2 Grunnlaget for forhandlingene om Reindriftsavtalen 2024/2025

2.1 Hovedavtalen for reindriften

Reindriftsavtaleforhandlingene gjennomføres etter bestemmelsene i Hovedavtalen for reindriften. Hovedavtalen ble inngått mellom staten ved Landbruksdepartementet og Norske Reindriftsamers Landsforbund 26. februar 1993. I henhold til § 2 i Hovedavtalen skal Landbruks- og matdepartementet og Norske Reindriftsamers Landsforbund føre forhandlinger om en løpende reindriftsavtale med tiltak som tar sikte på en utvikling av reindriftsnæringen i samsvar med de til enhver tid vedtatte mål og retningslinjer for reindriftspolitikken.

Partene fører forhandlinger om reindriftsavtalen hvert år. Perioden for de årlige avtalene løper fra 1. juli til 30. juni. Forhandlingene skal ta utgangspunkt i en felles forståelse av næringens økonomiske situasjon. Som grunnlag for dette, utarbeider Økonomisk utvalg et totalregnskap for reindriftsnæringen. Hovedavtalen har åpnet for at partene kan kreve forhandlinger også om andre forhold utenom de økonomiske virkemidlene. Dette er faglige, sosiale, organisasjonsmessige og andre spørsmål av betydning for utvikling av næringen mot de målene som er fastsatt for reindriftspolitikken. Denne åpningen innebærer ikke at reindriftsnæringen, representert ved Norske Reindriftsamers Landsforbund, kan fremme ethvert faglig krav i forbindelse med reindriftsavtaleforhandlingene. Imidlertid kan Norske Reindriftsamers Landsforbund løfte frem problemstillinger gjennom forhandlingene, og Landbruks- og matdepartementet kan bidra til at Norske Reindriftsamers Landsforbund får tatt opp saken med rette fagdepartement.

I henhold til Hovedavtalen skal forhandlingene være sluttført innen 1. mars.

Ved brudd i forhandlingene fremmer staten, i henhold til Hovedavtalen, på eget grunnlag overfor Stortinget forslag om tiltak og økonomiske rammer som skal gjelde for kommende avtaleperiode.

2.2 Grunnlaget for reindriftspolitikken

Reindriftspolitikken bygger på Stortingets behandling av Meld. St. 32 (2016–2017) Reindrift – Lang tradisjon – unike muligheter. Stortinget behandler i tillegg reindriftspolitikken to ganger i året; ved behandlingen av proposisjonen om reindriftsavtalen, og ved behandlingen av det årlige statsbudsjettet.

2.3 Hurdalsplattformen

I Hurdalsplattformen slår regjeringen fast at reindriften er viktig for å bevare samisk kultur, samfunnsliv og språk. Næringen utnytter viktige utmarksressurser og har potensial for økt verdiskaping. Det gjelder særlig økt videreforedling av reinkjøtt og formidling av reindriftssamisk kultur og levesett.

Det framgår videre at regjeringen vil:

• Fremdeles anerkjenne reindriften som en viktig kulturnæring som er familiebasert og bygger på et unikt levesett.

• Utvikle reindriften med et tredelt mål om økologisk, økonomisk og kulturell bærekraft.

• Gjennomføre en helhetlig revidering av reindriftsloven.

• Tilrettelegge for økt verdiskaping av kjøtt og biprodukter og økt satsing på kulturformidling og turisme basert på reindrift.

2.4 Sametingets innspill

Sametinget er observatør på statens side, og kommer hvert år med et innspill til forhandlingene som er behandlet av Sametingets plenum. Sametingsråd med ansvar for reindrift presenterte innspillet i et møte med landbruks- og matministeren 5. januar 2024.

Sametinget mener at kommende reindriftsavtale må ha fokus på inntektsutjevning og tiltak mot klimaendringer. Sametinget mener kommende reindriftsavtale må kompensere fullt ut for økte kostnader, ta høyde for usikkerheten som ligger i kostnadsvekst og legge opp til å redusere inntektsgapet til andre grupper. Sametinget ber om at det blir fastsatt frister for forvaltningen for utbetaling av tilskudd og erstatninger, for å gi næringen forutsigbarhet.

Sametinget ber om at avtalepartene viderefører satsene for kalveslaktetilskudd og produksjonspremie, og at tilskudd som skal motivere til tradisjonell driftsform i reindriften prioriteres. Det bør opprettes et årlig grunntilskudd til alle siidaandeler, og økningen av avsetningen til distriktstilskudd fra Reindriftsavtalen 2023/2024 bør videreføres. Sametinget ber om at avtalepartene jobber for at det opprettes tilskudd til alle reinbeitedistrikter til å lønne en person i en 30 pst. stilling som kan ta seg av økt arbeidsmengde i forbindelse med administrativt arbeid, konsultasjoner, uttalelser mv. Videre ber Sametinget om at særskilt driftstilskudd til kvinner med egen siidaandel og ektefelle- og samboertilskudd opprettholdes og økes.

Sametinget ber om at avtalepartene oppretter en tilskuddsordning til bygging og oppgradering av gjeterhytter i reindriftsnæringen, samt oppretter en tilskuddsordning til vedlikehold, bygging og oppgradering av anleggsgjerder.

På grunn av klimaendringer og uforutsigbare værforhold ber Sametinget partene om å styrke beredskapsfondet betraktelig. Videre må reindriftens HMS styrkes, og Sametinget ønsker at det skal øremerkes midler til HMS-tiltak i reindriften.

Sametinget foreslår et tilskudd til overføring av tradisjonell kunnskap i reindriften. Sametinget har i tillegg en rekke forslag som ligger utenfor rammen av reindriftsavtalen.