3 Pelsdyrnæringen i Norge

I Norge har det vært drevet oppdrett av pelsdyr i ca. 100 år. Blåreven stammer fra villfanget fjellrev fra arktiske strøk, mens sølvreven for en stor del stammer fra importerte rever fra Amerika. Mink er ikke naturlig hjemmehørende i norsk fauna, og oppdrettet mink stammer fra importerte dyr som har sitt naturlige utbredelsesområde i Nord-Amerika.

Både rev og mink holdes over bakkenivå i bur med nettingbunn der urin og avføring faller ned på underlaget under. Dette gjøres for å minimalisere problemer med tilgrising av pelsen til dyrene, fuktighet og smittepress. Rever holdes gjerne i lange revehus med to eller fire burrekker, mens mink kan holdes i tilsvarende minkhus eller i større haller med mange burrekker.

Pelsdyr fôres hovedsakelig med ferskt våtfôr som leveres til gårdene fra fôrprodusentene én til tre ganger pr. uke. Råvarene er i stor grad biprodukter fra slakterier for husdyr og oppdrettsfisk samt fra fiskerier. Det er i dag tre store fôrlag organisert som samvirkeforetak. Disse produserer fôr ved hvert sitt produksjonsanlegg i henholdsvis Sirevåg, Oppdal og på Hamar. De aller fleste pelsdyrprodusentene får fôret sitt fra disse anleggene.

Den norske produksjonen har de senere årene utgjort om lag én prosent av den globale produksjonen av minkskinn og om lag to prosent av den globale produksjonen av reveskinn. De siste 10–15 årene har det vært en betydelig økning i minkproduksjonen og en betydelig reduksjon i reveproduksjonen. Det har i siste tiårsperiode også vært en dobling av gjennomsnittlig besetningsstørrelse, men antall produsenter har gått ned. Ifølge Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) var det 201 pelsdyrbruk i Norge pr. 1. januar 2017. Av disse hadde 87 bruk mink, 97 bruk hadde rev og 17 bruk hadde mink og rev i kombinasjon. Om lag halvparten av pelsdyrbrukene hadde også annen jordbruksdrift. Tall fra Landbruksdirektoratet viser at det i oktober 2018 var 95 foretak som oppga at de hadde mink og 86 foretak som oppga at de hadde rev, i søknad om produksjons- og avløsertilskudd.

Det foregår pelsdyroppdrett i de fleste fylker. Trøndelag, Oppland og Sogn og Fjordane har flest reveprodusenter. Rogaland er det klart største fylket innen minkproduksjon.

I perioden 2000–2017 har førstehåndsverdien av den norske pelsdyrproduksjonen, forstått som salgsverdien etter fradrag for omsetningsavgift og salgsomkostninger, samt justert for uttak/tilførsel fra Pelsdyrnæringens Markedsutjevningsfond, ligget på mellom 207 og 485 millioner kroner årlig (nominelle tall, ikke prisjustert). Tallene er hentet fra Budsjettnemnda for jordbruket, Jordbrukets totalregnskap. Endelig tall for førstehåndsverdien i 2018 foreligger ikke, men det forventes å være drøyt 200 millioner kroner.