2 Videre arbeid med konvensjonen

Frankrike, Jordan og Nigeria har pr. i dag ratifisert ILO-konvensjon nr. 185. Konvensjonen trer i kraft 9. februar 2005. Sjøfartsdirektoratet forela høsten 2003 for berørte parter spørsmålet om Norge bør ratifisere konvensjonen. Norges Rederiforbund anbefalte at en av praktisk/tekniske årsaker inntil videre ikke ratifiserer. Sjømannsorganisasjonene var positive til ratifikasjon. Av de offentlige høringsinstansene pekte flere på forhold som trekker i retning av å avvente ratifikasjon. Sjøfartsdirektoratet har i sin tilråding overfor departementet anbefalt at Norge venter med å ratifisere konvensjonen. Bakgrunnen for dette er bl.a. at det har vært uklart hvordan EU vil forholde seg til konvensjonen p.g.a. antatt uoverenstemmelse med Schengen-regelverket. Dette forhold kan imidlertid nå på sikt finne sin løsning ettersom EU-kommisjonen i juli 2004 fremla et forslag til rådsbeslutning om å autorisere EU-medlemmer til å ratifisere konvensjonen innen 1. desember 2005. I Sjøfartsdirektoratets tilråding er det videre pekt på at det er uklart hvordan større havne-og transittstater vil forholde seg til den tekniske løsning for gjenkjennelse som er lagt til grunn i konvensjonen. Endelig vil gjennomføring av konvensjonens krav overfor norske sjøfolk medføre betydelige kostnader til innkjøp, produksjon, opplæring, teknisk og administrativ drift, utstedelse og kontroll. En konsulentrapport fra 2003 har anslått totalkostnadene for 7-årsperioden 2005-2011 til ca. 44 millioner kroner.

Uavhengig av spørsmålet om Norges ratifikasjon av ILO-konvensjon nr. 185 er det, etter Sjøfartsdirektoratets syn, behov for en oppgradering av sjøfolks identitetsbevis som i dag er en del av sjøfartsboken. Dette begrunner direktoratet hovedsakelig med kravene i ISPS-koden om adgangskontroll til skip, havner og deres sikkerhetssoner. Sjøfartsdirektoratet viser videre til at sentrale havnestater, herunder USA, har satt og vil sette strenge krav til identifisering av sjøfolk før disse gis adgang til statenes territorier. Direktoratet viser også til at EU er sterkt opptatt av saken, og til at det generelle krav til adgangskontroll følger av EUs rådsforordning om bedre sikring av skip og havnefasiliteter, vedtatt i 2004 som en oppfølging av ISPS-koden.

For rederier, sjøfolk og havnemyndigheter i Norge finner Sjøfartsdirektoratet det mest rasjonelt om en benytter samme standard for identitetsbevis som grunnlag for adgangskontrollen. Det er direktoratets vurdering at krav til identifisering av sjøfolk vil stå sentralt i internasjonal skipsfart. Dette kan ifølge direktoratet gjennomføres på en effektiv og sikker måte gjennom etablering av et identitetsbevis for sjøfolk med tilsvarende støttesystemer som i ILO-konvensjon nr. 185. Direktoratet anser dette som en forutsetning for å lette norske skips internasjonale virksomhet, og dergjennom sjøfolkenes virksomhet, spesielt deres adgang til skip og havner.

Sjøfartsdirektoratet foreslår at alle norske sjøfolk skal omfattes av ordningen med det nye ID-kortet, hva enten de er på NOR- eller NIS-skip. Dette anser direktoratet som den praktiske løsning bl.a. i forhold til adgangskontroll og skifte av arbeidsplass mellom skip i de to registre. Direktoratet har lagt til grunn at utgiftene i sin helhet dekkes av gebyrer, men at det vil kreves en bevilgning til å finansiere utgifter som pådras før gebyrer kan kreves inn.