Til kapittel 1 og 2

Meldingsperioden har for Datatilsynet til dels vært en turbulent periode som følge av spørsmålet om organisering av Datatilsynet, herunder kompetansefordelingen mellom styre og administrasjon. Denne turbulensen har vært ressurskrevende og vanskelig. Konflikten dreide seg om hvorvidt styret skulle ha det totale ansvaret for virksomheten og dermed også behandle administrative saker som budsjett, virksomhetsplan og regnskap. Administrasjonen mente at styret i samsvar med etablert praksis bare skulle ha slike saker til orientering. Det var hele tiden enighet om at styret har full kompetanse i alle fagsaker og andre viktige prinsipielle saker innenfor Datatilsynets fagområde samt full instruksjonsrett overfor administrasjonen i disse sakene.

Justisdepartementet la til grunn at Datatilsynet rettslig sett har kompetanse til å behandle og treffe beslutninger om administrative spørsmål.

I den situasjonen som forelå søkte Justisdepartementet å ivareta både styrets og administrasjonens interesser innenfor lovens rammer, og særlig sett i lys av at Stortinget om relativt kort tid skal vurdere Datatilsynets organisasjonsform. Det ble imidlertid ikke oppnådd enighet mellom styret og administrasjonen, og konflikten kulminerte som kjent med at Datatilsynets styremedlemmer valgte å fratre sine verv i 1998.

Nye styremedlemmer til Datatilsynets styre ble oppnevnt ved kongelig resolusjon 30 april 1998. Det nye styret består av følgende personer:

Regine Ramm Bjerke, leder (varamedlem Nina Opsahl)

Marianne Voll (varamedlem Berit Opedahl Windheim)

Jan Olav Johannessen (varamedlem Bjørn Erikson)

Jennifer Akselsen (varamedlem Wenche Flavik)

Roar Svartberg (varamedlem Per Rosenblad Brun)

Roald Tørrissen (varamedlem Egil Akselsen)

Anne Lise Holøs (varamedlem Inger Gjesdal).

Departementet henstilte det nye styret om å videreføre etablert praksis i forholdet mellom styre og direktør i påvente av at Stortinget i en bredere sammenheng snart vil behandle spørsmålet om organiseringen av Datatilsynet. En konsekvens av dette er at Justisdepartementet ikke vil gjøre noen form for ansvar gjeldende mot styret for de saksområdene som på denne måten overlates til administrasjonen.

Til det som er nevnt om prinsipielle saker, bemerkes at Justisdepartementet sendte utkast til forskriftsendringer for opprettelse av et sentralt reservasjonsregister på høring våren 1998 med høringsfrist 1 juli samme år. Departementet antar at registeret kan komme i virksomhet i løpet av 1999.

Når det gjelder nye problemstillinger som den raske tekniske utviklingen har medført, uttrykker Datatilsynet bekymring med hensyn til eventuell varig registrering av de som deltar i ulike spill og lotterier. Justisdepartementet bemerker at personvernhensyn vil bli vurdert i forbindelse med endringen av lotteriloven, som ventes fremlagt for Stortinget i løpet av høsten 1998.

Til kapittel 3

Store helseregistre

Sosial- og helsedepartementet arbeider for tiden med en ny lov om helseregistre og behandling av helseopplysninger. Arbeidet med loven skjer innenfor de rammer som vil bli oppstilt av en ny personopplysningslov og de rammer som EUs personverndirektiv 95/46/EF oppstiller. Formålet med arbeidet er bl.a. å sikre nødvendige pasient- og personverninteresser, fremme kvalitetssikring og kunnskapsgenerering i helsetjenesten, samle og styrke hjemmelsgrunnlaget for sentrale helseregistre, gi mulighet for bedre samordnet styring av sentrale helseregistre, gi forvaltningen nødvendige styrings- og planleggingsdata og data for resultatkontroll og tilsyn, fremme en enhetlig politikkutforming og god datautnytting og styrke samordningen av kode- og klassifiseringssystemer. Sosial og helsedepartementet tar sikte på å fremlegge forslag til ny lov medio 1999.

Nye retningslinjer for informasjonssikkerhet

En stadig mer utbredt bruk av edb bl.a. i arbeidslivet, har ført til behov for nye retningslinjer for informasjonssikkerhet. Datatilsynet lanserte slike retningslinjer for informasjonssikkerhet våren 1998. I tillegg til den betydning retningslinjene allerede har for behandlingen av konsesjonssaker etter dagens personregisterlov, vil de også være et nyttig utgangspunkt for arbeidet med sikkerhetsforskrifter til den nye loven om behandling av personopplysninger.

Nye etterforskningsmetoder for politiet

Justisdepartementet arbeider for tiden med oppfølgning av Metodeutvalgets innstilling, NOU 1997:15 Etterforskningsmetoder for bekjempelse av kriminaliteten. Justisdepartementet tar sikte på å legge frem et lovforslag om nye etterforskningsmetoder i løpet av 1999.

Opptak av telefonsamtaler

Justisdepartementet finner grunn til å påpeke at lydbåndopptak av telefonsamtaler i henhold til Skauge-utvalgets innstilling, vil være meldepliktige og omfattet av lovforslagets alminnelige behandlingsregler i den grad det er mulig å identifisere de personene som er med på opptaket. Forslaget innebærer at lydbåndopptak i større utstrekning enn i dag vil bli underlagt regulering og Datatilsynets kontroll. For øvrig bør det bemerkes at etter gjeldende hjemmelslovgivning anses adgangen til telefonkontroll som teknologinøytral.

Til kapittel 4

Justisdepartementet har merket seg styrets og administrasjonens synspunkter når det gjelder administrasjon og ressursspørsmål i Datatilsynet. Både styret og administrasjonen påpeker behov for ressursstyrking dersom det innføres ny lov i tråd med Skauge-utvalgets forslag. Styret signaliserer videre at ny lovgivning vil kunne innebære et noe høyere nivå for Datatilsynets ressursbehov i fremtiden, med særlige behov i innføringsperioden.

Styret og administrasjonen gir også uttrykk for at personvernrelaterte saker og områder har økt i omfang og tyngde. Justisdepartementet har merket seg de signaler som gis om at det stadig blir flere kompliserte og mer ressurskrevende saker. Til administrasjonens betraktninger rundt personalpolitikk og statlige institusjoners evne og mulighet til å beholde og utvikle medarbeidere, vil Justisdepartementet bemerke at denne problematikken gjør seg gjeldende i stadig flere sektorer og innenfor stadig flere områder. Det er departementets oppfatning at problemene ikke bare kan løses ved økte økonomiske rammer.

Generelt vurderer Justisdepartementet ressursbehovet ved innføring av ny lov, i tillegg til den løpende vurdering departementet foretar av ressursgrunnlaget for Datatilsynet. Departementet tillater seg å bemerke at Stortinget fra år til annet har kommet frem til at Datatilsynet trenger en større bevilgning enn det Justisdepartementet på et faglig grunnlag har sett behov for.

Datatilsynet har fått styrket sin bevilgning i 1998 med 1,4 mill kroner og det er opprettet 3 nye stillingshjemler. Alt i alt en styrking som taler for at en del av de oppgaver Datatilsynet må løse i forkant av innføringen av en ny lov bør kunne utføres uten at dette i for sterk grad belaster de ressurser som må benyttes til forvaltning av dagens regelverk.