4 Hvordan kan det arbeides videre med sosialt entreprenørskap

Det finnes etter hvert flere aktører innenfor både offentlig, privat og frivillig sektor som arbeider med å legge til rette for sosialt entreprenørskap i Norge.10

Et kjennetegn ved utviklingen de siste årene er framveksten av flere typer aktører som støtter sosiale entreprenører på forskjellige måter. Blant disse er sosiale investorer som eksempelvis Ferd Sosiale Entreprenører som investerer i sosiale entreprenører og gir dem tilgang til kapital, kompetanse og nettverk. Et eksempel på en type aktør som har vokst fram av det offentlige, er Tøyen Unlimited, en nabolagsinkubator som støtter personer som har idéer til hvordan sosiale utfordringer kan løses gjennom sosialt entreprenørskap. Tøyen Unlimited er ett av flere tiltak i Områdeløft Tøyen.

Vi vil i dette kapitlet se nærmere på offentlige myndigheters innsats og hvordan man kan arbeide videre med å legge til rette for sosialt entreprenørskap. Utgangspunkt for denne gjennomgangen vil være utfordringsområdene nevnt i forrige kapittel.

4.1 Finansiering og andre støttestrukturer

Som det framgår av kapittel 3 er manglende tilgang til finansiering og utilstrekkelige eller manglende støttestrukturer utfordringer som går igjen i den nordiske rapporten, i tilbakemeldinger fra feltet og i utredningen fra Høgskolen i Sørøst-Norge. Vi vil her se nærmere på aktuelle virkemidler i offentlig regi og hvordan det kan arbeides videre med disse.

Støtte til sosialt entreprenørskap og sosiale entreprenører

Støtte fra Innovasjon Norge

Det klart viktigste offentlige virkemiddelet for oppstart av ny virksomhet er Innovasjon Norge. Innovasjon Norge forvalter midler fra blant annet NFD, KMD og Landbruks- og matdepartementet. For 2017 er det bevilget 2,3 mrd. kroner over NFDs budsjett til Innovasjon Norge. Om lag 30 prosent av disse midlene tildeles gründere. Blant aktuelle virkemidler er etablerertilskuddsordningen, pre-såkornordningen, såkornfond, innovasjonslån, og ulike kompetanse- og rådgivningstjenester. Virkemidlene er åpne for alle bedrifter, uavhengig av bransje, geografi og bedriftens alder, så lenge gitte kriterier er oppfylt.

Det finnes ingen oversikt over antall sosiale entreprenører som mottar støtte fra gründermidlene under NFDs område. Høgskolen i Sørøst-Norge har gjennomført en registerdataanalyse av sosiale entreprenører og deres forhold til det offentlige virkemiddelapparatet.11 Til analysen har man benyttet Samspillsdatabasen utviklet av Samfunnsøkonomisk Analyse AS, og kjørt prosjektdata fra tolv statlige virkemiddelaktører.

Det framgår av analysen at over 1/3 av de sosiale entreprenørene som inngår i denne undersøkelsen, har mottatt en eller annen form for støtte fra det offentlige næringsrettede virkemiddelapparatet. Innovasjon Norge er den største aktøren for næringsrettet støtte, deretter følger fylkeskommunene og SIVA, Norges Forskningsråd og Skattefunn12. Den næringsrettede bistanden som gis til sosiale entreprenører kan deles inn i rådgivning, tilskudd, lån og garantier. Rådgivning utgjør 42 prosent av bistanden som gis og det kan se ut som det er høy grad av tilfredshet med rådgivning knyttet til næringsrettet bistand (Kobro mfl. 2017).

Også undersøkelsen gjennomført av Uni Research Rokkansenteret viser at en del aktører mottar støtte fra Innovasjon Norge. 82 prosent av virksomhetene i denne undersøkelsen (dvs. 119 aktører) svarte at de hadde mottatt en form for offentlig eller privat støtte i form av gave eller tilskudd. Rundt 20 aktører oppga at de hadde mottatt støtte fra Innovasjon Norge (Eimhjellen og Loga 2016). Som beskrevet tidligere, ble det i innspillene fra aktører i feltet også vist til at Innovasjon Norge hadde vært en brobygger mellom en privat sosial entreprenør og offentlig sektor.

Dette kan indikere at de offentlige næringsrettede virkemidlene benyttes av en del sosiale entreprenører, men det usikkert i hvilken grad det kan trekkes generelle slutninger fra dette. Blant annet har vi ikke inngående oversikt over hvilke sosiale entreprenører som tar kontakt med Innovasjon Norge.

Arbeidsgruppen mener at dette er et viktig spørsmål som det bør innhentes mer kunnskap om, herunder hva som eventuelt må til, for at flere sosiale entreprenører utnytter tilgjengelige virkemidler.

Tilskudd til sosialt entreprenørskap og sosiale entreprenører fra Arbeids- og velferdsdirektoratet

I tillegg til de generelle virkemidlene under Innovasjon Norge, finnes det under Arbeids- og velferdsdirektoratet en særskilt tilskuddsordning for sosialt entreprenørskap. Ordningen Tilskudd til sosialt entreprenørskap og sosiale entreprenører ble opprettet i 2011 med en økonomisk ramme på 2,6 mill. kroner, som har økt til i overkant av 14 mill. kroner i 2017. Tilskuddsordningen er videreført på samme nivå i statsbudsjett for 2018. Ordningen skal stimulere til utvikling av sosialt entreprenørskap som retter sin innsats mot fattigdom og sosial eksklusjon i Norge. Det er også et mål å stimulere til at personer som har erfart fattigdom og sosial eksklusjon, bidrar til utvikling av sosialt entreprenørskap der det er relevant. Det gis innenfor denne ordningen også et utviklingstilskudd hvor formålet er å stimulere til utvikling av gode ideer og forretningsmodeller for søkere som er eller vil bli sosiale entreprenører.

Arbeids- og velferdsdirektoratet gjennomførte en oppsummering av erfaringene med ordningen i perioden 2011–2013, og regelverket ble med bakgrunn i denne oppsummeringen og et innspillsmøte med aktører i feltet revidert i 2014. 24 aktører mottok tilskudd gjennom tilskuddsordningen i 2017. Nær halvparten av tilskuddsmottakerne har barn og unge som målgruppe. Personer med rusproblemer og tidligere rusmisbrukere, løslatte, innvandrere og personer med psykiske lidelser er også i målgruppen for flere av aktørene. Registeranalysen gjennomført av Høgskolen i Sørøst-Norge viser at 1/3 av de som har mottatt støtte fra NAV, også har mottatt offentlig næringsrettet støtte (Kobro mfl.2017).

Det er i tilbakemeldinger fra flere hold pekt på flere problemstillinger knyttet til ordningen. Det har blant annet blitt stilt spørsmålstegn ved kravet om at søkerne må være registrert i Frivillighetsregisteret, og pekt på at den økonomiske rammen burde økes og at nedslagsfeltet for ordningen burde være bredere.

Arbeidsgruppens vurdering er at tilskuddsordningen bør evalueres, men at regelverket fra 2014 bør få virke noe lengre tid før en slik evaluering igangsettes.

Andre aktuelle tilskuddsordninger

Videre kan regionale utviklingsmidler gis til sosialt entreprenørskap der hvor det er relevant.13 Det gjelder også for midler fra kommunale næringsfond, og Fylkesmannen har mulighet for å gi en del av skjønnsrammen som støtte til fornyings- og innovasjonsprosjekter i kommunene.

Rådgivning for sosiale entreprenører

Innovasjon Norge tilbyr i tillegg til ulike finansielle virkemidler, også kompetanse- og rådgivningstjenester for oppstart av ny virksomhet.

Støtte og råd til sosiale entreprenører gis ellers, og ikke minst, av en rekke aktører i feltet. Det fram går av undersøkelsen Uni Research Rokkansenteret har gjennomført, at over halvparten av respondentene deltar i nettverk med andre aktører. Nettverkene som oftest blir nevnt er Ferd Sosiale Entreprenører, SoCentral, Senter for Sosialt Entreprenørskap og Innovasjon, Nettverk for sosial entreprenørskap, Ashoka, Tøyen Unlimited og Virke Sosial Innovasjon. Fra disse aktørene tilbys til dels både kapital, kompetanse, nettverk og i noen tilfelle også kontorfellesskap.14

Det har fra noen hold blitt etterspurt et eget offentlige fagmiljø for sosialt entreprenørskap. Sosialt entreprenørskap i Norge i dag er rettet mot et bredt spekter av samfunnsproblemer, og har relevans og betydning for en rekke politikkområder. Hver sektor har ansvar for virkemidler og måloppnåelse på eget område, noe som innebærer at det bør finnes kunnskap og kompetanse om sosialt entreprenørskap i alle sektorer.

Noen tema er av relevans for flere sektorer, slik som rådgivning for oppstart av ny virksomhet og offentlige anskaffelser. På disse områdene er det offentlige aktører som innenfor sitt mandat også har ansvar for veiledning til sosiale entreprenører. Som vist over, kan det se ut som sosiale entreprenører som har brukt rådgivning knyttet til næringsrettet bistand, er tilfreds med denne. Det er gjort flere grep når det gjelder offentlige anskaffelser som er relevant for sosialt entreprenørskap, jf. kapittel 4.2.

Samarbeid mellom offentlige myndigheter om eksisterende virkemidler

En utfordring som nevnes i flere sammenhenger, er hvordan sosiale entreprenører kan utvikle en forretningsmodell og virksomhet som er bærekraftig over tid. Kobro mfl. (2017) viser i sin utredning til at flere av respondentene opplever utfordringer knyttet til å skalere gode løsninger etter at de har demonstrert sin nytte i mindre målestokk.

Et viktig kriterium for å få støtte fra Arbeids- og velferdsdirektoratets tilskuddsordning til sosialt entreprenørskap er at virksomheten har et økonomisk potensial og vil bli økonomisk selvstendig og bærekraftig etter noen tid. Tilskuddet skal kun være et virkemiddel i en tidlig fase for virksomheten. Innovasjon Norge har på sin side både kompetanse og virkemidler knyttet til ordninger og tjenester som kan brukes av sosiale entreprenører. Etter arbeidsgruppens vurdering kan det derfor være aktuelt at Innovasjon Norge utarbeider en kartlegging av sin innsats overfor sosiale entreprenører, også med tanke på hvordan ulike kategorier sosiale entreprenører kan oppnå vekst. Eventuell kunnskap som utvikles gjennom et slikt arbeid kan være aktuelt å spre til andre direktorater og samfunnsområder.

Velferdsobligasjoner (SIB)

Finansieringsvirkemidler for å støtte opp om sosial innovasjon og sosialt entreprenørskap kan også utformes på andre måter enn ved tradisjonelle tilskuddsordninger og offentlige innkjøp/anskaffelser. En ny finansieringsform som er nevnt både i tilbakemeldinger fra aktører i feltet og i utredningen fra Høgskolen i Sørøst-Norge, er velferdsobligasjoner. KS har også i samarbeid med Velferdsfinans etablert en egen nettside med informasjon om effektkontrakter.15

Begrepet velferdsobligasjoner eller effektkontrakter brukes om resultatbaserte avtaler mellom flere parter, som oftest offentlige myndigheter, investorer/stiftelser og private eller ideelle tjenesteleverandører, og har som formål å løse sosiale problemer på en ny måte. Det finnes mange ulike modeller for velferdsobligasjoner, men i en typisk velferdsobligasjon stiller private investorer med kapital for å finansiere en tjeneste som utføres av private eller ideelle aktører. Det offentlige betaler investoren avhengig av resultatoppnåelse. Dersom tjenesten ikke gir ønsket resultat, er investeringen tapt. Investoren tar dermed risikoen for at tjenesten gir de ønskede resultater.

Bruk av velferdsobligasjoner innebærer også noen utfordringer, blant annet knyttet til å utvikle kontrakter for velferdsobligasjoner med målbare prosjektmål som sikrer sammenheng mellom innsats og resultat for den ønskede målgruppen. I tillegg reiser modellen budsjetttekniske spørsmål og spørsmål om fordeling av utgifter mellom offentlige aktører og nivåer.

JD og ASD har i samarbeid utarbeidet et forslag til pilotprosjekt med bruk av velferdsobligasjoner. Hovedformålet med pilotprosjektet er å teste ut velferdsobligasjoner som modell for utvikling og finansiering av nye tiltak for å forebygge tilbakefall til kriminalitet.

Det er i statsbudsjett for 2018 varslet at Arbeids- og velferdsdirektoratet og Kriminalomsorgsdirektoratet vil få et felles oppdrag om å gjennomføre pilotprosjektet på nasjonalt nivå. Gjennomføring av prosjektet, herunder utforming, anskaffelse og inngåelse av kontrakter vil skje lokalt i utvalgte kommuner. Kommuner som deltar i pilotprosjektet vil få mulighet for å søke om midler til dekning av deler av kostnadene til utvikling, anskaffelse og administrasjon. Staten vil også bidra med midler til dekning av deler av kostnadene til sluttoppgjøret for levering av resultat etter gjennomført prosjekt. Kriminalsomsorgsdirektoratet og Arbeids- velferdsdirektoratet har fått et felles oppdrag om å gjennomføre pilotprosjektet. Prosjektet skal evalueres.

Skatte- og avgiftspolitikk

Skatte- og avgiftspolitikk er et tema både i den nordiske rapporten og i tilbakemeldinger fra aktører i feltet. Forslag som nevnes er blant annet innføring av fritak for arbeidsgiveravgift i en periode for alle gründere som ansetter, samt forslag knyttet til skatt og forenklinger og endringer i regelverket for mva.

Arbeidsgruppen vurderer at dette er forslag som favner bredere enn å legge til rette for sosialt entreprenørskap og må vurderes innenfor den generelle skatte og avgiftspolitikken. Innspillene er oversendt Finansdepartementet og vurderes ikke nærmere her.

4.2 Regelverk og praktisering av regelverk

Offentlige anskaffelser

Samarbeid mellom offentlige myndigheter og sosiale entreprenører skjer ofte gjennom offentlige anskaffelser. Det er derfor viktig at både ansatte i offentlig sektor og sosiale entreprenører har god kunnskap om mulighetene som ligger i anskaffelsesregelverket og hvordan innovative anskaffelser kan gjennomføres.

Direktoratet for IKT og fornying (Difi) er regjeringens utøvende organ i arbeidet med å heve kompetansen på anskaffelsesområdet. Difi har ansvaret for å legge til rette for at offentlige virksomheter har god kompetanse og organiserer sine anskaffelser på en formålstjenlig og effektiv måte. Difi bidrar også med informasjon til leverandører. Sosiale entreprenører som ønsker å få mer kompetanse om anskaffelser kan bruke Difis tjenester for å øke sin kompetanse om offentlige anskaffelser, på lik linje med andre leverandører.

I inspirasjonsheftet Veier til samarbeid. Sosiale entreprenører som samarbeidspartnere i offentlig sektor – eksempler og ideer, utarbeidet av KMD i samarbeid med aktører i feltet, løftes det fram noen vanlige oppfatninger/myter om anskaffelsregelverket, samtidig som det beskrives hva regelverket faktisk sier. Heftet har også et eget kapittel om hvordan man kan legge opp en anskaffelsesprosess for å åpne opp for dialog mellom innkjøpere, brukere og leverandører, og gir også informasjon om hvordan sosiale entreprenører kan gå fram for å komme i dialog med det offentlige og delta i konkurranser om offentlige anskaffelser.18

Nasjonalt program for leverandørutvikling (LUP) ble startet i 2010 og er inne i sin andre programperiode (2013-2019). NHO, KS og Difi er programansvarlige og NHO har prosjektlederansvaret gjennom sekretariatet. Programmet har som oppgave å bidra til at det gjennomføres flere innovative anskaffelser. Formålet med innovative anskaffelser er bedre og mer effektive tjenester, næringsvekst og lavere utslipp19. Programmet selv gjennomfører ikke anskaffelsene; det er det de offentlige virksomhetene som gjør. Således bestemmer virksomhetene hvilke anskaffelser som skal gjennomføres. Det var i 2017 satt av 10 mill. kroner til LUP i NFDs budsjett.

Definisjonen på innovative offentlige anskaffelser (IOA) varierer mellom aktørene. Det finnes ingen statistikk over antall innovative anskaffelser, men antallet utlysninger hvor ordet «markedsdialog» inngår på Doffin kan tyde på at antallet er lavt. MENONs midtveisevaluering av LUP20 finner at denne andelen er 1,4 prosent av det totale antallet offentlige anskaffelser. Kartlegginger viser til at barrierer for innovasjon ofte ligger hos innkjøper. Innovasjon Norges ordning «Innovasjonskontrakter» skal fra 2018 i større grad kunne gi tilskudd til offentlige virksomheter – ikke bare til bedrifter.

NFD har sammen med KMD, HOD og mange offentlige etater deltatt i LUP, og har som ledd i dette programmet vært med på å utvikle og ta i bruk metodikk for gjennomføring av innovative anskaffelser.

Arbeids- og velferdsdirektoratet har også deltatt i Leverandørutviklingsprogrammet siden oppstarten. I en høringsuttalelse skriver Arbeids- og velferdsdirektoratet at de har gjennomgående gode erfaringer med anvendelsen av denne metodikken i konkrete anskaffelser, og vil anbefale denne til departementet og til andre offentlige innkjøpere. Selv om metoden er arbeidskrevende, gir metoden bedre tilbud og totalt sett positive gevinster i anskaffelsene.21

Organisasjonsform eller register for sosiale entreprenører

Det finnes ingen egen organisasjonsform for sosialt entreprenørskap eller sosialentreprenøriske virksomheter i Norge, mens det i en rekke andre nordiske og europeiske land er etablert en eller annen form for juridisk rammeverk for sosialt entreprenørskap.

De fleste sosiale entreprenører er i dag organisert som aksjeselskap, enten som rent aksjeselskap eller ideelt aksjeselskap, eller som frivillig/ideell organisasjon/ forening, stiftelse og enkeltpersons foretak (Eimhjellen og Loga 2016, Kobro 2017). Valg av organisasjonsform har betydning for hva slags samfunnssektor de sosiale entreprenørene blir registrert innenfor, og derved også hvilket institusjonelt og juridisk rammeverk de må forholde seg til. I studiene som er gjennomført, melder respondentene at organisering som aksjeselskap i noen tilfeller oppleves som en fordel, i andre tilfeller som en ulempe.

I enkelte ordninger, eksempelvis Tilskudd til sosialt entreprenørskap og sosiale entreprenører som forvaltes av Arbeids- og velferdsdirektoratet, stilles det krav om registrering i Frivillighetsregisteret for å motta tilskudd.

Egen registreringsordning og/eller organisasjonsform for sosiale entreprenører er et tema i flere av innspillene fra aktører i feltet og både Kobro mfl. (2017) og Eimhjellen og Loga (2016) mener at et register over sosiale entreprenører vil kunne komme både aktørene selv, myndighetene og forskningen til gode.

Innføring av en registreringsordning for sosiale entreprenører reiser flere spørsmål og problemstillinger. F. eks. hvilke kriterier skal legges til grunn for registrering, hvem skal kunne få registrere sin virksomhet og hvem ikke. For strenge eller spesifikke kriterier vil kunne bidra til at flere som opplever seg selv som sosial entreprenør, ikke vil bli inkludert. Et annet spørsmål er hva som motiverer til (frivillig) registering og hvordan holde registeret oppdatert.

Når det gjelder forslaget om egen organisasjonsform for sosial entreprenører /sosial entreprenøriske virksomheter, er vi usikre på om det ikke allerede finnes tilstrekkelige mulige selskapsformer. Rammer og muligheter ved en eventuelt ny organisasjonsform for sosiale entreprenører vil antagelig medføre at den ikke vil benyttes av alle slik at det uansett vil være en rekke organisasjonsformer som brukes. Arbeidsgruppen registrerer at flere land har innført ulike ordninger og vurderer at erfaringer fra disse vil kunne gi et bedre bilde av kostnader og nytte, utfordringer og muligheter ved slike tiltak.

Arbeidsgruppen foreslår på den bakgrunn at det foretas en oppsummering av kunnskap og erfaringer om organisasjonsformer, juridiske rammeverk eller registreringsordninger for sosialt entreprenørskap i de nordiske landene.

4.3 Kunnskap om sosialt entreprenørskap og sosial innovasjon

Manglende kunnskap om sosialt entreprenørskap og sosial innovasjon er et tredje utfordringsområde. Vi vil her se nærmere på ulike virkemidler for å øke kunnskapen om sosialt entreprenørskap og sosial innovasjon.

Forskning

Sosialt entreprenørskap er forholdsvis nytt som forsknings- og fagfelt både i Norge og Norden. Vi har imidlertid i løpet av de siste årene fått flere nye studier, eksempelvis studiene fra henholdsvis Uni Research Rokkansenteret og Høgskolen i Sørøst-Norge som har bidratt til kunnskap om utvikling av sosialt entreprenørskap og viktige kjennetegn ved denne typen virksomhet.22

KS har også tatt initiativ til forskning og utredning på området. RapportenSosiale entreprenører – partnerskap for nye løsningerutarbeidet av Uni Research Rokkansenteret belyser etablering av sosialt entreprenørskap i en kommunal- og fylkeskommunal kontekst.23Modeller for samskaping og innovasjon er et FoU-prosjekt som i løpet av 2017 skal utvikle og implementere modeller og verktøy for samskaping. Prosjektet gjennomføres av Høgskolen i Sørøst-Norge i samarbeid med SoCentral i Norge og KORA og Roskilde Universitet (RUC) i Danmark. Videre har Benedikte Brøgger ved BI nylig skrevet en bok om sosialt entreprenørskap i Norge.24

Senter for entreprenørskap ved UiO ble etablert allerede i 2004 og er en enhet med tverrfaglige oppgaver ved Det matematisk-naturvitenskaplige fakultet. Senteret skal gjennomføre forskning og undervisning i entreprenørskap og synliggjøre entreprenørskapsaktiviteter.

I tillegg til etablerte forskningsmiljøer kan sosialt entreprenørskap være et mulig tema i forskning som finansieres gjennom Forskningsrådet. Også EU sitt forskningsprogram Horisont 2020 som blant annet har fokus på nyskapende løsninger på samfunnsmessige forhold, kan gi muligheter som kan utnyttes av feltet.

Forskningsbasert kunnskap er generelt viktig som grunnlag for både politikk- og tjenesteutvikling. Arbeidsgruppens vurdering er at behov for videre forskning om sosialt entreprenørskap må vurderes av hvert enkelt departement når de ser på framtidige kunnskapsbehov knyttet til eget politikkområde. Det kan også være aktuelt med felles initiativ på tvers av sektorer.

Utdanning og opplæring

Blant anbefalingene fra den nordiske arbeidsgruppen var en oppfordring til nasjonale myndigheter til å vurdere sosialt entreprenørskap og sosial innovasjon som tema i yrkesutdanningene (Nordisk Ministerråd 2015).

Opplæring og utdanning i entreprenørskap foregår på alle nivåer i det norske utdanningssystemet; fra grunnopplæringen til og med høyere utdanning. Det er kun i høyere utdanning at sosialt entreprenørskap betraktes som et eget fag og som en type spesialisering innenfor entreprenørskapsstudiet. Flere høgskoler og universitet har de siste årene innført sosialt entreprenørskap som et eget fag.

Entreprenørskap er inkludert i kompetansemål i gjeldende læreplanverk som ble innført med Kunnskapsløftet i 2006. I tillegg ble entreprenørskap innført som et eget programfag med faget «Entreprenørskap og bedriftsutvikling» i videregående opplæring.

Entreprenørskap er nevnt i ny overordnet del av læreplanen. Under tittelen «Skaperglede, engasjement og utforskertrang» heter det at «Kreative og skapende evner bidrar til å berike samfunnet. Samarbeid inspirerer til nytenkning og entreprenørskap, slik at nye ideer kan omsettes til handling. Elever som lærer om og gjennom skapende virksomhet utvikler evnen til å uttrykke seg på ulike måter, og til å løse problemer og stille nye spørsmål.»

Overordnet del beskriver de overordnede prinsippene som gjelder for norsk grunnopplæring. Fornyelsen av fagene, som startet høsten 2017, vil ta hensyn til disse. De nye læreplanene for grunnopplæringen skal virke fra 2020.

Sosialt entreprenørskap er ikke nevnt i kompetansemålene i læreplanene, men mange inkluderer også denne formen for entreprenørskap i sin entreprenørskapsopplæring. Ungt Entreprenørskap legger stadig større vekt på sosialt entreprenørskap i sine undervisningsopplegg.

Entreprenørskap er mer utbredt i yrkesfaglige utdanningsprogram enn i studieforberedende utdanningsprogram i videregående opplæring. Det gjelder også sosialt entreprenørskap. Undersøkelser har og vist at utbytte av entreprenørskapsopplæring er høyere i yrkesfaglige utdanningsprogram. Erfaring med ungdomsbedrift i videregående opplæring gir gode kunnskaper og ferdigheter i nyskapingsprosesser og forretningsutvikling.25

Det arbeides med endringer i tilbudsstrukturen for yrkesfag som vil være klar i 2018. Et større læreplanarbeid vil settes i gang etter fastsettelse av ny tilbudsstruktur. Det vil bli vurdert hvorvidt sosialt entreprenørskap skal komme ytterligere tydeligere inn i de nye læreplanene i denne prosessen.

Resultatmåling og sosial effekt

Sosiale entreprenører er opptatt av å vise effekt og resultater av sitt arbeid. Eimhjellen og Loga (2016) finner at et flertall av de sosiale entreprenørene prøver på en eller annen måte å måle effekter av virksomheten. De fleste som måler effekt, gjør det ved å telle eller kvantifisere ulike typer indikatorer for måloppnåelse. Mange gjennomfører også egne spørreundersøkelser, og en del lar eksterne forsknings- eller konsulentbyråer gjennomføre målinger. Noen gjennomfører kvalitative evalueringer og undersøkelser blant brukere.

Det eksperimenteres i flere av de nordiske landene med ulike verktøy for å måle sosial verdi og effekt for å gi et bedre bilde av effekter av ulike innsatser. Blant annet utvikles det i Danmark en sosialøkonomisk investeringsmodell. Modellen skal kunne gi ansatte i offentlig sektor et anslag på de økonomiske konsekvensene av gitte sosiale innsatser. Utover de faktiske utgiftene og sosiale effektene på brukerne, vil man også kunne vurdere innsparinger på helse, omsorg og velferdsområdet. Skandiamodellen i Sverige og Danmark er et annet verktøy for å beregne effekten og økonomisk verdi av sosiale innsatser. I Norge har KS uttrykt at de ønsker å kopiere modellen.26 I Norge er det flere som har fokus på modeller for måling av sosial effekt, blant annet Kronprinsparets Fond, Ferd Sosiale Entreprenører og SoCentral (Kobro mfl. 2017).

I tilbakemeldinger fra aktører i feltet er det pekt på behovet for å utvikle anerkjente indikatorer for sosial effekt slik at de som utvikler og leverer tjenester til det offentlige, vet at de blir målt på sine leveranser utfra effekten for brukerne. Det blir i tillegg påpekt at det offentlige også bør gjøre dette i større grad. Videre at det er behov for å utvikle et generelt rammeverk for måling/verdisetting og starte et nasjonalt samordningsarbeid på området.

Måling av effekter av tiltak og innsatser på velferdsområdet kan være krevende, især på områder hvor flere aktører bidrar til resultatene gjennom ulike tiltak og oppfølging. Som tidligere nevnt, er en sentral problemstilling for eksempel ved bruk av velferdsobligasjoner å finne fram til målbare prosjektmål som sikrer sammenheng mellom innsats og resultat for den ønskede målgruppen.

Det faglige beslutningsgrunnlaget for statlige tiltak følger av krav og bestemmelser i utredningsinstruksen. Instruksen stiller flere krav til hva som skal inngå, inkludert at de positive og negative virkningene av tiltakene, hvor varige er de, og hvem blir berørt, skal utredes. For mindre tiltak vil det kunne gjøres en forenklet analyse, men for større tiltak vil det også være krav om en samfunnsøkonomisk analyse. Modeller som kan vise økonomiske og sosiale effekter ved gjennomføring av tiltak på et overordnet nivå, slik som Skandiamodellen, kan gi nyttig informasjon til slike utredninger og også bidra til et økt fokus på forebyggende tiltak. Dette kan også skape mer oppmerksomhet og diskusjon om valg av tiltak og prioriteringer i offentligheten. Erfaring med slike modeller er et aktuelt tema for det uformelle nettverket for ansatte i departement som arbeider med sosialt entreprenørskap i Norden, jf. punkt om samarbeid i Norden og Europa under.

I forbindelse med gjennomføring av nye tiltak blir det ofte gjennomført følgeevalueringer og effektevalueringer og stadig oftere blir nye tiltak implementert på måter som gjør at det kan lages forskningsdesign som gir mulighet for randomiserte forsøk for å få fram effekter ved tiltakene. I tillegg gjennomfører aktører som Folkehelseinstituttet oppsummeringer av forskning, analyser og måling av kvalitet av utvalgte tjenester.

Når det gjelder utvikling av indikatorer for sosial effekt, varierer graden av etablerte indikatorer mellom sektorer og fagområder. F.eks. finnes det innenfor helse nasjonale kvalitetsindikatorer for helse- og omsorgstjenesten som skal gi informasjon om kvaliteten på helsetjenestene brukerne får. De brukes også til kvalitetsstyring og kvalitetsforbedring. På andre områder kan det være potensial for utvikling av flere indikatorer for kvalitet og brukerresultater. Utvikling av slike indikatorer vil kunne ha nytte utover å legge til rette for sosialt entreprenørskap. Utvikling av indikatorer er spørsmål som går utover mandatet til denne arbeidsgruppen, og departementene må selv vurdere om de har tilstrekkelige indikatorer for kvalitet og effekt innenfor sine fagområder.

4.4 Holdninger, kultur og organisering i det offentlige

Et fjerde utfordringsområde er holdninger, kultur og organisering i det offentlige. Vi vil her se nærmere på noen aktuelle problemstillinger knyttet til dette området.

Tydeliggjøre hva sosialt entreprenørskap er

Det finnes i Norge ingen offisiell definisjon av sosialt entreprenørskap som benyttes innenfor alle sektorer og på alle nivå i forvaltningen. Forskjellige kjennetegn vektlegges i ulike sammenhenger.

I det tidligere nevnte inspirasjonsheftet fra KMD nevnes at den sosiale verdien står i sentrum for aktiviteten, som et viktig kjennetegn. I arbeidet med heftet ble det samlet inn eksempler på hva ulike aktører mener særpreger sosialt entreprenørskap. Et utvalg av disse, presenteres også i heftet.

I regelverket for tilskuddsordningen fra Arbeids- og velferdsdirektoratet stilles følgende formelle krav til søkerne:

1. Virksomheten må selv definere seg som sosiale entreprenører.
2. Målet med virksomheten er å løse sosiale problemer på en ny måte.
3. Det er vedtektsfestet at det ikke skal tas utbytte.
4. Virksomheten drives av de sosiale resultatene, og også av en forretningsmodell som kan gjøre virksomheten levedyktig og bærekraftig etter noe tid,
5. Virksomheten er registrert i Frivillighetsregisteret (organisasjonsformen kan for eksempel være AS, stiftelse eller frivillig organisasjon).

Kobro mfl. (2017) mener at manglende klarhet og delt operativ forståelse/definisjon av sosialt entreprenørskap skaper usikkerhet og delvis holdningsmessige motstand til sosialt entreprenørskap, og tar på denne bakgrunn til orde for en «sertifisert definisjon» av sosialt entreprenørskap.

Vi har i kapittel 2 identifisert noen kjennetegn på sosialt entreprenørskap som vi vurderer som relevante å legge til grunn ved videre utvikling av innsatsen på området. Hvordan sosialt entreprenørskap forstås, herunder hvilke kjennetegn som vektlegges, vil variere mellom sektorer og målsettinger for områdene. I utforming av spesifikke virkemidler må derfor kjennetegnene vi har identifisert og vektlegging av disse, defineres i forhold til aktuelle målsettinger og områder.

Samarbeid på tvers av sektorer

Mange av samfunnsutfordringene vi møter i dag har sammensatte årsaker og krever således løsninger på tvers av fag- og politikkområder. Et samarbeid på tvers av offentlig, frivillig og privat sektor er også viktig, slik at alle ressurser i samfunnet utnyttes effektivt.

Samarbeid på tvers av ulike ansvars- og fagområder (og budsjettområder) for å oppnå ønsket samfunnseffekt skjer allerede i dag og bør skje videre på ulike måter og nivå.

Det finnes flere eksempler på nasjonale satsinger som forsøker å ivareta et slikt bredt og helhetlig perspektiv. En av disse er den nasjonale strategien Bolig for velferd som skal samle og målrette den offentlige innsatsen overfor vanskeligstilte på boligmarkedet og hvor ett av innsatsområdene er å stimulere til nytenkning og sosial innovasjon.

Fritidserklæringen er et samarbeid mellom regjeringen, KS og de store sivilsamfunnsorganisasjonene om at alle barn i familier med vedvarende fattigdomsproblemer skal kunne få minimum en vedvarende fritidsaktivitet uavhengig av foreldrenes økonomiske og sosiale situasjon.

Områdesatsingene er et samarbeid mellom stat og kommune om en ekstra innsats i områder med særskilte levekårsutfordringer. Områdesatsingene skal også bidra til å utvikle innovative arbeidsformer og bedre samordning mellom stat og kommune. Områdesatsingene har hatt spesielt fokus på å styrke og videreutvikle oppveksttjenester, sysselsettingstjenester og nærmiljøkvaliteter, og å støtte opp under frivillig arbeid. Som tidligere nevnt har staten og Stavanger kommune inngått et langsiktig samarbeid om områderettet innsats i en av bydelene i Stavanger hvor sosialt entreprenørskap er ett av satsingsområdene.

I inspirasjonsheftet for sosialt entreprenørskap er det gitt eksempler på virkemidler/tiltak og samarbeidsformer mellom kommuner/statlige virksomheter lokalt og sosiale entreprenører.

Denne rapporten er utarbeidet av en tverrdepartemental arbeidsgruppa som ble etablert som oppfølging av den nordiske arbeidsgruppens anbefaling om å adressere feltet på et mer tverrdepartementalt/strategisk plan (Nordisk Ministerråd 2015). Denne arbeidsgruppen har også fungert som en arena for utveksling av aktuell informasjon og aktuelle erfaringer. Det er vår vurdering at arbeidsgruppen bør fortsette som en kontaktgruppe som møtes et par ganger årlig. Det foreslås at ASD har koordineringsansvaret ut 2018, og det vurderes deretter om det er hensiktsmessig at ansvaret går på omgang mellom deltakende departement. Formålet med denne kontaktgruppen vil være å bidra til gjensidig utveksling av informasjon om aktuelle virkemidler og tiltak, og vurdering av behov for koordinering mellom ulike virkemidler og tiltak. Kontaktgruppen vil også kunne invitere til felles møter med aktører i feltet for å belyse spesifikke problemstillinger.

Samarbeid i Norden og Europa

Kobro mfl. (2017) mener at det er fornuftig å holde den nordiske dimensjonen i arbeidet med sosialt entreprenørskap levende, fordi den nordiske velferdsmodellen gir de nordiske landene mange felles utfordringer.

Som en av aktivitetene under det norske formannskapet for Nordisk Ministerråd i 2017 er det tatt initiativ til og etablert et uformelt nettverk for ansatte i departement som arbeider med sosialt entreprenørskap i Norden. Nettverket vil kunne gi økt kunnskap om utfordringer og løsninger i de nordiske landene framover. Sosialt entreprenørskap er forankret i ulike sektorer og departement i de nordiske landene. Hvilke sektorer som deltar i nettverket, vil variere med utgangspunkt i forankringen i hvert land. Deltakelsen vil derfor være fra både næringssektoren og arbeids-, sosial- og helsesektoren. Det tas sikte på et årlig møte hvor det utover informasjons- og erfaringsutveksling legges opp til å belyse aktuelle tema, som eksempelvis erfaringer med nye finansieringsformer og måling av sosial effekt, hvor flere land har interessante erfaringer.

EU har et stort fokus på sosial innovasjon og sosialt entreprenørskap, og Norge deltar i flere program med relevante aktiviteter og utlysninger. ASD har blant annet arrangert en peer review om sosialt entreprenørskap i desember 2017 hvor formålet var erfaringsutveksling mellom europeiske land om politikkutvikling for å legge til rette for sosialt entreprenørskap. Arbeidet i EU-kommisjonen om sosial innovasjon og sosialt entreprenørskap er også spredd på flere sektorer. Informasjonsutveksling om relevante initiativ som pågår i EU, vil være et tema for den tverrdepartementale kontaktgruppen.

Norge deltar i flere EU-programmer som kan ha utlysninger som er aktuelle for sosialt entreprenørskap, slik som Horisont 2020, Erasmus+ og EaSI. Høgskolen i Sørøst-Norge finner at noen sosiale entreprenører har utnyttet Horisont 202028, og en aktør på innspillsmøtet 24.mars 2017 viste til at de hadde fått EU-finansering.

Det finnes også andre program hvor Norge ikke deltar, som er relevante for sosialt entreprenørskap, slik som mikrofinansaksen i EaSI-programmet. Europakommisjonen har igangsatt en prosess med anbefalinger til videre arbeid på feltet sosialt entreprenørskap og sosial innovasjon, og det vil være viktig å følge med på de endringer og forslag som kan komme fra dette arbeidet før en tar stilling til eventuell norsk tilknytning til nye initiativ. Spørsmål om deltakelse i EU-programmer må håndteres innenfor den ordinære budsjettprosessen og må i tillegg vurderes opp mot den nasjonale oppfølgingen på feltet.

4.5 Oppsummering av forslag til videre innsats fra arbeidsgruppen

Vi har i dette kapitlet presentert virkemidler og tiltak av relevans for arbeidet med å legge til rette for sosialt entreprenørskap. Dette er virkemidler og tiltak som kan kategoriseres innenfor områdene finansiering og andre støttestrukturer, regelverk og praktisering av regelverk, kunnskap om sosialt entreprenørskap og sosial innovasjon, samt holdninger, kultur og organisering i det offentlige. Vi har også sett nærmere på hvordan det kan arbeides videre med disse for å møte utfordringene sosiale entreprenører opplever.

Innovasjon Norge er det klart viktigste offentlige virkemidlet for oppstart av ny virksomhet. Det finnes også en egen tilskuddsordning for sosialt entreprenørskap og sosiale entreprenører som forvaltes av Arbeids- og velferdsdirektoratet, og en rekke departementer forvalter tilskuddsordninger rettet mot frivillig sektor og sivilsamfunn som kan være aktuelle for sosiale entreprenører. Regionale utviklingsmidler kan også gis til sosialt entreprenørskap der hvor det er relevant, og Fylkesmannen har mulighet for å gi en del av skjønnsrammen som støtte til fornyings- og innovasjonsprosjekter i kommunene.

Arbeidsgruppen peker på behov for å få mer kunnskap om hvorvidt de offentlige næringsrettede virkemidlene benyttes av sosiale entreprenører. Etter arbeidsgruppens vurdering kan det derfor være aktuelt at Innovasjon Norge utarbeider en kartlegging av sin innsats overfor sosiale entreprenører, også med tanke på hvordan ulike kategorier sosiale entreprenører kan oppnå vekst.

Det anbefales også at man ved gjennomgang av regelverk for eksisterende tilskuddsordninger eller igangsetting av nye ordninger, alltid vurderer hvordan ulike virkemidler kan spille sammen for å utløse mer sosial innovasjon.

Arbeidsgruppen berører spørsmålet om utprøving av nye finansieringsformer for sosialt entreprenørskap og sosial innovasjon, og viser til at det i statsbudsjettet for 2018 er varslet at Arbeids- og velferdsdirektoratet og Kriminalomsorgsdirektoratet vil få et felles oppdrag om å gjennomføre et pilotprosjekt med bruk av velferdsobligasjoner. Arbeidsgruppen viser videre til flere andre initiativ til å utvikle nye finansieringsformer og samfinansiering på tvers av offentlige og private aktører, og anbefaler at man følger med på erfaringene med disse.

Innovasjon Norge tilbyr i tillegg til finansielle virkemidler også ulike kompetanse- og rådgivningstjenester. Støtte og råd til sosiale entreprenører gis ellers, og ikke minst, av en rekke aktører i feltet. Det har fra noen hold blitt etterspurt et eget offentlig fagmiljø for sosialt entreprenørskap. Arbeidsgruppen viser til at sosialt entreprenørskap har relevans og betydning for et bredt spekter av politikkområder. Hver sektor har ansvar for virkemidler og måloppnåelse på eget område, noe som innebærer at det bør finnes kunnskap om sosialt entreprenørskap i alle sektorer.

Samarbeid mellom offentlige myndigheter og sosiale entreprenører skjer ofte gjennom offentlige anskaffelser. Arbeidsgruppen understreker betydningen av at både ansatte i offentlig sektor og sosiale entreprenører har god kunnskap om mulighetene som ligger i anskaffelsesregelverket og hvordan innovative anskaffelser kan gjennomføres. Inspirasjonsheftet Veier til samarbeid. Sosiale entreprenører som samarbeidspartnere i offentlig sektor – eksempler og ideer utarbeidet av KMD i samarbeid med aktører i feltet, har et eget kapittel om hvordan man kan legge opp en anskaffelsesprosess for å åpne opp for dialog mellom innkjøpere, brukere og leverandører, og gir også informasjon om hvordan sosiale entreprenører kan gå fram for å komme i dialog med det offentlige og delta i konkurranser om offentlige anskaffelser.

Sosiale entreprenører kan være en viktig samarbeidspartner for arbeids- og velferdsforvaltningen (NAV). Arbeidsgruppen foreslår at det gjennomføres en kartlegging av omfang og erfaringer av samarbeid mellom arbeids- og velferdsforvaltningen og sosiale entreprenører om tiltak for å inkludere flere i arbeid og samfunnsliv, samt en vurdering av behovet for eventuelle tiltak for å videreutvikle dette samarbeidet.

Det har fra flere hold blitt etterspurt en egen registreringsordning og/eller organisasjonsform for sosialt entreprenørskap. Arbeidsgruppen viser til at det er flere utfordringer ved slike tiltak, men registrerer at flere land har innført ulike ordninger. Det vurderes at erfaringer fra disse vil kunne gi et bedre bilde av kostnader og nytte, utfordringer og muligheter ved slike tiltak, og foreslås på den bakgrunn at det foretas en oppsummering av kunnskap og erfaringer om organisasjonsformer, juridiske rammeverk eller registreringsordninger for sosiale entreprenørskap i de nordiske landene.

Forskning er viktig som grunnlag både for politikk- og tjenesteutvikling. Arbeidsgruppen mener at behov for videre forskning om sosialt entreprenørskap må vurderes av hvert enkelt departement som en del av gjennomgangen av kunnskapsbehov innenfor egen sektor/eget politikkområde. Arbeidsgruppen viser videre til at sosialt entreprenørskap etter hvert er i ferd med å bli et tema i utdanningen på ulike nivå.

Det eksperimenteres i flere av de nordiske landene med ulike verktøy for å måle sosial verdi (og effekt) for å gi et bedre bilde av effekter av ulike innsatser. Modeller som kan vise økonomiske og sosiale effekter ved gjennomføring av tiltak på et overordnet nivå, kan gi nyttig informasjon og også bidra til økt fokus på forebyggende arbeid. Erfaringer med slike modeller kan være et aktuelt tema for samarbeid mellom ansatte i departementer som arbeider med sosialt entreprenørskap i Norden.

Mange av samfunnsutfordringene vi møter i dag har sammensatte årsaker og krever således løsninger på tvers av fag- og politikkområder. Arbeidsgruppen viser til flere initiativ for å sikre samarbeid på tvers både mellom sektorer i Norge, mellom land på nordisk og europeisk nivå, og foreslår at den tverrdepartemental arbeidsgruppen som har utarbeidet denne rapporten, fortsetter som et kontaktgruppe for departementer som har ansvar og virkemidler av relevans for sosialt entreprenørskap.

Arbeidsgruppen vil avslutningsvis understreke at utviklingen av feltet i Norge i stor grad har vært drevet av enkeltpersoner, virksomheter og investorer. Det er mange og ulike typer aktører som gjør et stort arbeid for å tilrettelegge for sosialt entreprenørskap i Norge gjennom bl.a. veiledning og økonomisk bistand. Videreutvikling av innsatsen på området bør skje i et bredt samarbeid mellom offentlige myndigheter og disse.