Kunnskap og kompetanse
Tiltak 13: Innhente mer kunnskap om diskriminering av muslimer i arbeidslivet
Ansvarlig: Arbeids- og inkluderingsdepartementet
Arbeids- og inkluderingsdepartementet har inngått kontrakt med Velferdsforskningsinstituttet NOVA ved Oslo Met om et forsknings- og utredningsprosjekt med oppstart i 2022. Rapporten «Jeg er for mangfold, men …» Diskriminering av muslimer på arbeidsmarkedet: erfaringer, perspektiver og tiltak (Nova rapport nr 12/23 (oslomet.no)) ble publisert i desember 2023.
Av rapporten går det frem at arbeidsgiverne selv mener de vil innkalle kvalifiserte søkere til intervju, uavhengig av om de er muslimer, eller ikke. Om lag ni av ti blant de spurte arbeidsgiverne svarer at det er litt eller veldig sannsynlig at de vil kalle inn en søker som er muslim, til intervju. Nær ni av ti sier seg også enige i at det avgjørende er hvilken kompetanse folk har, og ikke hvilken religion de tilhører. Ved spørsmål/påstander knyttet til aktiv religiøsitet skiller arbeidsgiverne seg i noe større grad. Flere, særlig i små virksomheter, gir støtte til påstander som uttrykker skepsis til muslimer som praktiserer sin tro aktivt. Generelt er mannlige arbeidsgivere i større grad skeptiske enn kvinnelige, og private arbeidsgivere er mer skeptiske enn offentlige.
Arbeidsgiverne forstår selv diskriminering som et holdningsproblem, fundert i fordommer og frykt for annerledeshet. Dette oppfattes ofte å gjelde «noen andre», og kan stå i veien for å ta i bruk virkemidler mot diskriminering. Når det gjelder tiltak, svarer bare litt over halvparten av arbeidsgiverne som inngår i undersøkelsen bekreftende på at de kjenner til aktivitets- og redegjørelsesplikten. Det som avtegner seg i denne undersøkelsen er ifølge forskerne ikke først og fremst et holdningsproblem, men et handlingsproblem. For dem som utsettes for diskrimineringen, medfører erfaringen store personlige kostnader.
Undersøkelsen blant muslimer synliggjør omfattende erfaringer med fordommer og diskriminering, og flere har opplevd dette i forbindelse med jobbsøking eller avansement på arbeidsplassen. Noen oppgir å ha søkt flere ganger på jobber de åpenbart er kvalifisert for, uten å komme til intervju. Andre har fått høre at arbeidsgiver ikke ønsker flere med hijab på arbeidsplassen, eller at kunder kan reagere på dem. Det presiseres at det her er den subjektive opplevelsen av diskriminering som fanges opp, og dette gjennom et svært begrenset antall intervjuer. Erfaringene er likevel i overensstemmelse med andre undersøkelser som viser at diskrimineringserfaringer er vanlige blant muslimer (Bangstad mfl. 2022, Moe mfl. 2023).
Forskerne fastslår at mange av tiltakene mot diskriminering så langt synes å ha begrenset effekt. Litteraturoppsummeringen tyder likevel på at det er mange tiltak som potensielt kan bidra til å redusere diskriminering i arbeidslivet, men hvorvidt de vil fungere, henger blant annet sammen med årsakene til diskriminering. Det er dermed vanskelig å identifisere generelle tiltak som fungerer godt. Forskerne anbefaler økt satsing på tiltak som på ulikt vis bidrar til å 1) bevisstgjøre arbeidsgivere på egne bias i beslutningsprosesser og 2) tilby og ta i bruk verktøy for å overstyre slik bias når beslutninger skal tas.
Status: fullført
Tiltak 14: Kunnskapsformidling om rasisme og diskriminering
Ansvarlige: Kultur- og likestillingsdepartementet og Arbeids- og inkluderingsdepartementet
Rapporten Kunnskapsformidling om rasisme og diskriminering | IMDi er utarbeidet av Proba Samfunnsanalyse, på oppdrag av Bufdir og IMDi, og formålet har vært å kartlegge norske kommuners arbeid mot rasisme og diskriminering.
Kartleggingen viser at det er store forskjeller i typer lokale tiltak som er utarbeidet innenfor områdene inkludering, rasisme og diskriminering. Når det gjelder tiltak og prosjekter som aktivt skal motarbeide, forebygge eller håndtere rasisme og diskriminering, er det relativt få gode eksempler å finne, og kun et mindretall av tiltakene retter seg mot majoritetsbefolkningen.
Rapporten gir en rekke anbefalinger om hvordan handlingsplaner, veiledere og gode eksempler kan gjøres enda bedre kjent for landets kommuner. Blant annet anbefaler rapporten at statlige aktører benytter allerede etablerte kanaler for formidling. Nasjonale myndigheter bør kommunisere tydelige forventninger om at arbeidet mot diskriminering på grunnlag av etnisitet og religion skal ha en sentral plass i kommunenes redegjørelse.
Status: fullført
Tiltak 15: Forsknings- og utredningsoppdrag om sammenhenger mellom opplevelse av negative holdninger og diskriminering av muslimer, deres deltakelse på ulike samfunnsområder og opplevd tilhørighet
Ansvarlig: Arbeids- og inkluderingsdepartementet
Rapporten Diskrimineringserfaringer blant muslimer i Norge (imdi.no) er utarbeidet av Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter og Likestillingssenteret KUN, på oppdrag fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi).
Studien bygger på tidligere kvantitative undersøkelser i 2017 og 2022 om holdninger til jøder og muslimer. I spørreundersøkelsen i 2022 oppga 21 prosent at de hadde erfaringer med diskriminering i møte med offentlige institusjoner på bakgrunn av sin religiøse identitet, en økning fra 15 prosent i 2017. Yngre opplever dette i sterkere grad enn eldre. Det er eksempler i materialet på mistillit til norske institusjoner, men dette er ikke et fremtredende trekk. I større grad er det flere som sier de har mistet tillit til sjefer eller mellomledere, eller er skeptiske til medienes troverdighet, på bakgrunn av sine opplevelser.
Spørreundersøkelsen fra 2022 viser at møter med negative holdninger er en utbredt erfaring blant muslimer i Norge. 43 prosent av respondentene har opplevd en følelse av ikke å høre til i det norske samfunnet «ofte» eller «noen ganger» i løpet av de siste 12 månedene, og 33 prosent svarer at de noen ganger skjuler sin religiøse identitet av frykt for negative holdninger.
Arbeidslivet trekkes frem gjennomgående som en arena der mange har opplevd diskriminering. Beskrivelsene spenner fra ansettelsesprosesser, opplevelser av å bli forbigått i interne opprykk, møter med fordommer, hets fra kunder og klienter, til fordomsfulle kommentarer fra kolleger. Det offentlige rom (kollektivtransport, butikklokaler, gatebilde og lignende) trekkes også frem som en sentral arena hvor diskriminering forekommer. Et tredje område er skole og utdanning hvor det rapporteres om et bredt spekter av negative erfaringer, fra trakassering fra medelever til opplevelser av læreres ignoranse eller direkte antagonisme overfor islam.
De erfaringsbaserte fortellingene beskriver en utsatthet for diskriminering knyttet til synlighet, og særlig gjelder dette bruk av hijab og det å ha et muslimsk navn i forbindelse med jobbsøknader. Informanter beskriver at det er en psykisk belastning å oppleve diskriminering. For noen av informantene, var sosial tilbaketrekking en konsekvens av diskrimineringserfaringer.
Status: fullført