2 Bakgrunn for lovforslaget

Hold av pelsdyr er i dag tillatt på de vilkår som følger av lov 19. juni 2009 nr. 97 om dyrevelferd og forskrift 17. mars 2011 nr. 296 om hold av pelsdyr.

Av forskriften følger at de artene det er lov å holde for pelsproduksjon i Norge i dag er mink, sølvrev, blårev og krysninger mellom disse reveartene.

Pelsdyrnæringen har lenge vært omstridt i Norge. I St.meld. nr. 12 (2002–2003) Om dyrehold og dyrevelferd var en av de grunnleggende problemstillingene som ble trukket frem, at pelsdyr holdes i nettingbur som gir innskrenket bevegelsesfrihet og liten mulighet for å utøve normal atferd, herunder sysselsetting og sosial atferd.

At pelsdyrnæringen har vært omstridt, illustreres også av at regjeringen Stoltenberg II, ved kongelig resolusjon 4. oktober 2013, oppnevnte et offentlig utvalg for å gjennomgå pelsdyrnæringen. Formålet med utvalgets utredning skulle være å bidra til forutsigbarhet om fremtidige rammevilkår for pelsdyrnæringen. Utvalget skulle bl.a. beskrive og sammenstille internasjonale utviklingstrekk og rammevilkår for pelsdyrnæringen, drøfte og vurdere etiske spørsmål rundt pelsdyrhold og utrede ulike problemstillinger knyttet til to hovedalternativer for pelsdyrnæringens fremtid i Norge; bærekraftig utvikling og styrt avvikling. Pelsdyrutvalget leverte sin innstilling, NOU 2014: 15 Norsk pelsdyrhold – bærekraftig utvikling eller styrt avvikling? – Gjennomgang av pelsdyrnæringen den 15. desember 2014.

I anmodningsvedtak 11. desember 2014 ba Stortinget om at regjeringen skulle vurdere forbud mot norsk pelsdyroppdrett i arbeidet med oppfølging av pelsdyrutvalget.

I Meld. St. 8 (2016–2017) Pelsdyrnæringen var den overordnede vurderingen at det er mulig å ha en tilstrekkelig god dyrevelferd i næringen, selv om pelsdyrholdet i likhet med annet kommersielt dyrehold medfører begrensninger i livsutfoldelsen som ville dyr ikke har. I diskusjonen om pelsdyrhold er også ulike utfordringer knyttet til næringens innvirkning på naturmangfold og miljø tatt opp. Også disse spørsmålene ble drøftet i Meld. St. 8 (2016–2017). Stortingets flertall sluttet seg i hovedsak til de vurderinger og tilrådninger som ble gitt i denne meldingen da saken ble behandlet i Stortinget, og gikk inn for en bærekraftig utvikling av pelsdyrnæringen.

Pelsdyrutvalget påpekte at et sentralt spørsmål rundt pelsdyrhold er hvilken betydning formålet har i en etisk vurdering av dyreholdet. Det ble blant annet vist til en rapport fra Ipsos Public Affairs med tittelen Image of fur-farming in Europe, som underbygger at formålet med dyreholdet tillegges etisk relevans. Rapporten viser at det for mange er forskjell på om dyr holdes for å bli til mat, for medisinsk forskning eller for skinn eller pels. Mindretallet i pelsdyrutvalget, som anbefalte en styrt avvikling av næringen, vurderte også at nytten av pelsproduktene ikke rettferdiggjør en produksjon hvor det stilles spørsmål ved dyrevelferden.

Flere andre land har forbudt pelsdyroppdrett. I Storbritannia og Nederland gjelder forbudene hold av dyr når formålet er produksjon av pels.

Regjeringen har kommet til at hold av pelsdyr også i Norge medfører belastninger på dyrene som ikke kan forsvares ut fra formålet med dyreholdet, og tar derfor sikte på en styrt avvikling av næringen gjennom et forbud mot hold av pelsdyr.

Et forbud mot hold av pelsdyr krever hjemmel i lov, jf. legalitetsprinsippet som nå er kodifisert i Grunnloven § 113. Dette er også lagt til grunn i Meld. St. 8 (2016–2017) Pelsdyrnæringen hvor det ble uttalt at et forbud mot å drive en næring er inngripende og krever klar hjemmel i lov. Departementet har vurdert om et forbud mot hold av pelsdyr bør hjemles i lov 19. juni 2009 nr. 97 om dyrevelferd, eller i en egen lov. I denne saken er bakgrunnen for det foreslåtte forbudet knyttet til formålet med dyreholdet. Begrunnelsen går dermed ut over de hensyn dyrevelferdsloven skal ivareta. Departementet mener derfor at forbudet bør hjemles i en egen lov.