7 Andre alternativer

Flere land i Europa praktiserer at både allmennkringkastere og kommersielle kringkastere må avgi gratis sendetid til partier og lister som stiller til valg. Gratis sendetid i forbindelse med valg vil gi partier og lister anledning til å komme til orde og å fremføre standpunkter uten redaksjonell innblanding. I motsetning til betalt reklame, vil tildeling av gratis sendetid ikke favorisere partier med høy betalingsevne.

I Storbritannia er politisk fjernsynsreklame forbudt, men det har vært vist såkalt «Party Election Broadcasts» på fjernsyn før parlamentsvalg siden 1951. Denne ordningen med gratis sendetid for partier er etter hvert utvidet til å omfatte lokalvalg og Europaparlamentsvalg. Alle fjernsynskanaler med et allmennkringkasteroppdrag er pålagt å stille gratis sendetid til disposisjon. I fordelingen av sendetid skiller reglene mellom store og små partier. De store partiene tilbys hyppigere visninger enn de små.

I Frankrike er politisk reklame forbudt i en periode på 6 måneder forut for valg. Det offentlige oppnevnte Conseil supérieur de l'audiovisuel (CSA) har som oppgave å sikre kringkasternes (radio og fjernsyn) dekning av det politiske mangfold. CSA har vedtatt et sett overordnede prinsipper for dekning av valg og fastsetter i forbindelse med hvert valg detaljerte vilkår for allmennkringkasternes valgkampdekning. Disse vilkårene har som formål å sikre en balansert og rettferdig fordeling av sendetid. Det gjelder i nyhetsdekningen så vel som i den sendetiden som man plikter å stille gratis til rådighet (d'expression directe) til godkjente politiske partier og kandidater. CSA overvåker dekningen og kan anmode kanalene om å gjenopprette balansen mellom partier/grupperinger dersom det avdekkes en ubalanse i dekningen.

Departementet anser samlet sett at tiltakene beskrevet i denne meldingen innebærer at Norge ivaretar hensynet til EMDs dom av 11. desember 2008 på en tilfredsstillende måte. Departementet anser den britiske løsningen som mest aktuell, dersom det blir nødvendig med ytterligere tiltak. En slik ordning bør eventuelt også omfatte de kommersielle norske kringkasterne. Departementet har imidlertid i denne omgang ikke sett dette som aktuelt.