3 Om adgangen til å utføre andre forvalteroppgaver
Norfund er et særlovselskap, etablert ved lov av 9. mai 1997 nr. 26 «Norfundloven». I Ot.prp. nr. 13 (1996–97) ble det redegjort for formålet med Norfund og for fondets virkemidler. I Ot.prp. nr. 110 (2004–2005) «Om lov om endring i lov av 9. mai 1997 nr. 26 om Statens investeringsfond for næringsvirksomhet i utviklingsland (NORFUND)» ble det bl.a. redegjort nærmere for valget av organisasjonsform og Norfunds bruk av aksjeselskaper i virksomhetsutøvelsen. Ved lov av 31. juni 2013 ble det innført regler om generalforsamling og adgang for Norfund til å etablere datterselskaper etter behov, jf. Prop. 86 L (2012–2013).
Statens utøvelse av eiermyndighet i Norfund skjer i dag gjennom fastsettelse av vedtekter i henhold til Norfundloven § 8, samt gjennom vilkår og betingelser i årlige budsjettproposisjoner, Stortingets innstillinger og brev om kapitaltilskudd.
Den ytre rammen for Norfunds virksomhet og formål er angitt i Norfundloven § 1. Etter § 1 første ledd har Norfund som formål å medvirke med egenkapital og annen risikokapital, samt yte lån og stille garantier til utvikling av bærekraftig næringsvirksomhet i utviklingsland. Hensikten er å etablere levedyktig, lønnsom virksomhet som ellers ikke vil bli igangsatt som følge av høy risiko. Investeringene skal kun gjøres i land som OECD klassifiserer som lavere middelinntektsland, og i land som har lavere inntekt pr. innbygger enn disse, samt i andre land som Stortinget beslutter, jf. § 1 annet ledd.
Etter nå lydende § 1 fjerde ledd kan Norfund etter samtykke påta seg forvaltningen av «andre statlige støtteordninger for næringsutvikling i utviklingsland». Ot.prp. nr. 13 (1996–97) omtaler i liten grad hvilke forvalteroppgaver Norfund kan tillegges, men peker på at det «siktes her til støtteordninger som ikke ytes av fondets egne midler, men som finansieres over andre deler av bistandsbudsjettet».
Dagens § 1 fjerde ledd er utformet slik at støtteordninger som skal forvaltes av Norfund må begrunnes i «næringsutvikling». Dette vil være økonomiske ordninger innenfor utviklingspolitikken som har til hensikt å stimulere til økonomisk vekst og sysselsetting i utviklingsland. Klimainvesteringsfondet skal investere i fornybar energi i utviklingsland, og vil på den måten stimulere til vekst og sysselsetting i særlig energisektoren. Dermed kvalifiserer dette til å regnes som offisiell utviklingsbistand som definert av OECDs utviklingskomité. Sett fra et slikt perspektiv kunne Klimainvesteringsfondet sies å være en ordning som i stor grad faller innenfor det lovens § 1 fjerde ledd omtaler som «næringsutvikling i utviklingsland».
Klimainvesteringsfondets mandat er imidlertid å bidra til å redusere eller unngå klimagassutslipp gjennom å investere i fornybar energi i utviklingsland. Departementet foreslo derfor i høringsnotatet å endre Norfundloven § 1 fjerde ledd for å gi Norfund tilstrekkelig hjemmel for det mandatet Norfund får med å forvalte det nye Klimainvesteringsfondet. Forslaget i høringsnotat innebærer en klargjøring av Norfunds hjemmelsgrunnlag, slik at det blir tydelig at Norfund kan påta seg andre forvalteroppgaver.
Høringsinstansene er positive til at det settes fokus på reduksjon og unngåelse av klimagassutslipp i utviklingsland. Enkelte reiser imidlertid spørsmål hvorvidt lovendringen potensielt kan uthule Norfunds utviklingsformål, slik den nå er formulert.
Forum for utvikling og miljø, Latin-Amerikagruppene og Norsk Folkehjelp uttrykker bekymring for at endringen av § 1 fjerde ledd gir Norfund et vidt mandat og at den vrir Norfunds formål bort fra fattigdomsreduksjon for å oppfylle klimamålene.
Utdanningsforbundet er bekymret for at lovendringen kan få utilsiktede virkninger og uttaler blant annet:
«Utdanningsforbundet er bekymret for at denne utvidelsen kan innebære flere investeringer i kommersielle aktører innen utdanning, på tvers av ulike regjeringer og det nåværende Stortingsflertallets ønske.»
Redd Barna peker på at Norfund med denne lovendringen kan gå bort fra målet om fattigdomsreduksjon, og anbefaler at det presiseres at Norfunds formål og mandat skal ligge fast.
Departementet viderefører forslaget i høringsnotatet og går inn for den nye foreslåtte hjemmelen for Norfunds forvalteroppgaver. Det er departementets vurdering at en mer generell utforming av § 1 fjerde ledd vil gi Norfund et bedre hjemmelsgrunnlag for å forvalte ordninger for både næringsutvikling og andre fremtidige formål – i dette tilfellet reduksjon av klimagassutslipp.
I lys av høringen vil departementet presisere at forslaget ikke innebærer endringer i Norfunds ordinære formål, slik det er definert i Norfundloven § 1 første ledd. Norfund tilføres i dag kapital gjennom Stortingets bevilgning over statsbudsjettet, hvor Stortinget årlig legger føringer for Norfunds investeringer. Lovendringen som er foreslått, skal gi departementet mulighet til å gi Norfund forvalteransvar for ordninger som vil komme i tillegg til Norfunds ordinære mandat, og skal rettes mot utviklingsland som er definert i § 1 annet ledd.