Satsingsområde 1

Rammebetingelser for kulturfrivilligheten

Foto: Martin Giskegjerde

Ett av regjeringens overordnede frivillighetspolitiske mål er å sikre gode rammevilkår for en mangfoldig frivillig sektor. For å nå denne målsettingen er det behov for å sikre kulturfrivilligheten god finansiering, stor frihet og en sentral plass i samfunnet lokalt og regionalt. Vilkårene for kulturfrivilligheten er i stor grad avhengig av prioriteringer og innretting av virkemidler. Det er stor variasjon i måten kulturfeltet utvikles og realiseres i kommunesektoren.

I henhold til lov 29. juni 2007 nr. 89 om offentlege styresmakters ansvar for kulturverksemd (kulturlova) har kommuner, fylkeskommuner og staten et felles ansvar for å fremme og legge til rette for et bredt spekter av kulturvirksomhet, slik at alle kan få mulighet til å delta i kulturaktiviteter og oppleve et mangfold av kulturuttrykk (§ 1).

På kulturfrivillighetsområdet bidrar staten særlig gjennom nasjonale tilskuddsordninger og enkelttilskudd til organisasjoner og prosjekter, mva-kompensasjon og tilskudd til nasjonale kulturbygg og egnede kulturlokaler. På grunnlag av innspill til strategien vil regjeringen velge noen satsingsområder for å styrke rammebetingelsene for kulturfrivilligheten over hele landet.

Kulturfrivilligheten mener det er viktig å styrke eksisterende, brede ordninger til drift og utvikling av organisasjonene. Samtidig er det behov for å gjennomgå og forenkle en rekke tilskudd. Flere av studieforbundene har spilt inn behov for å evaluere konsekvenser av delingen av studieforbundsordningen, dvs. ansvaret for tilskudd til studieforbund ble delt mellom Kunnskapsdepartementet og Kultur- og likestillingsdepartementet.

Forskriftsfesting av Norsk Tippings overskudd til kulturformål

Norsk Tippings overskudd til idrettsformål,7 og til samfunnsnyttige eller humanitære organisasjoner fordeles etter forskrift. Regjeringen mener det er behov for også å forskriftsfeste andelen til kulturformål. Forskriftsfesting skal bidra til å tydeliggjøre hvilke kriterier som ligger til grunn for fordeling av spillemidlene til kulturformål, og samtidig hvilke formål som ikke er berettiget. En forskrift skal i samsvar med forvaltningsloven sendes på høring, noe som vil sikre frivillig sektors mulighet for å gi innspill og med virke i utforming av forskriften. En forskrift for fordeling av spillemidler til kulturformål vil sikre at tildelingene følger prinsippet om at midlene primært skal være reservert for det sivile samfunn, frivilligheten og andre ikke-kommersielle formål8.

Styrke brede tilskuddsordninger

Driftstilskudd til amatørteater

Det har vært en rekke innspill til strategien om ordningene til amatørteaterfeltet, blant annet ordningen Driftstilskudd til nasjonale aktører innen amatørteater. Siden 2019 har Kulturdirektoratet hatt forvaltningsansvar for tilskuddsordninger til frivillige amatørteaterorganisasjoner og i 2022 fikk direktoratet forvaltningen av enkelttilskudd til Norsk Revyfaglig Senter, Hålogaland Amatørteaterselskap, Vestlandske Teatersenter og Buskerud Teater. Før 2021 ble tilskudd til amatørteatertiltak bevilget på statsbudsjettet. Fra 2022 blir de fordelt fra spillemidler til kulturformål. Kultur- og likestillingsdepartementet har bedt Kulturdirektoratet om å gjennomgå regelverket og innrettingen av tilskuddsordning for driftstilskudd til frivillige amatørteaterorganisasjoner. Kulturdirektoratet vil gå i dialog med sektoren om nye retningslinjer for denne tilskuddordningen. Regjeringen vil kartlegge amatørteaterfeltet og også øke driftstilskuddet til amatørteater gjennom spillemiddelfordelingen.

Tilskudd til nasjonale musikkorganisasjoner

Regjeringen ønsker å gi et større løft til de større paraply- og medlemsorganisasjonene som organiserer store lag med mange medlemmer, som blant annet korps, kor og symfoniorkestre. Tilskudd til nasjonale musikkorganisasjoner er en ordning som gir de store organisasjonene mulighet til å øke aktivitet.

NUK turne 2021 Foto: Ung i Kor

Tilskuddsordningen Kulturrom

Innspillene til strategien viser at det er behov for mer midler til Kulturrom. Kulturrom er en tilskuddsordning som skal bidra til øvingslokaler og gode tekniske vilkår for fremføring av musikk, dans og teater over hele landet. I 2019 ble ordningen utvidet, og tilskuddsrammen fra Kultur- og likestillingsdepartementet ble økt. Fra å være en ordning for rytmisk musikk (Musikkutstyrsordningen) er Kulturrom nå til for alle musikksjangre, teater og dans. Målet med ordningen er å bygge opp en teknisk infrastruktur som kan brukes av mange. Regjeringen vil øke tilskuddet til ordningen, slik at kulturfrivilligheten kan få bedre tilgang til egnede kulturlokaler. Se nærmere omtale av lokaler under satsingsområde 2.

Desentralisert ordning for tilskudd til kulturbygg

Den desentraliserte ordningen for tilskudd til kulturbygg er et kulturpolitisk virkemiddel som skal bidra til egnede lokaler, bygninger og utearenaer som gir rom for ulik kulturell virksomhet, og bygningene skal i størst mulig grad fungere som kulturelle møtesteder. Kultur- og likestillingsdepartementet har utarbeidet nasjonale retningslinjer for ordningen, og fylkeskommunene utarbeider egne retningslinjer regionalt. Kulturfrivilligheten mener ordningen i stor grad bidrar til å møte deres behov for egnede lokaler, ved at flere organisasjoner får tilgang til lokalene som delfinansieres av ordningen. Innspill peker imidlertid på at ordningen er underfinansiert, og regjeringen vil derfor øke tilskuddet til ordningen over spillemidler til kulturformål.

Forenkling og samordning

Oversikt over statlige tilskuddsordninger–tilskudd.no

Mange aktører har spilt inn til strategiarbeidet at det er krevende å lete opp aktuelle tilskuddsordninger, og at tiden som går med til å søke og rapportere på prosjektmidler, går på bekostning av kjerneaktiviteten.

Regjeringen lanserte i desember 2022 nettsiden tilskudd.no. Nettsiden samler statlige tilskuddsordninger på ett sted og legger til rette for deling av data. Kultur- og likestillingsdepartementet vil som koordinerende departement for frivillighetspolitikken fortsette arbeidet med å samle erfaringer, avklare behov for regelverksendringer og legge til rette for at sektordepartementenes tilskuddsforvaltning ivaretar frivillig sektors behov for forutsigbare, enkle, ubyråkratiske tilskuddsordninger. I dette forenklingsarbeidet prioriterer nå Kultur- og likestillingsdepartementet samordning av tilskudd.no med videreutviklingen av Frivillighetsregisteret. Arbeidet er forankret i «En digital offentlig sektor: Digitaliseringsstrategi for offentlig sektor 2019–2025, og i Meld. St. 10 (2018–2019) Frivilligheita – sterk, sjølvstendig, mangfaldig.

Forenkling av tilskuddsordningene i Frifond

Formålet med Frifond er å stimulere barn og unges lokale aktivitet og deltakelse, og å bedre rammebetingelsene for frivillige organisasjoners og gruppers medlemsbaserte virke på lokalt nivå. Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner (LNU) og Norsk musikkråd fordeler hvert år Frifond-midler til lokal aktivitet og til frittstående grupper over en rekke tilskuddsordninger. Feltet peker på en særlig utvikling av kulturfrivillighet mot såkalt punktfrivilllighet. Dette har ført til et økende behov for lavterskelordninger til initiativer som kan gjennomføres raskt. Det blir pekt på at ordninger som Frifond barn og unge og Frifond musikk bidrar til å støtte punktfrivillighet. Det har vært igangsatt en rekke initiativ for å støtte mottakerne i Frifond gjennom pandemien ved å omprioritere 24 millioner kroner gjennom Frifond organisasjonsboost og Frifond Restart, forvaltet av Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner (LNU) og Norsk musikkråd (NMR).

LNU og Norsk musikkråd er nå i gang med en prosess for forenkling av en rekke av tilskuddene under Frifond-paraplyen, slik at det skal bli enklere å finne frem og søke midler. Arbeidet skjer i dialog med Kultur- og likestillingsdepartementet.

Samordning på kulturarvfeltet

Kulturarvfeltet er en sentral del av kulturpolitikken. Regjeringen vil bidra til koordinering i sektoren og støtte den frivillige innsatsen som er helt avgjørende på feltet. Det finnes en rekke organisasjoner som jobber med ulike deler av kulturarvfeltet. Mange av disse er samlet i paraplyorganisasjonen Norges Kulturvernforbud.

Frivillighetspolitikken på kulturarvfeltet går på tvers av sektorer og fagdepartement. Eksempelvis er fysiske kulturminner og kulturmiljøer Klima- og miljødepartementets ansvarsområde. Samferdselsdepartementet har ansvar for bevegelige kulturminner, Landbruks - og matdepartementet for mat - og drikketradisjoner og Kultur- og likestillingsdepartementet for immatriell kulturarv.

Flere av departementenes underliggende etater har også en viktig rolle. Dette gjelder blant annet Riksantikvaren–direktoratet for kulturmiljøforvaltning. Riksantikvaren har en sentral rolle i iverksettelsen av regjeringens kulturmiljøpolitikk, og er en viktig aktør for å legge til rette for frivillig arbeid på kulturmiljøområdet. Kultur- og likestillingsdepartementets underliggende virksomhet Kulturdirektoratet følger opp museumspolitikken og det immaterielle kulturarvfeltet. Arkivverket og Nasjonalbiblioteket har tilsvarende roller for arkiv og bibliotekfeltet.

Smiing Foto: Torunn Elise Kveen

På kulturarvfeltet er det flere organisasjoner som etterlyser bedre koordinering og samordning. Det vises til at frivillig arbeid er knyttet til ulike organisasjoner, ulike finansieringskilder, forskjellige departementer og ulike politikkområder. Videre opplever en rekke organisasjoner innen kulturarvfeltet at det er ulik bevissthet om, og anerkjennelse av, det frivillige kulturvernet i de ulike departementene. Det trekkes også frem at innretningen til tilskuddsordningene varierer.

Som en del av oppfølgingen av Meld. St. 16 (2019–2020) Nye mål i kulturmiljøpolitikken – Engasjement, bærekraft og Mangfold er departementenes kulturarvforum opprettet. Målet er å styrke samhandling mellom departementene om forvaltning av kulturarv og kulturarvpolitikk. Forumet skal bidra til kunnskap og bevissthet om materiell og immateriell kulturarv og diskutere overordnede problemstillinger. Forumet skal bidra til kunnskap og bevissthet om materiell og immateriell kulturarv, og bidra til samordning og koordinering i virkemiddelbruk. I forumet diskuterer departementene overordnede problemstillinger, og forumet kan egne seg til å ta opp arbeidet med frivillig sektor. Regjeringen vil viderutvikle den tverrdepartementale samordningen om frivillighet på kulturarvfeltet.

Evaluering av delingen av studieforbundsordningen

Studieforbundene jobber for å fremme voksnes læring i demokratiske og ideelle organisasjoner, og er en viktig arena for læring, deltakelse, bevaring av kulturarven og frivillig aktivitet. Det finnes 14 godkjente studieforbund i Norge, og flere av dem har mange organisasjoner innen kulturfrivilligheten som medlemmer. Tilskuddet til studieforbund skal gå til opplæring i regi av frivillige organisasjoner i hele landet og skal redusere opplæringskostnader for deltakerne. En stor andel av kursvirksomheten er knyttet til estetiske fag og håndverksfag, samt organisasjons- og ledelsesfag i kulturfrivilligheten. Årlig gir ordningen støtte til om lag 45 000 kurs med nesten en halv million deltakere. Tilskuddet består av et grunntilskudd til drift av studieforbundet og fellesoppgaver, et timebasert opplæringstilskudd og et tilretteleggingstilskudd som skal bidra til å fjerne hindringer for deltakere med særlige behov. Tilskuddet fremheves i flere innspill til strategien som en forutsigbar grunnfinansiering av kulturfrivillighetens lokale aktiviteter.

I statsbudsjettet for 2020 varslet regjeringen at tilskuddet til studieforbund skulle deles mellom Kunnskapsdepartementet og Kultur- og likestillingsdepartementet. I 2021 ble 10 av 14 studieforbund ble overført til Kultur- og likestillingsdepartementet. Kulturalliansen, Voksenopplæringsforbundet (Vofo) og flere av studieforbundene under Kultur- og likestillingsdepartementets ordning har i innspill til strategien pekt på utfordringer som har oppstått etter deling av ordningen. Det tas sikte på å gjennomføre en evaluering av delingen og ordningen innen fem år etter delingen, dvs. innen 2026.