Innledning

Mål for strategien

Kulturfrivilligheten er omfattet av både kulturpolitikken, frivillighetspolitikken og kulturmiljøpolitikken og berøres av overordnede målsettinger på disse politikkområdene. Formålet med strategien er å løfte frem mangfoldet av kulturfrivillighetens aktiviteter og dens egenverdi, og synliggjøre kulturfrivillighetens samfunnsbidrag. Strategien har fire satsingsområder med utgangspunkt i politiske mål:

1. Rammebetingelser for kulturfrivilligheten
2. Regjeringen vil fjerne hindringer for frivillig engasjement, som unødvendige søknadsprosesser og papirarbeid, samt styrke samordningen av tilskuddsordninger på tvers av sektorer og forvaltningsnivåer.
3. Kulturfrivillighetens tilgang på egnede lokaler
4. Regjeringen vil at kulturfrivilligheten skal ha god tilgang på lokaler, anlegg og utstyr i hele landet.
5. Bred deltakelse og inkludering
6. Regjeringen vil at folk skal ha tilgang til kunst og kultur, uavhengig av hvem de er og hvor de bor, og at alle skal ha mulighet til å engasjere seg og ta ansvar for kulturmiljø1. Barn og unge skal ha mulighet til å delta i kulturfrivilligheten.
7. Samspillet mellom den profesjonelle og den frivillige kulturen.
8. Regjeringen vil legge til rette for et kontinuerlig samspill mellom den frivillige og profesjonelle kulturen.

Organisering av arbeidet med strategien

Kultur- og likestillingsdepartementet har hatt innspillsmøter med berørte parter i det frivillige kulturlivet, fylkeskommuner og kommuner. Det har vært to nasjonale, flere lokale og regionale og en rekke møter med enkeltorganisasjoner og andre departementer.

Departementet har mottatt og gjennomgått rundt 100 skriftlige innspill til strategiarbeidet.

En referansegruppe med representanter for kulturfrivilligheten og kommunesektoren har medvirket i arbeidet med strategien. Det er gjennomført flere møter og har vært løpende dialog mellom departementet og referansegruppen, som bestod av representanter for Norsk musikkråd, Kulturalliansen, Norges Kulturvernforbund, Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn (STL), Voksenopplæringsforbundet (Vofo), Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner (LNU), KS og Frivillighet Norge.

BandOrg konsert Foto: BandOrg

Begrepet kulturfrivillighet

For å ramme inn kulturfrivillighet som et eget politikkområde, er det behov for å avklare hva som inngår i begrepet kulturfrivillighet.

Kulturfrivilligheten defineres i denne strategien som den frivillige virksomheten som foregår på områdene musikk, scenekunst, visuell kunst, litteratur, dataspill, film og kulturarv. Eksempler på dette er kor, korps, opera, band, festivaler, dansegrupper, spellemannslag, filmklubber, dataspilltreff, amatørteater, revy, spel, lesesirkler, historielag, venneforeninger for museum og kunstklubber. Kulturfrivilligheten er også frivillig virksomhet på området kulturarv, både den materielle og den immaterielle kulturarven. Den omfatter også faste kulturminner og kulturmiljø, muntlige tradisjoner, skikker, ritualer og ferdigheter knyttet til tradisjonelle håndverk. Samtidig bruker kulturmiljøforvaltningen begrepet kulturmiljø som samlebetegnelse for kulturminner, kulturmiljøer og landskap. Kulturfrivillighetens aktiviteter skjer både i organisasjoner, i punkt-frivillighett2 og i spontane aktiviteter.

Avgrensing av strategien

Et trekk ved kulturfrivilligheten er at hvert felt er ulikt organisert med særegne strukturer og organisasjonsformer. Kulturfrivilligheten inkluderer både organisasjoner som har kultur som formål, og organisasjoner som har kulturaktiviteter som del av sin virksomhet. Barne- og ungdomsorganisasjoner og tros- og livssynsorganisasjoner har for eksempel en rekke kulturaktiviteter, og strategien er derfor relevant for flere av disse aktørene.

Den lokale og regionale kulturpolitikken er i stor grad orientert mot det utvidede kulturbegrepet, som omfatter flere områder, eksempelvis kulturell og kreativ næring, idrett og friluftsliv. Det er ulike begrunnelser for hva som innlemmes i det kulturpolitiske ansvarsområdet lokalt, regionalt, og nasjonalt, slik at kulturfrivillighet i liten grad avgrenses som eget politikkområde. På flere områder tangerer kultufrivilligheten øvrig frivillighet, slik at klare avgrensinger kan være utfordrende i innretting av virkemidler eller tiltak. På kulturmiljøfeltet er koblingen mellom kulturarv og naturarv viktig. Kulturfrivilligheten tangerer også helsefrivilligheten, mens dataspillkultur kan kategoriseres som både idrett og kultur. Strategien har som formål å avgrense kulturfrivillighetens behov og muligheter, nettopp for å kunne vurdere hvordan virkemidler på området best kan innrettes i sammenheng med og i avgrensing mot øvrig frivillighet.

Kalottspel er en festival og helårsarrangør med folkemusikk og folkedans fra Nordkalotten som sitt hovedfelt. I 2022 fikk de tilskudd fra Kulturrom på 200 000 kroner til nytt LED- lyssystem. Foto: Odd- Inge Larsen

Kulturfrivilligheten i tall

I Lokallagsundersøkelsen 2019, gjennomført av Senter for forskning på sivilsamfunn og idrett, ble det registrert 1 175 198 medlemskap i foreninger innen kunst og kultur og 15 600 lokallag rundt om i landet3. Kulturalliansen har i 2022 registrert 524 986 medlemmer totalt i sine medlemsorganisasjoner, og Norges Kulturvernforbund teller om lag 270 000 medlemmer og over 2 600 lokallag. SSBs satellittregnskap for frivillige og ideelle organisasjoner fra 2018 viser at det legges ned rundt 83 000 årsverk i frivillig innsats på området Kultur og Fritid.

En rekke kulturaktiviteter ble påvirket av nedstengningene i 2020 og 2021, med reduksjon i aktiviteter og medlemstall som konsekvenser av smittevernreglene. Kulturalliansens Tilstandsrapport 2022 for det frivillige kulturlivet peker på at flertallet av kulturfrivillighetens organisasjoner hadde en nedgang i aktivitet fra 2019 til 2020. Medlemstallet i kulturfrivilligheten sank også under pandemien i 2021 med 10,4 pst. Nedgangen i medlemstall er imidlertid langt mindre enn nedgangen i aktivitet, noe som tyder på at medlemmene er til stede og kan utvikle aktiviteter fremover. Tilstandsrapporten viser også at både medlemstall og aktiviteter er på vei oppover, selv om det kan ta tid å komme helt tilbake på ønsket nivå.

Kulturfrivillighetens bidrag til FNs bærekraftsmål

Norge har sluttet seg til FNs Agenda 2030 og de 17 bærekraftsmålene. Bærekraftsmålene er verdens felles arbeidsplan for å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringene innen 2030. Et av hovedprinsippene i bærekraftsmålene er at ingen skal utelates («leaving no one behind»). I kulturfrivillighetens arbeid med å nå bærekraftsmålene er det et viktig prinsipp at alle blir inkludert. Alle sektorer skal bidra til oppnåelse av bærekraftsmålene. I henhold til Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging 2023–2027 skal bærekraftsmålene ligge til grunn for samfunns- og arealplanleggingen i kommunesektoren og nye samarbeidsformer som utnytter ressursene bedre, bør utforskes.

Sivilsamfunnet har en betydelig rolle i arbeidet med bærekraftsmålene, nasjonalt og globalt. Både kulturliv, idrettsforeninger, menigheter og frivillige organisasjoner arbeider målrettet med å bidra til oppnåelse av bærekraftsmålene. Betydningen er særlig stor for arbeidet med de sosiale og miljømessige dimensjonene av bærekraftsmålene, der sivilsamfunnet mobiliserer store ressurser. Strategien vil fremheve målområder der kulturfrivillighetens bidrag er av særlig betydning for måloppnåelsen.

God helse og livskvalitet

De siste tiårene har det vært en økning i antallet studier om sammenhengen mellom kultur og helse både nasjonalt og internasjonalt. I Norge har Nasjonalt kompetansesenter for kultur, helse og omsorg samlet kunnskap om helseeffektene av kultur. Senteret er også ansvarlig for opplæringsprogrammet Musikkbasert miljøbehandling (MMB). Formålet med programmet er å videreutvikle og spre opplæringsprogram om miljøbehandling og integrert bruk av musikk og sang til ansatte i helse- og omsorgstjenestene. Resultatene viste at sang og musikk kan gi en helsefremmende effekt og redusert forbruk av legemidler.

Vi vet at kulturdeltakelse har en positiv betydning for helsen. Å ha aktive og engasjerte innbyggere innen kulturlivet, vil kunne bidra til å bedre folkehelsen i kommunen. Vi vet fra tidligere HUNT-data4 at kulturdeltakelse, både som tilskuer og som deltaker, bidrar til lengre levealder blant nordmenn. Det er gjennomgående store forskjeller i samfunnsdeltakelse knyttet til innbyggernes utdanningsnivå, hvor høyere utdanning er forbundet med høyere grad av deltakelse5.

Kulturaktiviteter inngår i folkehelsebegrepet, og er en viktig dimensjon i arbeidet for bedre livskvalitet og å redusere sosiale helseforskjeller. Regjeringen la våren 2023 frem Meld. St. 15 (2022–2023) Folkehelsemeldinga, Nasjonal strategi for utjamning av sosiale helseforskjellar. For regjeringen er det viktig at fellesskapsløsninger og gode universelle ordninger er innrettet slik at de treffer dem som trenger det mest. Fritids- og kulturaktiviteter fremmer også mening, tilhørighet og psykisk helse. Med en aldrende befolkning blir det viktig å legge til rette for at eldre innbyggere kan delta på kulturaktiviteter Fra HUNT-undersøkelsene vet vi at det flest deltar i er friluftsliv, besøk på konsert, kino og teater og idrettsaktiviteter. For de fleste arenaer og aktivitetstyper øker deltakelsen med økende alder opp til 40–59 år og flater deretter ut eller faller noe. Personer i aldersgruppen 80 år og eldre deltar i minst grad. I denne gruppen er det høyere deltakelse blant menn enn blant kvinner. Kulturens og frivillighetens betydning for eldre er ett av temaene i regjeringens stortingsmelding om Bo trygt hjemme-reformen. Meldingen legges frem i 2023.

Livslang læring

Opplæring er en sentral del av kulturfrivillighetens virksomhet og en nødvendig betingelse for et frivillig kulturliv. Den organiserte kulturfrivilligheten spiller en viktig rolle som arena for opplæring av aktive medborgere og fremtidens ledere.

I kulturfrivilligheten finnes et bredt spekter av emner, fra håndverksfag og tekniske fag til samspill og formidling. Opplæringen spiller en viktig rolle i lokale kulturtilbud. God opplæring av utøvere og et godt samspill mellom ulike fag og roller er en forutsetning i kulturfrivilligheten. Utvikling av egen og andres kunst- og kulturfaglige kompetanse kan i mange tilfeller være en viktig motivasjon for det frivillige engasjementet, enten interessen er knyttet til for eksempel tradisjonshåndverk, lokalhistorie, sang eller dans.

Kunnskapen kulturfrivilligheten ivaretar, har ikke alltid den samme anerkjennelsen som kunnskap knyttet til profesjonell virksomhet. Det finnes flere uttrykksformer i det frivillige kulturlivet, som ikke har egne formaliserte utdanninger eller utdanningstilbud i Norge. Ulike musikksjangre, husflid og håndverkstradisjoner, folkedans, slampoesi, nysirkus og tradisjonelle uttrykk som er kommet til Norge gjennom innvandring er eksempler på dette.

Kulturfrivillighetens bidrag til opplæring og organisert kursaktivitet ved siden av det formelle utdanningssystemet bidrar til motivasjon og tilgang til kunnskap og kompetanse for alle.6 Kulturfrivilligheten gir også et viktig bidrag til å bevare kulturarv.

Mindre ulikhet

I Kulturfrivilligheten bidrar til å utjevne ulikhet gjennom å skape felles opplevelser og referansepunkter. Innen det brede spekteret av aktiviteter som kulturfrivilligheten tilbyr, samles mennesker med ulik bakgrunn rundt et felles prosjekt eller en felles interesse. Kulturfrivilligheten legger både til rette for utforsking av kulturelle identiteter, ytringsformer og språk og gir tilgang til et felles ytringsrom.

Det er en sammenheng mellom utdanning, levekår og helse hvor de med kortest utdanning og dårligere levekår har dårligere helse og lever kortere enn de med lang utdanning. Økonomi kan være en barriere for deltakelse i kulturlivet for mange. Det er viktig å senke den økonomiske terskelen slik at folk kan delta uavhengig av økonomi. Kulturfrivilligheten har mulighet til å utjevne ulikheter gjennom å styrke deltakelse i kulturaktiviteter uavhengig av økonomi eller sosial bakgrunn.

Inkluderende lokalsamfunn

Å legge til rette for kulturtilbud, aktiviteter og frivillig arbeid i lokalsamfunn bidrar til gode nærmiljø og fellesskap, og skaper møteplasser mellom generasjonene og mellom ulike befolkningsgrupper. I Hverdagsintegrering – strategi for å styrke sivilsamfunnets rolle på integreringsfeltet 2021-2024, har regjeringen som mål å få flere med innvandrerbakgrunn til å delta i samfunnet, også i kulturlivet og å løfte og støtte sivilsamfunnets innsats for integrering. Det meste av kulturfrivillighetens aktiviteter skjer lokalt og har lokale ringvirkninger. Kulturfrivilligheten bygger små og store sosiale fellesskap, men er også med på å bygge stedsidentitet, og kan bidra til økt tilflytting og bosetting. Tilbudene kulturfrivilligheten gir, bidrar til befolkningens trivsel ved å tilby fellesskapsarenaer på fritiden. En rekke fylkeskommuner og kommuner peker på behovet for å bygge opp sosiale og kulturelle møteplasser for å fremme en positiv utvikling i sine lokalsamfunn. Muligheten til å delta og påvirke utviklingen i kulturlivet har både individuelle og samfunnsmessige ringvirkninger. Lokalsamfunn er avhengige av aktive frivillige for å kunne tilby et bredt tilbud av fritidsaktiviteter til befolkningen. Kulturfrivilligheten bidrar også til å arrangere ulike åpne og trygge møteplasser, som festivaler, konserter, forestillinger og spel. Gjennom sine aktiviteter, tilbud og møteplasser bidrar kulturfrivilligheten til å gjøre byer og lokalsamfunn inkluderende og mangfoldige og er et bidrag til å nå bærekraftsmål nr. 11.

Fredag 30.september 2022 ble det arrangert introkveld i Stavanger: «Kulturfellesskap med ukrainske flyktninger» i regi av Rogaland Musikkråd i samarbeid med Ukrainsk forening i Rogaland og Universitet i Stavanger. Kvelden ble støttet av Norsk musikkråd. Foto: Isabel M. Bjellebø.