1 Innledning
Datatilsynet ble opprettet med hjemmel i lov om personregistre mm av 9 juni 1978 nr 48 § 2 og har vært i virksomhet siden loven tok til å gjelde 1 januar 1980.
En hovedtanke bak personregisterloven og Datatilsynets virksomhet er å ta vare på det personvernet hver og en har krav på når personopplysninger blir registrert eller benyttet på annen måte. Loven omfatter både edb-baserte og manuelle registre. Datatilsynet har fått viktige oppgaver etter personregisterloven og skal bl a:
behandle og avgjøre søknader om konsesjon for personregistre og for annen bruk av personopplysninger i visse typer virksomheter,
kontrollere at lover og regler som gjelder for personregistre og bruk av personopplysninger blir fulgt,
gi råd, rettledning og informasjon om personvern og de reglene som gjelder for personregistre.
I forarbeidene til loven er det lagt til grunn at årsrapporten fra Datatilsynet skulle legges fram for Stortinget de første årene som egen melding. Det første året det ble lagt fram melding var i 1980. I 1985 vedtok Stortinget at årsmeldingen fra Datatilsynet skal legges fram årlig.
Med dette fremlegges Stortingsmelding om Datatilsynets årsmelding for 1997. Datatilsynets årsmelding for 1997 følger som vedlegg nr 1. Som vedlegg 2, 3, 4 og 5 følger lov 9 juni 1978 nr 48 om personregistre mm, forskrift 21 desember 1979 nr 22 i medhold av lov om personregistre mm, forskrift 1 juli 1994 om bruk av billedopptak gjort ved fjernsynsovervåking og forskrift 23. mars 1995 om unntak fra konsesjonsplikt for finansinstitusjoner m v's personregistre i saker om hvitvasking av penger.