1 Generelt om samfunnssikkerhet

1.1 Risiko og sårbarhet i samfunnet

Risiko forstås som sannsynlighet for at en uønsket hendelse inntreffer og konsekvensene dersom den inntreffer. Manglende evne til å motstå og tåle negative konsekvenser omtales som sårbarhet. Oversikt over farer og konsekvenser disse kan få på liv, helse, miljø og materielle verdier betegnes som et risiko- og sårbarhetsbilde. Samfunnssikkerhet kan beskrives som samfunnets evne til å håndtere dette risiko- og sårbarhetsbildet.

Eksempler på risiko- og sårbarhetsforhold som generelt kan være relevant å vurdere i plansammenheng er blant annet skred, flodbølge, flom, stormflo kombinert med fremtidig havnivåstigning, overvann, usikre grunnforhold, virksomheter som håndterer farlige stoffer, akutt forurensing, eller forebygging av kriminalitet, radonstråling, forurenset grunn, elektromagnetisk stråling, elektrisk felt og støy.

Risiko- og sårbarhetsbildet er i konstant endring og påvirkes av en rekke faktorer. Klimaendringer påvirker sannsynligheten for, og konsekvensene av, naturhendelser som for eksempel flom, ekstremvær og stormflo. Statlige planretningslinjer for klima- og energiplanlegging og klimatilpasning ble fastsatt ved kgl.res. 28. september 2018 https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2018-09-28-1469. Retningslinjene sier at arbeidet med klimatilpasning skal bidra til at samfunnet blir bedre rustet til å møte klimaendringene, gjennom å sikre at kommuner og fylkeskommuner unngår eller begrenser risiko, sårbarhet og ulemper, og drar nytte av eventuelle fordeler som følge av endringer i klimaet.

Samfunnsutviklingen går i retning av mer urbanisering og fortetting. Eksempelvis kan overvann, trafikkøkning og nærhet til farlige virksomheter gi nye utfordringer i eksisterende byggeområder. Dette er risiko som må tas hensyn til.

1.2 Akseptabel risiko

Vi klarer ikke å forebygge all risiko i samfunnet. Akseptabel risiko er risiko som aksepteres i en gitt sammenheng basert på gjeldende verdier i samfunnet. Hva som er akseptabelt kan endres over tid og variere mellom områder.

For noen tema er det fastsatt en akseptabel risiko i lov eller forskrift. Dette gjelder for eksempel flom, stormflo, skred og flodbølge som skyldes skred, der sikkerhetsnivå er fastsatt i byggteknisk forskrift.

For andre risikomomenter vil grensen mellom akseptabel og uakseptabel risiko måtte fastsettes i planen, for eksempel som hensynssoner med bestemmelser. Kommunen som planmyndighet må i så fall aktivt ta stilling til hvilken risiko planen aksepterer. Beslutningstakerne må vurdere hvilken risiko som kan aksepteres på bakgrunn av fagkyndige vurderinger. Fagkyndige vurderinger kan ikke alene gi rammene for akseptabel risiko. Aksept av risiko i planen er resultat av lokal skjønnsmyndighet, og av ikke lov eller forskrift.

Analysemetoder

Det brukes ulike metoder for å avdekke risiko og sårbarhet, og for å følge opp funn, og foreslå risikoreduserende tiltak.1 Et fellestrekk ved disse er at kartleggingen inneholder tre kjerneelementer:

• Det første elementet er å avdekke hva som kan være relevante risiko- og sårbarhetsforhold tilknyttet analyseobjektet: Risikoidentifikasjon
• Det andre elementet innebærer å kartlegge omfanget på risikoen som er funnet å være relevant. Omfanget av risiko er sannsynligheten for at hendelsen inntreffer sammenholdt med konsekvensene dersom den inntreffer: Risikoanalyse
• Det tredje elementet innebærer å foreslå tiltak som vil redusere avdekket risiko slik at den ikke overstiger fastsatt grense for akseptabel risiko: Risikoevaluering

Utredningen skal tilpasses plannivået og detaljeringsgraden. En detaljert plan gir grunnlag for mer detaljert utredning enn overordnede planer.