2 Årsmelding frå Sametinget for 2001

2.1 Årsmeldingens perspektiver

Ifølge sameloven § 1–3 skal Sametingets årsmelding oversendes Kongen. Regjeringen fremlegger for Stortinget en årlig stortingsmelding om Sametingets virksomhet. Sametingets meldingsrutiner innehar samtidig et 4-årig perspektiv. Stortinget har i tilknytning til vedtak om sameloven også besluttet at det en gang i hver stortingsperiode fremlegges melding om de tiltak som foretas for å sikre og utvikle samenes språk, kultur og samfunnsliv. En prinsippmelding skal således inneholde en mer grundig og prinsipiell drøfting av Regjeringens samepolitikk i hver stortingsperiode.

2.2 Framtidige utfordringer

2.2.1 Selvbestemmelse og rettigheter

2.2.1.1 Selvbestemmelse

Sametinget er ikke tilfreds med den behandlingen samenes rettmessige krav om selvbestemmelse hittil har fått av sentrale myndigheter. Samene er et folk – et urfolk – med lang historisk tilknytning til egne områder. Folkenes rett til selvbestemmelse er et folkerettslig prinsipp og en grunnleggende rettighet, som er nedfelt i rettslig bindende internasjonale konvensjoner. Den seneste utviklingen viser at flere FN-organer uttrykkelig anerkjenner urfolks rett til selvbestemmelse. 1

I likhet med urfolk over hele verden hevder også samene at de har rett til selvbestemmelse og at denne retten må anerkjennes av verdenssamfunnet og de respektive nasjonalstatene, deretter kan innholdet utformes gjennom forhandlinger . Innholdet i selvbestemmelsesbegrepet må defineres gjennom reelle forhandlinger mellom to likeverdige parter og dette må sees i et langsiktig perspektiv, der nye generasjoner samer også skal ha rett til å delta. Det vil derfor være en sentral oppgave å innføre forhandlingsplikt mellom samene og myndighetene. Et sentralt moment er at urfolkene ikke forhandler om å få rettigheter, men om hvordan nedarvede rettigheter skal innarbeides i de respektive nasjonale lovgivninger.

Norge skal rapportere til FNs menneskerettighetskomité om samenes rett til selvbestemmelse i henhold til artikkel 1 i FN konvensjonen om sivile og politiske rettigheter. Menneskerettighetskomiteens observasjoner og kommentarer må forstås som at urfolk, inkludert samene, har rett til selvbestemmelse i henhold til artikkel 1. Sametinget har forventninger til at vi kan være med i prosessen som leder til Norges svar til komiteen, samtidig vil vi være aktive i prosessen med å legge premissene for det videre arbeidet med spørsmålet om selvbestemmelse både nasjonalt og internasjonalt.

2.2.1.2 Samiske rettigheter

Det arbeidet som pågår i Regjeringen med oppfølgingen av Samerettsutvalgets utredning for Finnmark NOU 1997: 4, er standardsettende for det videre rettighetsarbeidet i forhold til samene. Målet må være å sikre og videreføre naturgrunnlaget for samisk kultur med næringer og samfunnsliv til nye generasjoner. Det er svært viktig at Sametinget oppnår en god dialog med de sentrale myndigheter når det gjelder det nye lovforslaget om retten til og forvaltningen av grunnen i Finnmark. Sametinget ser det som avgjørende at man i arbeidet følger de internasjonale standardene man er bundet av. Samtidig med dette må de sedvanerettslige standardene være sentrale i prosessen. Dette gjelder selvsagt også i forhold til det videre arbeidet som legges ned i Samerettsutvalget som omfatter samenes rettigheter til naturressursene i Troms, Nordland og sørsameområdet.

For det samiske samfunnet er spørsmålet om arealer svært viktig. I Grunnloven § 110a slås det fast at myndighetene skal legge forholdene til rette for at den samiske folkegruppen skal kunne sikre og utvikle sitt språk, kultur og samfunnsliv. En av de viktigste forutsetningene for at dette skal være mulig, er retten til naturressursene. Det vil være avgjørende for den samiske kulturens fremtid at naturgrunnlaget sikres på en forsvarlig måte En klargjøring av samenes rettigheter som urfolk er nødvendig, i forhold til spørsmålet om retten til land og vann i tradisjonelle samiske områder. I  internasjonale konvensjoner som omhandler urfolks rettigheter, inntar bestemmelser om landrettigheter en viktig plass. Fra samisk side har det aldri vært tvil om at tradisjonell samisk eiendomsrett fortsatt er i hevd, selv om staten historisk sett har vært av den oppfatning at samisk sedvane ikke kan gi grunnlag for slike rettigheter. Nyere rettsavgjørelser fra Høyesterett 2 viser en annen og mer innsiktsfull forståelse av samiske rettighetsspørsmål enn det som tidligere har vært tilfelle.

Sametinget har registrert at det i 2001 har foregått en del aktivitet som knytter seg til mineralleting i Finnmark og Troms. Sametinget har mottatt flere henvendelser fra utenlandske selskaper som ønsker å undersøke mineralforekomster i angitte områder. Finnmark fylkeskommune har bl.a. i 2001 solgt mutingsrettigheter innenfor Porsanger og Karasjok kommuner til firmaet Tertiary Minerals Plc. Aktiviteter i forbindelse med mutinger har flere betenkelige sider. I dag er rettighetene til naturressursgrunnlaget i Finnmark ikke avklart. Denne avklaringen må være grunnlaget for det videre arbeidet, som også omfatter mineralforekomster.

Det er særlig betenkelig at Finnmark fylkeskommune er en sentral aktør i salg av rettigheter innenfor samiske områder i en tid der nettopp denne type rettighetsproblematikk ikke er avklart. Sametinget har også gjort et vedtak om at den nye mineralloven ikke bør behandles i Stortinget før etter at land- og vannrettigheter i Finnmark er avklart fordi lovforslaget har bestemmelser som har innvirkning på rettighetsproblematikken. Dette gjelder også for områder sør for Finnmark. Sametinget har ved flere anledninger uttrykt prinsipielle motforestillinger mot naturinngrep i samiske områder. I tillegg kommer forhold som berører miljø- og kulturminnespørsmål generelt. Sametinget har i 2001 bedt om et møte med de berørte departementer uten resultater.

Forsvarets aktiviteter i Hálkavarre berører i dag først og fremst reindriften. En utvidelse av området vil berøre et bredt spekter av samiske interesser. Både reindrift, jordbruk, innlandsfiske og utmarks-næringene, samt fjordfiske vil bli berørt. En utvidelse vil ha negative konsekvenser for næringene og medføre krenkelser av rettighetene til næringsutøverne som benytter de aktuelle områdene. I tillegg vil en utvidelse berøre den flerkulturelle lokalbefolkningen i området, både med hensyn til sikkerhet, miljø og næringer. Videre vil samiske kulturminner og hellige steder bli direkte berørt av en utvidelse av området. Området er et gammelt samisk bruks- og bosettingsområde, og en utvidelse av militær aktivitet vil ha direkte og alvorlige konsekvenser for naturgrunnlaget til samisk kultur. En utvidelse av området til militære aktiviteter, vil medføre store konsekvenser i forhold til de forpliktelser Norge har overfor samene som urfolk, både i forhold til intern-rettslige regler og til internasjonale konvensjoner.

Samene har fra forhistorisk tid hatt rådighet over ressursene i store områder som i dag utgjør territoriet til staten Norge. Barentshavet har vært et helt avgjørende ressursområde for samisk bosetting. Den økologiske sammenhengen i dette havområdet har til alle tider vært av direkte betydning for utvikling av samisk kultur og samfunn. Denne kjensgjerningen må også norsk olje- og gasspolitikk i Barentshavet bygge på. Snøhvitutbygginga vil kunne ha store ringvirkninger for samiske områder. Så lenge det ikke gis målrettede tiltak mot samiske samfunn vil imidlertid ringvirkningene i stor grad være negative ved utarming av tradisjonelle samisk næringer som jordbruk, fiske, reindrift, duodji og utmarkshøsting. Nye industriarbeidsplasser og servicenæringer vil i all hovedsak fortrenge og svekke tradisjonelle næringer som har en viktig rolle som grunnlag for samisk kultur. Snøhvitutbygginga kan imidlertid også styrke og utvikle et moderne samisk samfunn. En forutsetning for det er imidlertid at Sametinget, som samenes folkevalgte organ, gis mulighet til å være en aktiv aktør i en slik prosess.

Samiske interesser kan ivaretas gjennom egne økonomiske ordninger eller overføringer for styrking og utvikling av samisk språk og kultur i regionen. Det vil også være mulig å konkretisere særskilte samiske program og tiltak i regionen innenfor tema som språk, kulturhistorie (museum), duodji, fiskeri, landbruk, reindrift og infrastruktur. De konsekvensutredninger som Stortinget har vedtatt skal gjennomføres for helårig petroleumsvirksomhet i de nordlige havområder, må ses både i et samisk og regionalt/nasjonalt samfunnsperspektiv, i tillegg til miljøperspektivet. De planlagte konsekvensutredningene må derfor også omfatte grundige utredninger om konsekvensene for samiske samfunn og samisk kultur. Disse konsekvensutredningene vil kunne danne grunnlag for et reelt samarbeid mellom Regjeringen og Sametinget om den framtidige petroleumsvirksomheten i samiske ressursområder. Et slikt samarbeid må innebære forhandlinger, basert på samenes rett til selvbestemmelse.

2.2.2 Forholdet mellom Sametinget og sentrale myndigheter

Sametingets målsetting er at alle offentlige myndigheter tar medansvar for samisk samfunnsutvikling. Sametinget har fremmet krav om en forhandlingsmodell mellom Regjeringen og Sametinget i arbeidet med samiske saker om finansielle behov, ansvarsfordeling og budsjettrammer.

Innenfor kulturområdet har Sametinget de siste årene opplevd en stagnasjon når det gjelder politikkutvikling og ressurstilføring. Muligheter for samisk kulturutøvelse henger sammen med flere forhold. Et forhold av betydning er at det eksisterer arenaer i det samiske samfunnet hvor samisk kulturutøvelse kan finne sted. Det er viktig å understreke fylkeskommunenes og kommunenes ansvar for samisk kultur – også på finansieringssiden. Sametinget opplever fortsatt samarbeidet med Kultur- og kirkedepartementet som lite tilfredsstillende, og har foreslått at det etableres faste halvårlige møter med kulturministeren for å diskutere felles utfordringer og oppgaver på det samiske kulturområdet. Sametinget har bl.a. ved flere anledninger i løpet av 2001, både politisk og administrativt, tatt opp spørsmålet med Kultur- og kirkedepartementet om behovet for midler, og mulighetene for overføring av spillemidler til samiske idrettsformål. Det foreligger ennå ikke noen avklaring på dette spørsmålet.

Språkrådets språkbruksundersøkelser, jf. kapittel 2.2.4.1, viser at det er behov for informasjon om samelovens språkregler med forskrifter. Formålet med samelovens språkregler er å legge forholdene til rette slik at samisktalende kan bruke samisk i offentlig organer, og forplikte myndighetene til å bruke samisk. Det er behov for informasjon både til offentlig forvaltning og til samiske brukere av offentlige tjenester. I forbindelse med informasjonsarbeidet, må det presiseres at samisktalende skal kunne selv bestemme når vedkommende ønsker å bruke samisk. Her er det snakk om å bevare samisk i fremtiden.

Sametinget bør få fullmakt til å bestemme hva som konkret skal oversettes til samisk 3 , og gis fullmakt til å fastsette nærmere bestemmelser om oversettelse av lover, forskrifter, skjemaer og offentlig informasjon til samisk.

Det må etableres en ordning med faste årlige møter mellom Barne- og familiedepartementet, Barneombudet, fylkeskommunene og Sametinget. Slike faste årlige møter kan samordnes i forbindelse med Ungdomskonferansen 4 som Sametinget har besluttet å arrangere årlig.

20. april 2001 oppnevnte Regjeringen et eget «ekspertutvalg» for å utrede et nytt lovgrunnlag for samordnet forvaltning av det biologiske mangfoldet. Sametinget uttrykte stor bekymring for at samiske interesser ikke var søkt ivaretatt i utvalgssammensetningen. Dette skjedde til tross for at konvensjonen om biologisk mangfold vektlegger urfolks deltakelse i det nasjonale arbeidet med politikkutvikling, lovarbeid og programarbeid for ivaretakelsen av det biologiske mangfoldet. Fra Miljøverndepartementet ble sammensetningen av utvalget begrunnet med at det skal arbeide konsentrert og raskt, samt være sammensatt av personer med særskilt kompetanse. Sametinget ble kun invitert av lovutvalget til å sitte i en interdepartemental referansegruppe. Sametinget har også i liten eller ingen grad blitt involvert i regjeringens arbeid med stortingsmeldingen om biologisk mangfold, som vil ha stor betydning for framtidig ivaretakelse av samiske samfunnsinteresser ved arealforvaltning.

Sametinget vil påpeke at det er et stort gap mellom Sametingets prioriteringer og Stortingets rammebevilgninger. Sametinget har fremmet krav om en forhandlingsmodell med regjeringen i arbeidet med samiske saker. I arbeidet med budsjettet og nye behov, vil man gjennom reelle forhandlinger avdekke finansielle behov, ansvarsfordeling og komme til enighet om rammene for budsjettene år for år. Et slikt system vil gi Sametinget økonomisk forutsigbarhet, samt bedre dialogen og samarbeidet om de utfordringer man står overfor i samepolitikken.

Manglende prisjustering av bevilgningene over de ulike departementers budsjett, medfører en svekking av tiltakene til samiske formål. Sametinget er heller ikke tilfreds med at når oppgaver bli overført fra ulike departement så frasier departementene seg samtidig ansvaret for å finansierer framtidige utviklings- og investeringsbehov. Det samiske samfunn kan ikke akseptere en svekking av overføringene til samiske formål i denne fasen av samfunnsutviklingen.

2.2.3 Samemanntallet og valg

Sametinget er i ferd med å foreta en gjennomgang av valgreglene for sametingsvalget. Tingets forslag til endringer vil foreligge i løpet av 2002. Sametinget har satt spesiell fokus på at arbeidet med samemantallet må forbedres og at føringen og administreringen av manntallet bør flyttes til sentralt nivå, nemlig Sametinget. Sametinget ønsker gjennom denne ordningen å sikre folks stemmerett og å oppnå en enhetlig behandling av alle begjæringer om innføring, samt en kontinuerlig oppdatering av samemanntallet.

Et eget informasjonsprosjekt er etablert i samarbeid med Statskonsult. Målet for prosjektet som går fram til valget i 2005, er å bidra til økt oppslutning og registrering i samemanntallet. Rekruttering av unge og kvinner til manntallet var i 2001 særskilt prioritert. Resultatet av kampanjen var betydelig økning av antall unge i manntallet, mens kvinneandelen ikke hadde økt i ønsket omfang. Totalt var 9 923 personer registrert i samemanntallet ved registreringsfristens utløp 1. mai 2001. Det er 1 255 flere enn i 1997. Ved utløpet av 2001 var antall registrerte i samemanntallet over 10 000.

Den skjeve kjønnsrepresentasjonen på Sametinget etter valget 2001, har medført at Sametinget har satt i gang en undersøkelse om valg, representasjon og likestilling. Hensikten er å i verksette tiltak for å bedre kvinnerepresentasjonen. Sametinget tar sikte på å i verksette et flerårig forskningsprogram. Det er et stort behov for å få vite mer om forholdene mellom de to kjønn i det samiske samfunnet, på alle samfunnsområder, for å utvikle en effektiv likestillingspolitikk.

2.2.4 Språk, kommunikasjon og informasjon

2.2.4.1 Arbeidet med samiske språk

For Sametinget er det en sentral målsetting at samisk språkarbeid styrkes og utvikles i alle språkregioner. Målet er at samisk og norsk skal bli likeverdige språk. Språkutviklingsarbeid er et tidkrevende arbeid, som må foregå på flere plan. Man må motivere det enkelte menneske, drive informasjon mot myndighetene og for de som motarbeider bruk av samisk, foreslå språktiltak og påse at enkeltpersoner får språktjenester i henhold til rettighetene. Her har Sametinget en veiviserfunksjon.

Internasjonalt sett er samisk språk, med sine begrensede antall brukere i flere spredte og små språkmiljøer å betrakte som et truet språk. Å beskytte språket gjennom lovgiving har derfor vært og er helt nødvendig. Sameloven 5 inneholder et sett bestemmelser for å styrke bruken av samisk språk i ulike sammenhenger. Loven innebærer en formell likestilling av norsk og samisk, og skal sikre grunnlaget for samisk språk, samt legge forholdene til rette for videreutvikling og økt bruk av samisk. Gjennom sameloven er dermed samene i Norge sikret grunnleggende rettigheter for bruk av samisk. Samelovens språkregel er sentral i Sametingets språkarbeid. Arbeidet med samelovens språkregler er kontinuerlig og fornyelse av loven i takt med utviklingen er viktig slik at den til en hver tid kan møte de gjeldene utfordringer.

Sametinget bør få fullmakt til å forvalte samisk språk i Norge. Med fullmakt til å forvalte vil Sametinget kunne forvalte innenfor de rammer som til enhver tid er til disposisjon fra statens side. Det er også viktig at det understrekes i loven at forvaltningen av samisk språk skal skje på grunnlag av § 110a i Grunnloven, internasjonale konvensjoner og den Europeiske pakten om regions- og minoritetsspråk.

Grunnloven befester bruk av samisk. Valg av språk har også kulturpolitiske sider. Man kan ikke se på språket bare som et kommunikasjonsmiddel der oversettere og tolker er de eneste som fremmer språket. Samelovens språkregler forplikter offentlige organer til å bruke samisk aktivt og gir rettigheter til de samisktalende til å bruke sitt eget språk.

Språket er menneskenes viktigste uttrykksmiddel og kommunikasjonsmedium og er en sentral identitetsskapende faktor. Språket er selve grunnlaget for utviklingen av en kultur. Forsvinner det språket kulturen er knyttet til, vil det viktigste kulturelle særpreg samtidig bli borte. Derfor er det viktig å bevare samisk språk, og arbeide for at samisk blir et reelt selvstendig språk. For å avverge at de som holder på å miste språket eller har mistet språket, også mister kulturell tilhørighetsfølelse, er det nødvendig å få i gang vitalisering av samisk språk i de områdene der samisk står svakt.

Den statlige støtten i offentlig forvaltning og det enkelte individs rett til å bruke samisk er begrenset til seks kommuner. En utfordring i fremtiden er å tilrettelegge tilbud og virkemidler slik at enkeltpersoners rettigheter i henhold til sameloven og lov om voksenopplæring blir i varetatt utover det man i dag definerer som samisk forvaltningsområde. Det er viktig å oppmuntre enkeltpersoner til bruk av samisk språk i alle sammenhenger både privat og offentlig slik at intensjonene i loven kan oppfylles. Det er også viktig å få myndighetene til å forstå at man har både tid og råd til å bruke samisk i arbeidet sitt, på samme måte som man har tid og råd til å bruke norsk.

Det har vist seg at det ikke er nok med opplæring i språk for å utvikle samisk språk som ett fullverdig samfunnsspråk. Samisk må bli et kommunikasjonsspråk for samisktalende på alle nivå. En slik utvikling krever at skolen tar i bruk samisk også i fagundervisningen, slik at barn og unge kan bli fortrolige med samisk som fagspråk, og fagterminologi blir en naturlig del av undervisningen. Slik kan samisk utvikles til å bli et selvbærende samfunnsspråk.

Den kunnskapen som er bevart i muntlig tradisjon, som fagterminologi, kan gå tapt når arbeidsmåter og livsform endrer seg. Barn og unge befinner seg i skolen i den beste tida for kunnskapstilegnelse, og skolen kan ikke formidle slik kunnskap på en så grundig måte som da den ble tilegnet gjennom å delta i det tradisjonelle arbeidslivet. Derfor er det viktig at Sametinget tar tak i den fagterminologien som ennå finnes.

Samisk terminologiarbeid er meget sentralt i arbeidet med å bevare og fremme samisk språk i det samiske samfunnet. Hvis samisk språk skal kunne anvendes som et aktivt redskap i faglig sammenheng er det er forutsetning at samiske termer finnes og er tilgjengelig for alle brukergrupper i samfunnet.

Sametingets orddatabank skal fornyes og utvides. Orddatabanken er et verdifullt redskap for alle som arbeider med samisk språk. Tanken er også å få utvidet orddatabanken med ord og termer fra alle samiske språkgrupper og dialekter og at det utvikles til å bli et felles redskap over landegrensene. Dette er viktig og krevende arbeid som det er behov for å få tilleggsmidler til over statsbudsjettet.

Språksentrene er spesielt viktige i de områdene der samisk språk holder på å dø ut. Her er utviklingen av samisk språk meget avhengig av den eldre generasjonen, da den yngre foreldregenerasjonen ikke behersker samisk. Språksentrene kan aktivisere de eldre og ta i bruk deres språkkunnskaper for å lære barn og unge samisk. Språksentrene er viktige på de stedene der det ikke snakkes samisk hjemme og i nærmiljøet. I dag er det mange steder slik at besteforeldregenerasjonen og de helt unge kan språket, men ikke foreldre-generasjonen.

Språksentrene har fra 2001 fått faste bevilgninger fra Sametinget. Med faste bevilgninger er det lettere å få tilgang på folk med kompetanse, og ta vare på den kompetansen. Det styrker språksentrene som igjen er til nytte for hele området. Språksentrene bør også kunne tilby sekretærtjenester til lag og organisasjoner. En måte å gjøre samisk aktiv på, er å sende informasjon på samisk en dag før den norske informasjonen er tilgjengelig. Språksentrene bør ha faglige ressurser og ha ansvar for å utvikle samisk muntlig. Språksentrene bør være en arena hvor samisk snakkes, høres og synliggjøres. Man bør bygge opp språksentrene til ressurssentre for regionen.

Utenfor forvaltningsområdet for samisk språk, har Sametinget prioritert tiltak som fremmer samisk. Disse områdene kan ikke støtte seg til Samelovens språkregler. Derfor er det ekstra viktig at Sametinget gir sin støtte til disse områdene. Sametinget har erfart at i områder der man har etablert språksentre, har språkarbeidet hatt fremgang. Sametinget vil fortsette arbeidet med å få etablert flere språksentre.

Samisk språkråd har gjort en undersøkelse om hvordan offentlige organer følger samelovens språkregler. Med bakgrunn i undersøkelsen, ser Sametinget at det er nødvendig å styrke samisk språk som administrasjons- og saksbehandlingsspråk i offentlige organer. Sametinget ser det som nødvendig å arrangere et seminar for offentlige organer i forvaltningsområdet om samelovens språkregler.

I løpet at høsten 2002 vil Sametinget legge frem en melding om samisk språk hvor evaluering av språkreglene vil være et sentralt tema. I forbindelse med dette vil spørsmålet om å utvide forvaltningsområdet for samisk språk, bli vurdert.

2.2.4.2 Samiske stedsnavn

Fra 1. januar 2002 er Statens navnekonsulenttjeneste for samiske navn overført til Sametinget og samlokalisert i fellesadministrasjon med Sametingets språkavdeling. Navnekonsulentene jobber i forhold til Lov om stadnamn og dens forskrifter. Sentrale utfordringer for navnekonsulentene er at samiske stedsnavn etter hvert som de blir vedtatt, tas i allsidig offentlig bruk. For å nå dette målet må de sentrale myndighetene i samarbeid med Sametinget aktivt drive informasjonsarbeid overfor kommuner, fylkeskommuner og andre. Det vil også være aktuelt å publisere hefter som inneholder godkjente og normerte samiske stedsnavn. Navnekonsulentenes arbeid er også å registrere samiske stedsnavn. Dette er et ressurs- og tidkrevende arbeid som sekretariatet, som i dag kun består av en stilling, ikke har kapasitet til. For å kunne yte den service og gjøre den jobben som forventes er det behov for økte ressurser.

I Kultur- og kirkedepartementets arbeid med evaluering av stadnamnlova, ber Sametinget om at de problemstillingene som er knyttet til flerspråklig navnebruk i Norge vurderes særskilt og i bredere sammenheng enn det som er gjort hittil. Sametinget er generelt ikke tilfreds med måten evalueringsarbeidet rent faglig er gjort på fordi representanter fra fagmiljø som kjenner samenes problemstillinger fra nært hold ikke har deltatt. Dette samsvarer ikke med de forpliktelser vi mener Norge har når det gjelder medbestemmelsesrett for urfolk og nasjonale minoriteter i denne typen saker.

2.2.4.3 Informasjon

Sametingets nettside skal videreutvikles i tråd med vedtaket om elektroniske tjenester som hovedtilbud til brukerne innen 2005. Dette innebærer eksempelvis mulighet for å følge Sametingets forhandlinger over nett, søk og reservasjon i bibliotekets kildebase, søk, gjenfinning og innsyn i Sametingets arkiv- og saksbehandlingssystem, registrering i samemanntallet, mulighet for å levere elektroniske søknader til tingets ulike tilskudds- og forvaltningsordninger og å levere stemme ved sametingsvalg. Alt i tråd med visjonen om en døgnåpen og brukerorientert forvaltning. Flere av tiltakene er kostnadskrevende, både med hensyn til utvikling og innkjøp, og vil kreve vilje til finansiering fra norske myndigheters side.

Sametingets publikasjoner finnes i dag ikke i søkbar form, verken i baser eller på nett. I 2002 starter arbeidet med å utvikle en tekstbasert database, hvor alle publikasjoner fra 1989 til i dag skal gjøres søkbare i fulltekstversjon, både på samisk og norsk. Det tas sikte på et samarbeid med Statens forvaltningstjeneste.

2.2.4.4 Dataløsninger

Et høyt tjenestetilbud på nett krever betydelige ressurser, både med hensyn til investeringer i teknologi og utvikling av innhold og funksjonalitet. Erfaringene så langt viser at man ikke kan forvente effektiviserings-gevinster ved etablering av brukerorienterte og funksjonelle elektroniske tjenester. Årsaken er at etter hvert som tjenestetilbudet på nett blir bedre, så etterspør brukerne stadig mer. I tillegg er bruk av samiske tegn i forbindelse med IKT problematisk. Det er bakgrunnen for at Sametinget siden 2000 har arbeidet for å finne standardiserte og funksjonelle løsninger for problemer knyttet til det samiske tegnsettet.

I samarbeid med Nærings- og handelsdepartementet vil Sametinget igangsette et treårig pilotprosjekt, eSápmi, knyttet til IKT-tiltak overfor det samiske samfunnet. Pilotprosjekt tar sikte på å framskynde og koordinere en gjennomføring av de tiltak som er foreslått i rapporten om samisk tegnsett og IT fremlagt 9. januar 2002 etter oppdrag fra eNorge. Sametinget vil igangsette arbeidet med å utvikle en eSápmi-plan, hvor døgnåpen forvaltning og offentlig servicekontor inngår som en del av en større satsing. Regjeringen ser eSápmi-planen som et viktig bidrag til både regjeringens arbeid med modernisering, effektivisering og forenkling av offentlig sektor og eNorge mer generelt.

Foruten arbeidet med å fjerne hindringer identifisert i rapporten, skal prosjektet bidra til fremveksten av kvalitetsinnhold på samisk, til samisk deltakelse i relevant internasjonalt IT-samarbeid og til videreutvikling av den samiske IT-næringen. Prosjektet og eSápmi-planen kan mer generelt bidra til, foruten å løse utfordringene knyttet til samisk tegnsett, å prøve ut i begrenset skala aktuelle administrative løsninger for Norge som helhet. Disse kan også bidra til å utvikle samisk spisskompetanse innen IT som vil kunne finne forretningsmuligheter i større markeder i Norge og internasjonalt.

Kommunal- og regionaldepartementet og Nærings- og handelsdepartementet har sagt seg villige til å finansiere enkelte avgrensede utviklingsprosjekter for eSápmi-prosjektet ved Sametingets administrasjon. Sametinget forutsetter at det stilles økonomiske midler til rådighet for gjennomføring av selve pilotprosjektet, og til gjennomføring av tiltak som pilotprosjektet initierer.

2.2.4.5 Samisk arkiv

Det er avgjørende at oppbyggingen av samiske institusjoner fortsetter og at det samiske samfunnet selv gis anledning til å forvalte kunnskapene om sin egen historie og nåtid. Oppbyggingen av et nasjonalt samisk arkiv er et ledd i dette arbeidet, jf. kapittel 2.3.3.7. Sametinget arbeider med å få satt i gang en utredning av dette arbeidet. Videre arbeides det med å få det framtidige samiske arkivet inn i rom-programmet til det samiske vitenskapsbygget i Kautokeino.

2.2.4.6 Samisk spesialbibliotek og samiske bokbusser

Samisk spesialbibliotek er en nasjonal samisk kulturinstitusjon. En av de viktigste oppgavene for Samisk spesialbibliotek 6 fremover, er å være en ressurs for andre bibliotek i deres arbeide med å utvikle samiske bibliotektjenester. Dette gjøres blant annet gjennom veiledning og informasjon til andre bibliotek. Sametinget ønsker i større grad å ansvarliggjøre de enkelte bibliotek i forhold til å utvikle tjenester for den samiske befolkningen i sine lokalsamfunn.

Sametinget må tilføres de ressurser som kreves for å utvikle Samisk spesialbibliotek i den retning Sametinget har forutsatt. Sametinget arbeider gjennom eSápmi, med å utvikle dataløsninger for bibliotek som muliggjør bruk av samiske tegn, noe som også vil komme til nytte for andre bibliotek.

Tildeling av drifttilskudd til mobil bibliotektjeneste i samiske områder er overført til Sametinget. Ordningen er et sentralt virkemiddel i arbeidet med å styrke de samiske bibliotektjenestene i områder med spredt bosetting og dårlig utviklet tjenestetilbud. Det er imidlertid en forutsetning at Kultur- og kirkedepartementet bevilger nok midler til tildeling av driftstilskudd. Sametinget ser det også som naturlig at investeringstilskuddet til kjøp av bokbuss i samiske områder blir overført fra Statens bibliotektilsyn til Sametinget.

2.2.5 Barnehage, opplæring og forskning

2.2.5.1 Barnehager

Sametinget legger til grunn at samiske barnehager har som formål å styrke barnas identitet som samer ved å fremme bruken av samisk språk og ved å formidle samisk kultur. Barnehagen skal ledes av samisk pedagogisk personale. Gode rammevilkår vil være avgjørende forutsetninger for å kunne realisere målsetningene om å styrke, utvide og synliggjøre det samiske innholdet i barnehagene. Sametinget er opptatt med å sikre at alle samiske barn har et tilbud om samisk språk i barnehagen. I forbindelse med revidering av lov om barnehager, vil Sametinget sikre at alle samiske barn får rett til tilbud i samisk språk i barnehagen. Man opplever til stadighet at samiske barn i barnehagene, særlig utenfor de tradisjonelle samisk bosetningsområdene ikke får godt nok tilbud. Det vil altså være nødvendig å sette større fokus på situasjonen for samiske førskolebarn. Sametinget vil derfor motivere til opprettelse av flere samiske barnehager. Det skal fokuseres mer på forsøks- og utviklingsarbeid, forskning på barnehageområdet og utvikling av pedagogisk materiell. Sametinget ser også behovet for å utarbeide plan for holdningsskapende arbeid og tiltak mot mobbing/intoleranse. I tillegg vil det være nødvendig å få avklart Statens og kommunenes ansvar overfor samiske førskolebarn generelt.

2.2.5.2 Grunnskolen

Samiske elever har individuell rett til opplæring i samisk både i grunnskolen og i videregående opplæring. Sametinget har utredet behovet for samisk opplæring utenfor forvaltningsområdet for samisk språk, og kartlagt hvilke problemer elever har med å få opplæring som de har rett til etter opplæringsloven. Utredningen viser at mange elever mister retten på grunn av kommunenes og fylkeskommunenes mangel på stedlige lærerkrefter og mangel på tilpasning av alternative former for opplæring. I tillegg mangler det instanser som kan tilby alternative opplæringsformer, som for eksempel fjernundervisning, intensive kurs, hospitering og lignende. Kostnader knyttet til samisk-opplæringen har også vist seg å være en årsak til at den individuelle retten til opplæring i samisk ikke blir tilfredstillende ivaretatt. Kommuner og fylkeskommuner viser til at timesatsen til samisk-opplæringen er for lav slik at den ikke dekker kommunenes og fylkeskommunenes reelle kostnader. I tillegg får heller ikke kommunene og fylkeskommunene tildelt tilstrekkelig antall timer til samisk-opplæringen sett i forhold til behovene og elevgrunnlaget. Dette medfører at kostnadene ikke dekkes fullt ut fra statens side, og at en del kommuner og fylkeskommuner vegrer seg for å tilby samiske elever opplæring i samisk i tråd med læreplaner for samisk språkopplæring og opplæringslovens bestemmelser. For å sikre dette må kommunene få økte rammeoverføringer slik at den individuelle retten til opplæring i samisk blir tilfredstillende ivaretatt. Sametinget vil behandle disse utfordringene og fremme forslag til tiltak i løpet av 2002.

Sametinget mener at det i tillegg også bør drives forsøks- og utviklingsarbeid med hensyn til egnethet av forskjellige former for alternative opplæringsformer i begge skoleslagene.

Informasjonsarbeid om samiske elevers rett til opplæring både i og på samisk bør intensiveres, spesielt utenfor samiske distrikt.

Sametinget vil arbeide for at det samiske læreplanverket for den 10-årige grunnskolen (L97S) kan utvides til å kunne brukes utenfor forvaltningsområdet for samisk språk. Dette kan bidra til å motivere samiske foreldre til å velge opplæring i og på samisk slik opplæringsloven gir mulighet for, også utenfor samiske distrikt.

Sametinget har igangsatt prosjektet «Samisk begynneropplæring» i 2000. Hovedmålet med prosjektet er å samle inn og systematisere de samisktalende lærernes erfaringer i begynnende leseopplæring, samt å finne frem til lesemetoder som passer for leseopplæring på samisk. Prosjektet er tredelt, der del I som er rettet mot forberedelser til lese- og skriveopplæring, er gjennomført. Del II retter seg mot den tekniske siden av lesingen og del III mot leseforståelse. Prosjektets del II er kommet i gang, og er planlagt å vare ut 2002.

Resultater fra dette prosjektet vil være viktige i mange sammenhenger, som for eksempel i metodevalg, utvikling av pedagogisk materiell osv. I  følge undersøkelse gjennomført i OECD-land (PISA 2000) er ikke elevene i norske grunnskoler gode lesere. Når det gjelder samiske elever er det ikke foretatt noen systematiske undersøkelser eller samlet inn erfaringer om leseforståelse tidligere, men det er grunn til å tro at heller ikke samiske elever er bedre lesere enn norske.

2.2.5.3 Voksenopplæring for samer/Kompetansereformen

Kompetansereformen har som målsetting å gi den enkelte voksne bedre muligheter for opplæring og kompetanseheving. Reformen er basert på samfunnets, arbeidslivets og individets behov for kompetanse. Den omfatter alle voksne, bygger på en bred kunnskapsforståelse og har et langsiktig perspektiv.

Innenfor voksenopplæringsfeltet er det mange aktører med til dels ulike roller. Staten har ansvaret for den generelle utviklingen av voksenopplæringen, mens kommunene har ansvar for planlegging og utvikling av grunnskoleopplæring for voksne i kommunen. Fylkeskommunen har ansvar for planlegging og utvikling av videregående opplæring for voksne i fylket. På den annen side er verken Sametingets eller de samiske videregående skolenes rolle innen voksenopplæring blitt avklart. Det er behov for ansvarsavklaring i forhold til de ulike områder som berører voksenopplæring for samer. Det er også behov for at det stilles midler til rådighet for gjennomføring av nødvendige tiltak. Sametinget må tilføres myndighet og ressurser slik at man kan påta seg ansvar for den generelle utvikling av voksenopplæring for samer i samarbeid med sentrale myndigheter, først og fremst Utdannings- og forskningsdepartementet og Voksenopplærings-instituttet. Sametinget ønsker at aetaten skal tilby opplæring i samisk gjennom de voksenopplæringskurs som virksomhetene iverksetter.

I forbindelse med den økende samiske kulturbevisstheten opplever man at foreldre som selv har mistet det samiske språket, ønsker at barna deres skal få del i dette gjennom skolen/barnehagen. I den forbindelse opplever man at foreldrene selv, også etterspør et tilbud om samisk språkopplæring, slik at hjemmet kan være med på å støtte opp om språkutviklingen hos barna. Dette må tas meget alvorlig. Det må derfor snarest utarbeides opplegg, og sikres ressurser til dette viktige arbeidet. Sametinget vil i sin kontakt med myndighetene framholde dette som ett av de høyest prioriterte områdene.

Trolig vil et tilbud om samisk opplæring til foreldrene være et av de tiltakene for å utvide antallet brukere av samisk språk. Sametinget vil i den forbindelse vise til det at Regjeringen i St.meld. nr. 55 (2000–2001), legger vekt på støtte til utvikling av samisk språk, hvor man bl.a signaliserer at det bør satses både på lese- og skriveopplæring for voksne som kan samisk, og at de som ikke behersker språket skal kunne skaffe og de nødvendige basiskunnskaper.

2.2.5.4 Videregående opplæring

I videregående opplæring har også samiske elever individuell rett til opplæring i samisk. Spesielt utenfor forvaltningsområdet for samisk språk har Sametinget erfart at denne retten ikke alltid innfris.

Sametinget har fått i oppdrag å foreta etterarbeid i forbindelse med evaluering av reform-94 (R-94) med tanke på grunnleggende prinsipielle sider ved samisk videregående opplæring. Samisk videregående opplæring mangler en gjennomgående samisk opplæringsplan slik grunnskolen har fått i det samiske læreplanverket for den 10-årige grunnskolen (L97S). Det vil også være nødvendig å sikre samisk innhold i de nasjonale læreplanene på lik linje med de nasjonale læreplanene for grunnskolen. Samisk som opplæringsspråk i videregående opplæring bør, i større utstrekning enn tilfellet er nå, også vurderes.

Reindrift som lærefag er inne i en innføringsfase. De første lærlingene vil få sine læreplasser i løpet av våren 2002. Sametinget har utarbeidet læreplan for dette lærefaget og det gjenstår å utvikle vurderingsformer for lærlingene i reindrifta.

2.2.5.5 Spesialpedagogisk kompetanseheving

Det har i de siste årene skjedd en betydelig omorganisering av det spesialpedagogiske tilbudet på nasjonalt nivå. Det skal satses på en sterkere vektlegging av kunnskap og kompetanse rettet mot innhold og organisering av spesialundervisningen i skolen. I denne situasjonen må det skje en betydelig satsing på det spesialpedagogiske feltet for samiske barn, unge og voksne.

Målet er å bygge opp samisk kompetanse som er relevant for samiske og samiskspråklige brukere. Sametinget har i den forbindelse utarbeidet en plan for spesialpedagogisk kompetanseheving hvor man vil satse på etter- og videreutdanning, skolebaserte utviklingsprosjekter og studiestipender. Gjennomføring av planen forutsetter at de økonomiske rammebetingelsene er i samsvar med behovene

2.2.5.6 IKT i samisk utdanning

I forhold til ordinære læremidler er det gjort lite med hensyn til utvikling av digitale læremidler. Utvikling av digitale læremidler har vært hindret og forsinket pga. mangel på en helhetlig løsning for bruk av samiske fonter. Ny og mer helhetlig løsning for bruk av samiske fonter vil åpne for nye muligheter i utvikling av samiske digitale læremidler. Ansvaret for dette arbeidet har heller ikke vært klart definert. Utvikling av samiske løsninger har ikke vært integrert i langsiktige nasjonale planer og det har ikke vært øremerkede ressurser til samiske tiltak innen IKT. Dette har ført til at i løpet av den tiden det er satset på IKT i skolen, så har ikke den samiske skolen kunnet ta del i denne satsingen i like stor grad som den norske skolen nettopp på grunn av forskjellige løsninger i bruk av samiske fonter. Dermed har den samiske skolen blitt hengende etter med hensyn til lærerkompetanse innenfor IKT og maskinpark/program.

I fremtiden vil det være riktig å satse på å integrere utvikling av samiske digitale læremidler i nasjonale prosjekter, sikre samisk innhold, ikke bare i forhold til L97, men også i forhold til L97S i digitale læremidler som utvikles, samt å bygge opp skolenes infrastruktur på området.

2.2.5.7 Læremiddelutvikling

Opplæringsloven fastslår individuell rett til opplæring i samisk. Dette har medført en økning i antallet elever over hele landet med samisk som andrespråk eller med faget samisk kultur og språk. Her er det både behov for tradisjonelle læremidler, men også ulike fjernundervisningsmetoder siden lærersituasjonen de fleste steder hvor det er få elever som ønsker samisk vil være svært vanskelig.

Utvikling og produksjon av spesialpedagogiske læremidler for samiske brukere står sentralt i den kommende perioden. Det tenkes her både på ordinære spesialpedagogiske læremidler for elever med spesielle behov, og for elever med sammensatte vansker. De multifunksjonelle læremidlene kan inneholde mange ulike komponenter og tilpasninger i lyd, bilde og tekst, og fremstår ikke nødvendigvis som ett produkt.

Kompetansereformen, med økt vekt på etter- og videreutdanning for voksne, vil kreve et betydelig løft mht. læremidler tilpasset denne aldersgruppen. I dag finnes det lite materiell beregnet for voksne samer, og det som finnes av opplegg/læremidler må bearbeides og tilrettelegges slik at de også kan brukes i voksenopplæringen, og slik at nye metoder for språkopplæring kan brukes.

Det vil også være nødvendig å vurdere en omlegging av hovedmønsteret for hvilke typer læremidler som bør utvikles innen et fagområde. Hittil har en satset på å utvikle en omfattende elevbok som hovedtiltak for å dekke lærestoffet. Dette har vist seg å være en komplisert og tidkrevende prosess hvor det går relativt lang tid fra oppstart av utviklingsarbeidet til læreboka foreligger. En omlegging i retning av større satsing på temahefter vil kunne innebære muligheter til større grad av parallellproduksjon av læremidler på nord-, lule- og sørsamisk og raskere dekning av det aktuelle lærestoffet i et fag.

Rapporten Evaluering av samisk bokproduksjon har avdekket klare effektivitetsproblemer i produksjonen, i alt vesentlig knyttet til læremiddelproduksjonen. Gjennomstrømningen og produksjonstiden kan ikke sies å være tilfredsstillende. For de mål som var satt i Strategisk plan for samisk læremiddelutvikling 1996–2000 er måloppnåelsen bare på 42 prosent. Sametinget ser nødvendigheten av å fremme tiltak som fører til mer effektiv produksjon og bedre rekruttering av forfattere av læremidler. Saken behandles i 2002.

2.2.5.8 Høyere utdanning og forskning

Sametinget har ved flere anledninger pekt på en rekke utfordringer og behov som det samiske samfunnet står overfor når det gjelder samisk høyere utdanning og forskning. Sametinget har i den forbindelse uttrykt behov for en betydelig satsing på utdanning, forsknings- og utviklingsarbeid, bl.a et 10- års program for rekruttering, kvalifisering og oppbygging av kompetanse til forskning i de samiske samfunn. Utgangspunktet og rammen for utviklingsprogrammet må være en satsing innen samisk språk og språkutvikling, bærekraftig natur- og ressursforvaltning og samisk utdanning og forståelse. For å bevare og utvikle språket, ser Sametinget det som svært viktig at samisk også skal benyttes som et forskningsspråk. Sametinget ser for seg at det også opprettes et eget samisk fagorgan som legger premissene for samisk høyere utdanning og forskning. Dette organet kan utvikles i tilknytning til Samisk Parlamentarisk Råd, som på denne måten vil få et overordnet ansvar for utformingen av samisk utdannings- og forskningspolitikk i Norge, Finland, Sverige og Russland.

Det er i dag lav rekruttering av samiske studenter til høyere utdanning. For å rette på disse skjevhetene, må det legges bedre til rette for, og settes fokus på urfolks- og minoritetsgruppers situasjon i utdanningssystemet. Dette vil ikke bare øke forståelsen for blant annet samisk kultur og samfunn, men og føre til at minoritetsungdom føler en sterkere tilhørighet til høyere utdanning. Det man trenger for å få inn grupper som har lav representasjon i høyere utdanning, er for eksempel gode stipendordninger, høy dekningsgrad av studentboliger og barnehagetilbud og spesiell tilrettelegging for studenter med individuelle behov. Det vil videre være behov for plan for informasjon og rekruttering av samiske studenter særskilt til samisk lærerutdanning, spesielt fra de andre nordiske landene og Russland.

Det sentrale element i all selvstendig moderne kulturforvaltning og videreutvikling er et opplæringssystem med barnehage og grunnskole som utgangspunkt og høgskole og universitet som de øverste ledd i utdanningssystemet. Anerkjennelsen av samene som urfolk i Norge med rett til og ansvar for egen kulturell forvaltning og videreføring var begrunnelsen for opprettelse av Samisk høgskole. Samisk høgskole har derfor et stort ansvar for å bidra til kvalifisering og oppbygging av kompetanse som tar utgangspunkt i samiske tradisjoner, kunnskap og forståelse. I dag foreligger det et betydelig kompetansebehov innenfor de fleste fagfelt, og et særlig behov er det å styrke samisk forskning. Det betinger at rammevilkårene for Samisk høgskole er i samsvar med oppgavene overfor og forventningene fra det samiske samfunnet. På basis av dette ser en nødvendigheten av at Samisk høgskole oppgraderes til bli en vitenskapelig høgskole med faglige og økonomiske ressurser som setter virksomheten i stand til å tilby et godt læringsmiljø med en god pedagogisk og vitenskapelig aktivitet. Et godt og dynamisk læringsmiljø er også avhengig av de fysiske omgivelsene. De nåværende bygninger, en nedlagt militærforlegning, er ikke funksjonelle for en moderne og fremtidsrettet samisk vitenskapelig høgskole. Det er derfor gledelig at sentrale myndigheter har startet planlegging av et nybygg, men Sametinget er likevel svært bekymret for at høgskolens innmeldte arealbehov er blitt sterkt redusert av Utdannings-departementet. Bygningene må ha som forutsetning at de skal gi den samiske vitenskapelige høgskolen optimale arbeidsbetingelser. Dette gjelder for antall og størrelse på bygningene som skal oppføres. Samtidig må arkitekturen synliggjøre samisk byggeskikk, og gi rom for et godt læringsmiljø. Det nye høgskolebygget må derfor være tilpasset den pedagogiske og faglige tenkningen høgskolen er i ferd med å bygge opp.

2.2.6 Miljø- og kulturminnevern

Sametinget ser det som en naturlig utvikling at samiske miljøperspektiver i stadig større grad integreres i helhetlige arbeid. Det er behov for å utarbeide en miljømelding som omhandler Sametingets miljø- og arealperspektiver. Grunnlaget for Sametingets politikk er langsiktig nærings- og samfunnsutvikling i samiske områder der bruken av naturressursene ikke må overskride naturens bæreevne. Begrepene miljø, natur og kultur henger nært sammen. Det ses derfor som fundamentalt at miljøperspektivet integreres i hele Sametingets arbeid og virksomhet. Sametinget bør bidra til å realisere en miljøvennlig praksis i det samiske samfunn gjennom å synliggjøre og understøtte handlingsalternativer som peker i bærekraftig retning.

I arbeidet med verneplaner peker Sametinget på tre faktorer som bør være på plass. Vernets formål og innhold vil være en sentral faktor som bestemmer hvordan samiske interesser blir ivaretatt. Videre bør en lokal samisk forankring være på plass der det knyttes verneplaner til samiske ressursområder. Her er en god dialog med lokalsammfunnet en nøkkelfaktor i verneprosessen. I tillegg er det en utfordring å se helhetlig på de ulike statlige sektorområder som er berørt i verneplanprosesser. Dette for å sikre at samisk kultur og levesett blir best mulig ivaretatt.

2.2.6.1 Samisk museumsvirksomhet

Sametinget arbeider aktivt for å styrke samiske museer. Den særlige utfordringen samiske museer står overfor handler om at de skal være arena og aktør i en dialog om kulturell selvforståelse og identitet både i en indre og ytre kontekst. For det samiske samfunnet vil dette best kunne oppnås gjennom utvikling av en samisk museumspolitikk der det samiske samfunnet selv tar ansvar for hvordan kulturarven skal vernes og brukes.

Sametinget ser det som en viktig utfordring å får realisert Østsamisk museum i Neiden som samisk tusenårssted. Som en direkte oppfølging av Statsbudsjettet 2002 har Statsbygg kommet i gang med prosjekteringa for Østsamisk museumsbygg. Sametinget følger opp dette arbeidet med å få på plass en organisatorisk og finansiell ramme om den framtidige museumsdrifta. I dette arbeidet er Sør-Varanger kommune også en sentral aktør.

2.2.7 Kultur og næring

2.2.7.1 Samisk kultur

Sametinget vil fortsette satsingen på å styrke og utvikle samiske barns og unges oppvekstvilkår. Sametinget er opptatt av at likestillingsarbeidet starter allerede i oppveksten slik at barn lærer at jenter og gutter er likeverdige og likestilte. Dette krever en omfattende og mangfoldig satsing på flere områder, en satsing som involverer mange aktører. Sametingets grunnprinsipp er at tiltak for barn og unge må tilpasses det samiske samfunnet.

Innenfor kunst- og kulturpolitikken vil en forhandlingsmodell mellom Regjeringen og Sametinget bedre dialogen og samarbeidet for å finne gode løsninger på utfordringene fremover.

Støtte til originalutgivelser av samisk litteratur er blitt prioritert, men det registreres en større etterspørsel etter samiske oversettelser av kjente og populære bøker, spesielt barne- og ungdomsbøker. I fremtiden må man vurdere økt støtte til oversatt litteratur. Det er viktig at samiske barn og unge stimuleres til å skrive på samisk. I den forbindelse har Sametinget i gangsatt opprettelse av en stipendordning for samiske barn og unge som skriver på samisk.

Sametinget i Norge er omtrent alene om finansieringen av skjønnlitterære utgivelser på samisk. Presset på kulturfondets avsetning til litteratur er stort, noe som igjen fører til at mange gode litteraturprosjekter må vente på finansiering. Dette skaper frustrasjoner blant forfattere og forlag, og virker konfliktskapende mellom samiske forfattere over landegrensene. Sametinget ber Regjeringen om å reise spørsmålet overfor myndighetene i Finland og Sverige.

Til og med 1999 administrerte Samerådet en innkjøpsordning av samisk skjønnlitteratur. Denne ble finansiert gjennom tilskudd fra Nordisk Ministerråd og Interreg. Ordningen er opphørt. Sametinget vil ta initiativ til at etablering og finansiering av en permanent innkjøpsordning for samisk litteratur utredes.

Formidling av samisk musikk skal prioriteres. Dette gjelder også den faglige utviklingen av samisk musikk. CD-utgivelser er viktig for samisk musikk, men konserter, turneer og festivaler gir publikum opplevelsen av samisk musikk på en annen måte og sprer samisk musikk ut til et større publikum. Kompetanseheving blant samiske utøvere og tilbud om samisk musikkutdanning på høyere nivå er et arbeid som Sametinget i samarbeid med andre instanser må igangsette. Bevilgningene til musikk har vært det samme i flere år og dekker bare en brøkdel av behovet, noe som gjør det vanskelig å styrke og utvikle samisk musikk.

Det er behov for å drøfte måter å utøve og formidle samisk musikk på med bakgrunn i ulike regionale gruppers behov. Musikkutøvere er ingen homogen gruppe og den samiske musikken er ikke den samme overalt i det samiske samfunnet. Modeller for organisering av samiske musikkutøvere, samt ansvarsfordeling mellom de ulike forvaltningsorganene når det gjelder finansiering, må drøftes i nært samarbeid mellom utøverne, Sametinget og øvrige organer.

Musikk fenger barn og unge og skaper kontakt på tvers av generasjoner. Unge eksperimenterer gjerne med ulike sjangere. Arbeidet med å legge til rette for tiltak som gir dem muligheter til opplæring i musikk og joik må intensiveres. Kulturskoler vil være viktige aktører på det feltet.

Kultur- og kirkedepartementet har, i likhet med Sametinget, et ansvar for å styrke og utvikle samisk kunst. Sametinget forventer at Kultur- og kirkedepartementet tilrettelegger for realisering av planene om samisk kunstmuseum og samisk kunstutdanning på høyere nivå.

Bruken av digitale verktøy i kunsten, både til fremstilling av kunstprodukter og formidling, medfører høye kostnader. Det er nødvendig at det offentlige gir særskilt støtte på de kunstområdene der informasjons- og kommunikasjonsteknologi tas i bruk.

Dersom duodji fortsatt skal ha rollen som kulturbærer i fremtiden, er det viktig at den forblir levedyktig og skapende. Den kunstneriske og kulturelle egenutviklingen i duodji må derfor styrkes.

Beaivvá Sámi Teáhter må sikres økonomisk, slik at teatret kan betjene hele det samiske bosettings-området. Midler avsatt til teaterformål må stimulere til egenaktivitet og heving av språkets status ved bruk av samisk språk på scenen. I tillegg må man prioritere scenekunst som har barn og unge som bruker- og målgruppe. Det er en målsetting å skape et godt teatertilbud for den sørsamiske befolkningen i Norge, gjennom fortsatt utvikling av Åarjelhsaemien Teatere. Når utredningen om sørsamisk teater i Norge er ferdig, vil nye tiltak bli vurdert.

Amatørteaterarbeid er et viktig kulturtiltak, som engasjerer ungdom, og som er med på å gi følelsen av et sosialt samisk fellesskap. I tillegg er dette et supplement til mer etablerte teatergrupper. Publikum får på den måten nye arenaer for opplevelse av samiske kunst-/kulturuttrykk. Blant amatørteatrene for ungdom er det en interesse for å knytte seg opp mot nordiske og internasjonale ungdomsteaterprosjekt, for å få nye impulser, kunnskaper og erfaringer. Gjennom slik kulturutveksling formidles samisk kultur og samisk teater til resten av Norden og Europa.

Film er en forholdsvis ny kunstnerisk uttrykksform blant samene. Det har vært en merkbar økning i antall søknader til filmformål. Det er likevel relativt få samiske filmproduksjoner. Det er nødvendig å styrke rammevilkårene for samiske film- og videotiltak. Det forventes at filmfinansieringsordninger som allerede er etablert også i fremtiden vil være med på finansieringen av samisk film- og videoproduksjon. Sametinget ser positivt på planene om filmatisering av Kautokeino-opprøret i 1852, og oppbyggingen av en filmby i Kautokeino i den forbindelse. En slik oppbygging vil være helt avhengig av at staten bidrar med støtte.

Sametinget mottar mange søknader, med til dels høye beløp, om prosjektstøtte til ulike festivaler. Dette gjelder også festivaler som har delarrangement med samisk- eller urfolkskultur. Noen av festivalene overlapper hverandre når det gjelder innhold og tidspunkt, og ligger også geografisk nært hverandre. Det er viktig å ivareta interessen for samiske artister, og ulike festivaler kan bidra til dette. Som ledd i målsettingen om å styrke barns og unges identitet og gi positive opplevelser i forhold til samiske kunst- og kulturuttrykk, skal arrangementer for barn og unge i festivalsammenhenger prioriteres. Dette bidrar til å styrke den samiske identitetsfølelsen og til å endre negative holdninger til det samiske i lokalsamfunnet generelt.

Verken ungdomsmagasinet , barnemagasinet eller kvinnebladet Gába, har faste støtteordninger med alt det innebærer av uforutsigbarhet og ressurskrevende arbeid med finansieringen. Det er viktig at de tre publikasjonene kommer inn under en fast årlig støtteordning. Gába er en viktig aktør i likestillingsarbeidet. Sametinget vil fortsatt arbeide for at kvinnetidsskriftet sikres faste utgivelser. Det samme gjelder også de samiskspråklige barne- og ungdomsbladene. Mangel på tilbud til samiske barn og unge, og viktigheten av å bygge opp samiskspråklige lesevaner er begrunnelsen for denne satsningen.. For at publikasjonene skal være et fullverdig tilbud til lesere fra alle samiske dialekt- og språkområder, videreføres kravet om at det i hvert nummer utgis nytt stoff både på sør-, lule- og nordsamisk. Vulle Vuoja, Donald Duck i samisk språkdrakt, ble for en del år siden utgitt i en periode med offentlig støtte. Det vil være viktig at dette arbeidet kan gjenopptas, og i den forbindelse vil det være behov for å arbeide for at en fremtidig finansiering av faste utgivelser av Vulle Vuoja sikres.

Mangfoldet i samiske barn og unges oppvekstmiljø og språk må gjenspeiles i virkemiddelbruken. Det må også tas hensyn til samiske barns og unges synspunkter og interesser ved at de gis bedre muligheter til deltakelse og innflytelse i kulturpolitikken. Til grunn må det ligge et prinsipp om at tiltak for barn og unge må tilpasses det samiske samfunnet slik det fremstår i dag og til behovene som finnes der.

Samiske barn har krav på å vokse opp under trygge og gode betingelser. For å sikre dette, er det behov for å styrke innsatsen mot vold, mobbing, kriminalitet, rus og rasisme i samiske barne- og ungdomsmiljøer. I arbeidet med oppfølgingen av Samisk barne- og ungdomsplan er det behov for avsetning av administrative ressurser til utvikling, oppfølging og koordinering.

Antallet institusjoner som henvender seg til Sametinget med spørsmål om finansiering av drift, har økt. Samiske kultursentra er i en særstilling når det gjelder å bevare samisk språk og kultur. De kan ikke sammenlignes med øvrige nasjonale eller regionale kulturbygg. Samiske kultursentrer er gjerne lokalisert til steder hvor det ikke er aktuelt med mange eksterne leietakere. Prosjekter som bygger sin virksomhet rundt målsettingen om å bevare og utvikle samisk språk og kultur, må finansieres med statlige midler. Når det gjelder eksisterende institusjoner, har de problemer med å finansiere driften og institusjonens målsettinger kan derfor ikke oppfylles. Et eget samisk kultursenterfond bør opprettes for å dekke investeringskostnader ved oppføring av nye regionale og lokale samiske kultursentraer. Sametinget har prioritert følgende institusjoner i prioritert rekkefølge: Àja samisk senter i Kåfjord, Samisk kunstmuseum i Karasjok, Vardobáiki i Evenes og Skånland, og Østsamisk museum i Neiden 7 .

Samiske kulturorganisasjoner har en særlig viktig rolle i det samiske samfunnet, både når det gjelder bevaring og utvikling av samisk språk, kultur og identitet og ved å bidra til et rikt, variert og aktivt samisk kulturliv. Sametinget har sammen med kunstnerorganisasjonene i verksatt et arbeid med å bedre samiske kunstneres og kulturarbeideres vilkår for utvikling.

2.2.7.2 Samiske næringer

Bosettingsaspektet er meget viktig i Sametingets næringspolitikk, og for å opprettholde bosettingen må rammebetingelsene for næringslivet i de samiske områdene bedres, særlig innen primærnæringen. Det er spesielt behov for å se ordningene i et kjønnsperspektiv. Kvinneandelen er lav og svekkes fortsatt, og ved eventuelle endringer må ordningene være utformet slik at de stimulerer kvinner til å satse på næringsvirksomhet.

Utfordringene i reindriftsnæringen er store. Oppfølging av to igangsatte arbeider vil være sentrale i årene framover. For det første skal det forhandles om ny reinbeitekonvensjon mellom Norge og Sverige om fortsatt grenseoverskridende reindrift. I disse forhandlingene er det viktig at både representanter for sametingene og reindriften i begge land sikres deltagelse. Det andre viktige arbeidet framover er arbeidet med endringer i reindriftsloven. Den nye reindriftsloven må bygge på samiske tradisjoner, samiske verdier og urfolksrettigheter. I tillegg til de to konkrete utfordringene må dessuten reindriftens arealvern prioriteres. Reinbeitearealet er selve grunnlaget for reindriften som næring og det materielle grunnlaget for reindriftskulturen. Reduksjonen av reinbeitearealet er alvorlig fordi arealtapet ikke kan reverseres. Det er viktig å vurdere arealinngrepene i sammenheng også i forhold til de indirekte virkningene av inngrepene. Nyere forskning dokumenterer at områdene i flere kilometers avstand fra inngrepene har redusert verdi som beite. Dette må få konsekvenser for behandlingen av nye inngrep i reinbeiteområdene.

Samarbeidet med regionale og sentrale myndigheter er nødvendig for å opprettholde sysselsettingen i landbruket. Utfordringen i jordbruket er å sikre de gårdene som er i drift i dag. Salg av melkekvoter har redusert jordbruksmiljøet i de samiske områdene, og ytterligere salg av melkekvoter vil kunne ødelegge dette miljøet fullstendig. En annen utfordring er å utnytte det potensialet som ligger i etablerte gårdsbruk. Satsning på nisje- og kvalitetsprodukter fra samisk jordbruk kan være med på å øke inntektene på enkelte gårdsbruk. Denne type kombinasjoner vil enkelt kunne kombineres med produksjonen på mindre gårdsbruk, spesielt sauebruk.

Rovviltforvaltningen må sees i lys av de forpliktelser myndighetene har for å beskytte det materielle kulturgrunnlaget for samene som urfolk. Bestanden av enkelte rovvilt er for stor i mange områder. Rovviltforvaltningen har ført til en kraftig økning i rovviltbestanden i samiske områder. Denne økningen har allerede ført til store økonomiske problemer for enkelte reindriftsutøvere og småfeholdere. I tilfeller der utøvere må avvikle sin reindrift og sitt småfehold pga. rovvilttap er i strid med artikkel 27 i FN-konvensjonen om sivile og politiske rettigheter. Rovviltbestanden må holdes på et nivå som ikke er en trussel for samisk reindrift og husdyrhold.

Stagnasjon i utviklingen innen duodji og utmarksnæringer tilsier at virkemiddelbruken må dreies over mot utviklingstiltak framfor å prioritere driftsstøtteordninger. Innenfor utmarksnæringer vil prioritering av kultiveringsarbeid, markedsframstøt, organisering og nettverksutvikling, samt kvalitetsforbedring ha større effekt enn direkte støtte til enkeltutøvere. Sterkere satsing på kompetanseheving og nettverksbygging vil kunne motivere kombinasjonsutøvere til å tenke markedsrettet og på markedstilpasset produksjon.

I Reguleringsrådet har man i forhandlingene satt fokus på det kystnære fisket, spesielt med sikte på å sikre fangstrettighetene for den minste kyst- og fjordflåten. Samtidig er det bekymringsfullt at forskernes kvoteanbefalinger ikke er blitt fulgt, noe som vil undergrave en bærekraftig utvikling ved at fangstvolumet er høyere enn det som blir anbefalt biologisk. Det har generelt vært vanskelig å få gjennomslag i rådet for Sametingets syn på reguleringene. Det gjelder områder som fangst og forvaltning av norsk kysttorsk, rekrutteringskvoter i kyst- og fjordfisket, begrenset trål-, autoline- og snurrevadfisket innenfor 12 nautiske mil nord for 62 °N. Videre gjelder dette for innføring av kvoteavkorting i torsk-, hyse- og seifisket for de fartøyene som har kvoterettigheter i silde- og loddefisket.

Sametinget har i flere år fremmet forslag overfor Fiskeridepartementet om opprettelse av en samisk fiskerisone for de samiske bosettingsområdene, uten at initiativet er blitt fulgt opp i departementet. Det som har vært hovedinnvendingen er at fiskeressursene er en nasjonal fellesressurs som skal baseres på en nasjonal forvaltning uten regional forankring.

Det er nødvendig å sette inn ressurser på å utvikle et sterkere og mer variert næringsliv i de samiske områdene for å motvirke sysselsettingsnedgang i primærnæringen og den offentlige sektoren.

Det private næringslivet i de samiske bosetningsområdene er preget av små bedrifter, gjerne enkeltmannsforetak, med begrensede ressurser til å møte utfordringene med hensyn til nødvendig omstilling og videreutvikling. I tillegg preges bedriftene av lav formell kompetanse og lokal markedsorientering. Dette hindrer nyskapning, produktutvikling og økt verdiskapning. Tradisjonelt kan en betegne mange enkeltmannsforetak som rene husholdsbedrifter der bedriftøkonomisk veksttenkning ikke er fremtredende. Bedriftsstruktur, lav lønnsomhet og tradisjonell økonomisk tilpasning gjør at kun få bedrifter har en nødvendig akkumulert kapitalbase for fremtidig utvikling og investeringer til å møte den stadig sterkere konkurransen gjennom internasjonaliseringen av næringslivet.

Det samiske bosettingsområdet har nærhet til rike naturressurser som befolkningen tradisjonelt har utnyttet i sin næringstilpasning. Utfordringen ligger i å kunne utnytte disse ressursene på en slik måte at det gir en økt verdiskapning for eksempel gjennom produktutvikling og videreforedling. Det gjelder å nyttiggjøre seg nye vekstnæringer som IKT og reiseliv. Innenfor turisme og reiseliv har man særskilte muligheter gjennom tilrettelagt bruk av det potensialet som ligger i natur og samisk kultur. Oppbygging av infrastruktur og strukturert samarbeid gjennom nettverk er viktig.

Kompetanse vil bli en stadig viktigere konkurransefaktor for nyskapning og videreutvikling av næringslivet. Primært gjelder det å bygge opp reell kompetanse på områder som bedriftsledelse, markeds- og salgsføring, produktutvikling og bedriftsøkonomi. Særlig relevant er det å knytte FoU-virksomheten opp mot det lokale næringslivet. I enkelte samiske områder har kvinner høy utdannelse i forhold til den mannlige befolkningen. Denne kompetansen kan danne grunnlaget for innovasjoner i næringslivet og for ny næringsvirksomhet. Sametinget vil derfor i sin virkemiddelbruk i sterkere grad en tidligere bli mer utviklingsorientert, slik at den bidrar til å bygge opp et mer variert og sterkere markedsorientert næringsliv.

Sametinget har merket seg at Regjeringen ønsker å desentralisere beslutninger knyttet til bruken av distrikts- og regionalpolitiske virkemidler til det regionale nivå, med fylkeskommunen som regional utviklingsaktør. Siktemålet er forpliktende partnerskap mellom flere aktører i det strategiske næringsutviklingsarbeidet. Sametinget ser det som en stor utfordring å kunne bidra til det regionale partnerskapet i samiske områder, men understreker de regionale organers selvstendige ansvar for samiske tiltak. I denne forbindelse har Sametinget sammen med Troms fylkeskommune iverksatt et arbeid med sikte på en gjensidig avtale om felles forpliktelser i Troms.

Regjeringen omfordelte midler i statsbudsjettet for 2002, som tidligere ble tildelt kommunale næringsfond, til andre formål, og vil i løpet av året evaluere næringsfondene. Sametinget viser til at dette har medført et sterkt økt press på Sametingets virkemidler til næringsvirksomhet i virkeområdet for Samisk utviklingsfond. Dette omfatter store deler av de mest næringssvake områdene i Nord-Norge. Derfor ber Sametinget om at noe av bortfallet av midlene til de kommunale næringsfondene, må tilbakeføres disse områdene gjennom Samisk utviklingsfond. Dette for å kunne opprettholde utviklingen av nye arbeidsplasser i de samiske bosettingsområdene. Sametinget forventer at kommunene får tilbake bevilgninger til næringsfondene, og SND bevilgningene løftes til samme nivå som tidligere.

Interreg-arbeidet er en god plattform for samarbeidet mellom sametingene i Finland, Sverige og Norge. Sametinget i Norge ønsker at Interreg-programmene skal bidra til å skape langsiktige verdier, som for eksempel økt sysselsetting og næringsetablering, men også til å fremme samisk kultur og identitet. Det vil derfor ha stor betydning at alle tre sametingene blir gitt anledning til å være med på å utforme og påvirke programarbeidet. Arbeidet må organiseres slik at også den finansielle delen faller på plass for å styrke den fremtidige økonomiske plattformen.

2.2.8 Helse- og sosialsatsing

Sametinget mener det er viktig at det også i år arbeides for at det settes klare rammer fra sentralt hold for måloppnåelse for en likeverdig helse- og sosialtjeneste for det samiske folket. Ansvaret for integrering av det samiske perspektivet i helse- og sosialtjenesten må pålegges helseforetakene, samt fylkeskommunale og kommunale institusjoner i samiske bosettingsområder. Samtidig må den samiske dimensjonen i dokumenter som omhandler helse- og sosialtjenesten i Norge synliggjøres mer i integreringen. Sametinget vil også arbeide for at tinget skal ha en mer aktiv rolle i forhold til utforming av innhold i helse- og sosialtjenesten på alle nivå. Det er spesielt viktig at det forebyggende helsearbeidet styrkes.

Rusmisbruk er også et voksende problem i de samiske områdene. Sametinget vil jobbe for at det fra sentralt hold settes i verk tiltak når det gjelder rus- og alkoholforebyggende arbeid. Det som er spesielt viktig i denne sammenheng er å styrke tiltaksapparatet. De sentrale myndigheter må ta større ansvar og bevilge mer ressurser for å bekjempe dette problemet.

Prosjektmiddeltildelingen fra Helsedepartementet er utvidet til 31. desember 2002. Prosjektet er under evaluering. Sametinget avventer resultatet fra evalueringen med hensyn til oppfølging av nåværende periode som opprinnelig var på 3 år.

2.2.9 Samarbeid mellom sametingene

Sametinget ser et potensial i å styrke samarbeidet mellom sametingene gjennom Samisk parlamentarisk råd (SPR), både det interne samiske samarbeidet over landegrensene og samarbeidet utad med internasjonale saker. Når det gjelder det samiske samarbeidet over landegrensene er det flere naturlige saksområder for SPR, men spesielt samisk språk, opplæring og likestilling er områder som krever en felles innsats og samordning. Dette vil bli gitt prioritet. Internasjonalt vil arbeidet med FNs Permanente Forum må få høy prioritet fra SPR’s side. Her er det behov for samordning og samarbeid med Samerådet.

Hovedutfordringen for SPR er å få finansiert rådets virksomhet. Hittil har det Sametinget som har SPR-presidenten hatt sekretariatsfunksjonen, hittil har det vært Sametinget i Norge. Denne ordningen vil fortsette.

2.2.10 Sametingets internasjonale engasjement

Sametinget har store forventninger til arbeidet med urfolkserklæringen. Sikring, anerkjennelse og videreutvikling av urfolks rettigheter, herunder retten til selvbestemmelse, er sentralt i arbeidet. Sametinget forventer at den norske stat bidrar til at en erklæring om urfolksrettigheter blir vedtatt innen utgangen av urfolkstiåret som avsluttes i 2004.

Selv om prosessen i forbindelse med etableringen av et Permantent Forum for urfolkssaker i stor grad er avsluttet, er det nå arbeidet begynner. Sametinget mener det er viktig å støtte opp om forumets arbeid, spesielt med tanke på samenes og inuittenes felleskandidat i forumet.

Urfolksrepresentantene i Barentssamarbeidet skal utføre et arbeid for samene i Norge, Sverige, Finland og Russland samt vepserne og nenetsene i Russland. Det er nødvendig at forholdene legges til rette for at urfolkene skal kunne ha innflytelse gjennom representasjon på alle nivåer i samarbeidet. Det er derfor viktig at urfolkene også får en representant i Barentsrådet. I og med at Sametinget representerer urfolkene i Regionrådet og Regionkomiteen, er Sametingets engasjement betraktelig høyere enn det har vært de siste årene. Dette tilsier behov for økte ressurser.

Framgangen i urfolksarbeidet har etter Sametingets mening ikke vært tilfredsstillende og det vil være nødvendig å evaluere samarbeidet i et urfolksperspektiv. Sametinget har så langt det har vært mulig med dagens ressurser og saksbehandlingskapasitet forsøkt å være en pådriver for å få fortgang i dette arbeidet. Urfolkenes engasjement har til tider vært svært liten. Dette kan ha blitt tolket dit hen at urfolkene ikke er interessert i Barentssamarbeidet. Det er imidlertid slik at manglende økonomiske midler har satt begrensninger for deltakelse. Skal urfolksrepresentantene i Barentssamarbeidet makte å ivareta sine oppgaver er det nødvendig med økonomisk støtte til å utføre arbeidet.

Sametingets deltakelse i Arktisk råd hemmes av manglende ressurser som gjør at Sametinget ikke kan delta med den ønskede tyngden. Det er et ønske at Samisk parlamentarisk råd kan bli satt i stand til å ta på seg dette arbeidet, men dette tilsier at rådet må få tilført de nødvendige økonomiske ressursene.

Sametinget avsluttet i 2001 et treårig prosjektsamarbeid med Miljøverndepartementet innenfor rammen av lokal Agenda 21. Prosjektet, som har hatt et stort aktivitetsnivå, har fått en positiv mottakelse. Målet om en bærekraftig utvikling krever en oppfølging av utfordringene i kap. 26 i Agenda 21 for å oppfylle de mål som er nevnt angående urfolk. Sametinget lanserte derfor i 2001 et arbeid med Urfolk Agenda 21. Dette vil være et sentralt arbeidsområde for Sametinget i forhold til det planlagte toppmøtet i Johannesburg i 2002.

Arbeidet i forhold til den internasjonale konvensjonen om biologisk mangfold er en sentral utfordring for Sametinget, spesielt i forhold til artikkel 8(j) og for arbeidsgruppen for urfolks kunnskaper, fornyelser og praksiser. Konvensjonen og arbeidsprogrammene for implementeringen av konvensjonen har direkte relevans for samiske arealinteresser og ressursforvaltning. I tillegg er det viktig å bidra i arbeidet som går på kapasitetsbygging, mekanismer for effektiv deltakelse, involvering i konsekvensutredninger og retningslinjer for utvikling av nasjonal lovgiving for ivaretakelse av urfolks kunnskaper, praksiser og fornyelser av det biologiske mangfoldet. I den sammenheng er det viktig at Sametinget deltar i, og har innflytelse på det norske lovarbeidet for samordnet forvaltning av det biologiske mangfoldet.

2.3 Arbeidet i Sametinget i år 2001

2.3.1 Rettigheter

Sametinget legger stor vekt på spørsmålet om retten til selvbestemmelse. Dette har vært et gjennomgangstema i mange av de saker som har vært behandlet i 2001. Utgangspunktet er at samene er et folk – et urfolk – med lang historisk tilknytning til egne områder. Folkenes rett til selvbestemmelse er et folkerettslig prinsipp og en grunnleggende rettighet, som er nedfelt i FN konvensjonene av 1966 om henholdsvis sivile og politiske rettigheter og økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter. Disse to konvensjonene har en likelydende artikkel 1 hvor «alle folks» rett til selvbestemmelse er nedfelt. Grensene for selvbestemmelse gis av internasjonal rett, og det er derfor ikke norske myndigheter alene som kan definere eller avgrense selvbestemmelsesretten.

Det er avholdt et møte med Justisdepartementet angående Regjeringens arbeid med Samerettsutvalgets innstilling hva gjelder Finnmark. Sametinget er ikke gjort kjent med Regjeringens arbeid, men er orientert om at arbeidet vil ta tid.

Et nytt Samerettsutvalg for områdene fra Troms og sørover er oppnevnt, og store og omfattende oppgaver venter utvalget. Det er avholdt et møte med lederen i Samerettsutvalget, hvor Sametingets forventninger til arbeidet ble lagt frem.

Planlovutvalget har avgitt sin første delinnstilling. Sametinget har avgitt sin høringsuttalelse, der bl.a. følgende forhold ble vektlagt:

• det er behov for at lovutvalgets videre arbeid ses i forhold til de internasjonale forpliktelsene Norge er bundet av. En vektleggingsregel i formålsbestemmelsen og i lovens konsekvensutreningsbestemmeler er nødvendig for å sikre naturgrunnlaget for samisk kultur

• man er skeptisk til at fylkesplanene skal kunne være juridisk bindende, noe som vil kunne innebære en form for overstyring av særlover på et altfor generelt plannivå

• når det gjelder innsigelsesordningen er Sametinget bekymret for at sluttbehandlingen av innsigelsessaker legges til fylkeskommunene.

Sametinget ser klare prinsipielle betenkeligheter med at fylkeskommunene som regionale organ skal kunne overprøve Sametinget i samiske saker. Når det gjelder lovutvalgets videre arbeid deltar Sametinget i utvalgets referansegruppe.

Sametinget er positive til at det nå etableres et kompetansesenter for urfolksrettigheter, og anbefalte dette lokalisert til Kautokeino. Sametinget har blant annet kommet med forslag til utkastet til vedtekter, spesielt var man opptatt av at Sametinget må ha en sentral rolle i oppnevningen av styret til kompetantesenteret.

Rettshjelpskontoret i Indre Finnmark har hittil ytt fri rettshjelp til befolkningen i kommunene Kautokeino, Karasjok, Tana og Nesseby. Bakgrunnen for tiltaket er lav advokatdekning i disse kommunene, kun en advokat på deltid. Dessuten vet man av erfaring at befolkningen i disse kommunene ut i fra språklige og kulturelle hensyn i mindre grad enn ellers kontakter advokater. Stortinget har nå forutsatt at Rettshjelpskontoret drives etter rammene for rettshjelpsloven. Dette medfører begrensninger i tilbudet til befolkningen i forhold til tidligere, både når det gjelder saksinntak og ved at det nå kreves egenandel fra de som oppsøker kontoret. Sametinget er bekymret for rettsikkerheten i området og finner grunn til å understreke den spesielle situasjonen i Indre Finnmark med hensyn til tradisjoner, språk og kultur.

Sametinget har fulgt saken vedrørende de som har tapt skolegang under andre verdenskrig og har hatt flere møter med representanter for deres foreninger. Billighetserstatningsutvalget har forkastet samtlige anker fra søkerne om billighetserstatning fra staten, og det viser seg at denne gruppen samer ikke vinner frem med sine krav. Saken har også vært drøftet med justisminister Dørum, og det er enighet om at man bør finne en løsning på denne saken. Sametinget vil følge dette opp i forhold til de sentrale myndigheter.

2.3.2 Sametingsvalget

Det ble avholdt sametingsvalg i 2001 samtidig med stortingsvalget, jf. vedlegg om sammensetningen av det nye Sametinget. I forbindelse med Sametingets konstituering 15. oktober 2001 godkjente Sametingets fullmaktskomité valget og fullmaktene for representantene og vararepresentantene i alle 13 valgkretsene etter tilrådning fra forberedende fullmaktskomité.

Norske Samers Riksforbund (NSR) med sine 14 representanter har i samarbeid med Samefolkets parti (SÁB), Samer bosatt i Sør-Norge (SBS), Sørsamelisten (SSL) og Senterpartiet (SP) dannet flertall på Sametinget for perioden 2001–2005, med 20 representanter. Arbeiderpartiet (AP) er representert med 13 representanter, Samenes Valgforbund (SVL) har 2 representanter. Kautokeino fastboende liste (DL), Flyttsameliste (JL), Høyre (H) og Gasska Nordlánda Sijdda (GNS) har en representant hver, jf. vedlegg om sammensetningen av det nye Sametinget

Den skjeve kjønnsmessig sammensetningen er ytterligere forverret etter valget. Andelen menn har gått opp fra 66,7 % i 1989 til 82,1 % i inneværende periode. I manntallet er fordelingen 45,6 % kvinner og 54,4 % menn. For å få en bedre sammensetning har valgregelutvalget foreslått kvoteringsordning. Det er også iverksatt en undersøkelse om likestilling knyttet opp mot valg. Undersøkelsen forventes avsluttet tredje kvartal 2002.

Informasjonsinnsatsen var i 2001 fokusert på registrering i samemanntallet 1. mai 2001 og sametingsvalget 10. september. I etterkant ble det lagt ned et betydelig arbeid i forbindelse med registrering og oversending av registreringsskjema til kommunene. Dessverre skulle det vise seg å være en betydelig kommunikasjonssvikt mellom kommunene og Sentralkontoret for folkeregistrering. I praksis falt det på Sametinget å kontrollere listene for manntallet, og rapportere de mange feilene til kommunene og Sentralkontoret for folkeregistrering.

2.3.3 Språk, kommunikasjon og informasjon

2.3.3.1 Arbeidet med samiske språk

Sametingets primære målsetting er å styrke arbeidet med samiske språk og å arbeide aktivt for dette i alle de samiske språkområdene. Målsettingen er også at samisk- og norsk språk skal bli likestilte språk på alle nivåer i offentlige organer og ellers i samfunnet. Sametinget har spesielle støtteordninger som er øremerket for nettopp å stimulere til økt innsats for å fremme samisk språkutviklingsarbeid i sin alminnelighet.

Sametingets språkstyre avholdt i år 2001 to møter og behandlet bl.a. to- og trespråklige fylkes- og kommunenavn i form av høringsuttalelser. Videre godkjente Språkstyret nye ord og termer og innstilte kandidater til språkmotiveringsprisen. Sametingsrådet oppnevnte i desember 2001 nytt språkstyre for valgperioden 2002–2005.

Sametinget bevilget rammetilskudd over 2001-budsjettet på kr 15 850 000 til tolketjenester og to-språklighetsmidler. Tildelingen fordelte seg til 6 kommuner og 2 fylkeskommuner som hører inn under Samelovens forvaltningsområde, jf. tabell 2.1.

Målet med tospråklighetsmidler er å verne, styrke og videreutvikle bruken av samisk språk på alle nivåer i forvaltningsområdet. En overordnet målsetting er for eksempel å arbeide for at kommuneadministrasjonene fullt ut blir tospråklige slik at samisk- og norsktalende får likeverdige tjenestetilbud på begge språk. Ordningen er tidligere administrert etter ulike retningslinjer. Disse retningslinjene, som gjaldt støtteordninger til Samelovens forvaltningsområde ble avviklet fra budsjettåret 2001. Rammetilskuddets hovedmål og støtte til prosjekter er imidlertid uendret fra tidligere. Sametingsrådet har endret noe på vilkårene for å få støtte, herunder hva en yter støtte til og frister for innlevering av pålagte språkrapporter.

Sametinget bevilget kr 2 406 000 til videreutvikling av samisk språk i sørsamiske- og lulesamiske områder, Ofoten og Sør-Troms regioner samt ulike kyst- og fjordstrøk i landsdelen. Som grunnlag for disse bevilgningene har Sametinget fått utarbeidet språkplaner for disse regionene. I 2001 var det 22 søkere med en samlet søknadssum på kr 5 387 393. Samisk språkavdeling prioriterte å gi støtte til disse prosjekter: terminologiprosjekter, arenaer hvor generasjoner møtes til samisk språkbruk og kommunikasjon, alfabetiseringsarbeid for samisktalende, barne- og ungdomsprosjekter innen samisk språk og språkmotiveringspris.

Tildeling for år 2001 fordelte seg slik til de ulike samiske språkområdene, jf. tabell 2.2.

Sametinget har år om annet bevilget midler til ulike samiske språkprosjekter utenfor Samelovens forvaltningsområde. Disse midlene ble administrert av det forrige Samisk språkråd, men fra år 2001 blir midlene administrert av det nyopprettede Sametingets tilskuddsstyre. Bakgrunnen til nyorganiseringen er at Sametinget har vedtatt egne planer for tildelingsmåten av tilskuddsmidlene. Sametingets språkavdeling behandler søknadene internt og forbereder sakene overfor tilskuddsstyret. Språkavdelingen evaluerer også prosjektrapportene etter at prosjektene er sluttført. Sametinget har videre i relasjon til budsjettarbeidene bedt tilskuddsstyret spesielt ta hensyn til språkmotiveringsprosjekter som Samisk språkråd dro i gang i sin daværende funksjonsperiode.

Sametinget har gitt støtte til et 5-årig prosjekt til områder utenfor Språklovens forvaltningsområde hvor det primære målet er å styrke og fremme utviklingen av barnas bruk av samisk språk. Sametinget har derfor funnet grunn til å be tilskuddsstyret om å prioritere videreføringen av dette prosjektet. Elgå oppvekstsenter i Engerdal kommune gjennomfører prosjekt som ble igangsatt høsten 2001.

Sametinget gjorde oppmerksom på at språksituasjonen for samisk språk var problematisk også i Ofoten/Sør-Troms-regionen og ba derfor tilskuddsstyret om å prioritere tilskudd til prosjekter i regionen med tanke på å fremme samisk språk i området.

Støtte til språkprosjekter utenfor Samelovens forvaltningsområde har i mange år vært på samme nivå, dvs. det har omtrent ikke vært noen økning av tilskuddene i det hele tatt. Fra år 2001 ble støttevolumet ytterligere redusert fordi en del av midlene fra budsjettposten gikk til språksentrene i Tysfjord og Sør-Troms. Dette medførte at mange som hadde søkt om støtte til språktiltak fikk avslag på sine søknader. Sametinget får årlig søknader om støtte fra ulikt hold for om lag 7–8 mill. kr, mens bevilgningen som står til rådighet årlig er på knapt 2,5 mill. kr. Hvis Sametinget skal klare å prioritere søknader fra områder utenfor Samelovens forvaltningsområde bør Staten inn med betydelige midler for å oppnå målsettingen. Slik budsjettsituasjonen har vært for Sametinget de seneste år har det ikke vært mulig å øke tilskuddene til for eksempel samiske språkprosjekter.

2.3.3.2 Språkmotivering

Sametingets språkstyre tildeler hvert år en språkmotiveringspris til enkeltpersoner/institusjoner/ organisasjoner som har gjort en betydelig innsats for å styrke og videreutvikle samisk språk. Prisen består av 10.000 NOK og et kunstdiplom. Det er egne statutter for tildeling av prisen. Prisen for år 2001 ble tildelt Skånland og Evenes språkgruppe. Begrunnelsen for tildelingen var at språkgruppen har arbeidet godt på ulike måter for å styrke samisk språk, bl.a. med utvikling av nye termer og innsamling av samiske stedsnavn. Språkgruppen har også lyktes bra med å trekke veksler på de ulike generasjoner i arbeidet med samiske språkoppgaver.

Sametinget har satt i gang et språkmotiveringsprosjektet som går ut på å legge forholdene til rette for barnehagebarn, slik at de tidlig får lære seg samisk. Samtidig må man legge forholdene til rette for prosjektforeldre, barnehage, skolen og kommunen slik at disse blir integrert i prosjektet og får dermed være med på å få informasjon, lære om hvordan gjennomføre opplæring i samisk fra barnehage til grunnskolen.

Prosjektperioden er 5 år. Prosjektet følger barna fra de er i barnehagen til de har gått noen år på skole. Målgruppa er en barnehage, barnas foreldre, skolen der barna skal gå i etter endt barnehage, fritidsordningen og kommunen der barnehagen er. Elgå oppvekstsenter i Engerdal kommune gjennomfører prosjektet som ble igangsatt høsten 2000. Dersom forsøksprosjektet gir gode resultater som viser at barna har lært samisk i barnehagen, at de får fortsette med opplæring på skolen og i fritidsordningen, kan lignende prosjekt settes i gang i andre områder.

Sametinget vil arbeide for å motivere enkeltpersoner til å bruke samisk i alle situasjoner og overalt i det samiske samfunnet. Det medfører at man må arbeide for å styrke språkkompetansen slik at man kan bruke samisk når det er naturlig eller ønskelig, uten å måtte gi noen forklaring eller møte motstand av den grunn. Hittil har det vært slik at det er norsktalende som bestemmer når man kan snakke samisk.

I språkutviklings- og språkrøktarbeidet kan man ikke tenke på denne måten. Språkbevaring og språkutvikling forutsetter mange språkbrukere. Sametingets ansvar er å få samfunnet til å forstå at samisktalende har rett til å snakke samisk, og denne retten gjelder uansett hvor flink man er å snakke norsk. Ellers kan man ikke likestille samisk og norsk. Samelovens § 1.1 bekrefter den retten samisktalende har i Norge, og § 3 redegjør for den retten samisktalende har i forvaltningsområdet for samisk språk spesielt.

2.3.3.3 Språksentrene

I samsvar med planene for arbeidet med samisk språk opprettet Sametinget fra budsjetterminen 2001 en ny ordning med grunntilskudd til samiske språksentre. Tilskuddet kr 1 600 000 skal sikre driften av språksentrene og det ble bevilget kr 400 000 til språksentrene i Porsanger, Kåfjord i Troms, Tysfjord og i Sør-Troms. Høsten 2001 åpnet et nytt samisk språksenter for varangerdialekter. Språksentret er lokalisert til Nesseby og bærer Isak Sabas navn. Fra år 2002 får også dette språksentret fast grunntilskudd fra Sametinget.

Sametingets språkavdeling har vektlagt arbeidet med å finne en høvelig måte å få en tilfredsstillende tilbakemelding om språksentrenes virksomhet og disponering av tildelte midler. Språkavdelingen har utarbeidet et mønster for hvordan søknader om støtte til språkprosjekter bør utformes. Målsettingen har vært at det bør komme frem i søknaden hvordan prosjektet er tenkt gjennomført, hvilke økonomiske rammevilkår som legges til grunn og sist, men ikke minst, bør det fremkomme tydelig hvordan gjennomføringen av prosjektet vil styrke og fremme samisk språk. I tillegg er det laget et mønster for hvordan sluttrapporteringen av prosjektene bør skje overfor språkavdelingen. Hovedhensikten med dette er å få til en bedre metode for rapportering til Sametingets språkavdeling om prosjektene, om hvordan prosjektene har vært med på å styrke samisk språk og om bruken av de økonomiske midlene som prosjektet har fått bevilget. Dette arbeidet har vært høyt prioritert ved språkavdelingen. Sametingets språkavdeling stiller også relativt strenge krav til prosjektene, de bør fremme og styrke samisk språk og tildelte bevilgninger bør blir brukt på en nøktern og god måte. Og rapporteringsmetodene bør derfor tilfredsstille de krav som er beskrevet ovenfor. Dette medfører at språkavdelingen har rimelig gode forutsetninger for å vurdere prosjektenes faglige status slik at tildelte bevilgninger blir brukt på en god måte i arbeidet med å fremme og styrke samisk språk. Sametingets språkavdeling har også fått utarbeidet og utgitt et lite veiledningshefte om hvordan termarbeider kan gjennomføres. Språkavdelingen yter også tilskudd til terminologiprosjekter med de forutsetninger at Sametingets språkavdeling får dra nytte av den kunnskap som prosjektene frembringer og at materialet kan gjøres offentlig tilgjengelig gjennom orddatabanken og via bladet Språknytt.

2.3.3.4 Språkavdelingens arbeidssituasjon i 2001

Språkavdelingen hadde første halvår 2001 4 stillinger. Av disse fire hadde to permisjon og en sluttet i stillingen på vårvinteren, og den fjerde sluttet om sommeren. Dette innebar at avdelingen hadde en meget vanskelig arbeidssituasjon det første halvåret. På høstparten ble situasjonen bedre, bl.a. fordi en fikk tilsatt midlertidig avdelingsdirektør for ett år, en rådgiver ved språkavdelingens hovedkontor og førstekonsulenter for lule- og sørsamiske språkområder kom også i virksomhet fra samme tidspunkt. En fikk også bemannet forkontoret/arkivet med en stilling ved siden av at en førstekonsulent ble flyttet fra opplæringsavdelingen til språkavdelingen. Dette innebar at bemanningen på språkavdelingen ble styrket med 100 % i forhold til situasjonen i begynnelsen av år 2001. Den oppståtte bemanningssituasjon fikk selvsagt konsekvenser slik at de forventede målsettingene for år 2001til en viss grad ble noe redusert.

2.3.3.5 Kommunikasjon og informasjon

Sametinget vedtok i mai 2001 tingets kommunikasjons- og servicepolitikk. Erklæringen er et resultat av felles innsats fra hele organisasjonen, og den finnes tilgjengelig på nett og i papirformat.

Fagfeltet kommunikasjon og informasjon er styrket både internt og i forhold til eksterne brukere av våre tjenester. I januar ble intranettet tatt i bruk for å styrke intern-kommunikasjonen, og i mai ble nye nettsider lansert. Nettstedet er 100 prosent tospråklig, samisk og norsk, og tilbyr kort orientering på engelsk. Sidene er godt mottatt av publikum og fikk fem av seks mulige stjerner på kvalitetsmerkingen til norge.no. Nettjenesten var i en lang periode ustabil som følge av manglende båndbredde inn til Karasjok. I november ble Sametinget tilknyttet bredbåndsnettet til Finnmark bredbånd. Dette innebærer at vi kan ha maskinparken for våre nettsider plassert i Karasjok. Bredbånd gir tilgang til avanserte multimedietjenester over internett, både for administrasjonen og for brukere av nettsidene. Lydoverføring av plenumsmøtene over internett vil bli utprøvd i løpet av 2002.

Det er ønskelig å utvikle Sametingets intranett ytterligere, med tilgang til ulike databaser, nyhetssøk og arkiv- og saksbehandlingssystem. På grunn av et høyt arbeidspress har det vært nødvendig å prioritere eksterne brukere i en periode. Økt aktivitet og tjenestetilbud på intranett for Sametingets ansatte og folkevalgte er imidlertid en forutsetning for å kunne tilby gode tjenester til eksterne brukere. Omorganiseringen av Sametingets administrasjon har også stilt organisasjonen overfor utfordringer når det gjelder effektiv internkommunikasjon. Det et mål å utvikle gode elektroniske tjenester som kan bygge bro over de store avstandene kontorstedene imellom.

Sametinget har arbeidet aktivt i forhold til ulike prosjekter for å bekjentgjøre mulighetene for bruk av samisk språk med Unicode-teknologien, og for å formidle offentlige myndigheters ansvar for å tilby tjenester og informasjon på samisk. Spesielt nevnes prosjektet «Finnmark på nett» – en fellesportal for kommunene i Finnmark, bevilgning av midler for oppgradering av Odin og prosjektet «Fylkesmannen på nett».

Sametinget har deltatt aktivt i Kommunal- og regionaldepartementets arbeidsgruppe for samiske tegn og IT, opprettet i medhold av eNorge-planen. Gruppen anbefaler blant annet at staten setter krav til leverandører om at all programvare som kjøpes inn skal støtte tegnsett-standarden Unicode. Unicode-tegnsettet inneholder de samiske tegnene, og vil derfor løse de problemene som i dag eksisterer med hensyn til samiske tegn. Verken Sametinget eller det samiske samfunnet alene er store nok aktører til å framskynde implementeringen av den nye tegnsett-teknologien i forhold til de kommersielle leverandørene. Et statlig krav ville vært et betydelig bidrag i så måte. Det er påpekt overfor redaksjonen til norge.no og Statskonsult at flerspråklige tjenester og tekniske løsninger som muliggjør bruk av samiske tegn (Unicode) på nett bør premieres. Dette vil gjøre det mer attraktivt å tilby samiske tjenester, ettersom de fleste ønsker å rangeres høyest mulig på norge.no sin liste over offentlige nettsteder.

Nytt sameting, Sametingsbygningen og tospråklige nettsider har medført økt oppmerksomhet omkring samiske saker. Det kommer flere henvendelser i form av telefoner, e-post, brev og telefakser, fra skoler, myndigheter, institusjoner, bedrifter, media og publikum. Sametinget har hatt en økning på 3 736 dokumenter i løpet av ett år, fra 18 937 dokumenter i år 2000 til 22 673 dokumenter i 2001 8 . Svarfrister som er nedfelt i serviceerklæringen, innebærer at annet informasjons- og bibliotekfaglig arbeid ofte må nedprioriteres. En følge av det er etableringen av «OSS» – Ofte Spurte Spørsmål – på nett.

Høsten 2001 gikk betydelige ressurser til informasjonsarbeid knyttet til konstitueringen av det nye Sametinget. Det er utarbeidet informasjonsmateriell om Sametinget på ulike språk, og i perioden juni–august ble det tilrettelagt mange omvisninger pr. dag og på mange språk spesielt for turister, men også for andre gjester og tilreisende.

Boken «Sametinget i navn og tall» utgis i april 2002. I tillegg skal ulike typer informasjonsmateriell utvikles både for papir og nett. Målet er at flest mulig interesserte skal kunne sette seg inn i Sametingets virksomhet og holde seg oppdatert om den løpende politiske og administrative virksomheten via Sametingets nettsider. Opplysnings- og veiledningsarbeidet vil i kommende periode være like arbeidskrevende og viktig som det hittil har vært, og det er grunn til å forvente flere henvendelser fra medier, publikum og andre. Sametingets aktivitet på nett, Sametingsbygningen og økt politisk aktivitet gjør at interessen for tingets virksomhet er økende.

2.3.3.6 Kartlegging av holdninger og kunnskap

Norsk Gallup foretok våren 2001 en undersøkelse på oppdrag fra Sametinget. Hovedmålet med undersøkelsen var å kartlegge befolkningens kjennskap, kunnskap og holdninger til Sametinget og registrering i samemanntallet, samt undersøke effekten av informasjonstiltak gjennomført i perioden februar – mai 2001. Sametingets myndighetsområder i dag har forholdsvis stor oppslutning både blant manntallsførte samer og andre respondenter. Undersøkelsen viser at språk, kultur, opplæring, reindrift og likestilling er blant de tema som respondentene ønsker at Sametinget skal fokusere sterkere på. Minst viktig for respondentene er boligpolitikk, samferdsel, skattespørsmål, forsvar, by- og tettstedsutvikling. Undersøkelsen viser også at de fleste målene for informasjonskampanjen i 2001 i forhold til samemanntallet er nådd. De fleste av målgruppene oppgir å ha mottatt ulike typer informasjon om samemanntallet og registreringsskjema via ulike kanaler. Det er gledelig at undersøkelsen har nådd ungdom spesielt godt. Tallene viser imidlertid at informasjon ikke har truffet kvinner så godt som forutsatt.

Rapporten finnes i fulltekstversjon på Sametingets nettsider: www.samediggi.no.

Selskapet Agenda gjennomfører våren 2002 en intervjuundersøkelse av utvalgte personer for å kartlegge holdninger og kunnskaper om sametingsvalg, samemanntall og Sametinget. Undersøkelsen er en kvalitativ oppfølging av spørreundersøkelsen foretatt våren 2001. Undersøkelsen i 2002 er et samarbeidsprosjekt mellom Sametinget, Kommunal- og regionaldepartementet og Statskonsult. Begge undersøkelsene utgjør viktige bidrag i arbeidet med å utarbeide en strategi for økt registrering i samemanntallet i perioden fram til 2005. Strategisk og handlingsrettet plan utarbeides i 2002.

2.3.3.7 Samisk arkiv

Sametinget er pålagt å avlevere eldre arkivmateriale, men har så langt valgt å ikke avlevere noen deler av sitt arkivmateriale. Årsaken er ønsket om at Samisk arkiv i Kautokeino skal utvikles til et nasjonalt samisk arkiv, og gjøres i stand til å håndtere også Sametingets arkiv.

2.3.3.8 Samisk spesialbibliotek, bokbusser og samisk bibliografi

Samisk spesialbibliotek er en nasjonal samisk kulturinstitusjon, med ansvar for anskaffelse, oppbevaring, tilrettelegging og formidling av bøker og annet materiell på samisk språk og om samiske forhold uansett språk. Samisk spesialbibliotek skal primært fungere som bibliotekenes bibliotek.

Det nåværende datasystemet i Samisk spesialbibliotek er svært gammelt, og fungerer ikke på Sametingets moderne infrastruktur. I dag finnes det ikke noen biblioteksystemer som støtter bruk av samiske tegn etter de spesifikasjoner Sametinget har satt. Innen utgangen av 2002 regner Sametinget med å få innført ny programvare for Samisk spesialbibliotek og nytt arkiv- og saksbehandlingssystem. Målet er at disse systemene i størst mulig grad skal integreres med eksterne og interne nett. Ved begge systemer er det betydelig usikkerhet knyttet til muligheten av å bruke samiske tegn – noe som er et krav fra Sametingets side.

Fra 1. januar 2002 ble tilskuddsordningen for de samiske bokbussene overført Sametingets forvaltning. Tinget har nå satt i gang arbeidet med å utarbeide egne retningslinjer for denne ordningen. Disse skal etter planen være klare innen utgangen av året.

Biblioteket har stort etterslep av arbeid på grunn av liten bemanning gjennom flere tiår. Til tross for økte ressurser de to siste årene, har det ikke vært mulig å komme à jour med registrerings- og formidlingsarbeidet. Det betyr at brukerne av biblioteket ikke får det tilbudet de bør få.

Prosjektet Samisk bibliografi startet i 1997 med Universitetsbiblioteket i Tromsø som ansvarlig for koordinering av arbeidet. Samisk spesialbibliotek har vært med i prosjektet fra starten av. Sametingene i Norge, Sverige og Finland vurderer nå å ta på seg dette koordineringsarbeidet. Målet med prosjektet er å gjøre samisk litteratur mer tilgjengelig på Internett ved at ulike biblioteksystem i ulike land kan kommunisere med hverandre. For at søkeren skal finne relevant litteratur i databasen, utvikles det også et flerspråklig terminologiverktøy, tesaurus, til prosjektet.

2.3.3.9 Journalføringssystem

Sametinget har siden 1993 brukt Jass som journalføringssystem, basert på Noark 3 standarden fastsatt av Riksarkivet. Leverandøren av Jass har signalisert at det ikke vil bli gitt brukerstøtte på systemet etter utgangen av 2002. Det betyr at Sametinget må kjøpe og implementere et nytt arkiv- og saksbehandlingssystem innen utgangen av 2002. Med bakgrunn i begrensede muligheter med Jass og ønske om å knytte saksbehandlingssystemet til intranettet, er det igangsatt et arbeid med å utrede overgangen til Noark 4 standarden, som gir muligheten for et fullstendig elektronisk arkiv.

Arkivloven setter krav til alle etater om å utarbeide en arkivplan. Arkivplanen er en samlet oversikt over arkivdanning og bevaring. Foruten selve produksjonen av arkivalier vil den gjelde ordningen av arkivet, oppbevaringen i aktuelt arkiv, bortsettingsarkiv og fjernarkiv, arkivbegrensning, kassasjon og avlevert arkiv. I tillegg skal arkivplanen ha en oversikt over alle planer og utredninger som Sametinget har produsert. Sametinget har ikke laget en arkivplan på grunn av manglende kapasitet på arkivet. Av samme grunn må mange pålagte og nødvendige arbeidsoppgaver utsettes, så som utarbeidelse av kassasjonsregler som må sees i sammenheng med arkivnøkkelen, avleveringsplanen og arbeidet med arkivplanen og avlevering av arkivmateriale fra underliggende råd og distriktskontorer.

2.3.4 Barnehage, opplæring og forskning

2.3.4.1 Barnehager

Arbeidet har i stor grad vært konsentrert om kvalitetssatsing og etablering av nettverk for samiske barnehager over hele landet. Ved årsskiftet overtok Sametinget forvaltning av det særskilte tilskuddet til samiske barnehager, og kr 5 997 000 er fordelt på 45 samiske barnehager eller avdelinger. Tilskuddet skal gå til å dekke merutgiftene med å formidle samisk språk og kultur i barnehagene.

Sametinget har startet et nettverk for veiledere for samiske barnehager innenfor forvaltningsområdet for samisk språk, og et nettverk for styrere i samiske barnehager utenfor dette forvaltningsområdet. Det er også tatt initiativ til at kommunene i det sørsamiske språkområdet danner et nettverk.

I år har man prioritert å komme i dialog med barnehager og barnehageeiere. Sametinget har besøkt 17 samiske barnehager i og utenfor forvaltningsområdet. Her gir Sametinget råd og veiledning til ansatte om pedagogisk materiell, samisk innhold i barnehager, samtidig som vi får tilbakemeldinger og ideer på satsingsområder. I forbindelse med oppbygging av nettverk og kontakt mellom Sametinget, barnehageeiere og fagfolk er det utgitt et faglig tidsskrift, «Stullán». Tidsskriftet inneholder stoff på tre samiske språk og er planlagt utgitt et par ganger i året.

I strategisk plan for barnehager for perioden 2002 – 2005 er det gjort prioriteringer av satsingsområder og læremiddelutvikling. Det er vedtatt nye retningslinjer for det særskilte tilskuddet til samiske barnehager.

Den årlige Barnehagekonferansen for samiske barnehager ble avholdt i Kautokeino i oktober og samlet ca. 130 deltakere.

2.3.4.2 Opplæring

Intensjonene i opplæringsloven blir ikke oppfylt i alle sammenhenger. Dette er bakgrunnen for at Sametinget har gjennomført en utredning om samisk opplæring utenfor forvaltningsområdet for samisk språk. I utredningen er det kartlagt hvilke problemer elever i grunn- og videregående skole har med å få opplæring som de etter opplæringsloven har rett til. Utredningen er sendt på høring og vil bli behandlet i 2002.

Som følge av at samiske elever i enkelte tilfeller ikke får den opplæringen som de har rett til kontaktes Sametinget, som oftest av foreldrene, men også av kommuner som har fått forespørsel om gi samisk opplæring. Blant annet har Sametinget sett på ulike muligheter for å gi en god samisk opplæring for samiske barn i Oslo kommune. Det er tilbudt faglig og økonomisk støtte for å etablere en modell for både barnehage- og grunnskoleopplæring i kommunen. Ved skolestart høsten 2001 var det ikke satt i gang et tilbud om samisk opplæring, slik planen var. Sametinget har tatt initiativ overfor kommunen med sikte på å finne en løsning snarest og innen skolestart i 2002.

Høsten 2001 kom det et ønske om opplæring i sørsamisk som førstespråk i grunnskolen i elevenes hjemkommune. Etter et samarbeid mellom den aktuelle kommunen, Sameskolen for Midt-Norge, Statens utdanningskontor i Nordland og Sametinget har man kommet frem til en løsning slik at elevene får den opplæringen i samisk som de har rett til.

Sametinget har fått ferdig kartleggingsprøver i lesing for elever med samisk som førstespråk. Det foreligger prøver for 2., 3., 5., 7. og 9. klasse samt idéhefte for læreren.

Innenfor videregående opplæring har Sametinget utarbeidet og vedtatt en læreplan for lærlinger i reindriftsfaget. Arbeidet med veiledning for bedriftene er igangsatt.

Det er delt ut ca. 500 stipend til samisk ungdom som har valgt samisk som fag i videregående opplæring. Stipendet er ment som en motivasjon for samiske elever på videregående nivå til å velge samisk, da tendensen har vært at denne gruppen ikke velger samisk som fag. Tendensen kommer frem i evaluering av samisk videregående opplæring som er foretatt av NIBR, Nordisk Samisk Institutt og Agenda Utredning og Utvikling AS på oppdrag for Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet. I evalueringen er det pekt på mange uheldige konsekvenser for samiske fag etter Reform –94. Oppfølging av evalueringen er i 2002 overført til Sametinget fra Utdannings- og forskningsdepartementet.

Sametinget ble tildelt ekstra midler til pedagogisk utviklingsarbeid. Det har bidratt til at utviklingsarbeidet i tilknytning til L97S er videreført. Dette gjelder blant annet prosjektene kvalitet i matematikkopplæring (KIM) i samarbeid med Samisk høgskole og samisk begynneropplæring. Sametinget har også støttet et språkrevitaliseringsprosjekt på barnehagenivå i det sørsamiske området.

Sametinget har sammen med Voksenopplæringsinstituttet og Utdannings- og forskningsdepartementet arbeidet med å få etablert et samarbeid om voksenopplæring og læremiddelutvikling for voksne samer. Sametinget har også satt i gang et utviklingsprosjekt i samhandling med Statens utdanningskontor i Finnmark og Samisk høgskole, samt støttet læremiddelprosjekter for voksne i lule- og sørsamisk.

2.3.4.3 Det spesialpedagogiske arbeidet

Det er utarbeidet en plan for spesialpedagogisk kompetanseheving som går fram til sommeren 2003. Arbeidsformen er etterutdanningsprosjekt med utgangspunkt i de problemstillingene som førskolelærere og lærere arbeider med til daglig. Etterutdanningsprosjektene kan utvides til videreutdanning i spesialpedagogikk. Her samarbeider man med Samisk spesialpedagogisk støtte og Samisk høgskole. 5 skoler og 2 barnehager har satt i gang etterutdanningsprosjekter. Det er etablert et faglig nettverk av veiledere, men det kan se ut til at det er nødvendig å gå sterkere inn i utvikling av kompetanse innen prosjektutvikling og innovasjon i dette arbeidet.

Sametinget har i 2001 tildelt videreutdanningsstipend i spesialpedagogikk og rehabiliteringsfag og lyst ut FoU-midler til spesialpedagogiske utviklingsprosjekt. Det er utarbeidet retningslinjer for tildeling av midlene.

Sametinget har deltatt i fagteamet for Samtak, det nasjonale kompetansehevingsprogrammet for den pedagogiske psykologiske tjenesten. Fagteamets oppgaver har vært å gi råd til Statens utdanningskontor i utvikling av program for samlingene i Troms og Finnmark. På denne måten har Sametinget blitt en del av det spesialepedagogiske nettverket både lokalt, regionalt og nasjonalt.

2.3.4.4 IKT, læremidler og bokproduksjon

Det er nedlagt mye arbeid i å få Utdannings- og forskningsdepartementet til å rette fokus på IKT i samisk utdanning. Det har vært en stor satsing på IKT i skolen på nasjonalt nivå, men den samiske skolen er blitt hengende etter mht. både digitale læremidler og annet utviklingsarbeid innenfor informasjonsteknologi. I år er ett nettbasert læremiddel ferdigstilt og 4 IKT – læremiddelprosjekter er påbegynt.

Sametinget har i samarbeid med Læringsenteret igangsatt arbeid med å etablere et samisk læringsnett (ILH). Nettstedet skal være en møteplass med skolefaglig innhold for de samiske barnehagene, skolene og foreldrene.

Fordeling av kr 14 000 000 til samisk læremiddelutvikling ble foretatt på bakgrunn av innkomne søknader etter en utlysning av midlene. Det kom inn søknader for vel kr 60 000 000. Ved Stortingets behandling av statsbudsjettets kap 206 post 50 ble budsjettforslaget redusert med kr 2 000 000 i forhold til forslaget fremmet av Utdannings- og forskningsdepartementet. I tildelingsbrevet ble det gitt tilsagnsfullmakt for å benytte inntil kr 3 000 000 av 2002-budsjettet for å gjøre avtaler med forlagene om produksjonsstøtte. I alt ble det satt i gang ca. 50 nye læremiddelprosjekter, og det er blitt ferdigstilt til sammen ca. 40 læremidler på nord-, lule- og sørsamisk.

Sametinget tok i 2000 initiativ til en helhetlig evaluering av samisk bokproduksjon. Formålet med evalueringen var å se på om retningslinjene fra 1997 har bidratt til økt samisk bokproduksjon, spesielt utgivelser av samiske læremidler og eventuelt forslag til endringer i forhold til dagens ordninger. Det er foretatt en helhetlig gjennomgang av den samiske bokproduksjon, herunder Sametingets ansvar, rolle og oppgaver.

2.3.5 Miljø- og kulturminnevern

Sametingets arbeid med miljø – og kulturminnevernspørsmål innebærer å bidra til at den miljømessige kulturarven blir vernet, dokumentert og vedlikeholdt på en best mulig måte. Sametinget er delegert myndighet og pålagt å forestå forvaltningen av samiske kulturminner 9 , og ivaretar kulturminnehensyn i plan- og byggesaker 10 . Sametinget gir høringsuttalelser til statlige verneplaner, fylkesplaner, kommunale arealplaner, reguleringsplaner, bebyggelsesplaner og enkeltsøknader, og til konsekvensutredninger. I tillegg driver en veiledning i planspørsmål overfor kommunene, og har innsigelsesmyndighet overfor kommunenes arealplaner, reguleringsplaner og bebyggelsesplaner.

Det samiske kulturminnevernet er en del av den helhetlige miljøforvaltningen. En god faglig kontakt med Miljøverndepartementet og Riksantikvaren er av vesentlig betydning i dette arbeidet. Sametinget har deltatt i samarbeidsfora som Riksantikvarens faglige kontaktutvalg og på Kulturminnekonferansen 2001.

Det har i år 2001 vært god kontakt og samarbeid med de ulike fylkeskommuner og Fylkesmenn fra Hedmark i sør til Finnmark i nord. Kontakten mellom Sametinget og fylkeskommunens kulturetater i Hedmark, Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag er funksjonell og godt. Det har vært en positiv kontakt med Hedmark fylkeskommune om arbeidet med en verneplan for kulturminner og kulturmiljø for fylket. I forbindelse med konsekvensutredningen om planene for Lødøljautbyggingen har det vært et godt samarbeid med Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag fylkeskommune. Kontakten mellom Sametinget og kulturvernetatene i Nordland, Troms og Finnmark fylkeskommuner har i 2001 vært godt. Det har vært kontakt gjennom kulturlandskapsgrupper og arealplanfora. Erfaringene fra disse møtene viser at det fremdeles er et behov for kommuner og tiltakshavere å møte statlige sektormyndigheter for å kunne drøfte planer i dette forumet. En kan da få ryddet opp i formelle feil og unøyaktigheter før man sender saken på offentlig ettersyn, og unødige innsigelser kan unngås. I tillegg er det et utstrakt samarbeid mellom Sametinget og fylkeskommunene på saksbehandlernivå, der fellesbefaringer har vært et sentralt tema.

2.3.5.1 Arealsaker

Det har funnet sted en økning i antall arealsaker fra 2000 til 2001. Økningen har skjedd i forhold til alle fylker fra Hedmark i sør til Finnmark i nord. I Nordland fylke har økningen vært på 48 % i forhold til 2000, en økning i saksmengden fra 245 saker i 2000 til 362 i 2001. I Troms fylke har antallet økt med 262 nye saker i 2001 i forhold til året før, dvs. en økning på 43 %. I Finnmark har økningen har vært på 172 saker, noe som tilsvarer hele 49 %. Særlig stor har økningen vært i kommune- og kommunedelplaner, reguleringsplaner, dispensasjons- og fradelingsaker og skogsveier. Disse sakstypene krever mye forarbeid og oppfølging, og i 2001 har det vært stor møtevirksomhet knyttet spesielt til kommuneplanene. Sametinget har også fått inn fem nye meldinger om vindkraftverk i Finnmark fylke. Konsekvensen av økende saksmengde er at størsteparten av tiden må brukes til den løpende saksbehandling og det blir mindre tid til å utføre andre arbeidsoppgaver innenfor miljø- og kulturvernfeltet. Utfordringene er å få ned saksmengden. Dette kan gjøres med bedre kommunal planlegging, for eksempel gjennom arealdelen til kommuneplaner.

Sametinget har hatt møter med Fylkesmannen i Nordland og berørte departementer for å få til en god prosess i forbindelse med verneplanarbeidet for Tysfjord – Hellemo – området. I samarbeid med Fylkesmannen i Finnmark gjennomførte Sametinget et forprosjekt for å dokumentere hva som finnes av automatisk fredede kulturminner i det foreslåtte nasjonalparkområdet på Varanger-halvøya. Det ble til sammen registrert 129 kulturminner på 48 lokaliteter på Varanger-halvøya, og majoriteten av disse kan knyttes til samisk kulturutøvelse.

Sametinget har deltatt i rådgivende gruppe i arbeidet med supplering av verneplan for vassdrag, som skjer i regi av Norges vassdrags- og energidirektorat. I overensstemmelse med de øvrige aktørene er en kommet til enighet om at Sametinget skal gjøre et delprosjekt for vurdering av samiske interesser i arbeidet med supplering av verneplan for vassdrag og omlegging av Samla plan.

Ved utgangen av august 2001 avsluttet de kulturminnefaglige undersøkelsene i forbindelse med forsvarets planer om sammenbinding av skytefeltene Mauken og Blåtind. Undersøkelsene avdekket omfattende samisk bruk av Mauken – Blåtind i indre Troms. 214 samiske kulturminner og flere unike samiske kulturmiljø er funnet i forbindelse med kulturhistoriske utredninger foretatt av Sametinget. Kildene og de registrerte kulturminnene viser til ulike perioder for reindrift fra 1500-tallet og frem til i dag. Utredningene viser at en rekke kulturminner allerede er ødelagt som følge av Forsvarets øvinger i området. Andre står i fare for å bli ødelagt som følge av planene om utvidelse og sammenbinding av skytelefeltene Mauken og Blåtind.

Skoltebyen kulturmiljø ble fredet ved kongelig resolusjon 22. september 2000. Sametinget har forvaltningsansvaret for området, og driver årlig skjøtsel av området i samarbeid med fylkesmannen i Finnmark. I 2001 startet Sametinget arbeidet med en helhetlig forvaltningsplan for området. Som en innledende fase til prosjektarbeidet ble det i sommer foretatt intervjuer og arkeologiske undersøkelser. Undersøkelsene frambrakte mer enn 30 nye registrerte kulturminner. Tidligere er det registrert 66 kulturminner i Skoltebyen. Kulturminnene gir et sammensatt bilde av ressursbruk, bosetting og religionsutøvelse i Skoltebyen før vår tid, og danner en viktig referanseramme for utviklingen av kunnskap om østsamisk eller skoltesamisk kulturhistorie. Prosjektet for utarbeidelse av forvaltningsplanen har lagt opp til en bred deltakelse fra organisasjoner og andre berørte interesser i Neiden gjennom en referansegruppe, samt lokal deltakelse i feltarbeidet.

Fra 1. september 2001 overtok Sametinget det formelle og samordnende forvaltningsansvar for Ceavccageagi- Mortensnes kulturminneområde. Det utarbeides en forvaltningsplan for området i nært samarbeid med Várjját Sámi Musea/Varanger samiske museum.

I juli 2001 ble Sametinget varslet om funn av et stort felt med hellemalerier på Ruksesbákti i Cuoppogieddi i Porsanger kommune. Hellemalerier er malt direkte på berget med en rød farge, og figurene fremstiller både mennesker, geometriske figurer og dyr i form av en rein. Hellemaleriene er vanskelig å datere, men er antatt å være fra rundt 1800–1500 år f.Kr., en tidsperiode som leder fram til de historisk kjente samiske kulturtrekkene. Hellemaleriene er en svært sårbar kulturminnetype som kan skades ved økt ukontrollert ferdsel i området. I forbindelse med funnet av hellemalerifeltet avholdt Sametinget 24. august 2001 et fellesmøte i Billefjord med grunneier, Kolvik og omegn bygdelag, Porsanger kommune, Finnmark fylkeskommune, Tromsø Museum og Riksantikvaren, og 25. august 2001 arrangerte Kolvik og Omegn bygdelag et seminar om den samiske forhistorien i området i samarbeid med Sametinget.

2.3.5.2 Sametingets arbeid med Lokal Agenda 21

Det tre-årige prosjektsamarbeid med Miljøverndepartementet innenfor rammen av lokal Agenda 21 ble avsluttet i år. Prosjektet har hatt et stort aktivitetsnivå og har fått en positiv mottakelse. Prosjektet er evaluert av Norsk Institutt for by- og regionsforskning i Alta. Sametingets overordnede målsetting med lokal Agenda 21 arbeidet er å bidra til å realisere en miljøvennlig praksis i det samiske samfunnet gjennom å synliggjøre og understøtte handlingsalternativer som peker i bærekraftig retning. I den forbindelse er det sentralt å kommunisere samiske livsanskuelser, forståelser og behov overfor sentrale, regionale og lokale myndigheter slik at de for sin del følger opp utfordringene i kap. 26 i Agenda 21 med hensyn til den samiske befolkningen. Målet om en bærekraftig utvikling krever en oppfølging av utfordringene i kap. 26 i Agenda 21 for å oppfylle de mål som der er nevnt angående urfolk. Sametinget lanserte derfor i 2001 et arbeid med Urfolk Agenda 21.

I samarbeid med Nordisk Samisk Institutt arrangerte Sametinget et seminar med tittelen «Samiske landskap og Agenda 21: Kultur, næring, miljøvern og demokrati» i Karasjok 6. – 7. november 2001.

Seminaret var en del av et forskningsprosjekt om areal- og ressursforvaltning ved Nordisk Samisk Institutt, og en del av Sametingets Lokal Agenda 21-prosjektet. Målsettinga for seminaret var å presentere ulike utfordringer knyttet til areal- og ressursforvaltning i samiske bruks- og bosetningsområder, og deltakelsen var stor.

2.3.5.3 Verne- og forvaltningsplan for samiske bygninger

Det treårige prosjektet «Verne- og forvaltningsplan for samiske bygninger» var et sentralt arbeidsfelt for Sametinget i 2001. Formålet med prosjektet er å etablere en forvaltningsordning for Sametinget, slik at en skal få tatt vare på fredede og verneverdige samiske bygninger. Mens 2000 gikk med til et omfattende feltarbeid i det sørsamiske området, har feltsesongen i 2001 vært konsentrert til samiske områder i Nordland og i deler av Troms. Til sammen har det i disse områdene vært besøkt 68 lokaliteter hvor det finnes eldre bygningsmiljøer knyttet til samisk historie. I forbindelse med feltarbeidet ble lokalbefolkningen og huseierne invitert til lokale temamøter om samisk bygningsvern. Arbeidet er ytterligere styrket med at Sametinget har fått på plass en egen permanent bygningsvernstilling.

2.3.5.4 Museum

Sametinget har i 2001 arbeidet med styrking og overtakelse av forvaltningsansvaret for de samiske museene fra 2002. Sametinget har hatt en konstruktiv dialog med Kultur- og kirkedepartementet, Norsk Museumsutvikling og Samisk Museumslag på dette området. Det er kommet flere henvendelser fra samiske museer, som ønsker tilknytning til Sametinget som forvaltningsorgan, utover de som allerede deltok i utredningsprosessen i forhold til de samiske museene i 2000. Det har også vært gjennomført samtaler med kommuner og fylkeskommuner om prosessen.

Sametinget har arbeidet for å få realisert Østsamisk museum som samisk nasjonalt tusenårssted. 5. juni 2001 ble det i regi av Kultur- og kirkedepartementet avholdt et møte i Neiden, der det ble gjort en del avklaringer i forhold til bygging og drift av et framtidig Østsamisk museum fra 2002. Statsbygg vil være ansvarlig for bygging, mens Sametinget vil være hovedansvarlig for drift.

2.3.5.5 Fordeling av tilskuddsmidler til samiske kulturminneverntiltak

Sametinget har ansvar for fordeling og utbetaling av de årlige tilskuddsmidlene til samiske kulturminneprosjekter. Tilskudd gis til tiltak som skal ivareta de overordnede kulturminnefaglige hensyn i arbeidet med de samiske kulturminner og kulturmiljøer, samt samisk bygningsvern. For 2001 utgjorde tilskuddsrammen kr 1 089 000, hvorav kr 1 000 000 til samisk kulturminnevern fra Riksantikvarens budsjett 2001 og kr 89 000 overført fra tilskuddsmidler 2000. Det kom inn 59 søknader med en total søknadssum på hele kr 4 358 000. Til sammenlikning utgjorde tilskuddsrammen kr 1 014 000 i år 2000, og det kom inn 39 søknader med total søknadssum på kr 1 880 075. Interessen for å søke på tilskudd til samisk kulturminnevern ser dermed ut til å øke betraktelig fra år til år, noe som er svært gledelig. Forutsetningen er at rammen for å gi tilskudd må økes betraktelig.

2.3.6 Kultur og næring

Sametinget hadde samisk kultur og samiske næringer som ett av tre hovedmål for 2001, og dette har vært et generelt mål for Sametingets virksomhet fra starten av. Det gjelder derfor å styrke og ivareta det næringslivet som danner det materielle grunnlaget for samisk kultur og identitet og utvikle gode strategier for en bærekraftig utvikling i det samiske samfunnet. Forholdene må legges til rette for et samfunn med et bredt spekter av tilbud, varer og tjenester innenfor alle sektorer, slik at det skal bli attraktivt å bosette seg i de samiske områdene.

Økende interesse for samisk kultur og uttrykksformer kan gi økt bo- og sysselsetting i de samiske områdene. En levende kultur vil kunne virke tiltrekkende for næringsetableringer i samiske lokalsamfunn og en sterkere kobling mellom kultur og næring kan ha positiv effekt. En sentral utfordring er å styrke næringsutviklingen samtidig som man ivaretar og videreutvikler den samiske kulturen.

Det overordnede målet er å skape sterke og levende samiske samfunn med stabil bosetting og et allsidig nærings- og samfunnsliv. En helhetlig næringspolitikk skal både gi muligheter for næringskombinasjoner, småskaladrift og eneyrketilpasninger. Sysselsettings- og livsgrunnlaget for samiske lokalsamfunn er primærnæringer som fiske, jordbruk, reindrift, høsting av utmarksressurser i tillegg til privat tjenesteyting og offentlig service. Samiske bygdesamfunn med en slik tilpasning danner sammenhengende nettverk av sosiale og kulturelle relasjoner som samlet sett danner grunnlaget for det samiske samfunnet. Rike naturressurser i de samiske områdene utgjør et komparativt fortrinn som kan utnyttes sterkere i næringsutvikling og verdiskaping. Uavklarte rettighets- og forvaltningsforhold, institusjonelle begrensninger, kryssende brukerinteresser, svakt kapitalgrunnlag, manglende kompetanse og begrensede markedsforhold er sider som er relevante hindringer for en generell positiv næringsutvikling.

Det stadig økende presset på Sametingets virkemidler gjør at det ligger en stor utfordring i å prioritere virkemidlene på en måte som fremmer lokal utvikling. Sametinget ser behov for en evaluering av ulike støtteordningene slik at ordningene stimulerer til en utvikling som fremmer likestilling i det samiske samfunnet.

2.3.6.1 Samisk kulturfond

Målsettingene i 2001 for Samisk kulturfond var å samordne samisk kulturtilbud, tilrettelegge for likeverdige tilbud og aktiviteter i de ulike regionene, skape gode oppvektsvilkår for samiske barn og unge og utvikle deres samiske identitet. Barns og unges oppvekstvilkår har stor betydning for Sametinget og gjennom tildelingen av midler fra kulturfondet har man satset på å styrke barns og unges oppvekstvilkår, både når det gjelder litteratur, skrivekurs og samisk-språklige publikasjoner for barn og unge. Støtten som er tildelt barn og unge inneholder utgivelse av en ungdomsbok på nordsamisk, 3 utgivelser av lulesamiske skjønnlitterære barne- og ungdomsbøker, skrivekurs for ungdom under Riddu Riu-festivalen, barne- og ungdomsteaterprosjekter, seminarer og utgivelse av ungdomsmagasinet .

Det ble arrangert en ungdomskonferanse i 2001 som en oppfølgning av Sametingets Barne- og ungdomsplan. Konferansen samlet rundt 70 deltakere og temaene var rasisme, intoleranse, ungdom og politisk innflytelse. Denne ungdomskonferansen skal arrangeres årlig. Sametingets Ungdomspolitiske utvalg deltok i gjennomføringen av konferansen i 2001. Ungdomspolitisk utvalg er vedtatt videreført med 5 medlemmer og et utvidet mandat. Det ble i 2001 avsatt kr 100 000 til prosjektet Dåjmalasj máná, men prosjektet ble ikke gjennomført. Grunnen til dette er at det var vanskelig å finne skoler eller andre samarbeidspartnere i det geografisk valgte satsingsområdet. Det er videre bevilget støtte til et prosjekt om ung samisk identitet i byen og til ulike arrangementer for barn og unge i byene.

Ungdomsmagasinet fikk et tilskudd for 2001 som lå på samme nivå som i 2000, dvs. to utgivelser i året. Det er behov for å styrke ikke bare utgivelsen av , men også de øvrige magasinene Leavedolgi (barneblad) og Gába (kvinnemagasin). Alle disse magasinene har vært finansiert med prosjektmidler og kulturfondet har vært hovedfinansieringskilden.

Når det gjelder samisk litteratur generelt, så kom det heller ikke i 2001 inn søknader om utgivelse av skjønnlitteratur på sørsamisk. Dette er bekymringsfullt og det bør vurderes å sette inn ekstraordinære virkemidler for å stimulere til slike utgivelser, spesielt av barne- og ungdomsbøker. Hva angår den lulesamiske bokproduksjonen, synes det å være et problem at det mangler språkkyndige personer til arbeidet med språkarbeid, språkgranskning, korrekturlesning osv.

Samisk spesialbibliotek arrangerte i samarbeid med Fylkesbiblioteket i Finnmark et seminar om samisk litteratur 26. – 27. september 2001. Det var svært stor interesse for seminaret. Under seminaret ble det avdekket et stort behov for informasjon og kunnskap om emnet. Sametinget tar derfor sikte på å styrke opplysnings- og veiledningsarbeidet knyttet til samisk litteratur og bibliotektjenester.

Det ble gitt et tilskudd på kr 250 000 til innkjøp av kunst. I tillegg ble det gitt tilskudd til samiske kunstnere for utsmykningsoppdrag i offentlige samiske institusjoner, ivaretakelse av Savios kunstsamling, utstillinger, seminarer og kunstkataloger. Sametinget er også deleier i kunstsamlingen til Sámi Vuorká Davvirat. Et prøveprosjekt om ivaretakelse og formidling av kunsten i samlingen ble avsluttet i april 2001. Det ble likevel bevilget kr 134 500 for videreføring av prosjektet ut 2001.

Tilskuddsbeløpet til musikk ble fordelt med en halvpart til CD-utgivelser, både av joik og ulike sjangre. Den andre halvdelen av tilskuddsbeløpet ble gitt til ulike musikkfestivaler, konserter og andre musikktiltak. På grunn av manglende midler, måtte mange prosjekter utsettes til 2002. Musikk i Finnmark søkte om støtte til etablering av Samisk musikkformidling, som er en forsøksordning som har som mål å styrke og utvikle samisk musikk. Denne forsøksordningen måtte utsettes. Det er blitt tatt initiativ til innsamling av tradisjonelle joiker, sanger og salmer i Sør-Troms og i det lulesamiske området. I det lulesamiske området har arbeidet kommet i gang og man har en dialog med Várdobáiki med tanke på innsamling i Nordre Nordland/Sør-Troms.

I teatersammenheng er det lagt vekt på støtte til scenekunst som har hatt barn og unge som brukere og målgruppe, i tillegg har amatørteatervirksomhet og sørsamisk teater vært prioritert. Det er gitt støtte til ungdomsamatørteaterlag slik at de har kunnet delta i nordiske og internasjonale teaterprosjekter for ungdom. Videre er et toårig prosjekt, som skal avdekke organisering og tilrettelegging av scenekunsttilbudet for den sørsamiske befolkningen, videreført i 2001. Prosjektet skal avsluttes medio 2002.

Andre tiltak som har fått støtte er bl.a. film, utstillinger, kulturminneprosjekter og festivaler. I tillegg har også ulike seminarer, temautstillinger, dokumentasjonsprosjekter m.v. fått støtte. Det må spesielt nevnes at samisk film har hatt en økning i aktiviteten i de siste årene. Antall søknader om støtte har økt betraktelig.

Målsettingen for samisk forlagsdrift er at det skal utgis flest mulig samiske bøker og til best mulig kvalitet for å styrke og utvikle det samiske språket, den samiske kulturen og identiteten. Dette gjelder også oversettelse av faglitteratur til samisk. Det er derfor nødvendig å bygge opp en stabil forlagsbransje i de samiske områdene som kan ta på seg disse oppgavene. Sametinget vedtok i 1997 å gjennomføre en evaluering av ordningen etter 3 år og i 2001 ble evalueringen gjennomført. Evalueringen av bokproduksjonen behandles i Sametingets plenum i februar 2002.

Formålet med støtte til samiske kulturorganisasjoner er å utvikle samisk kultur og identitet og bidra til blant annet et rikt, variert og aktivt samisk kulturliv. Det er også et mål å sikre støtten til samiske kulturorganisasjoner som rekrutterer samisk ungdom. De økonomiske rammebetingelsene for samiske kulturorganisasjoner skal sikres og utvikles. Fordelingen av driftsstøtte til samiske kulturorganisasjoner foretas av Sametinget direkte til den enkelte organisasjon. Det har vært en øking på kr 60 000 i rammen over post 52.3 til samiske kulturhus og institusjoner. Dette gikk i sin helhet til Ája samisk senter, Kåfjord, jf. tabell 2.9.

Sametingets mål i festivalsammenheng er å ivareta og heve interessen for samisk kultur. Tinget har ønsket å bidra til å skape møtesteder for urfolkskunstnere og artister, publikum og ungdom, samt å gjøre andre urfolk kjent med samisk kultur. Prosjektstøtte til festivalene har tidligere vært gitt etter søknad. Fra 2001 opprettet Sametinget en egen budsjettpost, post 52.5, til faste festivaler. Støtten gis i form av et direkte grunntilskudd for å oppnå kontinuitet i festivalene og samtidig gi større forutsigbarhet. Formålet med grunntilskuddet er å bidra til å stimulere og utvikle samiske kunstneriske uttrykk og sikre og opprettholde arenaer og scener for formidling av samiske kulturuttrykk. To festivaler kom i 2001 med under ordningen: Riddu Riu Festivála i Kåfjord med kr 350 000 og Samisk Musikkfestival i Kautokeino med kr 350 000. Andre festivaler fikk støtte på til sammen kr 225 000.

Samisk idrett er nært knyttet til identitet og tilhørighet, og må derfor ses i sammenheng med grunnleggende sosiale og kulturelle normer og verdier i samfunnet. Gjennom støtteordningen vil man styrke barns og ungdoms deltakelse i samisk idrett. Sametinget avsatte kr 500 000 over egen budsjettpost 52.6 til samisk idrett i 2001. Hele beløpet ble tildelt Sámiid Valátallan Lihttu-Norga (SVL-N). Behovet for midler innenfor dette feltet er stort. I tillegg til denne bevilgningen ble det i 2001 bevilget kr 100 000 i støtte fra Samisk kulturfond til avvikling av fotballandskampen Kaalalit Nunat – Sápmi som ble spilt i Odense i juli.

2.3.6.2 Samisk utviklingsfond

Sametinget ønsker i sin virkemiddelbruk å inngå samarbeid med relevante lokale og regionale finansieringsaktører. På den måten oppnår man en sterkere og bedre samordning av tiltakene som igjen fører til at man lettere oppnår felles mål og tiltak for regional næringsutvikling. Det er imidlertid like viktig at Samisk utviklingsfond har en klar profil som en selvstendig virkemiddelaktør med et definert mål for samisk næringsutvikling. Bevilgningene til utviklingsfondet er blitt mindre sammenlignet med foregående år. I 1999 ble det avsatt kr 20 100 000 til fondet, mens det for 2001 er avsatt kr 18 130 000. Tilskudd til kvinner er gått opp med 4 % fra 2000 til 2001 og dette er en positiv utvikling, om enn svært marginal.

Sametinget vedtok i sak 18/01 en egen reindriftspolitikk: «Overordnet målsetning for Sametingets reindriftspolitikk er å oppnå en økologisk, økonomisk og kulturell bærekraftig reindrift, slik at denne særegne samiske næringen, livsformen og kulturbæreren sikres, utvikles og styrkes.»

Reindriftspolitikken omfatter sikring av reindriftens rettsgrunnlag, styrking av reindriftens selvstyre, tilrettelegging for kvinners deltagelse i reindriften, sikring av reinbeitearealene, tilpasning av reintall til beiteressursene, bedre balanse mellom rovdyrbestanden og reindriften, økte muligheter til feltslakting, økt verdiskapning og tilrettelegging for næringskombinasjoner. Det er etablert et eget verdiskapningsprogram for reindriftsnæringen, der Sametinget deltar i styringsgruppen. I forbindelse med forhandlingene om ny reindriftsavtale for 2002–2003, har Sametinget i sitt innspill til avtalepartene fokusert på forhold av betydning for den kulturelle bærekraft i reindriftsnæringen. Dette gjelder bl.a. forslag om:

• forenkling av – og mer forutsigbare produksjonstilskuddsordninger

• økte overføringer til reindriftsfamiliene på grunn av en vanskelig økonomisk situasjon i næringen

• midler over reindriftsavtalen til realisering av duodjiprogrammet

• sikring av planmessig rekruttering til næringen i en situasjon med ressursknapphet

• samt forslag til forenkling av dokumentasjonen av slakteuttak i forbindelse med tilskudd over

• reindriftsavtalen.

Spesielt viktig for reindriftsbefolkningen er tiltak for utvikling av duodji som næring.

Når det gjelder driftsstøtten til næringskombinasjoner er formålet å sikre sysselsettingen og inntektsgrunnlaget for de som driver med næringskombinasjoner. Det har vært et mål å utvikle nye kombinasjoner i tillegg til primærnæringene. Norsk Institutt for By- og regionforskning (NIBR) la i september 2001 frem en rapport om driftsstøtten til næringskombinasjoner. Rapporten ble sendt ut på høring, og flere høringsinstanser kom med forslag til endringer.

Tildelingen til næringskombinasjoner har økt med over kr 1 000 000 i forhold til 2000. Det kan forventes en økning på ytterligere kr 1 000 000 i 2002, som utgjør kr 8 000 000 årlig driftsstøtte til næringskombinasjoner. Bevilgningene til Samisk utviklingsfond er redusert fra kr 20 100 000 i 1999 til kr 18 130 000 i 2001. Dette har ført til reduksjon av fondets finansieringsandel. I tillegg har de fleste kommuner måttet avvikle kommunale næringsfond som følge av reduserte bevilgninger fra Kommunaldepartementet. Dette vil medføre større press på de virkemidlene som Samisk utviklingsfond har. Det er derfor nødvendig å sette en grense for hvor store ressurser som skal settes av til driftsstøtteordningen.

Før utviklingsprogrammet for duodji settes i verk, må det være fullfinansiert. Dette har sammenheng med at flere av tiltakene vil måtte gå over flere år, og det er nødvendig at tiltakene er finansiert i hele programperioden.

Det er viktig å få etablert en nær dialog med støttemottakerne, slik at støttemottakerne arbeider med et begrunnet behov for midler til ulike tiltak. Koordinerte innspill fra organisasjonene må danne grunnlaget for Sametingets egen budsjettprosess. Derfor må det etableres et system hvor virksomhetsplaner og stipulerte behov for tiltaksstøtte fremlegges i rimelig tid før de årlige tildelingene finner sted. Det er også viktig å fordele støtten slik at den kommer alle samiske regioner til gode der det drives duodjivirksomhet.

Formålet er å tilrettelegge for utvikling av en sterkere næringsrettet duodji med økt lønnsomhet og økt omsetning av egenproduserte varer. En slik utvikling betinger sterk fokus på kompetanseheving, veiledning, produktutvikling, markedsføring og salg. Duodji skal gjøres til en levedyktig næring med kulturell, faglig og samfunnsmessig bærekraft. Ordningene innen duodjinæringen omfatter bl.a. investeringsstøtte til duodjilokaler, produksjonsutstyr, produktutviklingstilskudd, kompetanseutvikling og etablererstipend. I 2001 ble det bevilget kr 785 000 i fondsstøtte til duodjinæringen.

Sametinget har årlig satt av midler til duodjiorganisasjoner og institusjoner for å styrke det organisatoriske arbeidet innenfor sektoren. Støtten til duodjiorganisasjoner har til formål å bevare, utvikle og fremme duodji som kultur, fag og næring. Sametinget vedtok i sak 10/01 å sette i verk et utviklingsprogram for duodji. Programmet har en ramme på kr 35 000 000 og Sametinget har ikke egne ressurser til å finansiere programmet. Enkelte av tiltakene i programmet er med i Regionalt utviklingsprogram for Finnmark for 2002 – 2003. Samisk utviklingsfond har finansiert et markedsføringsprosjekt som har til hensikt å øke omsetningen for utvalgte duodjibedrifter gjennom Internett.

Når det gjelder opplæringskontor i duodji og formgivningsfag, har resultatet av tilskuddene til opplæringskontor ikke vært i samsvar med det som er intensjonen med tilskuddet. Antallet lærlingkontrakter og aktiviteten ved kontorene er for liten til å forsvare opprettholdelse av disse. Øvrige tilskuddsmottakere har tilfredstillende drift, men rapportering om oppnådde resultater er ikke like god hos alle.

Sametinget vedtok Samisk jordbruksplan i sak 8/01. I vedtaket heter det at landbruket er helt sentralt som samisk næring og kulturbærer. Sametingets overordnede mål for jordbruk i samiske områder er å sikre stabil sysselsetting slik at man gjennom dette kan bevare og utvikle samisk språk og kultur. Sametinget har tre innsatsområder; inkorporering av samisk landbrukspolitisk sone i et nasjonalt landbruksperspektiv, verdiskapningsprogram for samisk jordbruk og tilpasning av Sametingets virkemiddelbruk innenfor jordbruket.

Landbruksdepartementet har igangsatt et verdiskapningsprogram for jordbruk. Sametinget har ikke hatt kapasitet til å utvikle et eget program for samiske områder. Sametinget har imidlertid finansiert et flerårig prosjekt som har som mål å øke verdiskapning på gårdsbruk. Det er utarbeidet et rekrutteringsopplegg for de som skal starte med småskalamatproduksjon i jordbruket og reindriften. I det samme prosjektet er det lagt opp til etablering av et prøvekjøkken for småskalamatprodusenter.

Sametinget har som mål å ivareta det samiske folks rett til fiske slik at man kan bevare og videreutvikle samisk språk, kultur og næring. Sametinget vil bidra til å innføre nærhets- og avhengighetsprinsippet i forvaltning og beskatning av maritime ressurser. Sametinget har vært med i en arbeidsgruppe om forvaltning av kongekrabbe som ble ledet av Fiskeridepartementet. Arbeidsgruppens innstilling vil bli sendt ut til høring i løpet av 1. kvartal 2002. Sametinget er representert med ett av i alt 11 medlemmer i Reguleringsrådet, som er et rådgivende organ for Fiskeridepartementet med hensyn til regulering og kvotefordeling av fisket for ulike fiskeslag mellom fartøygruppene. Det avholdes to møter i året som danner grunnlaget for fastsettelse av de årlige fiskeriforskriftene.

Ved nye tildelinger av matfisk-konsesjoner for laks og sjøørret vil fjordfiskerne «miste» sine lokale fiskeplasser. I denne sammenhengen har Sametinget påpekt at oppdrett av andre marine arter som skjell, torsk etc. vil båndlegge sjøarealer. Dette forsterker presset på sjøarealene i samiske fjordområder. Slik nærings- og samfunnsutviklingen har vært, og er, i samiske kyst- og fjordområder, ser Sametinget at oppdrettsnæringen under visse forutsetninger kan bli et viktig supplement for styrking av det materielle grunnlaget for videre samfunns- og næringsutvikling i samiske områder. Sametinget er tilfreds med at det er gitt to konsesjoner for laks og ørret til Musken i Tysfjord. Dette er med på styrke sysselsettingen og bosettingen i Musken.

Sametinget har foreslått at hvis det blir aktuelt å nedlegge eller flytte oppdrettsanlegg som følge av forslaget om nasjonale laksefjorder, skal staten yte full kompensasjon til eierne, og ny næringsvirksomhet må tilføres lokalsamfunnet.

Sametinget er tilfreds med at Kommunal- og regionaldepartementet har gitt tilsagn om tilskudd til et prosjekt for utvikling av innlandsfiske som kombinasjonsnæring i Kautokeino og Karasjok kommuner. For at man skal kunne lykkes med dette prosjektet er det en forutsetning at infrastrukturen, bl.a. mottaksstasjon, er på plass. Fiskemottaksstasjonen som er planlagt bygd i Karasjok hadde en kostnadsramme på ca. kr 1 100 000 i 2000. Rammen er økt med kr 2 100 000 til ca. kr 3 200 000. Det er søkt om tilleggsfinansiering fra Statens nærings- og distriktsutviklingsfond og Sametinget.

Sametinget deltok på Kvinner Viser Vei messen i Stavanger med 14 deltakerne fra hele Sápmi. Målet med deltakelsen var å informere om samiske forhold og Sametinget med spesiell vekt på å synliggjøre samiske kvinner som hovedsatsingsområde i Sametingets virksomhet. Det ble vist ungdomsteater, samisk håndverk og design, grønlandsk maskedans, reiseliv og mattradisjoner. Vi besøkte en barnehage og flere grunnskoler med våre forestillinger og hadde også enkelttimer om samisk kultur.

Sametinget fikk i 2000 midler for to år til å arbeide med næringsutvikling i Indre Finnmark i forbindelse med forankring av Omstillingsprogrammet i Indre Finnmark i det ordinære virkemiddelapparatet. Spesielt har arbeidet i 2001 konsentrert seg om Sametingsplanen, oppfølging av regionale utviklingsprogrammer (RUP) i Finnmark og Troms, duodjiprogrammet, verdiskapingsprogrammet i jordbruket, jordbruksplanen og virkemiddelbruken.

RUP bidrar til bedre samarbeid mellom regionale utviklingsaktører. Arbeidet med innlandsfiskeprosjektet er et resultat av dette samarbeidet. I 2001 er det utarbeidet nye toårige regionale utviklingsprogrammer. Når det gjelder virkemiddelbruken i Sametinget la Agderforskning fram rapporten «Mellom kultur og næring» i 2001. Næringsseksjonen skal legge fram en melding om problemstillingen for Sametingets plenum i september 2002.

Sametinget deltar i programmene Interreg IIIA Nord (Delprogrammet Sápmi) og Interreg IIIA Sverige-Norge (Delprogrammet Åarjelsaemien Dajve). Programarbeidet ble betydelig forsinket ved at programmene ikke ble godkjent før i desember 2001. Begge programmene var operative ved inngangen til 2002.

Tap forårsaket av rovvilt er fortsatt et stort problem ikke bare i reindriftsnæringen, men også i saueholdet. Sametinget har en representant i det sentrale rovviltutvalget. Sametinget har gitt uttalelser i flere saker som har betydning for rovviltforvaltningen. I forbindelse med utarbeidelse av stortingsmelding om dyrevern uttalte Sametinget bl.a. at det ikke er akseptabelt at rovviltmyndighetene skal kunne pålegge dyreeierne å sette i verk forebyggende tiltak mot rovdyrangrep. Dyreeierne har ingen myndighet i rovviltforvaltningen og har heller ingen virkemidler å sette inn for å forebygge slike angrep. Det vil ikke være rett av miljøvernmyndighetene å skyve problemene med rovviltforvaltningen over på dyreeiere. I områder hvor rovvilt forårsaker store lidelser på beitende dyr må rovviltbestanden reduseres til et nivå hvor skadene reduseres til et minimum.

Sametinget uttalte i forbindelse med jakt- og fangsttider at ordningen med vårjakt på ender skal gjøres permanent. Jakttida for hønsefugler (ryper) må ikke endres til 1. september, men opprettholdes som nå, dvs. 15. september. Begrunnelse for dette er både hensynet til bestandsutviklingen og til en jakttid tilpasset lokale tradisjoner. Direktoratet hadde foreslått å opprettholde dagens jakttid for elg. Sametinget uttalte at det må foretas en lokaltilpasning i Indre Finnmark slik at elgjakten ikke kommer i konflikt med beitetidene i reindriftsnæringen, og at jakttida kan starte 1. september.

2.3.7 Helse- og sosialsatsing

Sametinget har tildelt prosjektmidler til oppfølging av NOU 1995: 6 Plan for helse- og sosialtjenester til det samiske folk i Norge. Sosial- og helsedepartementet har tatt initiativ til evaluering av tildeling av prosjektmidlene. Prosjektmidlene var fra departementets side opprinnelig for et 3-årig prosjekt, altså frem til 2001. Satsingen er foreløpig utvidet til et 4 årig prosjekt, dvs. et år til gjeldende f.o.m. 1. januar 2002. Evalueringen vil være ferdig i 2002, og den forutsettes å gi grunnlag for hvordan satsingen på innarbeidingen av det samiske perspektivet i helse- og sosialtjenesten skal videreføres.

Sykehusreformen har vært en sentral sak i denne perioden. Sametingsrådet foreslo et eget samisk helseforetak eventuelt datterforetak med Samisk spesialistlegetjeneste, Nasjonalt kompetansesenter for psykisk helsevern for den samiske befolkningen, som er under etablering, og Samisk senter for helseforskning. Sametinget mener disse institusjonene samlet i et helseforetak eventuelt datterforetak ville bidratt til fag- og metodeutvikling der samisk språk og kultur er innarbeidet på flere nivåer. Sametinget fikk ikke gjennomslag for dette forslaget.

Sametinget har aktivt arbeidet mot prostitusjon ved bl.a. å initiere til at overordnede myndigheter iverksetter tiltak for å stoppe prostitusjonen. I forbindelse med rasisme og mobbing har Sametinget gjennom engasjement i enkeltsaker maktet å sette fokus på og bidra til at holdningsskapende arbeid iverksettes. Dette er et svært viktig arbeid som må videreføres.

2.3.8 Samisk samarbeid

Sametinget har i 2001, som tidligere år hatt jevnlig kontakt med sametingene på svensk og finsk side, ved at det har vært avholdt presidentmøter. På disse møtene har felles saker og utfordringer vært drøftet.

Sametinget har deltatt med sine 7 oppnevnte representanter i møtene i Samisk parlamentarisk råd. Det har vært avholdt to møter i løpet av året der felles samiske saker har vært drøftet.

2.3.9 Nordisk samarbeid

På nordisk nivå er samarbeidet mellom regjeringene og sametingene, både på politisk og administrativt nivå godt i gang. I november 2001 ble det for andre gang avholdt et møtet mellom sameministrene og sametingspresidentene. Resultatet av møtet var en protokoll med beslutninger som skal følges opp. Møte mellom sameministrene og sametingspresidentene avholdes årlig, mens Nordisk embetsmannsorgan for samiske spørsmål dvs. det administrative samarbeidet, møtes to ganger i året.

Arbeidet med nordisk samekonvensjon har hatt en positiv utvikling, og man er kommet et skritt videre. Sameministrene og sametingspresidentene har besluttet at det skal nedsettes en ekspertgruppe bestående av seks medlemmer, to fra hvert land – en utpekt av Sametinget og en av Regjeringen. Ekspertgruppens arbeid skal ende opp i et konvensjonsutkast. Arbeidet skal avsluttes i slutten av 2003.

Samisk representasjon i Nordisk Råd er en av de sakene som fortsatt er uløst, og som er viktig for det samiske samfunnet. Spørsmålet var til behandling igjen i Nordisk Råd under sesjonen i november 2001. Resultatet ble at saken er oversendt Medborger- og forbrukerutvalget med henstilling om initiativ til diskusjon om samenes stilling som urfolk og minoritet i det nordlige Norden. Dette skal skje i dialog med representanter fra den samiske befolkningen. Sett fra Sametingets side er vi ikke tilfreds med situasjonen, og det er satt i gang et arbeid med å se på mulige løsninger for hvordan samene kan bli representert i Nordisk Råd. Samisk parlamentarisk råd vil følge saken.

2.3.10 Sametingets internasjonale engasjement

FNs verdenskonferanse om menneskerettigheter foreslo i 1993 opprettelsen av et permanent forum for urfolkssaker. Sametinget har deltatt aktivt i FNs arbeidsgruppe som har forberedt et permanent forum for urfolk. Målet ble nådd ved at FNs generalforsamling i 2000 vedtok å etablere et Permanent Forum for urfolkssaker – Permanent Forum on Indigenous Issues. Forumet består av 16 uavhengige eksperter, 8 nominert av FNs medlemsstater og 8 utpekt av ECOSOC – FNs økonomiske og sosiale råd etter konsultasjoner med urfolksgrupper og organisasjoner. Forumet organiseres direkte under ECOSOC. Ole Henrik Magga er oppnevnt som medlem av Permanent Forum, som representant for inuittene og samene. Forumet vil ha sin første samling i New York i mai 2002.

Arbeidet med å utarbeide en erklæring om urfolks rettigheter går videre innenfor rammen av FNs menneskerettighetskommisjon. Sametinget har deltatt i den norske delegasjonen siden erklæringsutkastet ble lagt frem i 1994. Sametinget deltok ikke i 2000. Møtet som skulle avholdes i november 2001 ble utsatt. Sametinget har i løpet av 2001 deltatt på et møte med Utenriksdepartementet angående det videre arbeidet med urfolkserklæringen.

Barentsrådet avholdt sitt 8. utenriksministermøte 15. mars 2001 i Murmansk. Sametingspresidenten deltok i den norske delegasjonen som ble ledet av utenriksministeren. Barentssamarbeidets urfolk er samer, vepsere og nenetsere. Urfolkene er ikke representert i Barentsrådet, men har én felles representant i Barents Regionråd.

Sametinget i Norge er urfolkenes representant i Barents Regionråd. Sametingets administrasjon er representert i Den administrative Regionkomité. Representant Egil Olli er oppnevnt som Sametingets representant i Arbeidsgruppen for urfolk i Barentssamarbeidet. Arbeidsgruppen innehar rådgivende status overfor Regionrådet og Barentsrådet.

Sametinget deltok på Barents-miljøvernministermøtet i Kirkenes som ble avviklet i den 20. – 22.08.01. Møtet markerte avslutningen på Norges lederskap i Barents-miljøkomiteen, og overgangen til Sveriges lederskap. Miljøkomiteen i perioden har vist økt interesse og engasjement for å få urfolkene mer aktivt med i miljøarbeidet i Barentsregionen. I forbindelse med ministerkonferansen gjennomførte Sør-Varanger Museum en urfolksmarkering i Kirkenes på oppdrag fra Sametinget. Tema på seminarene var urfolk i regionen, med særlig fokus på østsamene og på ungdom.

Sametinget har i 2001 satt i gang arbeidet med å etablere et urfolkskontor i Murmansk. Formålet med urfolkskontoret er i første rekke å være et bindeledd mellom urfolkene i Barentssamarbeidet. Kontoret skal spesielt bistå urfolkene fra russisk side med hensyn til prosjektsøknader og informasjon.

Sametinget har på grunn av manglende menneskelige og økonomiske ressurser i svært liten grad fått muligheten til å delta i det arktiske samarbeidet. Dette innebærer ikke at dette arbeidet ikke er viktig for Sametinget.

NORAD har igangsatt arbeidet med å utarbeide nye retningslinjer for NORADs støtte til urfolk i bistanden. Det tas bl.a. sikte på å utarbeide en oversikt over den norske støtten som går til urfolk, og at målrettetheten i det totale arbeidet som utføres vurderes. Sametinget er invitert til å delta på et møte med NORAD før retningslinjene legges frem for NORADs direktør. Ettersom Sametinget med dagens kapasitet på saksbehandlernivå og manglende økonomiske ressurser ikke har mulighet til å delta i arbeidsgruppen ønsker vi å delta på møtet slik det er foreslått. Sametinget får ofte direkte henvendelser fra urfolksorganisasjoner om hjelp og bistand i forskjellige saker.

Sametinget ser på arbeidet med Konvensjonen om biologisk mangfold som viktig, spesielt i forhold til artikkel 8(j) og arbeidsgruppa for urfolks kunnskaper, fornyelser og praksiser, jf. kap. 2.2.10. Norge har spilt en relativt aktiv rolle for mest mulig forpliktende arbeidsprogram i implementeringen av Art. 8(j), men det er beklagelig at Sametinget ikke har kunnet delta aktivt i dette arbeidet i 2001 på grunn av budsjettmessige innstramninger i Miljøverndepartementet. Sametinget har også i liten eller ingen grad blitt involvert i regjeringens arbeid med Stortingsmeldingen om biologisk mangfold, som vil kunne ha stor betydning for framtidig ivaretakelse av samiske samfunnsinteresser ved arealforvaltning. Sametinget var heller ikke involvert i opprettelsen av et lovutvalg for samordnet forvaltning av det biologiske mangfoldet.

Sametinget arrangerte i samarbeid med Kola Science Centre konferansen «Østsamisk fortid og framtid» i Apatity på sørvestre Kola i Russland 30. – 31. oktober 2001. Konferansen er en del av et norsk-russisk kulturminnesamarbeid som ble innledet i 1997 under Den norsk-russiske miljøvernkommisjon. Den overordnede målsettingen for samarbeidet har vært å styrke kultur og folks kulturelle identitet gjennom å aktivisere kulturarven. I forlengelsen av dette ble det satt i gang flere prosjekter med det felles formål å bringe kunnskap om østsamisk historie, forhistorie og kultur fram i lyset.

Spesialbiblioteket deltok på den internasjonale bibliotekkonferansen i Jokkmokk i september 2001. Konferansens deltakere konkluderte med at dersom offentlige bibliotek skal være et tilbud for alle folk, kreves særskilte kunnskaper og tiltak i forhold til urbefolkningens muligheter til likeverdige bibliotektjenester. Konferansen ble arrangert av Indigenous Librarians Forum.

2.3.11 Annet

Sametinget har oppretter en likestillingspris til den person eventuelt en organisasjon som har utmerket seg i det samiske samfunnet. Prisen av en verdi på kr 50 000 blir delt ut for første gang i år 2002.

2.4 Sametingets regnskap 2001

2.4.1 Hovedtall

Sametingets regnskap for 2001 er et kontantregnskap for virksomheten i sin helhet og viser virksomhetens faktiske inntekter og utgifter.

2.4.2 Fordeling av bevilgning

Sametinget vedtok i november 2000 under sak 41/00 budsjettet for Sametinget for 2001. Den totale bevilgningen for 2001 ble på kr 147 590 000. Ved budsjettrevisjonen i mai 2001, sak 19/01, ble budsjettet regulert og det endelige budsjettet vedtatt med en ramme på kr 141 819 873.

En konsekvens av Sametingets fordeling av driftsmidler til avdelinger med eget budsjett og driftsansvar, medfører at den enkelte enhet er ansvarlig for å holde sine årlige budsjettrammer.

Følgende midler ble stilt til disposisjon, fordelt på de ulike budsjettpostene, av Sametinget under sak 41/00, og gjennom eksternfinansierte prosjekter/refusjoner:

Regnskapet presenteres i to hoveddeler, driftsregnskapet fordelt på hovedkoststeder og virkemiddelregnskapet fordelt på virkemiddelordninger.

2.4.3 Virkemiddelregnskap

Sametingets virkemidler er en blanding av fondsmidler som kan gis som tilsagn over flere år eller som årlige tilsagn. Fondspostene vil alltid vise tildels betydelige avvik i kontantregnskapet, men skal årlig avstemmes mot tilsagn som representerer bindinger fram i tid. Sametinget har i 2001 påbegynt arbeidet med å legge alle bundne midler i et eget avtaleregnskap. Midler fra Samisk utviklingsfond, Samisk kulturfond og Samefolkets fond blir utgifts- og kostnadsført direkte mot disse fonds respektive fondskonto i Norges Bank og blir nullstilt ved årsskiftene. Det er foretatt korrigeringer for tidligere års manglende oppgjør mot fondene på grunn av manglende kontokobling og utbetalinger fra fondene. Innkjøringsperioden er ikke over og det er for 2001 nødvendig å avstemme mellom Sametingets driftskonto og fondskonti. Disse avstemmingene vil framkomme under rapportering for virkemiddelbruk for Samisk kulturfond og Samisk utviklingsfond og under Avstemming og resultat 2001.

Det vises til det nedenforstående for ytterligere redegjørelse for den enkelte post.

Det er overført kr 2 000 000 over Reindriftsavtalen og kr 2 000 000 over Landbruksavtalen.

I henhold til økonomireglementet skal innestående saldo på Samisk utviklingsfonds konto i Norges Bank reflektere de bindinger som fremkommer gjennom gitte gyldige tilsagn pr. 31.12.01. Ved overgangen til et nytt år må derfor kontoen avstemmes for å reflektere de forpliktelsene Sametinget har i form av gitte tilsagn.

I henhold til økonomireglementet skal innestående saldo på Samisk kulturfonds konto i Norges Bank reflektere de bindinger som fremkommer gjennom gitte gyldige tilsagn pr. 31.12.01. Ved overgangen til et nytt år må derfor kontoen avstemmes for å reflektere de forpliktelsene Sametinget har i form av gitte tilsagn.

Språkavdelingen disponerer bare midler til årlige tilsagn. Virkemidlene til språktiltak ble tidligere fordelt av Samisk språkråd, mens fra og med 2001 blir de fordelt av tilskuddsstyret. Denne overgangen, sammen med underbemanning, gjorde at tildelingen av virkemidler skjedde senere enn normalt. Dette resulterte i et underforbruk på kr 671 852. Midlene som er ufordelt overføres til år 2002.

Sametinget avsetter kr 1 069 800 for å dekke pålagte fremtidige forpliktelser.

Sametinget avsetter kr 275 000 for å dekke pålagte fremtidige forpliktelser.

Opplæringsavdelingens virkemiddelbruk viser et underforbruk på kr 3 763 584. Opplæringsavdelingen disponerer bare midler til årlige tilsagn. Ingen avsetninger vil bli gjort for 2002.

Sametinget avsetter kr 13 355 747 for å dekke pålagte fremtidige forpliktelser.

Virkemiddelbruken viser et underforbruk på kr 507 160. Ingen avsetninger vil bli gjort for 2002.

2.4.4 Bundne tilsagn

Sametinget gjør årlig avsetninger for å dekke pålagte fremtidige forpliktelser. Følgende avsetninger gjennomføres:

2.4.5 Avstemming og resultat 2001

I sametingets 3 fond skal beløp innestående på konto være lik bundne tilsagn. Ved årets slutt vil fondene korrigeres slik at fondene er nullstilt i resultatregnskapet.

Det anbefales at kun bundne midler på kr 15 372 399 avsettes. Resterende midler på kr 4 208 594 fordeles i revidert budsjett 2002. 11