8 Ordforklaringer

Arbeidsledighet

Det brukes to ulike mål på arbeidsledigheten. Arbeidssøkere uten arbeidsinntekt måles i Statistisk sentralbyrås arbeidskraftundersøkelse (AKU) og omtales ofte som AKU-ledigheten. I AKU, som er en utvalgsundersøkelse, spør Statistisk sentralbyrå hver måned et representativt utvalg av befolkningen mellom 15 og 74 år om deres tilknytning til arbeidsmarkedet. For at arbeidssøkende personer skal regnes som arbeidsledige, kreves det ifølge AKU at de ikke har inntektsgivende arbeid, at de har forsøkt å skaffe seg inntektsgivende arbeid i løpet av de siste fire ukene, og at de kan påta seg slikt arbeid i løpet av de neste to ukene. Registrerte arbeidsledigemåles av NAV. Bl.a. må man registrere seg som arbeidsledig hos NAV for å kunne motta dagpenger. AKU-ledigheten er det mest relevante målet når en sammenlikner arbeidsledighetsnivåer mellom land, fordi arbeidskraftundersøkelsene i ulike land benytter den samme metoden for å innhente data.

Arbeidsmarkedstiltak

Arbeidsmarkedstiltakene har til hensikt å bedre arbeidssøkernes mulighet til å komme i arbeid gjennom bl.a. oppfølging, kvalifisering, arbeidserfaring og bedring av arbeidsevnen.

Arbeidsstyrke

Arbeidsstyrken er summen av antall sysselsatte personer og arbeidssøkere uten arbeidsinntekt (arbeidsledige) i Statistisk sentralbyrås arbeidskraftundersøkelse (AKU).

Bokført

En bokført verdi er likelydende med regnskapsført verdi. Bokførte verdier er avhengig av hvilket regnskapsprinsipp som benyttes, og kan avvike fra virkelige verdier. Når en eiendel kjøpes, vil den normalt bokføres til innkjøpspris.

Bruttonasjonalprodukt (BNP)

Bruttonasjonalprodukt (BNP) er et mål for den samlede verdiskapingen i et land. Ved internasjonale sammenlikninger av den materielle levestandarden ser en ofte på BNP pr. innbygger, justert for forskjeller i kjøpekraften.

BNP for Fastlands-Norge

BNP for Fastlands-Norge måler verdiskapingen i fastlandsøkonomien, det vil si BNP fratrukket verdiskapingen i oljevirksomheten og utenriks sjøfart. Ved analyser av konjunkturutviklingen holdes oljevirksomheten og utenriks sjøfart vanligvis utenom, blant annet fordi produksjonen i disse sektorene viser store svingninger, uten at det i særlig grad påvirker behovet for arbeidskraft.

Budsjettbalanse

Budsjettbalansen er differansen mellom statsbudsjettets inntekter og utgifter. For å vurdere budsjettets innretning foretas det korrigeringer av budsjettbalansen. De vanligste korrigerte målene er:

A) Den oljekorrigerte budsjettbalansen

Ved omtale av budsjettpolitikken blir det ofte fokusert på den oljekorrigerte budsjettbalansen, det vil si budsjettbalansen utenom inntekter og utgifter knyttet til petroleumsvirksomheten.

B) Den strukturelle, oljekorrigerte budsjettbalansen

Den strukturelle, oljekorrigerte budsjettbalansen gir et mål for den underliggende utviklingen i den oljekorrigerte budsjettbalansen. Utviklingen i den oljekorrigerte budsjettbalansen påvirkes ikke bare av budsjettpolitikken, men også av konjunktursituasjonen, regnskapsmessige omlegginger og enkelte andre forhold. Ved beregningen av den strukturelle, oljekorrigerte budsjettbalansen korrigeres det for slike forhold.

Budsjettpolitikk (finanspolitikk)

Hovedmålet med budsjettpolitikken er å styre bruken av fellesskapets midler til offentlig forbruk, offentlige investeringer og overføringer slik at vi over tid får mest mulig velferd. Budsjettpolitikken skal også, sammen med pengepolitikken, bidra til en stabil økonomisk utvikling, og den må være opprettholdbar over tid. Budsjettpolitikken bestemmer sammensetningen og nivået på statens utgifter og inntekter, herunder skatter og avgifter. Sentrale begreper i omtalen av budsjettpolitikken er budsjettbalanse, det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet, den underliggende utgiftsveksten, og Handlingsregelen (Retningslinjer for budsjettpolitikken).

Revidert nasjonalbudsjett

Revidert nasjonalbudsjett blir lagt fram for Stortinget i første halvdel av mai i budsjettåret. Dette er en revisjon av det opprinnelige budsjettet, og behandles normalt av Stortinget i midten av juni.

Nysaldert budsjett

Mot slutten av budsjettåret, det vil si normalt i månedsskiftet november/desember, blir Stortinget forelagt nysaldert budsjett. Da foretas de siste justeringene av budsjettet. Statsregnskapet legges fram påfølgende vår, vanligvis i slutten av april.

Etiske retningslinjer for Statens pensjonsfond – Utland

Etiske retningslinjer for forvaltningen av Statens pensjonsfond – Utland ble lagt fram i Revidert nasjonalbudsjett 2004. Retningslinjene er i samsvar med rapporten fra Graverutvalget (NOU 2003:22). Staten skal gjennom sitt eierskap av Pensjonsfondet – Utland ivareta to etiske forpliktelser: Forpliktelsen til å sikre at også kommende generasjoner får del i oljeformuen, og forpliktelsen til å respektere grunnleggende rettigheter hos dem som blir berørt av virksomheten til selskapene fondet investerer i.

Etikkrådet for Statens pensjonsfond – Utland (tidligere Petroleumsfondets etiske råd)

Rådet skal gi Finansdepartementet råd om konkrete selskaper som bør utelukkes fra fondet i henhold til de etiske retningslinjene. Norges Banks hovedstyre vedtok 15. desember 2004 prinsipper for eierskapsutøvelse i samsvar med de etiske retningslinjene. Disse bygger i hovedsak på FNs Global Compact og OECDs prinsipper for eierskapsutøvelse og for multinasjonale selskaper.

Finansdepartementets råd for investeringsstrategi (Strategirådet)

Finansdepartementets råd for investeringsstrategi i Statens pensjonsfond – Utland ble opprettet 29. september 2005. Strategirådet er et faglig råd for departementet i spørsmål knyttet til den langsiktige, overordnede investeringsstrategien for fondet. Rådets vurderinger og anbefalinger vil være med på å danne grunnlag for Finansdepartementets beslutninger om retningslinjene for fondets plasseringer. Rådet vil behandle spørsmål og problemstillinger på anmodning fra departementet og kan også fremme egne forslag.

Folketrygdfondet

Folketrygdfondet ble opprettet i forbindelse med innføringen av folketrygden våren 1968. Etableringen av Statens pensjonsfond i 2006 synliggjorde skillet mellom Folketrygdfondet som navn på forvaltningsorganisasjonen og navn på den forvaltede kapitalen. Det er nå vedtatt at Folketrygdfondet skal etableres som særlovselskap fra 1. januar 2008. Folketrygdfondet forvalter Statens pensjonsfond – Norge på vegne av Finansdepartementet. Se omtale av Statens pensjonsfond.

Generasjonsregnskap

Metode for å belyse generasjonsmessige fordelingsvirkninger av budsjettpolitikken. Det tas utgangspunkt i den langsiktige budsjettskranken for offentlig forvaltning; hvis nåverdien av offentlig formue og inntekter er lavere enn nåverdien av offentlige utbetalinger, må budsjettet på sikt strammes inn. I beregningene tas det blant annet hensyn til hvordan inntekter og utgifter er fordelt på ulike poster i offentlig forvaltnings budsjett, anslag for offentlig forvaltnings nettoformue, fordeling av skatter og offentlige overføringer og tjenester etter alder og kjønn, samt antakelser om befolkningsutviklingen. Inndekningsbehovet defineres i disse beregningene som hvor mye budsjettet må styrkes i dag for at framtidige generasjoner ikke skal få økt skattebyrde.

Handelspartnere

Gruppen Norges viktigste handelspartnere er en sammenveiing av de landene som er viktigst for utviklingen i norsk eksport og konkurranseevne.

Når det gjelder størrelser knyttet til utviklingen i den kostnadsmessige konkurranseevnen, som lønns- og prisvekst, arbeidsledighet, renter og valutakurs omfatter gruppen Norges viktigste handelspartnere alle EU-15-landene unntatt Luxembourg, samt Sveits, USA, Canada, de fem asiatiske landene; Japan, Sør-Korea, Taiwan, Thailand og Singapore og de tre østeuropeiske landene; Polen, Ungarn og Tsjekkia. Landene som inngår i dette aggregatet og deres respektive vekter er basert på konkurransevekter fra OECD.

For anslag på BNP-vekst og markedsvekst hos handelspartnerne gjøres imidlertid beregningene på bakgrunn av de 25 største mottakerne av tradisjonelle norske eksportvarer i 2005. Denne landsammensetningen avviker noe fra den som er nevnt over. Kina, Russland, Tyrkia, Brasil og Island kommer inn i tallgrunnlaget, mens Taiwan, Thailand, Tsjekkia og Ungarn går ut.

Handlingsregelen (Retningslinjer for budsjettpolitikken)

St.meld. nr. 29 (2000 – 2001) Retningslinjer for den økonomiske politikken trakk opp følgende retningslinjer for budsjettpolitikken som et flertall i Stortinget sluttet seg til (handlingsregelen):

• Petroleumsinntektene fases gradvis inn i økonomien, om lag i takt med utviklingen i forventet realavkastning av Statens pensjonsfond – Utland (anslått til 4 prosent av fondskapitalen ved inngangen til budsjettåret).

• Det legges vekt på å jevne ut svingninger i økonomien, for å sikre god kapasitetsutnyttelse og lav arbeidsledighet.

De budsjettpolitiske retningslinjene skal sørge for en jevn og forsvarlig innfasing av oljeinntektene til et nivå som er opprettholdbart på lang sikt. Ved å knytte bruken av oljeinntekter til det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet reduseres risikoen for at budsjettpolitikken skal forsterke konjunktursvingningene i norsk økonomi. Dette er i tråd med praksis internasjonalt, og i overensstemmelse med anbefalinger fra IMF og OECD. Ved særskilt store endringer i fondskapitalen eller i faktorer som påvirker det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet fra ett år til det neste, må innfasingen av petroleumsinntekter fordeles over flere år, basert på anslag på realavkastningen i Statens pensjonsfond – Utland noen år fram i tid.

Inndekningsbehov

Beregnet behov for finanspolitiske innstramminger – i dag eller på et senere tidspunkt – for å oppnå langsiktig balanse i offentlige budsjetter.

Konsumprisindeksen

Konsumprisindeksen (KPI) viser den gjennomsnittlige prisutviklingen for et bredt utvalg av varer og tjenester. Den 15. i hver måned innhenter Statistisk sentralbyrå (SSB) prisobservasjoner for et stort antall varer og tjenester. Prisene på de varene og tjenestene som er inkludert i KPI vektes i indeksen etter fordelingen av forbruket ifølge SSBs forbruksundersøkelse.

Kronekursen

En valutakurs er prisen på et lands valuta målt mot andre lands valuta. Den nominelle kronekursen uttrykker hvor mange enheter utenlandsk valuta en må betale for én norsk krone. En styrking av kronen betyr at én krone blir mer verdt målt i forhold til utenlandsk valuta og kronekursen stiger. I valutamarkedet er det vanlig å referere til dollarkursen og eurokursen, dvs. hvor mange kroner en må betale for henholdsvis én dollar eller én euro.

Lønnsglidning

Se Årslønn.

Lønnsoverheng

Se Årslønn.

Pengepolitikken

Retningslinjene for pengepolitikken ble fastsatt i forskrift av 29. mars 2001. Pengepolitikken skal sikte mot stabilitet i den norske krones nasjonale og internasjonale verdi, herunder også bidra til stabile forventninger om valutakursutviklingen. Pengepolitikken skal samtidig bidra til å stabilisere utviklingen i produksjon og sysselsetting.

Pengepolitikkens langsiktige oppgave er å gi økonomien et nominelt ankerfeste gjennom lav og stabil inflasjon. Norges Banks operative gjennomføring av pengepolitikken skal i samsvar med dette rettes inn mot en årsvekst i konsumprisene som over tid er nær 2½ prosent. I St.meld. nr. 29 (2000 – 2001) står det at det forventes at konsumprisveksten som en hovedregel vil ligge innenfor et intervall på +/- ett prosentpoeng rundt målet. Dersom prisstigningen i en periode avviker vesentlig fra målet, skal Norges Bank sette renten med sikte på at konsumprisveksten gradvis bringes tilbake til målet, slik at en unngår unødige svingninger i produksjon og sysselsetting.

Påløpt

Påløpt verdi angir en opptjent, men ikke betalt verdi. Betalingen bokføres ved betaling. Et eksempel kan være påløpt rente: Rentebetalinger på obligasjonslån betales gjerne på regelmessige termintidspunkter. Neste rentebetaling vil påløpe fra den forrige terminbetalingen. Midt mellom to terminbetalinger vil påløpt rente være halvparten av en normal terminbetaling.

Referanseporteføljen for Statens pensjonsfond

Finansdepartementets valg av investeringsstrategi avgjør langt på vei forventet avkastning av fondet og hvor stor risiko som er knyttet til investeringene. Særlig viktig er valget av vekter for geografiske regioner og aktivaklasser. Investeringsstrategien er nedfelt i en referanseportefølje satt sammen av aksje- og obligasjonsindekser fra de fleste av de landene fondet investeres i. Indeksene inneholder representative utvalg av verdipapirer, og utviklingen til indeksene reflekterer i stor grad markedsutviklingen i landene.

Relativ volatilitet

Det er fastsatt en ramme for relativ volatilitet for Statens pensjonsfond – Utland og for Statens pensjonsfond – Norge. Rammen for relativ volatilitet er et risikostyringsverktøy som setter en grense for hvor mye markedsrisiko Norges Bank og Folketrygdfondet kan ta i den operative forvaltningen. Forskjellen mellom faktiske investeringer og referanseporteføljen kan defineres som en differanseportefølje, og standardavviket til avkastningen av differanseporteføljen omtales som relativ volatilitet.

Statens pensjonsfond

Statens pensjonsfond ble opprettet ved lov 21. desember 2005 nr. 123 som en overbygning over det som tidligere var Statens petroleumsfond og Folketrygdfondet. Formålet med Statens pensjonsfond er å understøtte statlig sparing for finansiering av folketrygdens pensjonsutgifter og å underbygge langsiktige hensyn ved anvendelse av statens petroleumsinntekter.

Statens pensjonsfond består av Statens pensjonsfond – Utland (tidligere Statens petroleumsfond) og Statens pensjonsfond – Norge (tidligere Folketrygdfondet).

Statens pensjonsfond – Norge

Grunnkapitalen i Statens pensjonsfond – Norge stammer i hovedsak fra overskudd på trygderegnskapene etter innføringen av folketrygden i 1967 og fram til slutten av 1970-tallet. Avkastningen av midlene legges løpende til fondet, og det er ingen overføringer mellom fondet og statsbudsjettet eller mellom fondet og Statens pensjonsfond – Utland.

Statens pensjonsfond – Norge forvaltes av Folketrygdfondet.

Statens pensjonsfond – Utland

Oppbyggingen av kapital i Pensjonsfondet – Utland er for en vesentlig del omgjøring av olje- og gassressurser i Nordsjøen til finansielle fordringer utenfor Norge. Inntektene i fondet er definert som statens netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten, avkastningen av fondets plasseringer og netto finanstransaksjoner knyttet til petroleumsvirksomheten. Fondets utgifter består av en årlig overføring til statskassen etter vedtak i Stortinget. Overføringen dekker det oljekorrigerte budsjettunderskuddet slik det anslås i nysaldert budsjett.

Statens pensjonsfond – Utland forvaltes av Norges Bank.

Sysselsetting

Sysselsetting måles vanligvis i antall personer eller antall utførte timeverk. Antall sysselsatte personer er i Statistisk sentralbyrås arbeidskraftundersøkelse (AKU) definert som antall personer i alderen 15–74 år som utførte inntektsgivende arbeid av minst en times varighet i den uken personene blir spurt om sin status i arbeidsmarkedet. Personer som er midlertidig fraværende fra arbeid på grunn av sykdom, ferie, lønnet permisjon med videre, er også definert som sysselsatte. Også nasjonalregnskapet gir tall for sysselsatte personer. Her måles alle sysselsatte i norske bedrifter. Antall utførte timeverk er definert som antall timeverk utført i inntektsgivende arbeid, inklusive overtid eller ekstraarbeid og eksklusive fravær på grunn av ferie, sykdom, permisjon og lignede.

Sysselsettingsfrekvensen

Sysselsettingsfrekvensene uttrykker andelen av en befolkningsgruppe som er sysselsatte.

Underliggende utgiftsvekst

Statsbudsjettets underliggende utgiftsvekst er en indikator for volumveksten i statsbudsjettets utgifter fra ett år til det neste, og er således en sentral størrelse i budsjettpolitikken. Ved beregning av den underliggende utgiftsveksten holdes statsbudsjettets utgifter til petroleumsvirksomheten, renter og dagpenger til arbeidsledige utenom. For å gjøre utgiftene fra et år til det neste sammenliknbare justeres det i tillegg for enkelte ekstraordinære endringer og regnskapsmessige forhold.

Undersysselsatte

Undersysselsatte er deltidssysselsatte personer som forsøker å få lengre arbeidstid ved å kontakte NAV, annonsere selv, spørre nåværende arbeidsgiver eller lignende. Vedkommende må kunne starte med økt arbeidstid innen en måned.

Tariffmessig lønnsøkning

Se Årslønn.

Yrkesfrekvensen

Yrkesfrekvensen for en aldersgruppe er andelen av befolkningen i denne aldersgruppen som er i arbeidsstyrken. I internasjonale sammenlikninger brukes ofte yrkesfrekvensen for aldersgruppen 16 – 64 år som mål på befolkningens yrkesaktivitet

Årslønn

Årslønn for en lønnstakergruppe, slik den beregnes av Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene, er definert som gjennomsnittlig årslønn for arbeidstakere som utfører et fullt, avtalefestet årsverk. Godtgjørelse for overtid samt effekter av arbeidskonflikter og variasjoner i antall virkedager mv. er holdt utenfor. Veksten i årslønn bestemmes av overhenget fra året før, bidrag fra tillegg gjennom året forhandlet fram ved sentrale og bransjevise forhandlinger og bidrag fra lønnsglidning gjennom året.

• Lønnsoverhenget er forskjellen mellom lønnsnivået ved utgangen av året og gjennomsnittet for året.

• Tariffmessig lønnsøkning er lønnsøkning som følger av sentrale eller forbundsvise forhandlinger mellom arbeidstakernes og arbeidsgivernes organisasjoner.

• Lønnsglidning framkommer beregningsmessig som forskjellen mellom total lønnsøkning og tariffmessig lønnsøkning. Lønnsglidningen påvirkes bl.a. av forhandlinger i den enkelte bedrift (lokale forhandlinger) og endret sammensetning av arbeidsstokken.