan oppnevne saksforberedende utvalg blant hovedstyrets medlemmer. Det vises til forslag til § 2-4 femte og sjette ledd.

Det følger av gjeldende sentralbanklov § 5 tredje ledd at hovedstyret kan bestemme at virksomhet som ledd i forvaltningen av SPU, jf. lov om Statens pensjonsfond § 2 annet ledd, jf. § 7, skal utøves av selskap som banken helt eller delvis eier. Dette foreslås videreført i forslag til § 2-4 syvende ledd.

Videre følger det av gjeldende sentralbanklov § 5 sjette ledd at representantskapet, etter forslag fra hovedstyret, har kompetanse til å bestemme at produksjon av pengesedler og mynter eller annen forretningsmessig virksomhet som faller inn under sentralbankloven skal utøves av selskap som banken helt eller delvis eier. Utvalget har foreslått at denne kompetansen nå skal ligge til styret. Departementet slutter seg til utvalgets forslag.

Gjeldende sentralbanklov § 5 sjette ledd gir representantskapet beslutningsmyndighet i en sakstype som kan ses som del av bankens forretningsdrift. Bestemmelsen innebærer således et avvik fra de alminnelige kompetansebestemmelsene i sentralbankloven hvor hovedstyret har beslutningsmyndigheten i forretningsmessige forhold, mens representantskapet har tilsynsfunksjoner.

Gjeldende sentralbanklov § 5 fjerde ledd, tredje og fjerde punktum og § 8 a i sin helhet ble tilføyd sentralbankloven ved lov 7. desember 1999 nr. 95 med ikrafttredelse 14. april 2000. I henhold til Ot.prp. nr. 96 (1998–99) Om lov om betalingssystemer mv., var det viktigste formålet med bestemmelsene å klargjøre at Norges Bank hadde rettslig adgang til eventuell utskillelse av sentralbankens avdelinger Norges Banks Seddeltrykkeri (NBS) og Den Kongelige Mynt (DKM) som egne selskaper med ansvar for henholdsvis seddel- og myntproduksjon. Lovendringen åpnet imidlertid også opp for at Norges Bank helt eller delvis kunne eie selskaper for annen forretningsmessig virksomhet, i tillegg til produksjon av sedler og mynter. Departementet antok for øvrig at ved å legge beslutningsmyndighet til representantskapet så ville ikke utskillelse av virksomhet besluttes uten at representantskapet hadde funnet mulighetene for tilsyn og kontroll tilstrekkelige, jf. Ot.prp. nr. 96 (1998–99) side 58.

Etter departementets vurdering er hovedstyret best egnet til å vurdere behovet for opprettelse mv. av slike selskaper, og det anses mest hensiktsmessig at beslutningsmyndigheten på dette området legges til hovedstyret. Etter lovforslaget skal representantskapet fortsatt ha rett til innsyn i og føre tilsyn med datterselskapene.

Den foreslåtte lovendringen vil klargjøre ansvars- og rolledelingen mellom hovedstyret som ansvarlig for bankens drift, og representantskapet som tilsynsorgan. Dette er i samsvar med lovens normalordning, hvor hovedstyret er det besluttende organ i bankens operative og forretningsmessige forhold og representantskapet det kontrollerende organet. Ved å legge myndigheten til å beslutte opprettelse mv. av selskaper til hovedstyret, unngår man at representantskapet gjennom slike saker kan få en form for medansvar for gjennomføringen av forvaltningen som det skal føre tilsyn med. Se forslag til § 2-4 syvende ledd. Hovedstyret representerer banken som eier i selskaper det oppretter med hjemmel i denne bestemmelsen.

Gjeldende sentralbanklov § 5 fjerde ledd om at representantskapet fastsetter bankens årsregnskap og vedtar etter forslag fra hovedstyret bankens budsjett foreslås videreført i forslag til § 4-3 annet ledd og § 4-2. Forslaget om at hovedstyret skal ha kompetanse til å bestemme at forretningsmessig virksomhet som faller inn under sentralbankloven og som skal utøves av selskap som banken helt eller delvis eier, medfører ingen endring av kompetansebestemmelsene for budsjett og årsregnskap. Dersom selskapsstrukturene vil gi budsjettmessige konsekvenser, må dette inngå i budsjettene som representantskapet vedtar etter forslag fra hovedstyret.

Forslaget om at hovedstyret skal ha kompetanse til å bestemme at forretningsmessig virksomhet som faller inn under sentralbankloven og som skal utøves av selskap som banken helt eller delvis eier, medfører heller ingen endring av kompetansebestemmelsene for tilsyn, jf. kapittel 6.5.2.

Departementet foreslår at hovedstyret har ansvar for bankens beredskapsplaner, og at komiteen skal gis anledning til å uttale seg før beredskapsplan for finansielle kriser vedtas, jf. forslag til § 2-4 åttende ledd og omtale over.

Det vises til forslag til § 2-4 i ny sentralbanklov.

6.1.3 Sentralbanksjefen og visesentralbanksjefenes roller og oppgaver

6.1.3.1 Gjeldende rett

Sentralbankloven § 6 annet ledd første punktum fastsetter at sentralbanksjefen skal være leder, og at to visesentralbanksjefer skal være første og annen nestleder i hovedstyret.

Hovedstyret ble utvidet fra én til to visesentralbanksjefer fra 2016. I Prop. 90 L (2014–2015) Endringer i sentralbankloven (organiseringen av Norges Bank) side 8 står det at:

«Kompleksiteten i Norges Banks virksomhet har økt de senere årene, og det er grunn til å tro at det vil den fortsette å gjøre. Oppgaven med å forvalte SPU utgjør en stadig større del av bankens samlede virksomhet. Fondet antas å vokse videre framover, og arbeidet med å videreutvikle strategien for forvaltningen av fondet fortsetter. Departementet foreslår på denne bakgrunn å styrke hovedstyrets kapasitet og kompetanse ved å utvide antallet visesentralbanksjefer fra én til to.»

Oppnevningen av visesentralbanksjefene som henholdsvis første og annen nestleder i hovedstyret regulerer hvem som er stedfortreder for hovedstyrets leder i sentralbanksjefens fravær.

Gjeldende sentralbanklov har spredte bestemmelser om bankens daglige ledelse. Sentralbankloven § 5 regulerer «bankens øverste ledelse». Det fremgår av bestemmelsens siste ledd at «[s]entralbanksjefen forestår bankens administrasjon og gjennomføring av vedtakene». Dette omfatter vedtak fra både hovedstyret og representantskapet. Hovedstyret kan etter sentralbankloven § 10 første ledd gi sentralbanksjefen særskilt fullmakt til å avgjøre saker som hører inn under hovedstyret. Bestemmelsen er begrunnet i praktiske hensyn for å gjøre bankens ledelse mest mulig effektiv.

Sentralbanksjefen har dermed en dobbeltrolle som både leder av hovedstyret og daglig leder av sentralbankvirksomheten.

Norges Bank har valgt en intern organisering der sentralbanksjefen ikke fungerer som daglig leder av bankens forvaltning av Statens pensjonsfond utland (SPU). Hovedstyret har lagt denne oppgaven til lederen av bankens kapitalforvaltningsenhet NBIM.

6.1.3.2 Sentralbanklovutvalgets vurderinger

Sentralbanklovutvalget foreslår at sentralbanksjefen både skal være styreleder, leder for komiteen for pengepolitikk og finansiell stabilitet samt daglig leder for sentralbankvirksomheten. Videre foreslår utvalget at dagens modell med to visesentralbanksjefer videreføres. Utvalget foreslår at første visesentralbanksjef er nestleder i styret, og at annen visesentralbanksjef er nestleder i komiteen. De to visesentralbanksjefene deltar kun i det organet de er nestleder for. Begge er stedfortreder for sentralbanksjefen i rollen som daglig leder. Det vises til utvalgets utkast til § 2-2.

Utvalget viser til at det er behov for god daglig ledelse av banken og at banken skal holde høy faglig standard og drives effektivt. Utvalget peker på at funksjonen som leder av komiteen er nært knyttet til bankens administrasjon. Bankens arbeidsmetoder, analyseapparat og kompetanse griper inn i komiteens vurderinger og beslutninger på en måte som taler for at den som leder komiteen, også får ansvaret for daglig ledelse av sentralbankvirksomheten. På denne bakgrunn foreslår utvalget at sentralbanksjefen også er daglig leder i banken. Det foreslås også å lovfeste dagens praksis med at styret utpeker en egen daglig leder for forvaltningen av SPU, se nærmere omtale i kapittel 6.4.

6.1.3.3 Høringsinstansenes syn

Norges Banks hovedstyre gir i brev til departementet 22. august 2018 uttrykk for at begge visesentralbanksjefene bør sitte i styret i en modell der forvaltningen av SPU forblir i banken. Hovedstyret argumenterer for at fordelingen av visesentralbanksjefene som utvalget legger opp til er lite robust for kontinuiteten i bankens ledelse og drift. Også hensynet til bankens samlede beredskap og evne til å håndtere problemstillinger og sammensatte kriser som berører begge organenes ansvarsområder, taler mot en slik løsning, ifølge hovedstyret. Hovedstyret peker også på at i utvalgets modell vil sentralbanksjefen ved et eventuelt fravær ikke ha en stedfortreder som fyller alle funksjonene som daglig leder, leder av styret og leder av komiteen. Med begge visesentralbanksjefene i styret mener hovedstyret at sammensetningen vil:

«[…] være fleksibel og gi trygghet for kontinuitet og beredskap i bankens ledelse til å ivareta bankens samlede oppgaver. En slik sammensetning vil etter hovedstyrets syn også redusere eventuelle utfordringer i ansvarsdelingen mellom et styre og en komité.»

Hovedstyret mener videre at begge visesentralbanksjefene også bør sitte i komiteen.

6.1.3.4 Departementets vurderinger

I Meld. St. 7 (2018–2019) kapittel 3.5.3.3 gikk departementet inn for at sentralbanksjefen skal lede både hovedstyret og komiteen og være daglig leder av sentralbankvirksomheten, og at begge visesentralbanksjefene skal sitte i begge organene. Det er i tråd med anbefalingene fra Norges Banks hovedstyre.

Som beskrevet i meldingen har dagens ordning der sentralbanksjefen og de to visesentralbanksjefene sitter i hovedstyret fungert godt. Flere av sentralbankens oppgaver henger nært sammen og må ses i sammenheng. I meldingen uttrykte departementet blant annet at:

«Departementet viser til at styret fortsatt vil ha ansvar for flere viktige sentralbankoppgaver, herunder ansvar for oppgjørssystemet, betalingssystemet, IT, samt beredskap og kriseløsning. I tillegg blir styringsmodellen mer omfattende for bankens ledelse med to styrende organer fremfor ett. Med begge visesentralbanksjefene i styret vil det bli enklere å koordinere og fordele oppgaver mellom styre og komité, og det gjør styringsstrukturen mer robust.»

Departementet mener at en modell med sentralbanksjefen og begge visesentralbanksjefene i både hovedstyret og komiteen vil sikre kontinuitet og beredskap i bankens ledelse og ivareta bankens samlede oppgaver på en god måte.

Stortinget sluttet seg til departementets vurderinger, jf. Innst. 165 S (2018–2019).

Departementet mener i likhet med utvalget at sentralbanksjefens ansvar som daglig leder for Norges Banks virksomhet bør fremkomme tydeligere av loven enn i dag.

Sentralbanksjefens oppgaver som leder av henholdsvis hovedstyret og komiteen er nærmere omtalt i kapitlene 6.2 og 6.3, mens sentralbanksjefens oppgaver som daglig leder av sentralbanken er nærmere omtalt i kapittel 6.4.2. I meldingen omtalte departementet hvilken kompetanse sentralbanksjefen bør besitte i kapittel 3.5.2.2:

«Den som utpekes som sentralbanksjef og dermed som leder av hovedstyret, vil utpekes basert på sin kompetanse innen makroøkonomi, pengepolitikk og generelle samfunnsforståelse. Sentralbanksjefen trenger ikke ha spesialistkompetanse innen kapitalforvaltning. Det er tilstrekkelig at nødvendig kompetanse og erfaring innen kapitalforvaltning dekkes av det samlede styret. Samtidig er det viktig at sentralbanksjefen har god kjennskap til fondets rolle i norsk økonomi og samfunnsliv samt gode lederegenskaper som leder av styret.»

Departementet har merket seg at et flertall i finanskomiteen peker på at oppgaven som styreleder også for bankens «forvaltning av SPU er krevende og må vektlegges når kravene til sentralbanksjefens kompetanse formuleres.», jf. Innst. 165 S (2018–2019).

Visesentralbanksjefene vil være sentralbanksjefens stedfortredere. Departementet legger til grunn at begge visesentralbanksjefene vil måtte besitte nødvendig kompetanse til å kunne fungere som stedfortreder for sentralbanksjefen som henholdsvis styreleder og komiteleder. Departementet mener at den nærmere presiseringen av disse stedfortrederrollene bør foretas av Kongen i statsråd, se §§ 2-3 og 2-6. Departementet mener det fortsatt er hensiktsmessig at én av visesentralbanksjefene har særskilt kompetanse og kapasitet relevant for forvaltningen av SPU, se nærmere omtale i kapittel 6.4.1.4.

Det vises til forslaget til § 2-2 i ny sentralbanklov.

6.2 Nærmere om hovedstyrets sammensetning, saksbehandling mv.

6.2.1 Hovedstyrets sammensetning, oppnevning mv.

6.2.1.1 Gjeldende rett

Sentralbankloven § 6 første ledd fastsetter at hovedstyret skal bestå av åtte medlemmer, alle oppnevnt av Kongen. Hovedstyret ble i 2016 utvidet med én ekstra visesentralbanksjef for å styrke bankens styring av forvaltningen av Statens pensjonsfond utland (SPU). Det ble samtidig vurdert at antallet eksterne styremedlemmer ikke burde reduseres, og hovedstyret ble derfor utvidet fra syv til åtte medlemmer.

Det følger av § 6 annet ledd at sentralbanksjefen skal være leder av hovedstyret, og to visesentralbanksjefer skal være første og annen nestleder. Disse ansettes i heldagsstilling for seks år. De øvrige fem medlemmer oppnevnes for fire år. Dersom et medlem trer ut i løpet av oppnevningstiden, kan et nytt medlem oppnevnes for den gjenværende delen av oppnevningsperioden. Hvert annet år utløper oppnevningsperioden for vekselvis to og tre medlemmer. Gjenoppnevning av disse medlemmer kan skje for en samlet periode av tolv år. Det oppnevnes også minst to varamedlemmer, jf. § 9 første ledd.

Blant de ansatte velges to medlemmer som supplerer hovedstyret ved behandlingen av administrative saker. Ved behandlingen av slike saker deltar i tillegg to av varamedlemmene. Det innebærer at flertallet av medlemmene ikke er ansatt i banken.

Sentralbankloven § 6 femte og sjette ledd fastsetter hvem som ikke kan være medlem av hovedstyret. Det omfatter nærmere angitte personer med tilknytning til regjeringen, departementene, Stortinget og banken.

Med hjemmel i § 6 syvende ledd er det gitt bestemmelser om medlemmenes forhold til andre kredittinstitusjoner og bedrifter. Samlet skal dette regelverket hindre at det oppstår problemer med habilitet eller andre interessekonflikter som kan svekke tilliten til hovedstyret og banken. I tillegg gjelder de alminnelige forvaltningsrettslige habilitetsprinsippene som følger av forvaltningsloven. Nærmere habilitetsbestemmelser fremgår også av bankens eget regelverk som for eksempel hovedstyrets forretningsorden.

6.2.1.2 Sentralbanklovutvalgets vurderinger

Sentralbanklovutvalget foreslår at styret skal bestå av syv medlemmer, og være sammensatt av sentralbanksjefen (styreleder), første visesentralbanksjef (nestleder av styret) samt fem eksterne styremedlemmer som skal oppnevnes for fire år av Kongen i statsråd. Når ansvaret for oppnevningen ligger til ett organ, oppnås klare ansvarslinjer.

Utvalget uttaler at det bør etableres gode prosedyrer for oppnevning av medlemmer til komité og styre. Åpenhet rundt oppnevning av styre- og komitémedlemmer kan styrke tilliten til dem som oppnevnes og til banken. Men prosedyrene bør ikke være slik at regjeringen ikke har frihet til å velge de kandidatene som den finner best kvalifiserte.

Utvalget peker på at styrets medlemmer ikke trenger samme faglige spisskompetanse innen pengepolitikk og finansiell stabilitet som de eksterne medlemmene av fagkomiteen, men at medlemmene bør dekke et videre spekter av kompetanse. Styrets medlemmer bør kjenne godt til den norske samfunnsmodellen og Norges Banks rolle i den økonomiske politikken. Styret bør samlet sett ha nødvendig kompetanse innen ledelse og administrasjon, økonomi, jus og revisjon. Utvalget konkluderer med at det ikke bør lovfestes formelle krav til styremedlemmenes kompetanse og viser til at det ikke er vanlig i sentralbanklover i andre land eller i norsk selskapslovgivning. Utvalget viser også til at det vil kunne utelukke personer som har oppnådd høy og relevant kompetanse på andre måter. Det er uansett regjeringen som må vurdere styrets sammensetning.

Utvalget peker på at å ha styreorganer som består av personer som hver for seg har høy og relevant kompetanse, likevel ikke er en garanti for at styrets samlede kompetanse dekker hele styrets ansvar. Ved oppnevning bør styrets samlede kompetanse vurderes. Utvalget mener bruk av valgkomité ikke vil være like godt egnet for Norges Bank som kun har én eier, sammenlignet med selskaper som har flere eiere. Regjeringen bør gis anledning til å ta ansvar for at styret får den samlede kompetansen som trengs.

Videre foreslår utvalget at et medlem ikke skal kunne gjenoppnevnes dersom vedkommende har fungert i vervet i åtte år eller mer ved begynnelsen av den nye oppnevningsperioden. Utvalget foreslår også en adgang til å oppnevne et nytt medlem for den gjenværende perioden dersom et medlem trer ut av styret. Utvalget foreslår å videreføre at to styremedlemmer i tillegg velges av og blant de ansatte til å delta i behandling av administrative saker. Blant annet med henvisning til at representanter for de ansatte i staten for øvrig ikke deltar ved behandlingen av budsjettet, foreslår utvalget at de ansatte ikke skal delta ved behandlingen av slike saker.

Utvalget viser til styrets størrelse og kravet til beslutningsdyktighet og anser at det ikke lenger er behov for varaordningen. Ordningen foreslås derfor avviklet.

Utvalget foreslår som utgangspunkt å videreføre sentralbankloven § 6, om hvem som ikke kan være medlemmer av hovedstyret. I tillegg foreslås det at de eksterne komitémedlemmene ikke kan være styremedlemmer. Definisjonen av nærstående foreslås noe justert.

Det vises til utkastet til § 2-3.

6.2.1.3 Høringsinstansene syn

Norges Banks hovedstyre støtter utvalget i at styret bør ha et eksternt flertall, men mener, i motsetning til utvalget, at begge visesentralbanksjefene bør sitte i styret.

YS viser blant annet til at de ansattes representasjon er en innarbeidet del av det norske arbeidslivet som har vist seg svært fornuftig i alle typer virksomhet. YS går imot forslaget om at de ansatte ikke skal ha anledning til å delta i behandlingen av budsjettsaker.

Finansforbundet uttaler at det ved opprettelse av en fagkomité for pengepolitikk og finansiell stabilitet, er naturlig å anta at de fleste faglige vurderinger og saker vil håndteres i komiteen. I en slik situasjon ser forbundet det som naturlig at ansatterepresentantene får rettigheter og plikter som øvrige styremedlemmer i alle saker som behandles av styret.

Videre uttaler forbundet at det ikke ser noen grunn til at behandlingen av budsjettet skal fjernes fra den administrative sakslisten. Forbundet viser til at de ansattes representanter i styret i Folketrygdfondet har samme rettigheter og plikter som øvrige styremedlemmer i administrative saker, men ikke ellers. Om avgrensningen av administrative saker viser forbundet til forarbeider til folketrygdfondloven (Prop. 19 L (2012–2013) Endringer i lov om Folketrygdfondet (endringer i styreordningen)) og departementets uttalelser om kompetanseområdet til ansatterepresentantene. I forarbeidene uttales det blant annet at budsjettsaker, årsmeldinger, årsregnskap mv. vanligvis vil karakteriseres som administrative. Forbundet ser behandlingen av budsjettet som en essensiell del av det administrative arbeidet og viser til at i behandlingen av budsjettet settes rammene for driften.

Akademikerne i Norges Bank (ANB) gir uttrykk for en forventning om at de ansattes representanter i styret vil være fullverdige medlemmer med stemmerett i samtlige styresaker dersom fagoppgavene i stor grad legges til en fagkomité. ANB viser til at ansatterepresentantene etter aksjelovgivningen er fullverdige styremedlemmer, samt til at Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) i sin veileder om utskilling av virksomhet fra staten har pekt på blant annet den særlige kompetansen de ansatte bidrar med til styrene og viktigheten av at dette inngår i beslutningsgrunnlaget. Forbundet er uenig i utvalgets forslag om at representantene ikke skal delta ved behandling av budsjettsaker.

6.2.1.4 Departementets vurderinger

Kapasiteten til hovedstyret i Norges Bank er over tid blitt mer presset i takt med oppgaven med å utvikle både kapitalforvaltningen og sentralbankvirksomheten. De eksterne medlemmene i hovedstyret har fungert som et korrektiv og en kontroll overfor administrasjonen, herunder de tre interne hovedstyremedlemmene. I Meld. St. 7 (2018–2109) uttalte departementet at styret fortsatt bør ha et eksternt flertall, og at antall eksterne medlemmer bør økes fra fem til seks. Videre uttrykte departementet at ordningen med at sentralbanksjefen og de to visesentralbanksjefene sitter i hovedstyret, har fungert godt og bør videreføres.

Om forholdet mellom eksterne og interne medlemmer i hovedstyret uttalte departementet blant annet at seks eksterne medlemmer gir spillerom for bredde i kompetansen, herunder for å kunne styrke hovedstyrets arbeid og ekspertise i bankens forvaltning av SPU. Departementet uttalte at en styresammensetning bestående av sentralbanksjefen, de to visesentralbanksjefene og seks eksterne medlemmer vil gi Norges Bank et hovedstyre med tilstrekkelig kapasitet og kompetanse for de oppgavene det har ansvar for, samtidig som det gir trygghet for kontinuitet og beredskap i bankens ledelse til å ivareta bankens samlede oppgaver.

Særskilt om kompetanse uttalte departementet i meldingen (side 32–33):

«Styret i Norges Bank skal videre sørge for en forsvarlig organisering og innretning av Norges Bank, herunder av den operative forvaltningen av SPU. Styret skal også følge opp planer for hele banken og påse at banken er underlagt god styring og kontroll. Styret har en viktig funksjon i å utfordre administrasjonen i saker som legges frem for styret.

Å besitte relevant kompetanse er ett av flere kriterier som må være oppfylt for at de styrende organer skal kunne fylle sin funksjon. Opprettelsen av fagkomiteen gjør at styrets kompetanse kan tilpasses ansvaret med å forvalte SPU og de øvrige sentralbankoppgavene, mens komiteens kompetanse kan tilpasses pengepolitikk og makroøkonomi. Styrets kompetanse og sammensetning kan i større grad orienteres mot spesialisert kompetanse innen kapitalforvaltning og måling, styring og kontroll av risiko, samt innsikt i ansvarlig forvaltningspraksis. I tillegg må styret besitte en generell samfunnsforståelse, herunder forståelse for ansvars- og rolledelingen mellom styret og politiske myndigheter.

Det er av avgjørende betydning at både styrende organer og ledelsen for forvaltningen av SPU har en grunnfestet forståelse av det norske samfunnet, god rolleforståelse og lojalitet til eier av fondet, representert ved storting og regjering. […]»

Stortinget sluttet seg til disse vurderingene, jf. Innst. 165 S (2018–2019). I tråd med vurderingene redegjort for i Meld. St. 7 (2018–2019) kapittel 3.5.3 er det lagt opp til at regjeringen skal utpeke både sentralbanksjefen, visesentralbanksjefene og hovedstyrets øvrige medlemmer. Dette vil klart plassere ansvaret hos regjeringen og tilrettelegge for at regjeringen kan forestå utpekinger på et helhetlig grunnlag slik at hovedstyret samlet innehar nødvendig kompetanse. Sammensetningen bør gjenspeile bankens oppgaver og ansvar, jf. eksempler på kompetansekrav ovenfor. Departementet er videre enig med utvalget i at en ordning med valgkomité ikke er egnet for Norges Bank, og at det ikke bør lovfestes formelle krav til kompetanse for hovedstyremedlemmene.

I lovforslaget er det også lagt opp til at regjeringen utpeker første og annen nestleder for hovedstyret blant visesentralbanksjefene. Rangforholdet vil regulere hvem som skal være henholdsvis første og annen stedfortreder for sentralbanksjefen i hans eller hennes fravær som hovedstyreleder.

Kompetansen er etter forslaget lagt til Kongen i statsråd for både sammensetningen av hovedstyret og utpeking av første og annen nestleder for hovedstyret. Kompetansen kan dermed ikke delegeres.

Med et forholdstall på tre interne og seks eksterne sikres flertall blant de eksterne medlemmene også i administrative saker, hvor to representanter for de ansatte deltar, og gjør at det ikke lenger vil være behov for vararepresentanter.

Departementet foreslår at det skal være adgang til inntil to gjenoppnevninger. Det vil gi mulighet for en samlet oppnevningsperiode på inntil tolv år. Samtidig videreføres fleksibiliteten til å endre sammensetningen hvert fjerde år.

Finansforbundet og Akademikerne i Norges Bank foreslår at ansatterepresentantene skal være fullverdige medlemmer i hovedstyret. Hovedstyrets oppgaver vil etter opprettelsen av en fagkomité dekke de fleste av oppgavene også styret i Folketrygdfondet dekker, i tillegg til styreoppgavene som er særskilte for banken. I Prop. 19 L (2012–2013) Endringer i lov om Folketrygdfondet (endringer i styreordningen) gikk departementet inn for at ansatterepresentantene i Folketrygdfondets styre fortsatt bare burde delta i behandlingen av administrative saker, herunder budsjettsaker, årsmeldinger, årsregnskap mv. Departementet uttalte:

«For Folketrygdfondets del er det ingen direkte sammenheng mellom selskapets beslutninger om hvordan målsetningene for selskapet skal nås og spørsmålet om fortsatt drift. Styret i Folketrygdfondet tar beslutninger som gjelder gjennomføringen av den strategien og de rammer som Stortinget og departementet har fastsatt. Til forskjell fra hva som gjelder for hovedtyngden av selskaper som omfattes av aksjelovgivningen, er det derfor ikke samme behov for at de ansatte i Folketrygdfondet skal ha stemmerett i saker utover de administrative.»

Stortinget sluttet seg til dette, jf. Innst. 109 L (2012–2013).

Departementet viser til begrunnelsen over og kan ikke se at saken stiller seg annerledes for hovedstyret i Norges Bank. Departementet har derfor kommet til at ordningen med at to medlemmer valgt av og blant de ansatte deltar når hovedstyret behandler administrative saker, bør videreføres.

Ansatterepresentantenes rett til å delta i hovedstyrets behandling av budsjettforslag, vil bryte med det som ellers gjelder i staten. Departementet går likevel ikke inn for å avskjære ansatterepresentantenes rett til å delta i hovedstyrets behandling av budsjettforslag, slik utvalget har foreslått. Departementet vektlegger her at kompetansen til å fastsette bankens budsjett etter forslaget ikke ligger hos hovedstyret, men hos representantskapet hvor ansatterepresentantene ikke har stemmerett.

Departementet er enig med utvalget i forslaget om å videreføre bestemmelsene om hvem som ikke kan være medlemmer av hovedstyret med enkelte justeringer, jf. omtale i spesialmerknaden.

Det vises til forslag til § 2-3 i ny sentralbanklov.

6.2.2 Hovedstyrets saksbehandling

6.2.2.1 Gjeldende rett

I dag følger bestemmelser om saksbehandling i hovedstyret av sentralbankloven § 6 og hovedstyrets forretningsorden.

I medhold av sentralbankloven § 6 fjerde ledd innkaller lederen for hovedstyret til møte så ofte som det anses ønskelig, eller når minst tre medlemmer krever det. Til gyldig vedtak kreves at minst halvparten av de stemmeberettigede stemmer for det. Ved stemmelikhet gjelder det som leder av hovedstyret har stemt for. Det skal føres protokoll over forhandlingene.

Av og blant de ansatte velges to medlemmer som supplerer hovedstyret ved behandlingen av administrative saker, jf. sentralbankloven § 6 tredje ledd. For å sikre et flertall av eksterne skal hovedstyret i slike saker suppleres av varamedlemmene.

Hovedstyret kan opprette underutvalg som forbereder saker på ulike områder. Hovedstyret kan gi slike utvalg besluttende myndighet på saklig avgrensede områder, jf. sentralbankloven § 10 annet ledd. Denne fullmakten har de senere årene ikke vært benyttet. Ansvaret for saker som besluttes i et underutvalg, ligger likevel hos hovedstyret.

6.2.2.2 Sentralbanklovutvalgets vurderinger

Utvalget viser til at forslaget deres bygger på bestemmelser i allmennaksjeloven, men er noe forenklet. Utvalget mener at hovedregelen bør være at saker skal behandles i møter, og for behandling av årsregnskap og årsberetning bør dette være et absolutt krav. Et styremedlem eller daglig leder av bankens forvaltning av Statens pensjonsfond utland (SPU) skal ifølge utvalgets forslag kunne kreve møtebehandling av en sak, og styrets leder må da sørge for at saken kommer opp innen rimelig tid.

Utvalget foreslår syv medlemmer i styret og at minst fire medlemmer må delta i styrebehandlingen av hver sak. Dersom et medlem er tilstede i møtet, men inhabil i en sak, må det være minst fire andre som kan delta i behandlingen av saken. For vedtak kreves at mer enn halvparten av de medlemmene som deltar i behandlingen, har stemt for et forslag. Utvalget foreslår å videreføre dagens ordning for protokollføring.

Sentralbanksjefen skal ha ansvaret for saksforberedelsen på de områdene som hører under sentralbanksjefens ansvar, mens daglig leder av forvaltningen av SPU forbereder saker som gjelder forvaltningen av SPU.

Utvalget foreslår at det i loven fremkommer at styret kan ha andre arbeidsspråk enn norsk for å utvide rekrutteringsgrunnlaget for styremedlemmer.

6.2.2.3 Høringsinstansenes syn

Akademikerne i Norges Bank (ABN) viser til ordningen med at ansatterepresentantene deltar kun i hovedstyrets behandling av administrative saker og fremhever at avgrensningen reduserer ansatterepresentantenes mulighet til innflytelse i de administrative sakene. ABN uttaler:

«Noen av sakene som behandles av det reduserte styret har implikasjoner for administrative forhold. Dette gjør det vanskeligere for ansatterepresentantene å ta del i diskusjonen om slike saker, siden mange forhold allerede er behandlet, og administrative sider allerede kan ha blitt diskutert.»

Språkrådet viser til at målloven regulerer bruken av bokmål og nynorsk i statlig forvaltning, og at målloven i seg selv ikke er til hinder for at forvaltningen kan bruke engelsk og andre fremmedspråk når det er nødvendig. Målloven gjelder ikke internt saksarbeid og muntlig målbruk, men dokumenter som er myntet på allmennheten eller eksterne adressater. Samtidig har Språkrådet «med uro sett på at engelsk stadig vinner terreng i arbeids- og næringslivet». Språkrådet ser likevel med ekstra stor bekymring på modell C, som åpner for engelsk som arbeidsspråk i selve sentralbankstyret, der styret for Norges Bank også er styre for «forvalter av Statens pensjonsfond utland». Å gjøre engelsk til arbeidsspråk i det øverste organet i et av våre aller viktigste statsorganer vil ifølge Språkrådet være «et alvorlig inngrep i norsk som samfunnsbærende språk […]».

Norges Banks representantskap gir uttrykk for skepsis til at det skal kunne «legges fram saksdokumenter på andre språk enn norsk. Det krever særdeles god språkkunnskap både i administrasjonen og i styret, og det kan medføre en risiko for at styrende organers saksbehandling blir mindre nøyaktig. Protokoller og saksdokumenter som er offentlig tilgjengelige bør etter representantskapets syn som et minimum skrives på norsk.».

6.2.2.4 Departementets vurderinger

Departementet følger i stor utstrekning utvalgets forslag til bestemmelse for hovedstyrets saksbehandling. I likhet med i dag, mener departementet at hovedstyret må kunne fastsette nærmere bestemmelser om saksbehandling i hovedstyret. Departementet skal informeres om slike bestemmelser.

Hovedregelen bør etter departementets mening være at saker skal behandles i møte der styremedlemmene er til stede i samme rom. For behandling av årsregnskap og årsberetning bør dette være et absolutt krav, men i andre saker kan hovedstyrets leder bestemme at en sak kan behandles skriftlig eller på annen betryggende måte. Hvilken saksbehandlingsform som er betryggende, må vurderes fra sak til sak.

Et styremedlem eller daglig leder av bankens forvaltning av SPU kan kreve møtebehandling av en sak, og hovedstyrets leder må da sørge for at saken kommer opp innen rimelig tid.

Administrasjonen skal forberede grunnlaget for beslutninger som skal treffes i hovedstyret, med mindre hovedstyret har bestemt noe annet. Departementet er enig med utvalget i at hovedstyret i tillegg har ansvar for at det stilles ressurser til disposisjon slik at administrasjonen i banken også kan forberede saker for komiteen.

Departementet foreslår at det oppnevnes ni medlemmer til hovedstyret, jf. omtale i kapittel 6.2.1.4. Med ni styremedlemmer bør det være et krav om at minst fem av hovedstyrets medlemmer må delta i styrebehandlingen av hver sak. Dersom et medlem er tilstede i møtet, men inhabil i en sak, må det være minst fem andre som kan delta i behandlingen av saken. For vedtak kreves det at mer enn halvparten av de medlemmene som deltar i behandlingen, har stemt for et forslag. Med ni medlemmer er det ikke behov for at sentralbanksjefen har dobbeltstemme som i dag eller at det er varamedlemmer som gis stemmerett i administrative saker for å sikre et flertall eksterne medlemmer. Selv om to ansatterepresentanter deltar ved behandlingen av administrative saker, vil styrkeforholdet med departementets forslag være fem interne mot seks eksterne medlemmer.

Dagens ordning for protokollføring foreslås videreført, jf. gjeldende sentralbanklov § 6 fjerde ledd. Nærmere bestemmelser om protokollføring bør ikke lovfestes, men fastsettes i en forretningsorden for hovedstyret, som i dag. Slike retningslinjer bør inneholde noen minstekrav til innhold i protokollene, som hvem som var til stede, hvilke saker som ble behandlet og hva som ble besluttet, inkludert eventuelle dissenser. I hvilket omfang det skal skrives nærmere referater fra møtene, bør hovedstyret selv avgjøre.

Sentralbanksjefen skal, som daglig leder av sentralbankvirksomheten, ha ansvaret for saksforberedelsen på de områdene som hører under sentralbanksjefens daglige ansvar, herunder de funksjonene eller sakene som er felles for sentralbankvirksomheten og kapitalforvaltningen. Som styreleder har sentralbanksjefen også et overordnet ansvar for å påse at saker som gjelder kapitalforvaltningen er tilstrekkelig godt forberedt og egnet for behandling i hovedstyret, jf. avsnitt 6.4.1.4 om rollen til visesentralbanksjefen med særskilt ansvar for SPU. For saker som gjelder rådgiving til departementet om forvaltningen av SPU skal sentralbanksjefen eller visesentralbanksjefen med særskilt ansvar for SPU påse at Norges Banks vurderinger og råd på en grundig og god måte dekker alle de problemstillinger som departementet har uttrykt at det er opptatt av. Daglig leder av bankens forvaltning av SPU forbereder styresaker som gjelder forvaltningen av SPU og har rett og plikt til å være tilstede ved hovedstyrets behandling av saker som gjelder forvaltningen og til å uttale seg, hvis ikke hovedstyret i særlige tilfeller bestemmer noe annet eller daglig leder for bankens forvaltning av SPU har gyldig forfall.

Utvalget mener at det bør åpnes for at hovedstyret kan ha andre arbeidsspråk enn norsk for å utvide rekrutteringsgrunnlaget. Departementet mener arbeidsspråket i hovedstyret i Norges Bank bør være norsk. Norsk som arbeidsspråk er ikke til hinder for å rekruttere styremedlemmer som ikke har norsk som morsmål, så lenge de behersker norsk godt. Ved å kunne ha ett eller to medlemmer fra for eksempel andre skandinaviske land, vil rekrutteringsgrunnlaget utvides vesentlig. Hovedstyrets målform trenger ikke å lovfestes.

I saker som berører oppgavene og ansvaret til komiteen for pengepolitikk og finansiell stabilitet, skal komiteen gis anledning til å uttale seg før hovedstyret behandler saken.

Det vises til forslag til § 2-5 i ny sentralbanklov.

6.3 Nærmere om komiteens sammensetning, saksbehandling mv.

6.3.1 Komiteens sammensetning, oppnevning mv.

6.3.1.1 Gjeldende rett

Norges Bank har ikke i dag en komité for pengepolitikk og finansiell stabilitet, se kapittel 6.1. Oppgaven med å fatte vedtak i pengepolitikken og i arbeidet med å fremme finansiell stabilitet ligger til hovedstyret.

6.3.1.2 Sentralbanklovutvalgets vurderinger

Sentralbanklovutvalget foreslår at komiteen skal bestå av fem medlemmer. Sentralbanksjefen skal være leder av komiteen, mens «annen visesentralbanksjef» er nestleder, se omtale i 6.1.3.2. De øvrige tre medlemmene skal være et internt medlem som er ansatt i Norges Bank og utpekt av styret og to eksterne medlemmer med deltidsstilling i banken, jf. utvalgets utkast til § 2-6 første ledd.

Utvalget peker på at tilstrekkelig høy faglig kompetanse i det besluttende organet er en viktig forutsetning for å kunne legge ansvar for rentesetting og andre virkemidler til en uavhengig sentralbank. Det taler for at komiteens sammensetning bør ha en sterk faglig innretning, tilsvarende slik flere andre sentralbanker har satt sammen sine fagkomiteer.

Utvalget mener at opprettelsen av en komité med sterk faglig innretning vil bøte på enkelte svakheter ved dagens organisering. Det vil bidra til en bedre balanse mellom medlemmene i komiteen både når det gjelder mulighet for forberedelse og mulighet til å påvirke beslutningene. En komité som er satt sammen av interne og deltidsengasjerte eksterne medlemmer, gir videre større fleksibilitet enn det dagens hovedstyre har til å velge arbeidsform og kommunikasjon utad.

Utvalget peker på at det bør være tilstrekkelig mangfold og erfaring blant komitémedlemmene i en sentralbank. Samtidig kan for mange medlemmer gjøre det krevende å fatte beslutninger på en effektiv måte. Både ansvar og sammensetning av komiteen kan etter utvalgets mening tale for å begrense antall medlemmer i komiteen. Andre grunner til å begrense antallet er ifølge utvalget at mange deltidsengasjerte medlemmer kan gi en topptung organisasjon og at det kan være begrenset tilgang på gode kandidater til komiteen. Videre peker utvalget på at det generelt er mer ryddig om hvert medlem i utgangspunktet har én stemme og at antallet medlemmer derfor ikke er et partall.

Utvalget foreslår at komiteen både består av medlemmer som er ansatt i banken og medlemmer utenfra. Utvalget mener det ikke er ønskelig at de eksterne medlemmene alene kan treffe beslutninger ved flertallsavgjørelser, men at de kan bidra som korrektiv ved å komme med nye impulser fra andre miljøer og motvirke at arbeidsmetoder og holdninger stivner. Utvalget viser blant annet til at utøvelsen av pengepolitikken er en oppgave som er gitt til Norges Bank. Utvalget presiserer at løpende beslutninger, blant annet i pengepolitikken, bør være forutsigbare, ha vekt på langsiktige hensyn, ha basis i bankens analyser og kommuniseres klart. Videre peker utvalget på at de organene som beslutter styringsrenten i andre sammenlignbare sentralbanker stort sett har internt flertall. Samtidig vil ulik bakgrunn og erfaring gi tilgang til mer variert kunnskap og flere synspunkter og kunne bidra til at beslutningene blir bedre. Utvalget foreslår på denne bakgrunn at komiteen bør ha et internt flertall.

Utvalget foreslår videre at ett av de interne medlemmene er en ledende ansatt i banken med høy kompetanse innen pengepolitikk og finansiell stabilitet. Utvalget viser til at denne personen vil kunne underbygge komiteens kompetanse og bidra til at staben i banken får en direkte stemme i komiteen. Dette medlemmet skal oppnevnes for to år av styret etter forslag fra sentralbanksjefen. Utvalget legger vekt på at styret med dette får medvirke i valg av komiteens sammensetning. Utvalget skriver at det ikke vil være naturlig at regjeringen oppnevner dette medlemmet når det knyttes til en stilling i banken. Oppnevningstiden er kortere for dette medlemmet enn de øvrige medlemmene og utvalget begrunner det med at et slikt medlemskap ikke skal være en garanti eller beskyttelse for at vedkommende skal sitte i en viss stilling i banken så lenge vedkommende er medlem.

Utvalget peker på at en klar ansvarslinje tilsier at komiteens øvrige medlemmer bør oppnevnes av Kongen i statsråd. De eksterne medlemmene oppnevnes derfor for fire år av gangen av Kongen i statsråd. I lovutkastet fastsettes det ikke en spesifikk stillingsbrøk, men utvalget foreslår i utredningen at de eksterne medlemmene har en stillingsbrøk over 50 pst. Utvalget peker på at deltidsengasjement fører til at man får mer tid og bedre faglig grunnlag for å fatte beslutninger i pengepolitikken og i arbeidet for finansiell stabilitet. De eksterne kan stille på lik linje med sentralbankledelsen i forberedelsen til komiteens drøftinger, noe som vil styrke deres funksjon som et korrektiv til bankens interne tenkning. Utvalget peker også på at risikoen for konflikt med andre roller i næringslivet vil bli mindre når de eksterne engasjeres på deltid.

6.3.1.3 Høringsinstansene syn

Flere høringsinstanser tar opp spørsmålet om hvor stor innflytelse bankens administrasjon bør ha i komiteen. Revisorforeningen tar til ordet for at komiteen (som foreningen i utgangspunktet er imot) eventuelt bør være sammensatt av bare eksterne medlemmer. LO, Fellesforbundet,Mork (NTNU) og Rethinking Economics går inn for at det bør være eksternt flertall i komiteen. LO mener fem medlemmer er for lite, og foreslår for eksempel tre interne og fire eksterne medlemmer. NFF mener utvalgets forslag om internt flertall bør «ha en nærmere begrunnelse».

LO, Fellesforbundet og Mork er ikke enig i sentralbanklovutvalgets forslag om at styret i Norges Bank skal oppnevne et av de interne medlemmene i komiteen, men mener alle medlemmene bør oppnevnes av Kongen.

Mork viser til at utvalgets forslag går for langt i å sikre sentralbanksjefen flertall for sine meninger.

Norges Banks hovedstyre skriver i sitt brev til departementet 22. august 2018 at det er enig med utvalget i at komiteen bør ha et internt flertall og underbygger det blant annet med at komiteen er et rent fagorgan som skal treffe beslutninger som er lagt til banken. Hovedstyret trekker også frem at komiteen, i motsetning til styret, ikke vil ha kontrollfunksjoner, som ofte er et tungtveiende argument for et eksternt flertall. Hovedstyret støtter forslaget til utvalget om at komiteen skal bestå av to eksterne og tre interne medlemmer. Videre mener hovedstyret at et internt medlem oppnevnt av styret vil ha uheldige sider, blant annet fordi vedkommende mest naturlig vil være ansatt i en av bankens analyseavdelinger som er ansvarlig for utarbeidelsen av beslutningsgrunnlag og forslag til komiteen. I så fall vil vedkommende delta i behandlingen av egne forslag og samtidig være underordnet sentralbanksjefen administrativt. Hovedstyret mener at de interne medlemmene bør bestå av sentralbanksjefen og begge visesentralbanksjefene, som alle vil være oppnevnt av Kongen i statsråd. Det er i tråd med dagens ordning, der begge visesentralbanksjefene deltar fullt ut i den interne beslutningsprosessen for rentebeslutningen og råd om motsyklisk kapitalbuffer.

Hovedstyret støtter utvalget i at de eksterne medlemmene av komiteen kan ha en deltidsstilling i banken, men mener det ikke er formålstjenlig at denne overstiger 50 pst. Hovedstyret skriver at:

«Regjeringen bør ved oppnevningen kunne tilpasse arbeidsnivå og godtgjørelse til inntil 50 prosent. Det bør presiseres at en «stilling» i banken ikke bringer vedkommende inn «i linjen» i banken eller svekker de eksterne medlemmenes uavhengighet, jf. at de oppnevnes (og avskjediges) av Kongen i statsråd og får sin godtgjørelse mv. fastsatt av departementet (utkastet § 2-6).»

6.3.1.4 Departementets vurderinger

Som redegjort for i Meld. St. 7 (2018–2019) er departementet enig med utvalget og Norges Banks hovedstyre i at komiteen bør bestå av både eksterne og interne medlemmer:

«Departementet er enig med utvalget i at det vil styrke beslutningene dersom fagkomiteen består av både eksterne og interne medlemmer. Departementet er videre enig med utvalget og Norges Banks hovedstyre i at komiteen bør ha et internt flertall. Departementet legger særlig vekt på at et flertall av interne tydelig plasserer ansvaret for pengepolitikken hos bankens ledelse. I tillegg vil departementet vise til at pengepolitiske fagkomiteer med internt flertall er vanlig i andre sentralbanker, jf. omtale over. Et eventuelt flertall av eksterne vil gjøre ledelsens ansvar for beslutningene mindre tydelig, særlig hvis det oppstår uenighet mellom interne og eksterne medlemmer.»

Videre støttet departementet utvalgets forslag om at komiteen skal bestå av to eksterne og tre interne medlemmer, jf. kapittel 3.5.3.3 i Meld. St. 7 (2018–2019). Hovedstyret i Norges Bank støtter også en slik sammensetning.

«Departementet er enig i at to eksterne og tre interne medlemmer er en hensiktsmessig sammensetning av komiteen og mener at en komité av en slik størrelse bidrar til at styringsstrukturen i banken ikke blir uhensiktsmessig stor og uoversiktlig.»

Som pekt på i meldingen og som Stortinget har sluttet seg til bør alle medlemmene i fagkomiteen utpekes av Kongen i statsråd. Departementet er enig med Norges Banks hovedstyre i at sentralbanksjefen og begge visesentralbanksjefene bør utgjøre de interne medlemmene i komiteen, se nærmere drøfting i meldingen. Videre er det lagt opp til at Kongen i statsråd utpeker første og annen nestleder av komiteen blant visesentralbanksjefene. Det er tilsvarende praksis som for hovedstyret, se omtale i kapittel 6.2.1.4.

I meldingen skrev departementet følgende om de eksterne komitémedlemmenes tilknytning til banken:

«Departementet anser at de eksterne medlemmene av komiteen bør ha sitt daglige virke utenfor banken. For å sikre gevinsten ved at disse medlemmene nettopp er eksterne, bør deres deltakelse i hovedsak avgrenses til møter, seminarer og forberedelser. Stillingsandelen i banken bør være vesentlig lavere enn 50 pst. stilling som var det utvalget la opp til».

I sin innstilling sluttet Stortingets finanskomité seg til dette, og pekte på gevinsten ved eksterne medlemmer:

«Komiteen peker på at det er lang tradisjon for ekstern kompetanse og deltakelse i Norges Bank, blant annet i hovedstyret, og ser det som positivt at eksterne medlemmer også deltar og bidrar med sin kompetanse i gjennomføringen av pengepolitikken.»

Departementet anser det ikke som hensiktsmessig å lovfeste omfanget av deltakelsen til de eksterne medlemmene da dette bør kunne justeres etter hvert som erfaring vinnes. Tidsbruken til dagens medlemmer av hovedstyret kan være et utgangspunkt.

Departementet mener at medlemmenes tilknytning til banken bør være i form av et verv og ikke et ansettelsesforhold, slik utvalget la opp til. Det tydeliggjør at medlemmene ikke er en del av den administrative linjen i banken og at de ikke er en del av den interne organisasjonen.

Departementet legger opp til at de eksterne medlemmene oppnevnes for fire år med mulighet for gjenoppnevning. Oppnevning av medlemmer kan skje for en samlet periode på åtte år.

Kompetansen i komiteen for pengepolitikk og finansiell stabilitet bør tilpasses komiteens arbeids- og ansvarsområde. Siden komiteen ikke skal ha administrativt ansvar i banken, er det naturlig at de eksterne medlemmene er personer som er eksperter innen fagområdet komiteen skal ha ansvar for, som makroøkonomi og pengepolitikk. Som utvalget peker på, kan egnede medlemmer være personer fra akademia som kjenner fagfeltet godt. Personer som på andre måter har tilegnet seg relevant innsikt, vil også være aktuelle, for eksempel personer med erfaring fra næringslivet som har kompetanse på komiteens ansvarsområde.

Departementet er enig med utvalget i forslaget om hvem som ikke kan være medlemmer av komiteen med enkelte justeringer.

Det vises til forslag til § 2-6.

6.3.2 Komiteens saksbehandling

6.3.2.1 Gjeldende rett

Som nevnt i kapittel 6.3.1.1. har ikke Norges Bank i dag en komité for pengepolitikk og finansiell stabilitet. Om saksbehandlingsreglene som gjelder for hovedstyret vises det til kapittel 6.2.2.1.

6.3.2.2 Sentralbanklovutvalgets vurderinger

Utvalgets forslag til saksbehandlingsregler for komiteen fremgår av lovutkastet § 2-8.

Utvalget legger opp til at komiteen som hovedregel skal behandle saker i møte der komiteen er tilstede i samme rom.

Utvalget foreslår at det skal være krav om at minst tre komitemedlemmer deltar i behandlingen av en sak for at komiteen skal være beslutningsdyktig og at en beslutning krever tilslutning fra mer enn halvparten av medlemmene som deltar i behandlingen av saken.

Det foreslås videre lovfestet at komiteen skal føre protokoll.

Sentralbanksjefen skal ha som oppgave å forberede saker for komiteen. Se også utvalgets utkast til § 2-6 tredje ledd om fullmakt til sentralbanksjefen.

6.3.2.3 Høringsinstansene syn

Norges Banks representantskap skriver at protokoller og saksdokumenter som er offentlig tilgjengelig som et minimum bør skrives på norsk. Se også omtalen i kapittel 6.2.2.3.

6.3.2.4 Departementets vurderinger

Departementet støtter innholdet i utvalgets forslag til bestemmelse om komiteens saksbehandling. Oppgavene som er lagt til komiteen innebærer ofte vedtak eller beslutninger som er av en slik karakter at de bør behandles i et møte. Samtidig bør loven åpne opp for at sentralbanksjefen i særlige tilfeller kan bestemme at en sak kan behandles skriftlig eller på annen betryggende måte, med mindre et medlem krever møtebehandling.

Videre er departementet enig med utvalget i at det skal være et krav om at minst tre komitémedlemmer deltar i komitébehandlingen. Som en hovedregel bør minst ett av de eksterne medlemmene delta i komitébehandlinger. For at komiteen skal kunne fatte en beslutning bør det være krav om at mer enn halvparten av komitémedlemmene som deltar i behandlingen av saken, har stemt for.

Komiteen kan gi sentralbanksjefen særskilt fullmakt til å avgjøre saker som hører inn under komiteen. En slik fullmakt vil for eksempel kunne gjelde mer tekniske forhold knyttet til den operative gjennomføringen av pengepolitikken. Departementet legger til grunn at slik delegasjon ikke kan gjelde fastsettelse av styringsrenten. Det kan heller ikke gis mer generelle fullmakter for de sentrale beslutningene komiteen skal fatte. Det kan oppstå situasjoner der det er påkrevet å fatte beslutninger svært raskt og det ikke er tid eller anledning til å kalle inn komiteen. I slike situasjoner vil sentralbanksjefen kunne treffe avgjørelser selv, men hun eller han må da snarest underrette komiteen skriftlig.

Komiteen skal føre protokoll. Komiteen bestemmer selv i hvilket omfang det skal skrives referater fra drøftelser i komiteen og om, og eventuelt hvordan, dette offentliggjøres.

Se lovforslaget § 2-8.

6.3.3 Adgang til å etablere to komiteer

I utvalgets forslag legges det opp til at styringsmodellen gjøres fleksibel slik at komiteens oppgaver kan fordeles på to komiteer, én for pengepolitikk og én for finansiell stabilitet. Utvalget ser forslaget i sammenheng med drøftelsen av at banken kan få et utvidet mandat i arbeidet med finansiell stabilitet. Det foreslås at en slik oppdeling kan foretas av Kongen i statsråd etter samme prosedyre som ved fastsettelse av mål for banken etter utvalgets lovutkast § 1-4 første ledd, jf. § 2-1 annet ledd.

Utvalgets forslag må ses på bakgrunn av at utvalget primært anbefalte en annen styringsmodell enn den som her ligger til grunn. To komiteer vil gi en vesentlig mer omfattende styringsstruktur, og departementet antar at dersom det skulle bli aktuelt med flere komiteer, vil det uansett være naturlig å komme tilbake til dette i en egen sak for Stortinget. Departementet foreslår derfor at denne delen av utvalgets forslag ikke følges opp.

6.4 Nærmere om bankens daglige ledelse

6.4.1 Ansettelse av sentralbanksjef og visesentralbanksjefer, inkludert ansettelsesperiode

6.4.1.1 Gjeldende rett

Det følger av sentralbankloven § 6 annet ledd første punktum, jf. første ledd at sentralbanksjefen og to visesentralbanksjefer oppnevnes av Kongen. Disse ansettes i heldagsstillinger for seks år. Gjenoppnevning i samme stilling kan skje for én periode av ytterligere seks år, jf. sentralbankloven § 6 annet ledd annet og tredje punktum. Av sentralbankloven § 6 syvende ledd, følger det at Kongen fastsetter sentralbanksjefens og visesentralbanksjefenes godtgjørelse og pensjon. Kompetansen er delegert til departementet, jf. kongelig resolusjon 21. juni 1985.

6.4.1.2 Sentralbanklovutvalgets vurderinger

Utvalget foreslår en videreføring av ordningen med at regjeringen som utøvende myndighet oppnevner sentralbanksjefen og visesentralbanksjefene. Det følger av forslaget at kompetansen skal ligge til regjeringen, og at den ikke skal kunne delegeres, jf. lovutkastet § 2-9 hvor det fremgår at oppnevningen skal gjøres av Kongen i statsråd.

Utvalget uttaler at finanskomiteen i Stortinget, dersom det vurderes som hensiktsmessig, kan kalle inn sentralbanksjef og visesentralbanksjef(er) (og eventuelt komitemedlemmer og styreleder) til høringer for eksempel like etter oppnevning. Det vises til omtale i kapittel 6.2.1 om styrets sammensetning.

Utvalget mener at styret bør holdes orientert om oppnevningsprosessen og aktuelle kandidater til rollene som sentralbanksjef, visesentralbanksjefer og komitémedlemmer, og at styret gis anledning til å uttale seg. Utvalget ser dette som en del av alminnelig god saksbehandling og foreslår ikke at prosedyrer om dette fastsettes i loven.

Sentralbanksjefen og de to visesentralbanksjefene bør, som i dag, være heltidsansatte i banken. Når det gjelder tilsettingsperiode, ser ikke utvalget sterke grunner for å endre dagens ordning med en seksårig åremålsperiode med mulighet for gjenoppnevning én gang for sentralbanksjefen og visesentralbanksjefene. Utvalget presiserer at hensynet til sentralbankens uavhengighet i utøvelsen av pengepolitikken trekker i retning av at oppnevningstiden for særlig sentralbanksjefen bør være tilstrekkelig lang. Utvalget peker også på at den norske ordningen med en oppnevningsperiode på seks år for sentralbanksjefen med mulighet for én gjenoppnevning ikke skiller seg vesentlig fra det som gjelder i andre sentralbanker. Av hensyn til kontinuiteten i styret og komiteen bør medlemmene fortsatt oppnevnes vekselsvis ifølge utvalget.

Utvalget foreslår i utkastet til § 2-10 at departementet fastsetter sentralbanksjefens og visesentralbanksjefens lønn og pensjonsordning.

6.4.1.3 Høringsinstansenes syn

Revisorforeningen mener at styrets ansvar tilsier at den daglige lederen av banken bør kunne tilsettes og avsettes av styret. Foreningen er likevel åpen for at sentralbanksjefens rolle i forvaltningen av de sentrale pengepolitiske virkemidlene og behovet for demokratisk legitimitet i den forbindelse, tilsier at regjeringen bør være ansvarlig for å bestemme hvem som skal ha denne stillingen. Videre mener revisorforeningen at styret bør kunne beslutte om banken skal ha en nestleder og i tilfelle tilsette en person i denne stillingen.

6.4.1.4 Departementets vurderinger

Departementet støtter utvalget i at oppnevning av sentralbanksjefen og visesentralbanksjefene fortsatt bør ligge til regjeringen. Det bør fremgå av loven at denne kompetansen ikke kan delegeres. Det vises til omtale i 6.2.1.4 om hovedstyrets sammensetning.

Departementet er enig med utvalget i at oppnevningene bør skje for maksimalt to perioder og for maksimalt 12 år. Departementet foreslår imidlertid at den andre oppnevningsperioden skal gjelde for inntil seks år.

I Innst. 165 S (2018–2019) uttaler et flertall i finanskomiteen at representantskapet bør inviteres til å gi til kjenne sine synspunkter om krav til ny sentralbanksjef før departementet utlyser stillingen.

Departementet legger som ledd i oppnevningsprosessen for stillingene som sentralbanksjef og visesentralbanksjefer opp til at leder av representantskapet og sentralbanksjefen kan gi departementet synspunkter på kompetansekrav mv.

Departementet mener det fortsatt er hensiktsmessig at én av visesentralbanksjefene har særskilt kompetanse og kapasitet relevant for forvaltningen av Statens pensjonsfond utland (SPU), jf. departementets begrunnelse for å øke hovedstyrets kompetanse på dette området i forarbeidene (Prop. 90 L (2014–2015)) til lovendringen som medførte at antall visesentralbanksjefer ble utvidet til to. Dette kan ivaretas av departementet i forbindelse med oppnevningen. Denne visesentralbanksjefen leder i dag hovedstyrets eierskapsutvalg og risiko- og investeringsutvalg. Slikt engasjement i styreutvalg som særlig retter seg mot forvaltningen av SPU – og for øvrig i arbeidet med styresaker og hovedstyrets oppfølging av forvaltningen av SPU – er viktig også etter det nye lovforslaget. Sentralbanksjefen har som styreleder et overordnet ansvar for å påse at saker om SPU fra NBIM til hovedstyret er tilstrekkelig forberedt og egnet for behandling i hovedstyret, jf. kapittel 6.2.2.4. Departementet mener det er naturlig at hovedstyrets leder delegerer denne oppgaven til visesentralbanksjefen med kompetanse særskilt relevant for forvaltningen av SPU, blant annet i lys av at denne visesentralbanksjefen er tillagt ansvar for å lede underutvalg som hovedstyret har opprettet knyttet til forvaltningen av SPU. Departementet mener videre det er naturlig at vedkommende også delegeres oppgaven med å påse at hovedstyrets vedtak i slike saker følges opp av NBIM. Denne visesentralbanksjefen vil dermed være et viktig bindeledd mellom lederen av hovedstyret og ledelsen i NBIM, herunder forestå hovedstyrets oppfølging av ledelsen i NBIM i det daglige. Departementet viser for øvrig til sine uttalelser i Meld. St. 7 (2018–2019) side 37:

«Departementet anser også at visesentralbanksjefen med et særskilt ansvar for forvaltningen av SPU, med en stab i en hensiktsmessig størrelse, vil ha en viktig rolle i å utfordre den daglige ledelsen i forvaltningsenheten NBIM.»

Som leder av hovedstyret og komiteen, trenger sentralbanksjefen noen som kan tre inn i hans eller hennes roller ved fravær. Departementet legger til grunn at begge visesentralbanksjefene vil besitte nødvendig kompetanse til å kunne fungere som stedfortreder for sentralbanksjefen som henholdsvis styreleder og komiteleder. Departementet mener at den nærmere presiseringen av disse stedfortrederrollene bør foretas av Kongen i statsråd, se §§ 2-3 og 2-6 samt omtale i kapitlene 6.2.1.4, 6.3.1.4 og 6.4.2.4.

Videre har sentralbanksjefen et ansvar som daglig leder for Norges Banks virksomhet, med unntak av saker som bare hører under den daglige ledelsen i bankens forvaltning av SPU, jf. lovforslaget § 2-11 første ledd. Det er således sentralbanksjefen som er virksomhetens leder og som har ansvar for å ivareta de forpliktelser som gjelder for Norges Bank som én juridisk person når det følger av lovverk at virksomhetene skal ha én leder. Departementet mener det er naturlig at hovedstyret vurderer å legge det samlede ansvaret for Norges Bank til sentralbanksjefen der lovverket åpner for at virksomheten kan ha flere ledere eller dette er uavklart. Departementet mener at dette bør gjøres for ansvaret som sikkerhetsleder etter sikkerhetsloven.

Departementet støtter forslaget om at departementet fastsetter lønns- og pensjonsvilkår for sentralbanksjefen og visesentralbanksjefene.

Det vises til forslag til § 2-9 og § 2-10 i ny sentralbanklov.

6.4.2 Daglig ledelse av sentralbanken

6.4.2.1 Gjeldende rett

Gjeldende sentralbanklov har spredte bestemmelser om bankens daglige ledelse. Sentralbankloven § 5 regulerer «bankens øverste ledelse». Det fremgår av bestemmelsens siste ledd at «sentralbanksjefen forestår bankens administrasjon og gjennomføring av vedtakene». Hovedstyret kan etter sentralbankloven § 10 første ledd gi sentralbanksjefen særskilt fullmakt til å avgjøre saker som hører inn under hovedstyret. Bestemmelsen er begrunnet i praktiske hensyn for å gjøre bankens ledelse mest mulig effektiv. Sentralbanksjefen er gitt en rekke fullmakter etter denne bestemmelsen.

Sentralbanksjefen har en dobbeltrolle som både leder av hovedstyret og daglig leder av sentralbankvirksomheten. Sentralbanksjefen skal, som leder av hovedstyret, innkalle styret til møte så ofte som det anses ønskelig, eller når minst tre medlemmer krever det, jf. sentralbankloven § 6 fjerde ledd.

Hovedstyret har som tidligere nevnt organisert arbeidet med forvaltningen av Statens pensjonsfond utland (SPU) til en egen enhet innenfor Norges Bank, Norges Bank Investment Management (NBIM). Norges Bank har valgt en intern organisering der sentralbanksjefen ikke fungerer som daglig leder av NBIM, og hovedstyret har lagt denne oppgaven til lederen av NBIM.

6.4.2.2 Sentralbanklovutvalgets vurderinger

Utvalget peker på at sentralbanksjefens ansvar som daglig leder for bankens virksomhet bør fremgå tydeligere av loven. Det vil styrke sentralbanksjefens rolle i den daglige ledelsen av Norges Bank. Utvalget foreslår derfor at myndigheten som daglig leder fastsettes direkte i loven, jf. utvalgets forslag til ny sentralbanklov § 2-11. Av bestemmelsens første ledd fremgår det at sentralbanksjefen står for den daglige ledelsen av bankens virksomhet og skal følge retningslinjer og pålegg fra styret. Den daglige ledelsen omfatter ikke saker som etter sentralbankens forhold er av uvanlig art eller stor betydning. Sentralbanksjefen vil rapportere til styret, og avklaring av myndigheten kan også gjøres i instruks fra styret. I utvalgets utkast til ny lov presiseres det også at den daglige ledelsen ikke omfatter saker som bare hører inn under den daglige ledelsen av bankens forvaltning av SPU.

Videre foreslår utvalget at sentralbanksjefen forbereder saker til styret, jf. lovutkastet § 2-5 fjerde ledd.

Styret og komiteen vil kunne gi sentralbanksjefen særskilt fullmakt til å avgjøre saker som hører under henholdsvis styret eller komiteen. Sentralbanksjefen bør etter utvalgets vurdering ellers kunne avgjøre en sak når det er nødvendig at vedtak treffes og det ikke er tid eller anledning til å kalle inn styret eller komiteen. Se lovutkastet § 2-11 annet ledd og § 2-6 tredje ledd. Sentralbanksjefen skal i tilfelle snarest skriftlig underrette styret eller komiteen om avgjørelsen.

6.4.2.3 Høringsinstansene syn

Norges Banks representantskap peker i brev 7. januar 2019 på viktigheten av klare ansvarsgrenser mellom daglig leder for sentralbankvirksomheten og daglig leder for bankens forvaltning av SPU. Representantskapet fremhever blant annet behovet for å klargjøre hvilken rolle sentralbanksjefen har når det gjelder å forberede saker til styret.

Representantskapet uttaler at ansvars- og rolledelingen mellom de to lederne vil berøre blant annet omdømme, samordningen av støttefunksjoner og uttak av synergier i driften av Norges Bank. Representantskapet uttaler at det «vurderer det som naturlig å betrakte sentralbanksjefen som en «konsernsjef», mens daglig leder for SPU er leder for sitt virksomhetsområde innenfor kapitalforvaltningen.» Det uttales videre: «En slik vurdering tydeliggjør at sentralbanksjefen møter som leder for hele Norges Bank og som leder av hovedstyret i representantskapsmøtene. Representantskapet ser det som vesentlig at loven presiserer at Norges Bank er én virksomhet, med ett styre og én øverste leder.»

Representantskapet uttrykker også at det ikke ser at en lovfesting av at leder for bankens forvaltning av SPU skal ansettes av hovedstyret vil påvirke gjennomføringen av tilsynet, da representantskapet likevel skal ha tilgang til informasjon fra forvaltningsområdet i sine undersøkelser, på samme måte som det har for sentralbankvirksomheten.

6.4.2.4 Departementets vurderinger

Det vises til kapittel 6.1.3.4 hvor departementet foreslår at det i § 2-2 annet ledd skal fremgå at sentralbanksjefen er daglig leder av Norges Bank i tillegg til at han eller hun skal være leder for hovedstyret og for komiteen.

Departementet foreslår, i likhet med utvalget, at det nedfelles en bestemmelse om sentralbanksjefens oppgaver som daglig leder av bankens virksomhet, jf. forslag til § 2-11 første ledd. Dette omfatter ikke saker eller sakstyper som bare hører under den daglige ledelsen av bankens forvaltning av SPU, og som er nærmere definert i hovedstyrets instruks for daglig leder av bankens forvaltning av SPU. Sentralbanksjefen skal som daglig leder gjennomføre vedtak truffet av hovedstyret. Sentralbanksjefens daglige ledelse vil etter forslaget ikke omfatte saker som etter sentralbankens forhold er av uvanlig art eller ha stor betydning. Vurderingen av hva som etter bankens forhold vil være av uvanlig art eller har stor betydning, vil måtte ha et annet utgangspunkt enn i andre foretak. Det er bare én sentralbank i Norge og ingen tilsvarende institusjoner å sammenligne med. I vurderingen av hva som er «uvanlig» vil bankens formål og oppgaver være viktige. I vurderingen kan det også være aktuelt å se på hvilken myndighet sentralbanksjefene i andre sentralbanker har selv om det da må tas hensyn til ulikheter i lovgivingen. Når en beslutning i loven er lagt til hovedstyret eller komiteen, faller den også i utgangspunktet utenfor sentralbanksjefens daglige ledelse.

Sentralbanksjefen kan også gis myndighet til å avgjøre saker som ellers hører under hovedstyret eller når det er nødvendig at vedtak treffes raskt og det ikke er tid eller anledning til å forelegge saken for hovedstyret. Forslaget innebærer langt på vei en lovfesting av en bestemmelse som i dag følger av hovedstyrets forretningsorden (sentralbanksjefens generalfullmakt) og som er fastsatt med hjemmel i sentralbankloven § 10 første ledd.

Sentralbanksjefens daglige ledelse omfatter ikke saker eller sakstyper som bare hører under den daglige ledelsen av bankens operative forvaltning av SPU, jf. ovenfor. Sentralbanksjefen vil dermed ha ansvar som daglig leder for sentralbankvirksomheten og for de administrative sakene som er felles for de to områdene samt de forpliktelser som gjelder Norges Bank som én juridisk person eller som gjelder Norges Bank som helhet. Sentralbanksjefen har som styreleder også et ansvar for saker som gjelder bankens forvaltning av SPU, jf. kapittel 6.4.1.4 om saksforberedelser mv.

Hovedstyret i Norges Bank har ansvar for å sørge for en samlet organisering av bankens virksomhet som også ivaretar behovet for effektive og kostnadsbesparende løsninger felles for områdene der hvor det er fornuftig og rasjonelt, jf. forslag til § 2-4 om at: «Hovedstyret skal sørge for en forsvarlig og effektiv organisering av banken», og at virksomheten blir «betryggende styrt og kontrollert». Se nærmere omtale under kapittel 6.1.2.4. Hovedstyret må legge vekt på hva som er en saklig fornuftig og rasjonell organisering av ulike funksjoner. Felles organisering mellom sentralbankvirksomheten og forvaltningen av SPU kan være særlig egnet på områder som ligger på siden av kjernevirksomheten i de to virksomhetsområdene, områder hvor det gjelder et felles regelverk eller det er viktig med felles forståelse og kultur, områder hvor det kan være stordriftsfordeler eller områder som krever særlig oppmerksomhet av sentralbanksjefen eller der felles opptreden utad er viktig, jf. kapittel 6.1.2.4.

Verken § 2-11 eller § 2-13 er ment å hindre at hovedstyret beslutter at enkelte saksforhold – og da inkludert om felles administrative funksjoner – skal behandles og avgjøres av hovedstyret selv. Daglig leder er underordnet hovedstyrets instruksjonsmyndighet, og skal følge de retningslinjer og pålegg som hovedstyret gir. Hovedstyret kan også omgjøre de beslutninger som daglig leder treffer. Hovedstyrets adgang til å instruere og omgjøre daglig leders beslutninger bør imidlertid skje innenfor en ramme som ikke fratar daglig leder oppgaver og myndighet som hovedstyret i instruks har delegert til daglige leder. Hvis hovedstyret ønsker å gripe inn i saker hvor avgjørelsen i utgangspunktet er delegert til daglig leder, bør det skje ved å endre instruksen.

Det vises til forslag til § 2-11 i ny sentralbanklov.

6.4.3 Vilkår for avskjed for sentralbanksjefen mv.

6.4.3.1 Gjeldende rett

Norges Banks ansatte er underlagt arbeidsmiljøloven (lov 17. juni 2005 nr. 62). Det fremgår av § 15-14 første ledd at arbeidsgiver kan avskjedige en arbeidstaker som «har gjort seg skyldig i grovt pliktbrudd eller annet vesentlig mislighold av arbeidsavtalen».

Gjeldende sentralbanklov inneholder ingen uttrykkelige bestemmelser om stillingsvern for sentralbankledelsen. I forarbeidene til gjeldende sentralbanklov er det forutsatt at sentralbanksjefen og visesentralbanksjefen kan «gis avskjed». Temaet er omtalt i Ryssdalutvalgets utredning, der det heter at:

«Tilsettingsforholdet må etter omstendighetene kunne bringes til opphør før 6 år er gått, for eksempel dersom sentralbanksjefen (visesentralbanksjefen) blir rammet av alvorlig sykdom, eller han har andre vektige grunner for å fratre. Det samme gjelder dersom vilkårene for avskjed skulle foreligge.

Utvalget har ikke funnet grunn til å opprettholde en bestemmelse som svarer til [1892-lovens] § 22 første ledd annet punktum. Denne bestemmelse gir Kongen adgang til straks å fjerne direksjonens formann og nestformann mot utbetaling av lønn i seks måneder. Regelen har ikke vært nyttet. Penge- og bankkomitéen foreslo bestemmelsen sløyfet under henvisning til de alminnelige regler om avskjed, jfr. innstillingens s. 60. Saksområdets viktighet og de offentlige interesser som blir berørt, kunne tale for at regjeringen burde ha en relativt fri adgang til å skifte ut sentralbanksjefen og visesentralbanksjefen. Men forslaget om åremålstilsetting, bestemmelsen om Kongens instruksjonsmyndighet og de alminnelige regler om avskjed gjør at det etter utvalgets mening ikke er grunn til å opprettholde den ekstraordinære oppsigelsesadgang som er hjemlet i gjeldende lov. Heller ikke har en funnet grunn til å fremme forslag om spesielle regler om fratreden for hovedstyrets deltidsoppnevnte medlemmer før oppnevningstiden er utløpt.» (NOU 1983: 39 side 342–343)

Departementet siterte utvalgets vurdering i lovproposisjonen, men ga ingen egen vurdering (se Ot.prp. nr. 25 (1984–85) side 74).

6.4.3.2 Sentralbanklovutvalgets vurderinger

Utvalget mener at hensynet til sentralbankens uavhengighet tilsier at sentralbanksjefen, visesentralbanksjefene og de eksterne medlemmene av komiteen som fatter pengepolitiske beslutninger, bør ha et stillingsvern som gjør at de ikke kan bli avskjediget eller løst fra sine verv dersom regjeringen eller Stortinget er uenig i komiteens bruk av virkemidler. Ved å ta med en bestemmelse om vilkår for dette i sentralbankloven gjøres det, ifølge utvalget, tydelig at terskelen for avskjed mv. skal være høy. Det taler, sammen med hensynet til større forutberegnelighet, for å gjøre vilkårene for avskjed synlig i loven. Utvalget foreslår at avskjed bare kan være aktuelt dersom vedkommende er uskikket til forsvarlig å utføre sin tjeneste, har vist grov uforstand i tjenesten eller grovt krenket sine tjenesteplikter eller vist utilbørlig adferd i eller utenfor tjeneste, jf. § 2-12 i utvalgets utkast til ny lov. Slike bestemmelser bør ifølge utvalget omfatte sentralbanksjefen, visesentralbanksjefene og de eksterne medlemmene av komiteen for pengepolitikk og finansiell stabilitet.

Utvalget legger til grunn at alminnelige bestemmelser og praksis for å løse styremedlemmer i statlige virksomheter fra sine verv bør gjelde for medlemmer av styret.

6.4.3.3 Høringsinstansene syn

Blant høringssvarene var det kun Norges Banks hovedstyre og Revisorforeningen som kommenterte bestemmelsen om vilkår for avskjed for sentralbanksjefen.

Norges Banks hovedstyre støtter forslaget til ny bestemmelse om regulering av vilkår for avskjed av sentralbankledelsen og eksterne komitemedlemmer. Hovedstyret mener videre at selv om bestemmelsen på enkelte punkter er klargjørende i forhold til gjeldende rett, kan sentralbankledelsens arbeidsrettslige stilling presiseres ytterligere. Det bør ifølge hovedstyret presiseres hvilke arbeidsgiverfunksjoner- og ansvar for sentralbankledelsen og de eksterne komitemedlemmene som skal ligge til henholdsvis Norges Bank eller Finansdepartementet, og om deres ansettelsesforhold reguleres etter arbeidsmiljøloven eller tjenestemannsloven. Hovedstyret understreker at dette er viktig for å skape klarhet om hvilke rettigheter sentralbankledelsen og komitemedlemmene har i tilfelle avskjed.

Revisorforeningen mener at det i tillegg til egne lovbestemmelser om avskjed av sentralbankledelsen og eksterne medlemmer av den pengepolitiske komiteen bør vurderes tilsvarende lovbestemmelser om avsetting av styremedlemmer.

6.4.3.4 Departementets vurderinger

Departementet støtter forslaget til ny bestemmelse om vilkår for avskjed for sentralbankledelsen og eksterne medlemmer av komiteen for pengepolitikk og finansiell stabilitet, jf. § 2-12 i lovutkastet. Ettersom de eksterne medlemmene ikke har et ansettelsesforhold i banken, men vil ha tilknytning i form av et verv bør de ha et lovfestet vern tilsvarende sentralbanksjefen og visesentralbanksjefene. Oppgavenes art og hensyn til sentralbankens uavhengighet tilsier også dette.

Det vises til forslag til § 2-12 i ny sentralbanklov.

6.4.4 Daglig ledelse av bankens forvaltning av Statens pensjonsfond utland

6.4.4.1 Gjeldende rett

Ved vedtakelsen av lov om Statens pensjonsfond ble det forutsatt at Norges Bank hadde forvalteroppdraget, jf. § 2 annet ledd, og oppgaven med å gi nærmere bestemmelser om forvaltningen av Statens pensjonsfond utland (SPU) er i henhold til § 7 i loven lagt til departementet. Det er i prinsippet verken innholdsmessige eller formmessige skranker for departementets adgang til å instruere banken om hvordan forvaltningen av SPU skal foregå. Departementet kan gi særlige organisatoriske bestemmelser av betydning for banken i medhold av lov om Statens pensjonsfond. I Finansdepartementets mandat for SPU er hovedstyret for visse saker pålagt oppgaver uten delegasjonsadgang. Utover dette er det i dag ingen særskilte organisatoriske krav for forvaltningen av SPU verken i lov om Statens pensjonsfond eller i mandatet. Dermed får sentralbanklovens bestemmelser om bankens styrende organer som utgangspunkt anvendelse også for bankens ansvar for forvaltningen av SPU. Formelt sett er det dermed sentralbanksjefen som har det det daglige ansvaret for den operative gjennomføringen av forvaltningen av SPU, jf. sentralbankloven § 5 siste ledd. Hovedstyret har imidlertid vedtatt å legge denne oppgaven til daglig leder av kapitalforvaltningsenheten Norges Bank Investment Management (NBIM), jf. sentralbankloven § 10 annet ledd annet punktum.

6.4.4.2 Sentralbanklovutvalgets vurderinger

Utvalget foreslår å lovfeste gjeldende praksis med at hovedstyret utpeker daglig leder for forvaltningen av SPU.

6.4.4.3 Høringsinstansene syn

Norges Banks hovedstyre uttaler i brev 22. august 2018 at utvalgets forslag «er en videreføring av den praksis som er etablert av hovedstyret under gjeldende lov, og hovedstyret støtter at dette lovfestes og derved klargjør ansvarsforholdene». I sin høringsuttalelse uttaler hovedstyret om bakgrunnen for dagens praksis at Norges Bank i dag er organisert i to tilnærmet selvstendige virksomhetsområder; sentralbankvirksomheten og kapitalforvaltningen (NBIM). Sentralbanksjefen er leder av hovedstyret og samtidig daglig leder i sentralbankvirksomheten. Hovedstyret har fastsatt at NBIM skal ha en egen leder (CEO NBIM) med særskilt stillingsinstruks, mandat og egne rapporteringslinjer. Hovedstyret uttaler:

«Det er flere grunner til at banken har valgt en slik organisering. For det første har virksomhetsområdene forskjellig lovmessig grunnlag og følger ulike regelverk. For det andre må myndighet og ansvar for lederne av de to virksomhetsområdene være klart og tydelig definert. I tillegg tilsier det store spennet i virksomhetsområdenes oppgaver at de fleste oppgaver og funksjoner løses best virksomhetsnært. Fastsettelse og oppfølging av handlingsplaner og budsjett skjer separat for hvert av virksomhetsområdene.»

6.4.4.4 Departementets vurderinger

Om utvalgets forslag om å lovfeste den praksis som i dag gjelder med at hovedstyret utpeker daglig leder for den operative gjennomføringen av forvaltningen av SPU, etter et mandat fastsatt av Finansdepartementet, uttalte departementet i Meld. St. 7 (2018–2019) side 36, at det:

«deler, i likhet med Norges Banks hovedstyre, disse vurderingene med utvalget. Departementet vil også vurdere om det bør lovfestes at styrets oppnevning til stillingen som daglig leder for kapitalforvaltningen, i likhet med hva som gjelder for sentralbanksjefen og visesentralbanksjefene, bør gjelde for en begrenset tidsperiode (åremål)».

Stortinget sluttet seg i Innst. S. 165 (2018–2019) til dette.

Som begrunnelse for at dagens ordning med at det er utpekt en særskilt leder for bankens operative forvaltning av SPU bør lovfestes, vises det til redegjørelsen i kapittel 6.4.4.3 om bakgrunnen for dagens praksis.

Departementet mener at hovedstyret bør ha rutiner for arbeidet med å tilsette daglig leder for den operative forvaltningen av SPU som gir departementet anledning til å gi innspill til kompetansekrav for stillingen før denne lyses ut. Departementet bør også informeres om aktuelle kandidater før hovedstyret fatter sin beslutning.

I tillegg foreslår departementet at det lovfestes at hovedstyret i Norges Bank skal ansette daglig leder for den operative forvaltningen av SPU på åremål. Stillingen innebærer ansvar for å forvalte betydelige økonomiske verdier på vegne av staten og ledelse av en kompleks kapitalforvaltning i et stort antall markeder i utlandet. Det stilles høye krav til kompetanse, integritet og rolleforståelse, lederferdigheter, samfunnsforståelse og innsikt i og forståelse av utviklingstrekk i finansmarkedene. Den belastning dette utgjør, samt behovet for rotasjon og nytenkning i stillingen, tilsier at åremålsansettelse er viktig.

Departementet foreslår at åremålets lengde fastsettes til fem år, og at åremålet kan forlenges for en periode på inntil fem år. I statlige virksomheter er hovedregelen at lengden på åremålet er to perioder à seks år, men det er avvikende ordninger i særlovgivningen. Arbeidsmiljøloven fastsetter at øverste leder kan ansettes på åremål, uten at åremålsperioden angis i loven. Lengden på åremålet bør vurderes konkret ut fra hvilket behov som foreligger, jf. hensynene overfor for hvorfor leder for SPU bør ansettes på åremål. Departementet mener lengden på åremålet og periodene, i lys av kravene til og belastningen som følger av det å være daglig leder for denne typen forretningsmessig virksomhet, bør være noe kortere for denne stillingen enn for sentralbanksjefen og visesentralbanksjefene.

Det gjelder ingen åremålsklausul for stillingen i dag. Eventuelle endringer i gjeldende ansettelsesforhold må skje ved avtale.

Den åremålsansatte plikter å fratre stillingen når åremålsperioden utløper, uten forutgående oppsigelse. Med mindre noe annet uttrykkelig avtales, vil den ansatte kunne sies opp innenfor åremålsperioden dersom det er saklig grunn for det. De ordinære oppsigelsesfristene vil da gjelde.

Hovedstyret fastsetter nærmere bestemmelser om innstilling m.m.

Daglig leder skal etter bestemmelsen ha ansvaret for den daglige ledelsen av bankens operative gjennomføring av forvaltningen av SPU innenfor mandatet fastsatt av Finansdepartementet. Daglig leder skal følge instruks, retningslinjer og pålegg fra hovedstyret, herunder anvisninger i det daglige fra sentralbanksjefen eller visesentralbanksjefen med særskilt ansvar for SPU, jf. avsnitt 6.4.1.4 om delegert kompetanse fra sentralbanksjefen som hovedstyrets leder og visesentralbanksjefens rolle i den forbindelse.

Det er hovedstyret i Norges Bank som har ansvar for organiseringen av virksomheten, herunder innenfor sentralbankvirksomheten og bankens forvaltning av SPU. Paragraf 2-13 skal følgelig ikke være til hinder for at hovedstyret beslutter at enkelte saksforhold eller funksjoner, herunder om felles organisering i Norges Bank av administrative funksjoner som kommunikasjon, HR, sikkerhet og beredskap, økonomi og IT, eller ansettelse av personer i kontroll- og etterlevelsesfunksjoner som rapporterer direkte til hovedstyret, skal behandles og avgjøres av hovedstyret selv, eller sortere under sentralbanksjefens daglige ansvar, jf. kapittel 6.4.2.4. Daglig leder av bankens forvaltning av SPU er underordnet hovedstyrets instruksjonsmyndighet, og skal følge de retningslinjer og pålegg som hovedstyret gir. Hovedstyret kan også omgjøre beslutninger som daglig leder treffer. Hovedstyrets adgang til å instruere og omgjøre daglig leders beslutninger bør imidlertid skje innenfor en ramme som ikke fratar daglig leder oppgaver og myndighet som hovedstyret i instruks har delegert til daglig leder. Hvis hovedstyret ønsker å gripe inn i saker hvor avgjørelsen i utgangspunktet er delegert daglig leder, bør det skje ved å endre instruksen.

Bestemmelsen er ikke til hinder for at hovedstyret kan pålegge daglig leder for bankens forvaltning av SPU oppgaver som for eksempel forvaltning av valutareservene eller andre oppgaver som naturlig hører sammen med kapitalforvaltning.

Det følger av fjerde ledd i § 2-5 om hovedstyrets saksbehandling at daglig leder av Norges Banks forvaltning av SPU skal forberede saker i kapitalforvaltningsvirksomheten, og at vedkommende som hovedregel har rett og plikt til å være tilstede ved hovedstyrets behandling av saker som gjelder kapitalforvaltningen og til å uttale seg, se omtale til § 2-5 i kapittel 6.2.2. Departementet viser i den forbindelse til Meld. St. 7 (2018–2019) side 33 om at hovedstyret har en viktig rolle i å utfordre administrasjonen i saker som legges frem for hovedstyret. Det vises videre til avsnitt 6.5.2.2.4 om at hovedstyret, i saker om råd om forvaltningen av SPU til departementet, har ansvar for å påse at det er uavhengighet mellom de som forestår saksforberedelsene og investeringsenheter eller personer i NBIM som kan få sine oppnådde resultater påvirket av mandatet.

Det foreslås også at det fastsettes en begrensning i ansvarsområdet for saker av uvanlig art eller stor betydning, se tilsvarende i aksjeloven § 6-14. Hvilke saker dette omfatter, må vurderes konkret på bakgrunn av den alminnelige virksomhet i forvaltningen av SPU.

Det foreslås videre at daglig leder kan avgjøre en sak etter fullmakt fra hovedstyret eller når det er nødvendig at vedtak treffes og det ikke er tid eller anledning til å forelegge saken for hovedstyret. Daglig leder skal i slike tilfeller snarest skriftlig underrette hovedstyret om avgjørelsen.

Det vises til forslag til § 2-13 i ny sentralbanklov.

6.5 Budsjett, tilsyn og kontroll

6.5.1 Generelt om tilsynet med virksomheten i Norges Bank

6.5.1.1 Gjeldende rett

Oppgaven med tilsyn og kontroll med driften og virksomheten i Norges Bank er i dag fordelt på flere organer i og utenfor Norges Bank.

Sentralbanksjefens ansvar for administrasjonen i banken fremgår av sentralbankloven, der det heter at sentralbanksjefen forestår bankens administrasjon og gjennomføring av vedtakene. Sentralbanksjefen pålegges konkrete oppgaver med tilsyn og kontroll i internkontrollforskriften (forskrift 17. desember 2009 nr. 1630 om risikostyring og internkontroll i Norges Bank). Også innenfor bankens administrasjon er det ulike tilsynsordninger. Kontroll og tilsyn ivaretas gjennom et linjeansvar ved at ledere på alle vesentlige virksomhetsområder løpende skal vurdere gjennomføringen av internkontrollen. Det er i tillegg etablert flere interne enheter for styring, risiko og etterlevelse.

Hovedstyret har den utøvende og rådgivende myndighet i banken, men har samtidig et ansvar for å påse at bankens virksomhet er gjenstand for betryggende styring og kontroll. Hovedstyret skal føre tilsyn med bankens administrasjon og virksomhet for øvrig, og tilsynsansvaret utdypes i internkontrollforskriften. Etter forskriften skal hovedstyret fastsette prinsipper for risikostyring og internkontroll for banken som helhet og innenfor hvert enkelt virksomhetsområde og påse at risikostyringen og internkontrollen blir etablert i samsvar med lover og forskrifter og vedtak av Norges Banks organer.

Hovedstyret har opprettet fire saksforberedende og rådgivende underutvalg, blant annet et revisjonsutvalg. Revisjonsutvalget skal fungere som et saksforberedende organ for hovedstyret innen hovedstyrets tilsynsfunksjoner og ansvar for risikostyring og internkontroll. Det følger videre av sentralbankloven at Norges Bank skal ha en internrevisjon som rapporterer til hovedstyret. Internrevisjonen skal vurdere bankens internkontroll, rutiner og andre forhold av betydning for bankens virksomhet.

Norges Bank har siden 2009 vært regnskapspliktig etter regnskapsloven og bokføringspliktig etter bokføringsloven. Begrunnelsen for dette var i all hovedsak bankens ansvar med å forvalte Statens pensjonsfond utland (SPU). Det er fastsatt nærmere bestemmelser om bankens utarbeidelse av årsregnskap og bokføring mv. (forskrift 1. januar 2011 nr. 1 om årsregnskap m.m. for Norges Bank).

Regjeringen ved Finansdepartementet har ansvar for Norges Banks virksomhet. Departementet evaluerer hovedstyrets utøvelse av skjønnsmyndighet og måloppnåelse, og meddeler årlig sine vurderinger i melding til Stortinget. Her omtales også Norges Banks årsberetning. I evalueringen av pengepolitikken bygger departementet sine vurderinger blant annet på vurderingene til uavhengige eksperter, som Norges Bank Watch, og vurderingene som OECD og IMF gjør av den økonomiske politikken i Norge.

Finansdepartementet følger opp Norges Banks forvaltning av SPU, herunder vurderer oppnådde resultater og risikoen som tas i forvaltningen. Finansdepartementet rapporterer om dette i en egen, årlig melding til Stortinget, samt i den årlige finansmarkedsmeldingen og nasjonalbudsjettet.

Riksrevisjonen fører kontroll med statsrådens myndighetsutøvelse. Riksrevisjonen rapporterer til Stortinget. Riksrevisjonen fører ikke tilsyn med Norges Banks virksomhet og har ikke ansvar for revisjon av banken direkte, men Riksrevisjonen reviderer statsregnskapet, herunder posten for Statens pensjonsfond.

Riksrevisjonen har i dag en avtale om informasjonsutveksling og koordinering av revisjon og tilsyn med representantskapet i Norges Bank for å fremskaffe nødvendig dokumentasjon og sikkerhet for konklusjonene om statsregnskapet. Riksrevisjonens rolle i tilsynet med Norges Bank og SPU er nærmere beskrevet i blant annet Riksrevisjonens høringsuttalelse av 1. november 2017 til sentralbanklovutvalgets utredning.

I tillegg er Norges Bank underlagt kontroll fra Stortinget gjennom Stortingets alminnelige konstitusjonelle og parlamentariske kontroll med regjeringen.

Stortinget fører kontroll med pengevesenet. Stortinget oppnevner Norges Banks representantskap. Organet fører etter sentralbankloven tilsyn med bankens drift, og med at regelverket for bankens virksomhet blir fulgt. Videre skal representantskapet føre tilsyn med at hovedstyret har tilfredsstillende styring og kontroll med bankens administrasjon og virksomhet, og med at det er etablert hensiktsmessige rutiner for å sikre at bankens virksomhet utøves i henhold til lov, avtaler, vedtak og rammeverk for øvrig. Representantskapet fører ikke tilsyn med hovedstyrets utøvelse av skjønnsmyndighet etter sentralbankloven.

Enkelte oppgaver som Riksrevisjonen normalt har overfor statlige selskaper, er i Norges Bank lagt til representantskapet.

Representantskapet rapporterer om tilsynet med banken direkte til Stortinget minst én gang årlig. Representantskapet vedtar bankens budsjett og fastsetter bankens årsregnskap. Representantskapet velger videre Norges Banks revisor, behandler revisjonsplan og bruker revisor eller andre eksterne leverandører til ulike attestasjonsoppdrag om bankens virksomhet. Det er etablert en dialog med Finansdepartementet om innspill til slike attestasjonsoppdrag hva angår forvaltningen av SPU.

Lov om Statens pensjonsfond inneholder ikke særskilte kompetansebestemmelser om de styrende organene i Norges Bank. Slike bestemmelser følger heller ikke av Finansdepartementets mandat for forvaltningen av SPU. Dermed får sentralbanklovens bestemmelser om bankens styrende organer som utgangspunkt anvendelse også for bankens ansvar for den operative gjennomføringen av forvaltningen av SPU i tråd med mandatet fra departementet.

Bankens årsregnskap skal revideres av minst én statsautorisert eller registrert revisor. Sentralbankloven fastslår at bankens årsberetning, det reviderte årsregnskapet, revisjonsberetning og representantskapets vedtak om fastsettelse av årsregnskapet skal sendes departementet for å forelegges Kongen og meddeles Stortinget. Videre heter det at meddelelse fra departementet til Stortinget om virksomheten i Norges Bank skal finne sted minst én gang hver stortingsperiode, og oftere dersom særlige forhold tilsier det. Meldinger fra regjeringen om virksomheten i Norges Bank blir behandlet i Stortingets finanskomité og blir deretter debattert i plenum i Stortinget. I sine forberedelser er det praksis for at finanskomiteen kaller inn finansministeren, sentralbanksjefen og leder av representantskapet til høring.

6.5.1.2 Sentralbanklovutvalgets vurderinger

Sentralbanklovutvalget foreslår primært å skille ut forvaltningen av SPU fra Norges Bank. Utvalgets forslag omfatter også vesentlige endringer i Norges Banks organisasjon og tilsyn, se nærmere omtale i Meld. St. 7 (2018–2019). I en styringsmodell der SPU forblir i banken og representantskapet videreføres (modell C), foreslår utvalget noen justeringer i representantskapets oppgaver, se kapittel 6.5.2.2.

6.5.1.3 Høringsinstansene syn

Høringsinstansenes uttalelser om tilsyn er i hovedsak knyttet opp mot spørsmålet om valg av styringsmodell, jf. Meld. St. 7 (2018–2019). Norges Banks representantskap uttaler samtidig at Norges Bank har etablert en forsvarslinjemodell som er i overenstemmelse med beste praksis i finansnæringen.

Representantskapet anbefaler at loven gir hjemmel for at det videreføres en risikostyrings- og internkontrollforskrift som regulerer styrets og virksomhetens kontrolloppfølging.

Representantskapet uttaler videre at det i sin tilsynsmodell har sett hen til Finanstilsynets arbeid. Målet med tilsynsvirksomheten er å sikre samfunnsmessige hensyn med dekkende rapportering til Stortinget.

Høringsuttalelsene går for øvrig i liten grad inn på spesifikke problemstillinger rundt organisering og ansvarsdeling i tilsynet når SPU beholdes i Norges Bank og representantskapet videreføres, utover det som gjelder representantskapets oppnevning, sammensetning, oppgaver og saksbehandling mv., jf. omtalen i kapittel 6.5.2.3.

6.5.1.4 Departementets vurderinger

Stortinget har sluttet seg til en styringsmodell der gjennomføringen av pengepolitikken og enkelte spørsmål innenfor finansiell stabilitet skilles ut fra hovedstyret og legges til en egen fagkomité. For representantskapet innebærer den valgte styringsmodellen for Norges Bank ingen endringer fra dagens ordning.

Etter departementets syn er det vesentlig at det er omfattende kontroll- og tilsynsvirksomhet i Norges Bank. Det ivaretas gjennom de tilsyns- og kontrolloppgavene som er lagt til sentralbanksjefen, til internrevisjonen, hovedstyret, representantskapet, departementet og Riksrevisjonen. Ettersom daglig leder av bankens forvaltning av SPU ikke sitter i hovedstyret, vil hovedstyret ha en særlig viktig tilsynsfunksjon overfor denne delen av virksomheten. Representantskapet skal ha en vesentlig tilsyns- og kontrollfunksjon med Norges Banks drift og med at bestemmelsene for virksomheten blir fulgt. Lovforslaget legger ikke opp til endringer i representantskapets tilsynsansvar eller prinsippene som skal legges til grunn for tilsynet.

Departementet vil understreke betydningen av de kontroll- og tilsynsordningene som i dag er etablert internt i banken. Slike ordninger bør videreføres. I oppfølgingen av ny sentralbanklov tar departementet sikte på å gjennomgå internkontrollforskriftens bestemmelser om sentralbankledelsens oppgaver med tilsyn og kontroll. Det vises videre til omtalen av hovedstyrets ansvar for å føre tilsyn med den daglige ledelse og virksomheten for øvrig, samt forslaget om å lovfeste at hovedstyret skal ha et revisjonsutvalg i kapittel 6.1.2.4. Det vises også til nærmere omtale av revisjon og internrevisjon i kapittel 6.5.5.

6.5.2 Representantskapets oppnevning, sammensetning, oppgaver, saksbehandling mv.

6.5.2.1 Oppnevning og sammensetning mv.

6.5.2.1.1 Gjeldende rett

Oppnevning og sammensetning av representantskapet er hovedsakelig regulert i sentralbankloven § 7 første, annet og tredje ledd. Representantskapet skal bestå av femten medlemmer valgt av Stortinget for fire år. I tillegg velges to varamedlemmer, jf. § 9 annet ledd. Blant annet stortingsrepresentanter, andre politiske medarbeidere og komitesekretærer på Stortinget, samt deres nærstående, kan ikke være medlemmer, jf. sentralbankloven § 7 tredje ledd, jf. § 6 femte og sjette ledd. Praksis har vært at medlemmene oppnevnes med utgangspunkt i styrkeforholdet mellom partiene på Stortinget. Medlemmenes godtgjørelse fastsettes av Stortinget, jf. sentralbankloven § 7 åttende ledd.

Representantskapet skal ha et eget tilsynssekretariat, jf. sentralbankloven § 5 fjerde ledd femte punktum. Sekretariatet utfører sekretariats- og tilsynsoppgaver for representantskapet. Tilsynssekretariatet er faglig og administrativt uavhengig av Norges Bank for øvrig. Tilsynssekretariatets hovedoppgave er å forberede de sakene som representantskapet skal behandle.

Sentralbankloven § 7 fjerde ledd åpner opp for at representantskapet kan delegere til lederen for representantskapet å treffe avgjørelse i saker som hører under representantskapet når særlige hensyn gjør det ønskelig, samt at representantskapet blant sine medlemmer kan oppnevne utvalg for å forberede saker for behandling i representantskapet. Det er opprettet en egen komite – Den faste komité – som forbereder saker. Den faste komité har ikke beslutningsmyndighet. Tilsynssekretariatet tilrettelegger saksdokumenter, saksliste og referatutkast for behandlingen i Den faste komité.

6.5.2.1.2 Sentralbanklovutvalgets vurderinger

Sentralbanklovutvalget foreslår primært å avvikle representantskapet. I en styringsstruktur der representantskapet videreføres foreslår utvalget å redusere antallet medlemmer i representantskapet fra 15 til syv, se nærmere omtale i NOU 2017: 13 kapittel 29.3.5 og omtale i Meld. St. 7 (2018–2019) side 21. Utvalget viser videre til at selv om partipolitisk representasjon trolig vil bli tillagt betydning ved oppnevningen av medlemmene, må medlemmene ha både kompetanse og kapasitet som arbeidet i tilsynsorganet krever. Det er viktig at tilsynsarbeidet bygger på faglige vurderinger.

Utvalget foreslår at gjenvalg av medlemmer kan skje for en samlet periode av åtte år, sammenlignet med 12 år etter gjeldende rett.

Utvalget legger ikke opp til å videreføre ordningen med varamedlemmer til representantskapet.

Utvalget legger til grunn at representantskapet fortsatt skal ha et sekretariat som skal forberede de sakene som representantskapet skal behandle, og at sekretariatet skal være uavhengig av bankens administrasjon for øvrig. Utvalget mener dette på enkelte punkter bør klargjøres i loven, jf. også representantskapets brev 17. mars 2016 til utvalget. I saker som gjelder sekretariatets arbeidstakere, bør i utgangspunktet representantskapet, ikke styret, representere Norges Bank som arbeidsgiver. I den grad det gjelder ordninger eller regelverk som av særlige grunner bør være felles for hele Norges Bank, herunder saker som gjelder tariffavtaler, antar utvalget at dette praktisk kan løses for eksempel gjennom avtaler mellom styret og representantskapet.

Utvalget foreslår for øvrig å videreføre gjeldende bestemmelser om oppnevning og sammensetning av representantskapet i sentralbankloven § 7 første til fjerde ledd, åttende ledd og § 5 fjerde ledd femte punktum, jf. lovutkastet § 2-15.

6.5.2.1.3 Høringsinstansenes syn

Norges Banks representantskap støtter utvalgets syn om at representantskapets medlemmer må ha kompetanse og kapasitet som arbeidet i tilsynsorganet krever, og at det er viktig at tilsynsarbeidet bygger på faglige vurderinger. Etter representantskapets mening vil bredden i erfaring og kompetanseområder være like viktig for tilsynsfunksjonen som spisskompetanse innenfor sentralbankens virksomhetsområder.

6.5.2.1.4 Departementets vurderinger

Ved behandlingen av Meld. St. 7 (2018–2019) sluttet Stortinget seg til at Norges Banks representantskap skal videreføres med femten medlemmer valgt av Stortinget for en periode på fire år.

Medlemmene vil dermed også fremover kunne oppnevnes med utgangspunkt i styrkeforholdet mellom partiene på Stortinget. Departementet fremhever viktigheten av at Norges Bank underlegges et godt, risikobasert tilsyn, hvor tilsynet skaleres etter vesentlige risikoer, og at sammensetningen av representantskapet samlet sett dekker alle kompetansekrav som tilsynsarbeidet krever. Departementet viser til utvalgets vurdering av at selv om partipolitisk representasjon trolig vil bli tillagt betydning ved oppnevning av medlemmer, må medlemmene ha både kompetanse og kapasitet som arbeidet i tilsynsorganet krever. Departementet viser videre til beskrivelsen av påkrevet kompetanse i representantskapet i Meld. St. 7 (2018–2019) kapittel 3.5.2.6 hvor departementet blant annet uttalte:

«Ved Stortingets oppnevning av medlemmer til representantskapet legger departementet til grunn at det tenkes helhetlig, slik at representantskapet samlet sett vil inneha kompetanse som minst dekker god kjennskap til det politiske systemet, sentralbankvirksomheten og Norges Banks styringsstruktur, god kjennskap til rammeverket for SPU og investeringsstrategien, god kjennskap til regulering av finansforetak og moderne risikobasert tilsynsmetodikk, god kjennskap til budsjettrutiner og regnskaps- og revisjonsstandarder samt at det er medlemmer med omfattende erfaring med vurderinger av etterlevelse av rammeverk for kapitalforvaltning.»

Stortinget sluttet seg til dette i Innst. 165 S (2018–2019). Et flertall i finanskomiteen uttaler at det har merket seg departementets vurderinger av viktigheten av at det tenkes helhetlig ved Stortingets oppnevning av medlemmer til representantskapet. Dette flertallet uttaler også at det er enig i at en ved utpekingen bør søke å oppnå at representantskapet samlet sett innehar den nødvendige kompetanse som er relevant for å dekke organets ansvarsområder.

Departementet stiller seg for øvrig bak utvalgets forslag om å videreføre gjeldende bestemmelser om oppnevning og sammensetning av representantskapet med de justeringer utvalget har foreslått. Departementet vil bemerke at representantskapets godtgjørelse bør stå i samsvar med de kompetansekrav som departementet mener bør stilles til medlemmene i representantskapet, jf. omtalen i sitatet ovenfor. Departementet vil videre bemerke at det ligger til representantskapet å påse at tilsynssekretariatet er dimensjonert og har den nødvendige kompetanse til å utføre de oppgavene som påhviler representantskapet etter loven og som representantskapet pålegger sekretariatet. I saker som gjelder de ansatte i sekretariatet, skal representantskapet representere Norges Bank som arbeidsgiver. For saker som krever felles løsninger for Norges Bank på grunn av regelverk eller av særlige andre grunner, herunder saker som gjelder tariffavtaler, antar departementet at hovedstyret og representantskapet sammen finner egnede løsninger for dette.

Det vises til forslag til § 2-16 i ny sentralbanklov.

6.5.2.2 Oppgaver

6.5.2.2.1 Gjeldende rett

Representantskapet skal føre tilsyn «med bankens drift og med at reglene for bankens virksomhet blir fulgt», herunder at hovedstyret «har tilfredsstillende styring og kontroll med bankens administrasjon og virksomhet og med at det er etablert hensiktsmessige rutiner for å sikre at bankens virksomhet utøves i henhold til lov, avtaler, vedtak og rammeverk for øvrig», jf. sentralbankloven § 5 fjerde ledd første og annet punktum. Tilsynet omfatter all virksomhet banken driver, herunder virksomhet lagt til datterselskaper. Tilsynet er først og fremst rettet mot hovedstyrets virksomhet og gjennomføres dels med utgangspunkt i hovedstyrets protokoller. Gjennom tilsynssekretariatet foretar representantskapet også undersøkelser av forhold i bankens drift og administrasjon, herunder med hovedstyrets egne kontrollordninger som for eksempel internrevisjonen. Tilsynssekretariatets arbeid styres av en årlig tilsynsplan som fastsettes av representantskapet, jf. representantskapets forretningsorden § 18 femte ledd.

Representantskapet har rett til innsyn i alle bankens anliggender og kan foreta de undersøkelser det finner nødvendig for sine oppgaver etter loven, jf. § 5 fjerde ledd fjerde punktum. Representantskapet kan kreve opplysninger fra og foreta undersøkelser i bankens datterselskaper. Representantskapet skal varsles om generalforsamlinger i disse selskapene og har rett til å være til stede i dem.

Tilsynet omfatter ikke «hovedstyrets utøvelse av skjønnsmyndighet etter loven», jf. § 5 fjerde ledd tredje punktum. Lovbestemmelsen som trådte i kraft i 2010 (jf. Ot.prp. nr. 58 (2008–2009)) kodifiserte det som allerede fulgte av gjeldende praksis i tråd med forutsetningene i forarbeidene til sentralbankloven, herunder Ot.prp. nr. 25 (1984–85). Avgrensningen mellom kontrollen av at virksomheten utøves i henhold til regelverk og øvrige rammer og skranken mot tilsyn med styrets skjønnsutøvelse er i forarbeidene til sentralbankloven antatt å være vanskelig å angi presist. I Ot.prp. nr. 25 (1984–85) side 72 uttalte departementet at:

«Men grensen er flytende mellom hovedstyrets rene skjønnsutøvelse og forståelsen av lover og regelverk som gjelder for bankens virksomhet. Som utvalget antar departementet at disse spørsmål vil måtte finne sin løsning i praksis.»

Representantskapet skal minst én gang årlig legge frem for Stortinget sin uttalelse om hovedstyrets protokoller​ og tilsynet med banken, jf. sentralbankloven § 30 fjerde ledd. Gjenpart av uttalelsen sendes departementet. Uttalelsen om tilsynet med banken skal minst inneholde en redegjørelse for hvordan tilsynet med banken har vært organisert, en redegjørelse for gjennomførte tilsynsaktiviteter og representantskapets prioriteringer i det videre tilsynsarbeidet, en redegjørelse for tilsynet med bankens kapitalforvaltning, representantskapets vurdering av hovedstyrets styring og kontroll med bankens administrasjon og virksomhet, en redegjørelse for representantskapets arbeid med vedtakelse av bankens budsjett og fastsettelse av regnskap og eventuelle særlige merknader som tilsynet måtte gi grunnlag for. Kravene til rapportering som stilles opp gjelder alle tilsynsfunksjoner som kan utledes av § 5 i loven. I forarbeidene til bestemmelsen, Prop. 101 L (2009–2010) uttalte departementet blant annet at:

«Det ligg i tilsynsfunksjonen representantskapet har, at denne skal vere kritisk, jf. NOU 1983: 39 Lov om Norges Bank og pengevesenet side 353. Tilsynsorganet skal dermed aktivt vurdere om verksemda blir driven i samsvar med føresetnadene. Uttalte minstekrav i sentralbanklova til rapporteringa kan medverke til å gjere dette ansvaret tydelegare og til å synleggjere dei oppgåvene som høyrer til tilsynsfunksjonen på ein betre måte.

Eit kritisk tilsynsorgan vil frå tid til annan kunne oppdage forhold som det er grunn til å påpeike, og der det trengst endringar. Uttalte minstekrav til rapporteringa kan medføre at det oftare enn før kjem fram eksplisitte merknader frå representantskapet. Det er viktig at samfunnet, medrekna hovudstyret, departementet, Stortinget og ålmenta, gjennom ei offentleg melding blir opplyst om forhold som representantskapet ønskjer å peike på. Det er viktig å skape medvit om at det kan vere forhold å rette på, utan at slike forhold i seg sjølv kan reknast som kritikkverdige. Bankverksemda er svært kompleks, og sjølv i den mest veldrivne organisasjon vil eit aktivt tilsynsorgan kunne ha noko å påpeike. Særleg vil dette kunne vere aktuelt innan kapitalforvaltinga, der store delar av regelverket jamnleg må tilpassast anerkjent internasjonal praksis.»

Det hører også under representantskapet å vedta budsjett (sentralbankloven § 29 annet punktum, jf. § 5 femte ledd, annet punktum), velge revisor (§ 5 femte ledd første punktum) og fastsette regnskap (§ 30 første ledd annet punktum), jf. nærmere omtale henholdsvis i kapitlene 6.5.3.1, 6.5.5.1 og 6.5.4.1

Representantskapet kan etter forslag fra hovedstyret bestemme at produksjon av pengesedler og mynter eller annen forretningsmessig virksomhet som faller inn under sentralbankloven, skal utøves av selskap som banken helt eller delvis eier (§ 5 sjette ledd første punktum).

I tillegg har representantskapet enkelte andre oppgaver, for eksempel å avgjøre hva som i tvilstilfeller utgjør en sak av administrativ karakter for styrebehandlingen, samt fastsette nærmere bestemmelser for lån til ansatte (§ 5 femte ledd fjerde og femte punktum, jf. § 23 tredje punktum).

6.5.2.2.2 Sentralbanklovutvalgets vurderinger

Utvalget foreslår i hovedsak å videreføre gjeldende bestemmelser om representantskapets tilsynsoppgaver.

Utvalget mener representantskapets tilsyn også i en ny lov bør omfatte «bankens drift» og tilsyn med at bestemmelsene for virksomheten blir fulgt. Omfanget av tilsynet foreslås i hovedsak videreført. Utvalget viser til at en hovedoppgave for representantskapet skal være å føre en effektiv kontroll med hovedstyret.

Utvalget mener at representantskapet heller ikke fremover skal føre tilsyn med styrets utøvelse av skjønnsmyndighet. Representantskapet skal heller ikke føre tilsyn med komiteens skjønnsutøvelse. Representantskapets tilsyn bør, ifølge utvalget, som i dag være et etterfølgende tilsyn og med utgangspunkt i styrets protokoller. Utvalget understreker at representantskapet ikke skal være et «overstyre» i Norges Bank og at det ikke skal ha adgang til direkte eller indirekte å omgjøre styrets beslutninger. Representantskapet skal heller ikke evaluere styrets eller komiteens måloppnåelse. Dette ligger til departementet og Stortinget.

Utvalget gir uttrykk for at avgrensningen mellom legalitetskontrollen og skranken mot tilsyn med styrets skjønnsutøvelse, kan være vanskelig å angi presist. Særlig på bankens kjerneområder – som i utøvelsen av pengepolitikken – vil legalitetskontrollen være begrenset til spørsmål som ikke krever faglige vurderinger. Men også ellers må styret ha en betydelig skjønnsfrihet, for eksempel ved valg av løsninger for driften innen lovgivningens grenser.

Utvalget viser til at tilsynssekretariatet i sine forberedelser utfører undersøkelser i banken som kan falle sammen med det arbeidet som internrevisjonen og ekstern revisor utfører. Dette kan i praksis medføre at flere organer kan gjøre de samme undersøkelsene. Byrden med å følge opp de ulike kontrollørene kan med dette bli unødig stor for organisasjonen. Dette kan, slik utvalget ser det, tilsi at representantskapet i rimelig og faglig forsvarlig grad bør se hen til internrevisjonens og ekstern revisors undersøkelser i sin vurdering av behovet for nærmere undersøkelser på et område. Det pekes også på at overlappende funksjoner kan lede til pulverisering av tilsynsansvar og til svikt dersom den ene instansen legger til grunn at den andre tar ansvar.

Utvalget foreslår å videreføre at representantskapet har rett til innsyn i alle bankens anliggender og kan foreta de undersøkelser som det finner nødvendig for sine oppgaver etter loven. Utvalget foreslår også å videreføre at representantskapet skal ha rett til innsyn i og føre tilsyn med bankens datterselskaper. Gjeldende krav om at representantskapet skal varsles om generalforsamlinger i selskaper banken helt eller delvis eier og ha rett til å være tilstede på generalforsamlingene, foreslås imidlertid ikke videreført. Utvalget viser til at et slikt krav i loven virker uhensiktsmessig og upraktisk for flere av datterselskapene, særlig rene eierselskaper uten egen virksomhet i tilknytning til investeringene i fast eiendom. Utvalget viser til at representantskapet, dersom det skulle være nødvendig for tilsynet, uansett kan be om både å bli varslet om generalforsamling og å få være tilstede jf. § 4-1 tredje ledd annet punktum, jf. også annet ledd.

Utvalget foreslår å videreføre at representantskapet minst én gang årlig skal legge frem for Stortinget sin uttalelse om tilsynet med banken.

Se utvalgets utkast til § 2-16 og § 4-1, og utvalgets redegjørelse blant annet i NOU 2017: 13 kapitlene 29.3.4 og 29.3.6.

6.5.2.2.3 Høringsinstansenes syn

Norges Banks hovedstyre skriver at det kan være behov for å klargjøre representantskapets ansvar, rolle og myndighet som tilsynsorgan. Hovedstyret viser i denne sammenhengen til utvalgets uttalelser om at representantskapets tilsyn fortsatt bør være et etterfølgende tilsyn med utgangspunkt i styrets protokoller. Representantskapet skal ikke være et «overstyre» i Norges Bank med adgang til direkte eller indirekte å omgjøre styrets beslutninger. Representantskapet skal heller ikke evaluere styrets eller komiteens måloppnåelse, som ligger til departementet og Stortinget. Særlig på bankens kjerneområder, som for eksempel i utøvelsen av pengepolitikken, må hovedstyret ha en betydelig skjønnsfrihet, slik utvalget skriver. Hovedstyret er enig i disse presiseringene av representantskapets ansvar.

Hovedstyret slutter seg til utvalgets vurderinger knyttet til unødvendig dobbeltarbeid i ulike kontrollmiljøer og risiko for svikt som følge av dette.

Norges Banks representantskap gir uttrykk for at utvalgets forslag for modell C viderefører tilsynet tilnærmet likt som i dag.

I brev 7. januar 2019 til Finansdepartementet uttaler representantskapet at det oppfatter at det etter gjeldende rett er et klart skille mellom hovedstyrets ansvar for styring, organisering og oppfølging av virksomheten i Norges Bank og representantskapets kontroll- og tilsynsoppgaver. Det er vesentlig at kontroll- og tilsynsordningen videreføres og videreutvikles under ny lov. Representantskapet mener at forslagene i Meld. St. 7 (2018–2019) ikke bør endre rolledelingen mellom hovedstyret og representantskapet. Internkontroll som bygger på kontrollfunksjoner i linjen er etablert av hovedstyret. Representantskapet har et tilsynsansvar uavhengig av hovedstyrets etablerte internkontroll.

Representantskapet fremhever i brevet viktigheten av utvalgets forslag om å videreføre at representantskapet har rett til innsyn i alle bankens anliggender og kan foreta de undersøkelser som det finner nødvendig for sine oppgaver etter loven.

Representantskapet viser videre til at det har tilgang på informasjon fra internrevisjonen og ser hen til undersøkelser på områder som er relevante for tilsynet, i tråd med alminnelig fremgangsmåte for tilsynsarbeid.

Representantskapet viser til at forslaget om en fagkomité for pengepolitikk og finansiell stabilitet kan bidra til å tydeliggjøre hvilke områder som innebærer bruk av skjønn, og som representantskapet ikke fører tilsyn med. Representantskapet uttaler:

«Det er likevel vesentlig for representantskapet å føre tilsyn med bankens beslutningsprosesser. Tilsynet omfatter vurderinger av hvorvidt det er utarbeidet et godt dokumentert grunnlag for konkrete vedtak, at flere forhold er veid mot hverandre og at protokollene er dekkende for de vedtak som fattes. Det er viktig at bankens praksis og organisering ses i forhold til anerkjent internasjonal praksis. Representantskapet må også på dette området kunne kreve informasjon om hvordan arbeidet er organisert og gjennomført og foreta en uavhengig vurdering.»

Representantskapet viser til at sekretariatet spiller en viktig rolle i gjennomføringen av representantskapets oppgaver. Representantskapet foreslår at det presiseres i lovteksten at representantskapet skal ha et faglig sekretariat.

Norges Banks representantskap gir i sitt brev 7. januar 2019 også uttrykk for at det har et selvstendig ansvar for å følge Stortingets signaler i behandlingen av representantskapets årlige rapport til Stortinget.

6.5.2.2.4 Departementets vurderinger

Det følger av utvalgets utkast til § 2-16 om representantskapets oppgaver at det skal føre tilsyn i samsvar med § 4-1, vedta budsjett etter § 4-2, godkjenne regnskap etter § 4-3, utpeke revisor etter § 4-4, samt fastsette eventuell valgmåte for ansatterepresentanter til hovedstyret etter § 2-3 annet ledd tredje punktum.

Det følger av forarbeidene (Ot.prp. nr. 25 (1984–1985) side 72) til gjeldende lov at representantskapets kompetanse er uttømmende angitt i loven, og at den øvrige kompetanse som er tillagt banken, utøves av hovedstyret. Dette premisset foreslås videreført i ny sentralbanklov, men likevel slik at representantskapet som budsjettmyndighet skal fastsette retningslinjer for lån til de ansatte, uten at dette er spesifikt omtalt i loven, jf. omtale i kapitlene 6.5.3 og 9.4.

Det vises til kapitlene 6.5.3, 6.5.4 og 6.5.5 for omtale av henholdsvis §§ 4-2, 4-3 samt og §§ 4-4 og 4-5 samt § 2-3 annet ledd tredje punktum.

I det følgende behandles representantskapets oppgaver med å føre tilsyn med Norges Banks drift og at bestemmelsene for bankens samlede virksomhet blir fulgt, jf. forslag til § 4-1.

Departementet stiller seg bak utvalgets forslag som innebærer at gjeldende bestemmelser om representantskapets oppgaver i all hovedsak videreføres.

Ansvaret omfatter tilsyn med at hovedstyret har tilfredsstillende styring og kontroll med bankens administrasjon og virksomhet, og med at det er etablert hensiktsmessige rutiner for å sikre at bankens virksomhet utøves i henhold til lov, avtaler, vedtak og rammeverk for øvrig. Tilsynet med hovedstyret skal være uavhengig og risikobasert, og representantskapet skal vektlegge både risiko for omdømmetap og finansiell risiko dersom bankens virksomhet ikke drives i samsvar med gjeldende lover og regler, jf. Meld. St. 7 (2018–2019) side 38–40. Tilsynet omfatter den samlede virksomheten i Norges Bank, både sentralbankvirksomheten og bankens forvaltning av Statens pensjonsfond utland (SPU). Representantskapet har således tilsyn med hele organisasjonen, underliggende selskaper og bankens egne kontrollordninger som internrevisjonen og etterlevelsesfunksjoner.

Tilgang til relevant informasjon er en forutsetning for at representantskapets skal kunne løse sine oppgaver. En rett til innsyn i alle bankens anliggender og til å foreta de undersøkelser som representantskapet selv finner nødvendig, bør derfor fortsatt fremgå av loven, jf. § 4-1 annet ledd. Det medfører at representantskapet kan gjennomføre undersøkelser på alle nivåer i bankens organisasjon, og at tilsynet ikke er avgrenset til saker som behandles i hovedstyret. All informasjon som er relevant for kontroll og tilsyn, skal gjøres tilgjengelig, og det er representantskapet selv som vurderer hva som er relevant.

Representantskapets ansvar omfatter tilsyn med Norges Banks etterlevelse av regelverk for bankens samlede virksomhet. Tilsynet omfatter ikke hovedstyrets eller komiteens utøvelse av skjønnsmyndighet, jf. prinsippet i gjeldende sentralbanklov § 5 fjerde ledd tredje punktum.

Departementet uttrykte i Meld. St. 7 (2018–2019) at det ville komme nærmere tilbake til avgrensningen av representantskapets tilsyn med bankens virksomhet og utøvende organers utøvelse av skjønnsmyndighet i lovproposisjonen.

Komiteen vil ha ansvar for bankens virkemiddelbruk i pengepolitikken og i arbeidet med å fremme finansiell stabilitet. Medlemmene i komiteen må ha svært høy kompetanse innen makroøkonomi. Skjønnsutøvelsen vil her omfatte både det faglige innholdet og avveiing av ulike hensyn som leder frem til en beslutning. Representantskapet skal ikke vurdere komiteens skjønnsutøvelse eller faglige vurderinger. Gjennom åpenhet og informasjon til offentligheten om de avveiinger som ligger til grunn for beslutningene, gis allmennheten innsikt i komiteens arbeid. Det gir en mulighet for demokratisk kontroll og et utgangspunkt for eksterne faglige vurderinger. De eksterne deltakerne i komiteen vil også fungere som en faglig kontroll. Videre vil ekspertgrupper som Norges Bank Watch jevnlig evaluere skjønnsutøvelsen i pengepolitikken. Departementet vil i tillegg komme med sine vurderinger av komiteens måloppnåelse i årlig melding til Stortinget.

Departementet legger til grunn at overføringen av beslutningskompetansen i virkemiddelbruken til komiteen vil innebære at representantskapet i hovedsak vil rette sine tilsynsaktiviteter inn mot hovedstyret i Norges Bank. Hovedstyret har ansvar for alt som ikke er lagt til komiteen. Det omfatter et bredt spenn av oppgaver, herunder fastsettelse av strategiske planer, forretningsmessige vurderinger om den operative forvaltningen av SPU og saker innenfor sentralbankvirksomheten, blant annet ansvar for betalingssystemet. Flere av disse beslutningene innebærer skjønnsmessige, faglige vurderinger som vil kunne påvirke de resultater som banken oppnår, og som det ligger til departementet å evaluere. Denne type skjønnsutøvelse skal representantskapet ikke uttale seg om. Dette gjelder også vurderingene og rådene hovedstyret gir til departementet om investeringsstrategien for SPU.

Representantskapet vil samtidig ha en viktig tilsynsrolle i saker som omhandler bankens organisering, drift og risikostyring, blant annet med utgangspunkt i krav stilt til Norges Bank i forskrift om risikostyring og internkontroll. Den samlede virksomheten i Norges Bank må være gjenstand for betryggende risikostyring og internkontroll, og hovedstyret må velge en hensiktsmessig organisering av den samlede virksomheten. Representantskapet må, som i dag, vurdere hovedstyrets valg av organisering og prosesser. Et tilsyn med om hovedstyret sørger for, og påser, at den samlede virksomheten i Norges Bank er gjenstand for betryggende risikostyring og internkontroll, om hovedstyret har god styring og kontroll med bankens administrasjon og virksomhet, og om hovedstyret har valgt en forsvarlig og hensiktsmessig organisering av den samlede virksomheten, vil også innebære at representantskapet evaluerer organiseringen og prosessene som banken har etablert som grunnlag for beslutninger. Dette følger også implisitt av kravene til hva representantskapet skal rapportere om til Stortinget, hvor det blant annet skal redegjøre for dets vurderinger av hovedstyrets styring og kontroll med bankens administrasjon og virksomhet (gjeldende sentralbanklov § 30 fjerde ledd nr. 4). Et eksempel er bankens arbeid med å gi råd til departementet om utforming av mandatet for forvaltningen av SPU, hvor det skal være uavhengighet mellom de enheter eller personer i NBIM som utarbeider beslutningsgrunnlaget for hovedstyret i slike saker, og de enheter eller personer i NBIM som kan få sine oppnådde resultater påvirket av mandatet. Evalueringen av hvordan hovedstyret har organisert saksforberedelsene og beslutningsprosessen i slike saker, ligger til representantskapet, mens hovedstyrets beslutning om råd til departementet er en del av skjønnsutøvelsen. På en rekke andre områder vil tilsvarende grenseganger gjelde. Representantskapet skal føre tilsyn med at banken følger internasjonalt anerkjente standarder og prinsipper for god styring.

Det tilligger departementet, og ikke representantskapet, å foreta vurderinger av resultatene av bankens forvaltning av SPU, forutsatt at forvaltningen har skjedd i tråd med rammeverket, jf. omtale i Ot.prp. nr. 58 (2008–2009). Departementet vil for øvrig peke på at bankens oppnådde resultater innenfor den operative gjennomføringen av forvaltningen av SPU blir beskrevet og vurdert av departementet i årlige meldinger til Stortinget, og av Stortinget i forbindelse med behandlingene av disse meldingene. Samtidig er det i mandatet for forvaltningen av SPU fra departementet stilt krav om at hovedstyret gir en egen vurdering av resultatene, og representantskapet skal føre tilsyn med at kravene i mandatet oppfylles.

Representantskapet skal blant annet undersøke at de ulike etterlevelsesfunksjonene (compliance) i Norges Bank og internrevisjonen har adgang til direkte rapportering til sentralbanksjefen og hovedstyret uavhengig av sin plassering i linjen, og at gjennomføringen av etterlevelsesfunksjonene for øvrig er i tråd med anerkjente standarder og prinsipper. Dette kan blant annet omfatte å kontrollere at hovedstyrets revisjonsutvalg behandler rapportene fra internrevisjonen på en egnet måte, og at hovedstyret følger opp påpekninger og rapporter fra alle kontrollfunksjonene på en egnet måte. Slike kontroller og oppfølgingen av disse skal dokumenteres. Representantskapets vurdering av hovedstyrets valg av løsninger, delegasjon av myndighet, fullmaktsforhold, omfang av kontroll og gjennomføring av risikovurderinger må gjøres i tråd med internasjonal praksis og standarder.

I en modell der det er flere forsvarslinjer for kontroll og tilsyn, vil det kunne oppstå situasjoner der flere organer gjør de samme undersøkelsene, jf. omtalen i Meld. St. 7 (2018–2019) kapittel 3.1.2, herunder figur 3.3 om kontrollmodell i Norges Bank (forsvarslinjer). I meldingen har departementet redegjort for sin vurdering av viktigheten av et uavhengig og godt, risikobasert tilsyn. Stortinget har ved behandlingen av meldingen sluttet seg til dette. Ved tidligere behandlinger av lovendringer knyttet til representantskapet har Stortinget fremhevet viktigheten av dette tilsynet. I Innst. 233 L (2009–2010) jf. Prop. 101 L (2009–2010), som i hovedsak omhandlet representantskapets rapportering til Stortinget, uttalte en samlet komité:

«Komiteen vil i den sammenhengen peke spesielt på rollen Norges Bank har som forvalter av Statens pensjonsfond utland (SPU) og den risikoen dette medfører for banken som representantskapet har tilsyn med. Forvaltningen av SPU har stor interesse for Stortinget og endringen med direkte rapportering vil styrke Stortingets rom for kontroll med forvaltningen av fondet.»

Som for bankens øvrige virksomhet, antas det at alle enheter som arbeider med å ettergå virksomheten , tilstreber en størst mulig grad av effektivitet. Departementet antar at dette hensynet tilsier at det er god informasjonsflyt mellom de forskjellige tilsynsenhetene, også om planer for arbeidet. Det følger av prinsippene for risikobasert tilsyn at en sterk internkontroll påvirker risikobildet og dermed kan påvirke behovet for ytterligere tilsynsgjennomganger. Det vil likevel være opp til representantskapet å vurdere i hvilken grad det skal vektlegge internrevisjonens og ekstern revisors undersøkelser. Forhold kan tilsi at det er behov for nærmere undersøkelser på et område.

I Meld. St. 7 (2018–2019) side 38 fremholder departementet at representantskapets tilsyn fortsatt skal være en etterfølgende kontroll og et tilsyn med utgangspunkt i hovedstyrets protokoller, slik at det ikke åpnes opp for at representantskapet kan omgjøre hovedstyrets beslutninger.

En etterfølgende kontroll avskjærer ikke representantskapet fra å stille spørsmål knyttet til vedtak fattet av hovedstyret, blant annet for å forstå bakgrunnen for vedtaket. Representantskapet kan også gi anbefalinger om endringer som er egnet til å styrke styringen og kontrollen i Norges Bank og be om tilsvar til dette. Dersom representantskapet etter at hovedstyret er gitt god mulighet til å begrunne sine vedtak mv., mener at hovedstyret ikke har hatt tilfredsstillende styring, eller det har vært brudd på regelverk, vil representantskapets reaksjon kunne være å protokollføre merknader om for eksempel ytterligere oppfølgingsbehov og å omtale forholdet i representantskapets årlige rapport til Stortinget om det anser at saken krever en slik omtale. Det er denne type reaksjoner som omfattes av et aktivt tilsyn i Norges Bank, og ikke vedtak som skal operasjonaliseres direkte.

I Meld. St. 7 (2018–2019) side 39 uttalte departementet at det i departementets arbeid med å vurdere endringer i investeringsstrategien, kan «være hensiktsmessig å ha dialog med representantskapet om blant annet tilsynsfaglige innspill knyttet til dette arbeidet. Slik dialog kan gjelde spørsmål om risikostyring, egnede kontroll- og revisjonskriterier eller saker som avdekkes i representantskapets arbeid.» Dersom det avdekkes vesentlige brudd på lover og rammeverk innen den operative forvaltningen av SPU mener departementet at det er naturlig at departementet orienteres uten ugrunnet opphold. Ansvaret må i første rekke hvile på hovedstyret.

Representantskapet skal for øvrig minst én gang årlig legge frem for Stortinget sin uttalelse om tilsynet med Norges Bank. Denne ordningen videreføres.

Departementet har merket seg representantskapets uttalelser om at representantskapet har et selvstendig ansvar for å følge opp de signaler Stortinget gir i forbindelse med behandlingen av representantskapets årlige rapport til Stortinget. Departementet legger til grunn at dette gjelder signaler om oppgavene representantskapet er pålagt etter sentralbankloven. Signaler fra Stortinget om forvaltningen av SPU må på den annen side følges opp av departementet før det kan gi grunnlag for videre oppfølging fra representantskapet.

Det vises til forslag til § 2-17 og § 4-1 i ny sentralbanklov.

6.5.2.3 Saksbehandling

6.5.2.3.1 Gjeldende rett

Sentralbankloven § 7 femte til syvende ledd gir bestemmelser om saksbehandlingen i representantskapet. Her fremgår det blant annet at lederen for representantskapet innkaller representantskapet til møte så ofte det anses ønskelig, eller når minst fem medlemmer eller hovedstyret krever det. Til gyldig vedtak kreves at mer enn halvparten av de stemmeberettigede stemmer for vedtaket. Det skal føres protokoll over forhandlingene.

Såfremt representantskapet ikke bestemmer noe annet, kan hovedstyrets medlemmer være til stede og uttale seg på møter i representantskapet. De ansattes medlemmer i hovedstyret kan være til stede og uttale seg på møter i representantskapet ved behandlingen av administrative saker. Sentralbanksjefen og visesentralbanksjefene skal i utgangspunktet være til stede. I representantskapets forretningsorden § 10 er det gitt nærmere bestemmelser om deltakelse i representantskapets møter. Det følger blant annet av denne bestemmelsen at:

«Sentralbanksjefen og visesentralbanksjefene har anledning til å ta med fagpersoner etter behov. Hovedstyrets medlemmer er normalt ikke til stede under behandling av saker som gjelder representantskapets eller tilsynssekretariatets administrative forhold. Representantskapet kan anmode om at øvrige medlemmer av hovedstyret er til stede i enkeltsaker.»

6.5.2.3.2 Sentralbanklovutvalgets vurderinger

Utvalget foreslår i hovedsak å videreføre gjeldende sentralbanklov § 7 femte, sjette og syvende ledd med enkelte konsekvensjusteringer som følge av forslaget om å redusere antallet medlemmer. Utvalget fremholder at representantskapets protokoll bør angi eventuelle dissenser og protokolltilførsler.

Se utvalgets utkast til § 2-17.

6.5.2.3.3 Høringsinstansenes syn

Norges Banks representantskap uttaler at representantskapet også fremover må stå fritt til å kalle inn de personer i Norges Bank som det mener er best egnet til å gi saksopplysninger.

6.5.2.3.4 Departementets vurderinger

Departementet stiller seg bak utvalgets vurdering av at gjeldende bestemmelser om representantskapets saksbehandling som utgangspunkt videreføres. Departementet er videre enig med utvalget i at protokollene bør omfatte eventuelle dissenser og protokolltilførsler, hvem som har dissentert mv.

Departementet er enig med representantskapet i at tilstedeværelse på representantskapsmøtene må ses i sammenheng med representantskapets rett til innsyn i alle bankens anliggender og til å foreta undersøkelser.

Se forslag til § 2-18 i ny sentralbanklov.

6.5.3 Fastsettelse av Norges Banks budsjett

6.5.3.1 Gjeldende rett

Norges Banks budsjett vedtas av representantskapet «etter forslag fra hovedstyret», jf. § 5 femte ledd annet punktum og § 29 annet punktum. Banken har dermed budsjettselvstendighet og finansieres ikke over statsbudsjettet. Budsjettet skal meddeles departementet. Det er videre uttalt i forarbeidene til gjeldende lov at bestemmelsen om bankens selvstendighet må ses i sammenheng med § 2 om foreleggelsesplikten for saker av «særlig viktighet» før vedtak treffes. Det vises til at større administrative spørsmål etter omstendighetene kan være saker som må forelegges departementet på forhånd.

Representantskapet kan i sin behandling av budsjettet ikke gå ut over de tiltak og aktiviteter hovedstyret har foreslått. Representantskapet kan dermed ikke gjennom budsjettvedtak pålegge hovedstyret konkrete oppgaver som ikke er foreslått av hovedstyret selv.

Verken lov om Statens pensjonsfond eller Finansdepartementets mandat for forvaltningen av Statens pensjonsfond utland (SPU) inneholder særskilte kompetansebestemmelser for de styrende organene i banken for fastsettelse av budsjett for forvaltningen av SPU. Dermed får sentralbankloven § 5 femte ledd og § 29 anvendelse også for budsjettet for forvaltningen av SPU. Følgelig omfatter bankens budsjett også budsjettering for kostnadene for forvaltningen av SPU. Kostnadene ved forvaltningen av Statens pensjonsfond utland er regulert i forvaltningsmandatet kapittel 5 hvor det er fastslått at departementet fastsetter en ramme for forvaltningskostnader etter forslag fra Norges Bank. Rammen fastsettes som en andel av forvaltningskapitalen, og faktiske kostnader dekkes innenfor rammen. Rammen er en øvre kostnadsramme, og er ikke identisk med bankens budsjett for forvaltningen av SPU.

6.5.3.2 Sentralbanklovutvalgets vurderinger

Utvalget foreslår å videreføre Norges Banks budsjettselvstendighet. Utvalget viser til at en slik selvstendighet kan antas å ha betydning for eksterne vurderinger av bankens handlefrihet i pengepolitikk og finansiell stabilitet. Utvalget peker på at alternativt kunne Norges Bank få bevilget sine budsjettmidler over statsbudsjettet. Som mange andre sentralbanker har Norges Bank en budsjettselvstendighet som ikke er vanlig i andre deler av statsforvaltningen. Det må sees i lys av at sentralbanken bør ha stor grad av uavhengighet i utøvelsen av pengepolitikken. Dersom sentralbanken skal være avhengig av å få budsjettmidler etter årlige forslag fra regjeringen og vedtak i Stortinget, er det en risiko for at budsjettet ville blitt redusert når statsmyndighetene er kritiske til rentesettingen, og at banken ikke vil ha en tilstrekkelig soliditet og balanse til å kunne iverksette tiltak i pengepolitikken og i arbeidet for finansiell stabilitet. Utvalget uttaler at slik frihet krever streng disiplin i banken og nøye overvåking av ressursbruken. Se nærmere omtale i kapittel 21.5.1 og 27.4.6 i NOU 2017: 13.

Utvalget viser til sentralbanksjefens ulike roller og legger til grunn at det er nødvendig å beholde et eget budsjettorgan. Ved en videreføring av representantskapet, foreslår utvalget at representantskapet fortsatt skal vedta bankens budsjett etter forslag fra styret, og at vedtatt budsjett må meddeles departementet. Budsjettmyndigheten for forvaltningen av SPU forutsettes også fortsatt å skulle ligge til representantskapet. Se nærmere omtale i kapitlene 29.3.3 og 29.3.4. i NOU 2017: 13.

6.5.3.3 Høringsinstansene syn

Norges Banks representantskap mener utvalgets forslag om at representantskapet skal vedta bankens budsjett etter forslag fra hovedstyret samt at vedtatt budsjett meddeles departementet er en god løsning. Representantskapet uttaler at det er viktig at Stortinget mottar direkte informasjon om økonomistyringen i banken fra et uavhengig tilsynsorgan. Budsjettprosessen, vedtatt budsjett og bankens ressursbruk omtales derfor i representantskapets årlige rapport til Stortinget.

Også Norges Banks hovedstyre støtter i brev 22. august 2018 utvalgets forslag på dette punktet.

6.5.3.4 Departementets vurderinger

I kapittel 3.5.5 om Norges Banks budsjett i Meld. St. 7 (2018–2019) uttalte departementet at det ikke så grunn til å endre gjeldende ordning med budsjettselvstendighet for Norges Bank. Departementet uttalte videre at det legges opp til:

«å videreføre ordningen med at Finansdepartementet fastsetter en årlig øvre ramme for forvaltningen av SPU, og at bankens forvaltningskostnader årlig sammenliknes med andre store fond. Departementet er enig med utvalget i at budsjettmessig frihet forutsetter streng budsjettdisiplin i banken og nøye overvåking av ressursbruken i banken.»

Stortinget sluttet seg til dette, jf. Innst. 165 S (2018–2019).

Departementet foreslår i § 4-2 at representantskapet fortsatt skal vedta bankens budsjett etter forslag fra hovedstyret. Vedtatt budsjett meddeles departementet. Gjennom meddelelsen vil departementet bli holdt underrettet om bankens planlagte virksomhet.

Representantskapet må jevnlig vurdere utviklingen i ressursbruken i Norges Banks samlede virksomhet og be hovedstyret om den informasjon som er nødvendig for å gjøre slik vurdering. Representantskapet kan da følge utviklingen i bankens utgifter over tid. Økte utgifter eller vekst i antall ansatte eller fravær av realiserte produktivitetsgevinster må kunne begrunnes av banken. Ressursbruken bør også vurderes ved å sammenlikne med andre sammenliknbare virksomheter, herunder andre sentralbanker og kapitalforvaltere. Representantskapet kan be hovedstyret om å rapportere relevant tallmateriale som grunnlag for slike sammenlikninger. Bankens årsrapporter vil være et viktig grunnlag for representantskapets vurderinger. Representantskapets vurderinger meddeles Stortinget. Ordningen med at representantskapet minst én gang årlig meddeler Stortinget sine vurderinger som følger av gjeldende lov § 30 fjerde ledd, foreslås videreført i § 4-1 fjerde ledd.

Finansdepartementet får årlig utarbeidet rapporter fra eksterne konsulenter som sammenlikner forvaltningskostnadene for SPU med andre store fond. Departementet redegjør for dette, samt for om de interne forvaltningskostnadene for SPU er holdt innenfor kostnadsrammen, i de årlige fondsmeldingene til Stortinget.

Departementet mener at sentralbanksjefens dobbeltrolle som både leder av hovedstyret og daglig leder av sentralbankvirksomheten taler for at budsjettmyndigheten fortsatt bør ligge til representantskapet. Departementet mener det er viktig at budsjettmyndigheten ligger til ett organ, og forslaget omfatter derfor også kostnadene for forvaltningen av SPU, selv om det følger av lovforslaget til § 2-13 at den daglige ledelsen av forvaltningen av SPU skal ligge til en daglig leder som tilsettes av hovedstyret.

Representantskapet vil også måtte fastsette retningslinjer for låneordningen for de ansatte, jf. omtale i kapittel 9.4. Dette lovreguleres ikke.

Som i dag vil det være hovedstyret som utarbeider budsjettforslag for kommende driftsår, jf. omtale i kapittel 5.2.1 og forslag til § 2-4 annet ledd. Hovedstyrets budsjettforslag utgjør en sak av viktighet i henhold til § 1-6 i ny sentralbanklov.

Det vises til forslag til § 4-2 i ny sentralbanklov.

6.5.4 Bankens årsberetning, årsregnskap og protokoller

6.5.4.1 Gjeldende rett

Etter sentralbankloven § 30 skal hovedstyret hvert år utarbeide årsberetning og årsregnskap. Årsregnskapet fastsettes av representantskapet, mens årsberetningen avgis av hovedstyret alene. Ved lovendring i 2009 ble det fastsatt at Norges Bank skulle være regnskapspliktig etter regnskapsloven og bokføringspliktig etter bokføringsloven. Det var særlig forvaltningen av Statens pensjonsfond utland (SPU) som begrunnet endringen (se Ot.prp. nr. 58 (2008–2009) punkt 4.4). Det er gitt nærmere bestemmelser om årsregnskapet i forskrift 1. januar 2011 nr. 1 om årsregnskap m.m. for Norges Bank. Norges Banks regnskap skal utarbeides i samsvar med de internasjonale regnskapsstandardene som er vedtatt etter regnskapsloven § 3-9 annet ledd med de tillegg og unntak som følger av regnskapsloven og forskrift 1. januar 2011 nr. 1 om årsregnskap m.m. for Norges Bank.

Hovedstyret legger frem ett regnskap for hele Norges Bank. SPU er plassert som et innskudd på en kronekonto i Norges Bank og innestående på kronekontoen er lik verdien av verdipapirene som det er investert i på vegne av fondet. SPU representerer derfor ingen økonomisk risiko for banken. Norges Bank leverer i tillegg et eget regnskap for forvaltningen av SPU, som er et utdrag av Norges Banks regnskapsrapportering og inngår i Norges Banks årsregnskap som en note. Se Norges Banks årsrapport for 2017 om forvaltningen av SPU, side 126, note 20. Kostnadene ved forvaltningen dekkes, innenfor en ramme fastsatt av Finansdepartementet, av fondets midler etter godkjennelse fra Finansdepartementet.

Sentralbankloven har bestemmelser om rapportering til departementet, Kongen og Stortinget i § 30, se nærmere omtale i kapittel 6.5.1. Rapportering om forvaltningen av SPU følger egne bestemmelser, jf. mandatet for forvaltningen av SPU § 6-2.

Se nærmere NOU 2017: 13 kapittel 6.2.5.

6.5.4.2 Sentralbanklovutvalgets vurderinger

Utvalget foreslår at Norges Bank fortsatt skal være regnskapspliktig etter regnskapsloven og bokføringspliktig etter bokføringsloven. Utvalget viser til at det er særtrekk ved Norges Banks virksomhet som avviker fra kommersielle virksomheter. Det har blant annet betydning for regulering av bankens årsoppgjørsdisposisjoner og krav til oppstilling av egenkapital. Det er ifølge utvalget derfor nødvendig å kunne presisere og eventuelt fravike bestemmelser gitt i eller i medhold av regnskapsloven. Det kan også være særskilte forhold for sentralbanken som tilsier visse tilpasninger til de alminnelige bestemmelsene i og i medhold av bokføringsloven. Utvalget foreslår derfor at gjeldende adgang til å fastsette særskilte bestemmelser om årsregnskap, årsberetning og bokføring for banken videreføres. Bestemmelsene kan utfylle eller fravike bestemmelsene gitt i eller i medhold av regnskapsloven og bokføringsloven. Se utkast til § 4-3 første ledd.

Utvalget går også inn for å videreføre dagens ordning med at godkjent årsregnskap sammen med årsberetning skal sendes departementet og meddeles Stortinget. Se utkast til § 4-3 annet ledd. Utvalget foreslår videre at det av § 4-3 tredje ledd fremkommer at styrets og komiteens protokoller skal sendes representantskapet og departementet.

Det vises til nærmere redegjørelse i NOU 2017: 13, blant annet kapitlene 27.4.6 og 29.3.4.

6.5.4.3 Høringsinstansene syn

Revisorforeningen støtter forslaget om at Norges Bank fortsatt skal være regnskapspliktig etter regnskapsloven og bokføringspliktig etter bokføringsloven. Revisorforeningen støtter også at det gis nærmere bestemmelser, herunder en videreføring av adgangen til å kunne fastsette bestemmelser som fraviker bestemmelsene i regnskapsloven og bokføringsloven.

Revisorforeningen mener videre at det bør fremkomme klart at også revisjonsberetningen skal oversendes Stortinget.

6.5.4.4 Departementets vurderinger

Departementet deler utvalgets vurderinger av at Norges Bank fortsatt skal være regnskapspliktig etter regnskapsloven og bokføringspliktig etter bokføringsloven. Det bør fortsatt være adgang til å fastsette særskilte bestemmelser om årsregnskap, årsberetning og bokføring for banken som utfyller eller fraviker bestemmelsene i eller i medhold av regnskapsloven og bokføringsloven. Kompetansen er i dag delegert til departementet og det foreslås at dette inntas i loven.

Hovedstyret skal som i dag hvert år utarbeide årsberetning og årsregnskap. Departementet går inn for en videreføring av at årsregnskapet skal godkjennes av representantskapet og sammen med årsberetning sendes departementet og meddeles Stortinget. Departementet slutter seg til Revisorforeningens forslag om at det skal fremgå av loven at også revisjonsberetningen skal oversendes sammen med årsregnskapet og årsberetningen.

Departementet støtter utvalgets forslag om at hovedstyrets og komiteens protokoller sendes representantskapet og departementet.

Det vises til forslag til § 4-3 i ny sentralbanklov.

6.5.5 Revisjon og internrevisjon

6.5.5.1 Gjeldende rett

Det følger av sentralbankloven § 30 a at banken skal ha både ekstern revisjon og internrevisjon. Med hjemmel i § 30 a tredje ledd har Finansdepartementet etter delegert myndighet (kongelig resolusjon 27. november 2009) fastsatt forskrift 17. desember 2009 nr. 1630 om risikostyring og internkontroll i Norges Bank (internkontrollforskriften). Bestemmelsene regulerer bankens kontrollordninger og er viktige også for hvordan banken organiserer sin virksomhet. Det samlede regelverket gjelder hele bankens virksomhet, herunder datterselskaper.

Minst én statsautorisert eller registrert revisor skal revidere årsregnskapet. Representantskapet utpeker i henhold til sentralbankloven § 5 femte ledd første punktum ekstern revisor og godkjenner revisors godtgjørelse. Revisors momenter i årsbrev og eventuelle kritiske observasjoner fra revisjonsarbeidet innarbeides i representantskapets årlige rapport til Stortinget. I tillegg til finansiell revisjon, bruker representantskapet ekstern revisor også til ulike attestasjonsoppdrag om bankens virksomhet. Departementet gir innspill til revisjons- og tilsynsprogrammene som ledd i oppfølgingen av forvaltningen av Statens pensjonsfond utland (SPU), jf. Ot.prp. nr. 58 (2008–2009). Slike tilsynsgjennomganger eller attestasjonsoppdrag er utført av ekstern revisor med utgangspunkt i internasjonale revisjonsstandarder ISAE 3000. Standardene avgrenser og legger stramme føringer for gjennomføring og rapportering. Det avgis rapport til representantskapet for hvert oppdrag. Rapportene oversendes departementet og offentliggjøres.

Banken skal ha en internrevisjon som er underlagt og rapporterer til hovedstyret, jf. sentralbankloven § 30 a tredje ledd. Nærmere bestemmelser for internrevisjonen er gitt i internkontrollforskriften. Det er hovedstyret, etter tilråding fra revisjonsutvalget, som fastsetter budsjett, ressurser og planer for internrevisjonen, samt ansetter og avskjediger internrevisor.

Etter internkontrollforskriften § 10 skal Norges Banks hovedstyre ha et revisjonsutvalg som skal oppnevnes av og blant de eksterne medlemmene av hovedstyret. Internrevisjonen skriver en egen årlig rapport om virksomhetens risikostyring og internkontroll og rapporterer direkte til hovedstyret via revisjonsutvalget. Internrevisjonen følger IIA-standarder (Institute of Internal Auditors).

Internrevisjonen skal vurdere bankens «internkontroll, rutiner og andre forhold av betydning for bankens virksomhet», jf. sentralbankloven § 30 a tredje ledd. Internrevisjonen skal gjennomføres i henhold til anerkjente standarder og løpende følge hele bankens virksomhet. Hovedstyret har fastsatt en instruks for internrevisjonen som blant annet sier at internrevisjonens rolle er å støtte hovedstyret i sin oppfølging av Norges Banks virksomhet gjennom å gi uavhengige vurderinger og råd om bankens virksomhetsstyring, risikostyring og internkontroll etter plan vedtatt av hovedstyret. Internrevisjonen fungerer som sekretariat for hovedstyrets revisjonsutvalg og tilrettelegger for at utvalget oppfyller mandatet gitt av hovedstyret.

Revisjonsutvalget kan undersøke «alle aktiviteter og forhold» knyttet til bankens virksomhet, jf. internkontrollforskriften § 10 annet ledd. Revisjonsutvalget vil bygge både på administrasjonens rapportering og på internrevisjonens uavhengige undersøkelser og kan også iverksette egne undersøkelser. Ansatte i Norges Bank har informasjonsplikt overfor revisjonsutvalget. Revisjonsutvalgets oppgaver er innrettet mot oppfølging, tilsyn og kontroll med regnskapsrapportering, operasjonell risiko, etterlevelse og systemene for risikostyring og intern kontroll. Nærmere bestemmelser finnes i hovedstyrets mandat for revisjonsutvalget (sist endret 21. november 2018).

Se også NOU 2017: 13 kapittel 6.2.6.

6.5.5.2 Sentralbanklovutvalgets vurderinger

Utvalget foreslår at Norges Banks årsregnskap fortsatt skal revideres av ekstern revisor som er godkjent etter bestemmelsene i revisorloven, samt at representantskapet velger revisor og fastsetter revisors godtgjørelse. Utvalget foreslår også å videreføre at Kongen kan fastsette særskilte bestemmelser om revisjon av banken som utfyller eller fraviker bestemmelsene i revisorloven. Se utkast til § 4-4 om revisjon.

Videre foreslår utvalget at banken skal ha en internrevisjon som rapporterer til styret. Internrevisjonen skal vurdere Norges Banks internkontroll, rutiner og andre forhold av betydning for bankens virksomhet. Kongen kan gi bestemmelser om bankens internkontroll. Se utvalgets utkast til § 4-5 om internrevisjon.

6.5.5.3 Høringsinstansene syn

Revisorforeningen kommenterer utvalgets forslag til en modell der forvaltningen av SPU er skilt ut fra Norges Bank, men skriver at innspillene også er gyldige i en modell der forvaltningen av SPU forblir i Norges Bank. Revisorforeningen skriver blant annet at forvalterselskapet bør ha ekstern revisor som reviderer selskapets regnskap etter kravene i revisorloven, og at slik revisjon bør omfatte både forvaltningsorganisasjonen og midlene under forvaltning i SPU. Revisorforeningen mener ordlyden i loven bør være at Norges Bank «skal ha en eller flere statsautoriserte eller registrerte revisorer», eventuelt «er revisjonspliktig etter revisorloven», og viser til at dette er formuleringer som benyttes i annen lovgivning. Revisorforeningen mener det ikke bør kunne reises tvil om at revisjonen utføres i samsvar med revisorloven og internasjonale revisjonsstandarder, og at det derfor ikke bør åpnes for at dette kan påvirkes gjennom egne instrukser.

6.5.5.4 Departementets vurderinger

Departementet slutter seg til utvalgets forslag som innebærer at gjeldende rett for både ekstern revisjon og internrevisjon videreføres, herunder at det fortsatt skal være adgang til å fastsette særskilte bestemmelser om revisjon av banken som utfyller eller fraviker bestemmelsene i revisorloven. Departementet foreslår at kompetansen som i dag ligger til Kongen, legges til departementet.

Internrevisjonen skal vurdere om utrednings- og beslutningsprosessene har gått riktig for seg, herunder at de er basert på et godt og utfyllende beslutningsgrunnlag, og om ulike deler av administrasjonen har god nok kontroll og utfyllende rutiner som sikrer at beslutninger ligger innenfor ulike regelverk. Internrevisjonen skal også undersøke om administrasjonen gir korrekte og fullstendige opplysninger til hovedstyret. I dette ligger det også skjønnsmessige vurderinger. Ved slike undersøkelser er det viktig at internrevisjonen legger til rette for prosesser som sikrer at eventuelle kritikkverdige forhold i virksomheten blir belyst og at prosessene sikrer at ansatte føler trygghet for å opplyse om slike forhold.

Representantskapet velger og følger opp revisor samt fastsetter revisors godtgjørelse, mens det er hovedstyret som må påse at banken har en internrevisjon som rapporterer til hovedstyret. Internrevisjonen skal vurdere bankens internkontroll, rutiner og andre forhold av betydning for bankens virksomhet. Det foreslås at departementet kan gi nærmere bestemmelser om bankens internkontroll.

Se forslag til §§ 4-4 og 4-5 i ny sentralbanklov.

6.6 Representasjon utad

6.6.1 Gjeldende rett

Gjeldende lov inneholder ikke bestemmelser om ansvar og representasjon utad i avtalerettslig forstand. Hovedstyrets forretningsorden § 22 siste ledd uttrykker at «[s]entralbanksjefen uttaler seg utad på vegne av hovedstyret» uten at det her siktes til avtalerettslig kompetanse.

6.6.2 Sentralbanklovutvalgets vurderinger

Sentralbanklovutvalget foreslår at det fremgår av paragrafen om sentralbanksjefens daglige ledelse at sentralbanksjefen skal «representere banken utad», jf. forslag til § 2-11 tredje ledd. Forslaget tar ikke sikte på å regulere avtalerettslige spørsmål, men først og fremst hvem som skal være «bankens ansikt utad», det vil si å være den som uttaler seg om avgjørelser truffet i styret og fagkomiteen. Forslaget synes å ha sitt utspring i utvalgets foretrukne modell, modell A, hvor styret består av kun eksterne medlemmer og styreleder dermed er en annen enn sentralbanksjefen, se NOU 2017: 13 side 503. Bestemmelsen ble imidlertid inntatt også i de øvrige modellene utvalget la frem.

6.6.3 Høringsinstansene syn

Det er ikke høringsuttalelser om dette temaet.

6.6.4 Departementets vurderinger

Etter departementets vurdering bør loven regulere ansvar og representasjon utad i avtalerettslig forstand mv. Det kan være særlig viktig når daglig leders oppgaver blir nærmere regulert i loven og vil gjøre det klarere hvem som kan forplikte banken. Dette er noe annet enn sentralbanklovutvalgets forslag om at sentralbanksjefen skal «representere banken utad» som inngikk i utvalgets utkast til § 2-11 tredje ledd hvor siktemålet ikke var å regulere avtalerettslig kompetanse, men å synliggjøre sentralbanksjefens særlige ansvar og rolle i forbindelse med uttalelser om bankens politikkbeslutninger.

Departementets vurdering er at det i en modell der sentralbanksjefen leder både hovedstyret og fagkomiteen ikke er behov for en bestemmelse som utvalget la opp til i sitt forslag til § 2-11 tredje ledd. Retningslinjene for denne type representasjon bør det være opp til henholdsvis hovedstyret og fagkomiteen å bestemme, jf. som i dagens forretningsorden for hovedstyret hvor det er fastsatt at «sentralbanksjefen uttaler seg utad på vegne av hovedstyret» (§ 22). Denne type representasjon omhandles ikke i det følgende.

Departementets forslag omhandler hovedstyrets adgang til å tegne Norges Banks firma, samt de to daglige ledernes myndighet til å representere Norges Bank utad innen sine respektive ansvarsområder slik disse ansvarsområdene er definert av hovedstyret i deres stillingsinstrukser. Det foreslås også en bestemmelse om virkningene av en eventuell overskridelse av denne myndigheten.

Forslaget bygger på en langt på vei tilsvarende bestemmelse i lov om Folketrygdfondet § 11 og aksjeloven §§ 6-30 til 6-33. Den eksterne kompetansen til å inngå avtaler på vegne av Norges Bank, tilligger etter forslaget som utgangspunkt hovedstyret. Dette følger av forslaget til § 2-14 første ledd som fastslår at hovedstyret representerer Norges Bank utad og «tegner dets firma». Loven sikter her til hovedstyret som helhet, og ikke til enkelte hovedstyremedlemmer alene. Bestemmelsen innebærer at hovedstyret – innenfor lovens rammer – alltid er legitimert til å inngå en hvilken som helst avtale på vegne av Norges Bank og denne kompetansen kan ikke fratas hovedstyret.

Sentralbanksjefen og daglig leder av bankens forvaltning av Statens pensjonsfond utland (SPU) har i henhold til lovforslaget henholdsvis §§ 2-11 og 2-13 ekstern representasjonskompetanse i saker som inngår i den daglige ledelsen av de to virksomhetsområdene, jf. også om hovedstyrets instrukser etter § 2-4 fjerde ledd og § 2-11 første ledd siste punktum.

Det foreslås at hovedstyret kan gi hovedstyremedlemmer og navngitte ansatte rett til å tegne Norges Banks firma. Retten til å tegne bankens firma kan når som helst tilbakekalles. Signaturretten innebærer at den som er gitt slik rett får den samme eksterne kompetansen som hovedstyret til å forplikte Norges Bank ved avtale. Slik signaturrett skal registreres i Enhetsregisteret.

Forslaget om representasjon suppleres av de alminnelige fullmaktsbestemmelsene i avtaleloven, herunder § 10 om stillingsfullmakter.

Forslaget omhandler hvem som utad er legitimert til å forplikte Norges Bank, det vil si hvem som innehar den eksterne representasjonskompetansen. Denne eksterne kompetansen er ikke nødvendigvis samsvarende med den interne kompetanse gitt sentralbanksjefen og daglig leder av bankens forvaltning av SPU i henhold til hovedstyrets instrukser etter § 2-4 fjerde ledd og § 2-11 første ledd siste punktum. For å unngå uønsket avtalebinding er det viktig å etablere fungerende kommunikasjons- og kontrollrutiner som sikrer at avtaler blir inngått i samsvar med interne reguleringer. Det foreslås at det i siste ledd inntas en bestemmelse om virkningene av en eventuell overskridelse av representasjonsretten, også denne etter modell av lov om Folketrygdfondet og aksjeloven.

Det vises til forslag til § 2-14 i ny sentralbanklov.

6.7 Bankens ansatte

6.7.1 Gjeldende rett

Sentralbankloven § 11 om bankens ansatte regulerer ulike forhold knyttet til de ansatte i Norges Bank. Etter første ledd første punktum avgjør hovedstyret i utgangspunktet alle saker om bankens ansatte. Enkelte unntak er fastsatt i loven, som for eksempel at fastsettelse av bestemmelser for bankens lån til ansatte hører inn under representantskapet, jf. § 5 femte ledd siste punktum. Hovedstyrets utøvende myndighet etter § 5 første ledd omfatter for øvrig også saker om ansatte. Etter annet punktum kan hovedstyret beslutte at banken skal delta i en arbeidsgiversammenslutning som innenfor sitt område kan treffe avgjørelser som vil være bindende for banken. Det følger av tredje og fjerde punktum at hovedstyret kan gi særskilte utvalg fullmakt til å avgjøre saker om ansatte og at tilsvarende fullmakt også kan gis til bankens avdelinger, kontorer eller ansatte.

Ved behandling av administrative saker blir hovedstyret supplert av to medlemmer valgt av og blant de ansatte, jf. § 6 tredje ledd. § 11 annet ledd stiller krav om representasjon fra de ansatte når administrative saker behandles i særskilte utvalg.

I tredje ledd fremgår det at hovedstyret kan gi forskrifter om de ansattes forhold til andre kredittinstitusjoner og bedrifter. Tidligere har det vært fastsatt forskrift om dette, men i dag ivaretas dette av interne etiske prinsipper for Norges Bank. For øvrig har departementet gitt forskrift om forholdet til andre kredittinstitusjoner og bedrifter for medlemmer av Norges Banks hovedstyre (forskrift 7. august 2000 nr. 809) med hjemmel i sentralbankloven § 6 syvende ledd. Denne omfatter sentralbanksjefen og visesentralbanksjefene, som er ansatte i banken.

Sentralbankloven § 11 fjerde ledd gjelder fremleggelse av politiattest for den som skal utføre arbeid eller tjeneste for banken, eller som skal utføre arbeid for en tjenesteleverandør til banken. Med hjemmel i bestemmelsen er det gitt nærmere bestemmelser i forskrift 23. januar 2008 nr. 62 om politiattest ved arbeid eller tjeneste for Norges Bank.

6.7.2 Sentralbanklovutvalgets vurderinger

Sentralbanklovutvalget foreslår videreført en egen bestemmelse om bankens ansatte, jf. lovutkastet § 2-13. Utvalget foreslår at bestemmelsen også skal gjelde for de ansatte i kapitalforvaltningsvirksomheten.

Utvalget foreslår en videreføring av styrets kompetanse til å beslutte at banken skal delta i en arbeidsgiversammenslutning som innenfor sitt område kan treffe avgjørelser som vil være bindende for banken.

Utvalget forslår også en videreføring av at de ansatte skal være representert når saksforberedende utvalg for bankens styre behandler administrative saker unntatt budsjettsaker. Dette har sammenheng med forslaget om at styret kan oppnevne saksforberedende utvalg blant styrets medlemmer, jf. utkastet til § 2-4 sjette ledd.

Etter utvalgets vurdering bør også gjeldende adgang for styret til å gi forskrifter om de ansattes forhold til andre finansforetak og bedrifter videreføres.

Utvalget foreslår at bestemmelsen i § 11 fjerde ledd om styrets adgang til å kreve at ansatte i banken mv. må fremlegge politiattest videreføres med enkelte språklige forenklinger.

6.7.3 Høringsinstansene syn

Norges Banks hovedstyre har i sin høringsuttalelse gitt merknader til utvalgets utkast til § 2-13 fjerde ledd om hovedstyrets adgang til å kreve at politiattest fremlegges. Hovedstyret fremhever at bestemmelsen er viktig for sikkerheten for informasjonsverdier (konfidensialitet, integritet og tilgjengelighet), for bankens betydelige fysiske verdier og for beskyttelse av kritisk personell.

Hovedstyret foreslår at hjemmelen til å innhente uttømmende politiattest utvides til også å omfatte leietakere i bankens lokaler. Hovedstyret viser til at det ved en ombygging kan være vanskelig å etablere indre sikkerhetstiltak som fullt ut tilfredsstiller den sikringen bankens kombinasjon av fysiske barrierer og personkontroll gir i dag.

Hovedstyret foreslår at Norges Bank i loven gis adgang til å innhente tilsvarende utenlandsk politiattest. Hovedstyret viser videre til at det har vært reist spørsmål om banken har tilstrekkelig grunnlag for behandling av personopplysninger i politiattester innhentet fra utlandet, der for eksempel ansatte i banken er utenlandske statsborgere.

6.7.4 Departementets vurderinger

Utvalgets utkast til § 2-13, som i lovforslaget er tatt inn som § 2-15, viderefører i hovedsak gjeldende § 11. Departementet stiller seg bak utvalgets vurderinger referert i kapittel 6.7.2.

Departementet viser videre til at regjeringen i Prop. 46 L (2018–2019) om endringer i andre lover i forbindelse med ikrafttredelse av lov 1. juni 2018 nr. 24 om nasjonal sikkerhet (sikkerhetsloven) blant annet foreslo endringer i sentralbankloven § 11 fjerde og femte ledd. Endringene i fjerde ledd er materielt tilsvarende de endringene hovedstyret foreslår i sin høringsuttalelse. I tillegg ble det foreslått et nytt femte ledd som skal lyde:

«Hovedstyret kan bestemme at det skal innhentes kredittopplysninger om den som skal utføre arbeid eller tjeneste for banken, utføre arbeid for en tjenesteleverandør til banken, eller for øvrig ha adgang uten følge til Norges Banks bygninger, dersom sikkerhetsmessige behov tilsier det.»

Det vises til nærmere begrunnelse for forslaget i proposisjonen side 2 og 3. Departementet foreslår på denne bakgrunn tilsvarende endringer i lovforslaget § 2-15 tredje og fjerde ledd. Banken vil også kunne ha behov for andre opplysninger til bruk i sin personkontroll. Det foreslås derfor en hjemmel for departementet til å fastsette i forskrift at banken skal kunne innhente opplysninger for å ivareta sikkerhetshensyn i forbindelse med personkontroll. Det vil særlig kunne være aktuelt å innhente opplysninger fra offentlige registre eller andre registre med hjemmel i lov.

En bestemmelse om at ansatte skal være representert når saksforberedende utvalg behandler administrative saker, foreslås inntatt i lovforslaget § 2-4 sjette ledd annet punktum.

Det vises til forslaget til § 2-15.