2 De økonomiske utsiktene

2.1 Hovedtrekk

Utviklingen i internasjonal økonomide siste månedene trekker i retning av svakere utvikling enn tidligere ventet hos flere av våre viktigste handelspartnere. Anslagene for den økonomiske veksten i USA, Japan og euroområdet i 2001 har blitt nedjustert flere ganger siden i fjor høst, jf. figur 2.1. Samtidig har også usikkerheten om den videre økonomiske utviklingen blitt større. På bakgrunn av dette er anslagene for BNP-veksten hos Norges handelspartnere, først og fremst USA, Tyskland og Sverige, betydelig nedjustert både for inneværende og neste år i forhold til anslagene i Nasjonalbudsjettet 2001. Anslagene i denne meldingen er likevel basert på at veksten i USA tar seg opp mot slutten av inneværende år. Risikoen for et mer alvorlig tilbakeslag er imidlertid klart til stede.

Også norsk økonomihar vokst noe svakere enn anslått i Nasjonalbudsjettet. Etter relativt sterk aktivitetsvekst fra sommeren 1999, stoppet veksten i fastlandsøkonomien opp i 3. kvartal i fjor. Avdempingen må først og fremst ses i sammenheng med en overraskende svak utvikling i det private forbruket gjennom høsten i fjor, samt en sesongjustert nedgang i bruttoinvesteringene innenfor industri og annen vareproduksjon.

Avdempingen internasjonalt synes foreløpig ikke å ha påvirket norsk økonomi i vesentlig grad. Eksporten av tradisjonelle varer flatet ut allerede mot slutten av 1999, og har holdt seg på et relativt stabilt nivå gjennom hele fjoråret og inn i inneværende år. Også prisene på viktige norske eksportvarer ser ut til å ha holdt seg relativt godt oppe de siste månedene. Samtidig har aktiviteten i deler av fastlandsøkonomien tatt seg noe opp igjen. Aktiviteten i boligmarkedet er nå høyere enn for noen måneder siden, med økende antall igangsatte boliger og en oppgang i boligprisene. Kredittveksten er fortsatt sterk, og husholdningenes varekonsum har tatt seg moderat opp siden i fjor høst. Fallet i oljeinvesteringene de siste par årene ventes å stoppe opp. Tendensen til noe høyere arbeidsledighet gjennom andre halvår i fjor er snudd til en moderat nedgang så langt i år.

¹ Hellas er inkludert i euroområdet fra januar 2001.

Kilde: Consensus Forecast.

Kilde: Statistisk sentralbyrå og Finansdepartementet.

Etter avdempingen gjennom høsten 2000, anslås det nå at veksten i fastlandsøkonomien tar seg opp igjen gjennom 2001 og 2002. Alt i alt peker anslagene i retning av en vekst i BNP for Fastlands-Norge på 1½ pst. i 2001 og 1¾ pst. i 2002, jf. tabell 2.1. Anslaget for 2001 er svakt nedjustert sammenliknet med Nasjonalbudsjettet. For enkelte etterspørselskomponenter er imidlertid anslagene til dels betydelig endret. Eksporten av tradisjonelle varer og det private forbruket er nedjustert, mens oljeinvesteringene er betydelig oppjustert. Utenom elektrisitetsforsyning anslås veksten i fastlandsøkonomien klart høyere både i 2001 og 2002 enn i 2000, jf. figur 2.2. Økt olje- og gassproduksjon bidrar til at samlet BNP øker mer enn BNP for Fastlands-Norge både i år og neste år.

Kilde: Statistisk sentralbyrå.

Lav vekst i arbeidsstyrken, bl.a. som følge av en allerede svært høy yrkesdeltakelse og høy uføre- og tidligpensjonering har bidratt til at arbeidsmarkedetfortsatt er stramt, til tross for den moderate veksten i fastlandsøkonomien. I tillegg har økt sykefravær ført til en nedgang i arbeidstilbudet gjennom lavere gjennomsnittlig arbeidstid. Innføringen av to ekstra feriedager både i år og til neste år vil trolig bidra til at nedgangen i gjennomsnittlig arbeidstid fortsetter, selv om utslaget i noen grad kan bli dempet gjennom økt bruk av overtid. Selv med en relativt svak utvikling i timeverkssysselsettingen, ligger det an til en fortsatt vekst i antall sysselsatte personer både i 2001 og 2002. Det anslås nå en sysselsettingsvekst på vel 10 000 personer i 2001 og vel 15 000 personer i 2002. Arbeidsledighetenanslås til om lag 3¼ pst. både i 2001 og 2002.

2.2 Nærmere om anslagene for norsk økonomi

Veksttakten i det private forbrukethar gradvis avtatt de siste årene, fra over 5 pst. i 1996 til 2,4 pst. i fjor. Etter et sesongjustert fall mot slutten av fjoråret, tyder løpende statistikk imidlertid på at varekonsumet sesongjustert tok seg noe opp igjen i 1. kvartal i år. Også utviklingen i boligmarkedet indikerer at husholdningenes etterspørsel er i ferd med å ta seg opp, jf. figur 2.4. På denne bakgrunn anslås det private forbruket nå å øke med vel 1½ pst. fra 2000 til 2001. Anslaget er nedjustert sammenliknet med Nasjonalbudsjettet, men innebærer likevel en markert vekst i det private forbruket gjennom året. Veksten i det private forbruket anslås å ta seg opp til i gjennomsnitt 2¾ pst. i årene framover, i takt med noe sterkere inntektsvekst.

Kilde: Norges Eiendomsmeglerforbund, A/L Norske Boligbyggelags Landsforbund (NBBL), OBOS og Exact.

I 2000 ble det igangsatt om lag 23 500 boliger, det høyeste antallet siden 1989. Hittil i år har den sesongjusterte igangsettingen tatt seg ytterligere opp. Tendensen til høyere boligbygging kan tyde på at kapasitetsproblemene, som har preget bransjen de siste årene, har avtatt noe. Ordretilgangen og ordrereservene av boligoppdrag viste imidlertid en viss sesongjustert nedgang mot slutten av fjoråret, etter å ha økt de siste to årene. Dette kan ha sammenheng med renteøkningene gjennom fjoråret. Det anslås nå en moderat oppgang i igangsettingen til 24 000 boliger i 2001. Dette er 2000 flere boliger enn anslått i Nasjonalbudsjettet. Sammen med en viss oppgang i gjennomsnittsareal og standard gir dette en oppgang i boliginvesteringene på knapt 7 pst. fra 2000 til 2001.

På lengre sikt trekker befolkningsutviklingen i retning av lavere igangsetting av boliger. Beregninger foretatt på boligmarkedsmodellen BUMOD, tyder på at igangsettingen gradvis vil avta til i underkant av 20 000 boliger fram mot 2005. Med en moderat oppgang i gjennomsnittsarealet, en viss standardheving og vekst i rehabiliteringsinvesteringene, gir dette om lag uendret nivå på boliginvesteringene fra 2002 til 2005.

Offentlig konsumøkte med 1,4 pst. fra 1999 til 2000. Kommunalt konsum økte noe sterkere enn statlig konsum, og denne utviklingen anslås å fortsette i inneværende år. For 2001 anslås det nå en vekst i offentlig konsum på 2¼ pst. Offentlige investeringer falt med nesten 8 pst. i fjor, noe som må ses i lys av ferdigstillelsen av enkelte store, offentlige byggeprosjekter. For 2001 ligger det an til en ytterligere nedgang i offentlige investeringer på anslagsvis 2¼ pst., noe som i sin helhet kan tilskrives et fall i statlige investeringer.

Kilde: Statistisk sentralbyrå og Finansdepartementet.

Kilde: Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene og Finansdepartementet.

Et kraftig fall i petroleumsinvesteringenehar bidratt til å dempe veksten i Fastlands-Norge de siste par årene, jf. figur 2.5. Ny informasjon tyder på at dette fallet er i ferd med å stoppe opp. Oljeinvesteringene anslås nå å ligge på om lag samme nivå som i fjor både i år og neste år, for så å avta med i gjennomsnitt 13 pst. årlig fram mot 2005. Utviklingen i oljeinvesteringene i årene framover er imidlertid svært usikker, jf. nærmere omtale i avsnitt 2.5. Sammenliknet med Nasjonalbudsjettet er investeringsnivået betydelig oppjustert både for 2001 og 2002, noe som bl.a. må ses i sammenheng med høye oljepriser.

Investeringene i fastlandsbedrifteneøkte med 1,8 pst. i fjor. Investeringer innenfor samferdselssektoren økte særlig sterkt. Utsiktene for norsk økonomi tilsier en moderat vekst i investeringene i fastlandsbedriftene framover, selv om svakere vekst i internasjonal økonomi bidrar til økt usikkerhet om priser og avsetningsmuligheter også for norske bedrifter.

Både investeringstellingen fra Statistisk sentralbyrå, en god ordresituasjon og fortsatt relativt optimistiske forventninger trekker i retning av at den negative utviklingen i investeringene i industriener i ferd med å snu. For verkstedindustrien vil høyere oljeinvesteringer kunne bidra til økt aktivitet og utløse nye investeringer. For utekonkurrerende industri trekker både en relativt høy kapasitetsutnyttelse og fortsatt høye eksportpriser i retning av økte investeringer.

Eksportprisene har så langt i år vært relativt stabile, og flere spesielle forhold tilsier at etterspørselen etter viktige eksportprodukter som aluminium og fisk vil holde seg oppe den nærmeste tiden. Kraftkrisen på vestkysten i USA gjør at det for mange amerikanske aluminiumsprodusenter er mer lønnsomt å selge kraften enn å produsere aluminium. Dette bidrar til å holde aluminiumsprisen oppe, selv om lavere økonomisk vekst i USA kan virke dempende på aluminiumsetterspørselen fra bl.a. bilprodusentene. I Europa kan sykdomsproblemene i husdyrproduksjonen bidra til økende etterspørsel etter norsk fisk.

Eksporten av tradisjonelle varerog produksjonen innenfor eksportrettet industrivirksomhet var relativt stabil gjennom fjoråret og inn i 2001. Eksportvolumet av tradisjonelle varer økte med vel 2 pst. fra 1999 til 2000. Veksten i de norske eksportmarkedene var klart høyere, og norsk eksportrettet industri tapte i fjor markedsandeler for fjerde år på rad. Siden 1998 har eksportmarkedsandelene blitt redusert med hele 15 pst., jf. figur 2.6. Denne utviklingen må trolig ses i sammenheng med flere år med relativt høy kostnadsvekst i norsk økonomi, selv om svakere effektiv kronekurs har bidratt til å dempe svekkelsen av konkurranseevnen. Det anslås nå at eksportvolumet vil øke med henholdsvis 3¼ og 4½ pst. i 2001 og 2002, som er noe lavere enn den anslåtte markedsveksten for norske eksportprodukter. Eksportanslaget for inneværende år er også lavere enn i Nasjonalbudsjettet, noe som må ses i sammenheng med svakere vekstutsikter internasjonalt.

Kilde: EU, Statistisk sentralbyrå og Finansdepartementet.

Industriproduksjonenvar relativt stabil i fjor, etter et betydelig fall siden begynnelsen av 1998, jf. figur 2.7. Dette må særlig ses i sammenheng med at nedgangen innenfor den oljerelaterte delen av industrien og i skipsbygging har stoppet opp. Til tross for noe svakere vekst internasjonalt, bidrar den bedrede utviklingen innenfor oljerelatert industri og skipsbygging til at den samlede industriproduksjonen trolig vil øke framover. Ifølge produksjonsindeksen økte industriproduksjonen moderat fra 4. til 1. kvartal. En relativt god ordresituasjon og fortsatt optimistiske forventninger i næringen tilsier også en viss vekst framover. Den bedrede ordresituasjonen knytter seg i særlig grad til skipsbygging, noe som må ses i sammenheng med høy ordreinngang mot slutten av fjoråret som følge av at verftsstøtten i tråd med internasjonale avtaler falt bort ved årsskiftet. Antall permitterte og antall arbeidsledige industriarbeidere er redusert sammenliknet med ett år tidligere, samtidig som tilgangen av ledige stillinger for ingeniører har økt de siste månedene.

Etter en kraftig vekstperiode midt på 1990-tallet, har aktiviteten i bygge- og anleggsnæringenstagnert de siste par årene. Utviklingen har imidlertid vært svært forskjellig i henholdsvis byggenæringen og anleggsnæringen. Innenfor anlegg har aktiviteten avtatt betydelig fra et høyt nivå, bl.a. som følge av ferdigstillelsen av flere store offentlige prosjekter. Aktiviteten innenfor bygg har derimot økt ytterligere. Sysselsettingen innenfor bygg og anlegg har samlet sett tatt seg noe opp det siste året. Ifølge rapporter fra næringen, er det særlig sysselsettingen innenfor bygg som har økt, mens utviklingen innenfor anlegg har vært klart svakere. Utsiktene innenfor bygging av både boliger og næringsbygg tilsier en fortsatt høy aktivitet innenfor byggenæringen i 2001 og 2002.

De to siste årene har sysselsettingenøkt i om lag samme takt som yrkesbefolkningen. Ifølge tall fra Arbeidskraftundersøkelsen (AKU) var det i 1. kvartal i år sysselsatt 16 000 flere personer enn på samme tid for ett år siden. Sysselsettingen har fortsatt å øke innen offentlig og privat tjenesteyting, mens fallet i industrisysselsettingen har blitt mindre, jf. figur 2.8. I 1. kvartal 2001 var det sysselsatt 5000 færre personer i industrien enn i samme periode i fjor. Innenfor annen tjenesteyting økte sysselsettingen med snaut 20 000 personer i den samme perioden. Det understrekes at tallene for enkeltsektorer er spesielt usikre i en utvalgsundersøkelse som AKU.

Kilde: Statistisk sentralbyrå.

Veksten i arbeidsstyrkener nå betydelig lavere enn i andre halvdel av 1990-tallet, noe som må ses i sammenheng med at yrkesfrekvensen har nådd et rekordhøyt nivå. Som årsgjennomsnitt utgjorde yrkesfrekvensen i 2000 73,4 pst. for aldersgruppen 16-74 år. Yrkesfrekvensen for ungdom fortsatte å øke i fjor, mens den for andre aldersgrupper var tilnærmet uendret. Arbeidskraftreserven utenfor arbeidsstyrken er nå trolig begrenset, samtidig som en fortsatt økning i antall personer på ulike pensjonsordninger vil kunne bidra til å redusere veksten i arbeidsstyrken framover. Så langt i 2001 er det imidlertid tegn til at tilgangen til uføretrygd og AFP-ordningen er blitt noe dempet. En reversering av den økte arbeidsinnvandringen fra bl.a. Sverige i siste halvdel av 1990-tallet, bidrar også til å redusere tilgangen på arbeidskraft i Norge. I 2000 var det en netto utflytting av svenske statsborgere, mens det i perioden 1997-1999 var en netto innflytting på 7500.

Arbeidsledighetenhar økt moderat siden 1998. Et stramt arbeidsmarked har imidlertid gitt gode muligheter for alternativt arbeid, spesielt for personer med høyere utdanning. Ledigheten har dermed økt langt mindre enn nedgangen i antall sysselsatte i industrien skulle tilsi. Samtidig har økningen i AKU- ledigheten nå stoppet opp.

Den registrerte ledighetenhar avtatt noe etter årsskiftet, og ved utgangen av april var det registrert vel 2000 færre helt ledige enn i samme måned i fjor. Akershus hadde den laveste ledigheten i landet, med 1,3 pst. av arbeidsstyrken. I flere regioner og innen flere yrkesgrupper er det nå stor knapphet på arbeidskraft. Dette reflekteres også i utviklingen i antallet ubesatte stillinger. Gjennom fjoråret tok antallet ubesatte stillinger seg opp, og utviklingen hittil i år tyder på at antallet ubesatte stillinger har holdt seg på om lag samme høye nivå som i 4. kvartal i fjor, jf. figur 2.9.

Kilde: Aetat Arbeidsdirektoratet og Statistisk sentralbyrå.

Det stramme arbeidsmarkedet har bidratt til at lønnsveksteni Norge har vært klart høyere enn hos handelspartnerne siden 1996, selv om forskjellen har avtatt de siste to årene. Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene har anslått årslønnsveksten til 4½ pst. fra 1999 til 2000, eller ¼ prosentpoeng høyere enn lagt til grunn i Nasjonalbudsjettet 2001. Den gjennomsnittlige årslønnsveksten fra 2000 til 2001 anslås nå til 4½ pst., mot 4 pst. i Nasjonalbudsjettet. Oppjusteringen må først og fremst ses i sammenheng med at lønnsglidningen, som også inkluderer lokale forhandlinger, tiltok mer gjennom 2000 enn tidligere lagt til grunn. Lønnsoverhenget inn i 2001 er nå beregnet til 2½ pst., eller om lag 1¼ prosentpoeng høyere enn overhenget inn i 2000. For inneværende år vil det ikke bli gjennomført sentrale forhandlinger. Det er imidlertid betydelig usikkerhet knyttet til utfallet av de lokale forhandlingene. I anslaget for 2001 er det lagt til grunn et bidrag fra lønnsglidning på 1¼ pst., om lag som gjennomsnittet på 1990-tallet. I de fleste tariffområder ble det i fjorårets lønnsoppgjør avtalt å utvide ferien med 2 dager både i 2001 og 2002. Årslønnsveksten påvirkes ikke av kostnadene knyttet til økt ferie, men økte avsetninger til feriepenger bidrar til å øke lønnskostnadene med anslagsvis ¾ prosentpoeng i både 2000 og 2001.

Kilde: Det tekniske bergningsutvalget for inntektsoppgjørene og Finansdepartementet.

Kilde: Statistisk sentralbyrå og Finansdepartementet.

Den gjennomsnittlige prisstigningentok seg opp fra 2,3 pst. i 1999 til 3,1 pst. i fjor, jf. figur 2.11. Prisstigningen mot slutten av fjoråret og hittil i år har vært noe høyere enn lagt til grunn i Nasjonalbudsjettet. I hovedsak skyldes det at elektrisitetsprisene har økt klart mer enn ventet. I tillegg har avgiftsøkninger fra nyttår bidratt til at den gjennomsnittlige tolvmånedersveksten i konsumprisene økte fra 3,0 pst. i 4. kvartal i fjor til 3,6 pst. i 1. kvartal i år. Prisstigningen korrigert for utviklingen i avgifter, elektrisitets- og bensinpriser har holdt seg relativt stabil, og var i gjennomsnitt 2¾ pst. i 1. kvartal i år. Det legges nå til grunn en prisstigning i inneværende år på 3 pst. Det anslås at tolvmånedersveksten vil holde seg godt over 3 pst. også i 2. kvartal, for så å avta i andre halvår som følge av den vedtatte halveringen av merverdiavgiften på matvarer. Korrigert for avgifter og energipriser anslås den gjennomsnittlige prisveksten i 2001 til 2¾ pst.

Driftsbalansen overfor utlandetviste i fjor et overskudd på vel 200 mrd. kroner, tilsvarende 14 pst. av BNP. Som følge av fortsatt høy oljeproduksjon og høye oljepriser, ventes det store overskudd på driftsregnskapet overfor utlandet også de nærmeste årene. Også for 2001 anslås overskuddet nå til i overkant av 200 mrd. kroner, som er nesten 45 mrd. kroner mer enn anslått i Nasjonalbudsjettet. Oppjusteringen skyldes i hovedsak høyere anslåtte inntekter fra petroleumsvirksomheten som følge av høyere gjennomsnittlig oljepris, jf. nærmere omtale i avsnitt 2.5.

Norges nettofordringer overfor utlandetbeløp seg til 327 mrd. kroner ved utgangen av fjoråret. Nettofordringene er anslått til å stige med knapt 200 mrd. kroner i år, og ventes å øke til nesten 70 pst. av BNP fram mot utgangen av 2005.

Risikobildeti den økonomiske utviklingen synes nå forholdsvis balansert. På den ene siden kan veksten internasjonalt, og da særlig i USA, bli svakere enn anslått, noe som også vil bremse norsk eksportvekst. Lavere råvarepriser vil samtidig kunne føre til dårligere lønnsomhet og reduserte investeringer i deler av norsk eksportrettet virksomhet. Virkningene kan bli forsterket dersom et økonomisk tilbakeslag i USA innebærer et fall i dollarkursen, og dermed en ytterligere nedgang i råvareprisene målt i norske kroner. Faren for et større konjunkturtilbakeslag, med en markert oppgang i arbeidsledigheten, synes imidlertid liten.

Kilde: Statistisk sentralbyrå og Finansdepartementet.

Kilde: OECD og Finansdepartementet.

På den annen side kan veksten i den innenlandske etterspørselen bli høyere enn antatt. Dersom oljeprisene blir liggende på det nåværende, forholdsvis høye nivået, kan oljeinvesteringene øke mer enn lagt til grunn i denne meldingen og gi sterkere etterspørselsimpulser til fastlandsøkonomien. Også husholdningenes etterspørsel kan øke mer enn lagt til grunn. Husholdningenes formuesposisjon er samlet sett svært solid. I tillegg til relativt høy sparing gjennom hele 1990-tallet, har husholdningene hatt betydelige omvurderingsgevinster knyttet til både finansformuen (økte aksjekurser) og realformuen (økte boligpriser). Målt i prosent av disponibel inntekt har finansformuen økt fra 10 pst. i 1993 til 62 pst. i 2000, mens boligformuen har økt fra 135 til 196 pst. av disponibel inntekt, jf. figur 2.12. Den gode formuesposisjonen innebærer et potensial for sterkere konsumvekst framover. De siste årene har sparingen i husholdningene falt markert i flere OECD-land, jf. figur 2.13. Dersom dette skulle skje også i Norge, vil veksten i husholdningenes etterspørsel kunne bli sterkere enn lagt til grunn.

Norsk økonomi vil trolig være preget av en relativt svak vekst i arbeidsstyrken de nærmeste årene, samtidig som flere forhold kan trekke i retning av fortsatt nedgang i gjennomsnittlig arbeidstid. Den anslåtte veksten i fastlandsøkonomien i denne meldingen bygger på at produktivitetsveksten holder seg på et forholdsvis høyt nivå de nærmeste årene. En eventuell svakere produktivitetsvekst enn lagt til grunn vil isolert sett bidra til press i retning av høyere pris- og kostnadsvekst.

Tabell 2.3 viser at anslagene i denne meldingen skiller seg lite fra gjennomsnittet av øvrige institusjoner.

2.3 Internasjonal økonomi

Etter historisk sterk vekst i 2000 har den økonomiske aktiviteten internasjonalt avtatt mer markert enn antatt i fjor høst. I den nylig framlagte rapporten om den økonomiske utviklingen har IMF redusert sitt anslag for veksten i verdensøkonomien med 1 prosentpoeng for 2001, til 3¼ pst. Dette skyldes i hovedsak en uventet sterk avdemping i USA. Veksten i Europa synes fortsatt solid. I Japan er derimot den økonomiske situasjonen meget usikker, og utviklingen den senere tid trekker i retning av svak økonomisk vekst. For våre viktigste handelspartnere anslås nå BNP-veksten til 2½ pst. både i år og neste år, jf. tabell 2.4. For inneværende år er BNP-veksten hos handelspartnerne nedjustert med vel ½ prosentpoeng i forhold til Nasjonalbudsjettet.

Arbeidsledighetenhos våre viktigste handelspartnere anslås å avta i inneværende år og neste år, som følge av ytterligere reduksjon i ledigheten i EU- landene. For første gang siden 1990 ventes arbeidsledigheten i EU i år å komme under 8 pst., jf. tabell 2.4.

Prisstigningenhos Norges viktigste handelspartnere var svært lav mot slutten av 1990-tallet. Det siste året har imidlertid prisstigningen internasjonalt tiltatt. I hovedsak kan dette forklares med høy oljepris, men høy kapasitetsutnyttelse hos flere av våre viktigste handelspartnere er trolig også en viktig forklaring. Det er derfor lagt til grunn noe høyere vekst i konsumprisene i år og neste år enn anslått i Nasjonalbudsjettet 2001. I euroområdet ventes prisveksten å ligge i overkant av Den europeiske sentralbankens (ESBs) øvre grense på 2 pst. i 2001, for så å avta til under 2 pst. i 2002.

USAer fortsatt inne i den lengste sammenhengende vekstperioden noen gang, selv om veksttakten har avtatt markert det siste halvåret. BNP økte med hele 5 pst. fra 1999 til 2000. I første halvår i fjor var veksten 6 pst., omregnet til årlig rate, mens den falt til 2 pst. i andre halvår. Husholdningenes og næringslivets tillit til den økonomiske utviklingen har falt markert siden slutten av fjoråret, noe som kan tyde på at den økonomiske veksten vil svekke seg ytterligere.

Den amerikanske sentralbanken, Federal Reserve, har senket rentene med 2 prosentpoeng hittil i år i et forsøk på å bremse den raske avmatningen i amerikansk økonomi. I markedet forventes det en ytterligere rentenedgang. Det er foreløpig enighet i Kongressen om skattelettelser på om lag 1350 mrd. USD over de neste 11 årene, med virkning allerede fra inneværende år. Budsjettoverskuddet anslås å avta fra 2 pst. av BNP i år til 1½ pst. neste år.

Veksten i amerikansk økonomi antas å ta seg opp igjen i andre halvår, etter hvert som lavere renter og forventede skattelettelser stimulerer det private konsumet og investeringene. Alt i alt anslås BNP-veksten å ta seg opp fra 1½ pst. i år til 2½ pst. i 2002. Arbeidsledigheten har økt de siste månedene, men nivået er fortsatt lavt. Konsumprisveksten har tatt seg noe opp det siste året. Veksten i den underliggende inflasjonen har imidlertid vært mer moderat. I boks 2.2 gis det en nærmere beskrivelse av konjunkturavmatningen i amerikansk økonomi.

Boks 2.2 Langvarig tilbakeslag i amerikansk økonomi?

Som verdens største økonomi, har utviklingen i USA stor betydning for utviklingen i verdensøkonomien. Veksten i amerikansk økonomi har avtatt markert de siste månedene. De fleste internasjonale prognosemiljøene legger imidlertid til grunn at avmatningen vil være kortvarig, og at veksten vil ta seg opp igjen allerede til høsten. Usikkerheten er imidlertid stor.

Flere tegn trekker i retning av at den nåværende avdempingen i USA skyldes forhold på produksjonssiden (tilbudsdrevet). Bedriftsinvesteringene økte betydelig gjennom 1990-tallet, spesielt i IKT sektoren. Det høye investeringsnivået har bidratt til en kraftig vekst i beholdningen av produksjonskapital i bedriftene. Selv om utskifting av IT utstyr normalt foregår hyppig, kan de høye investeringene ha bidratt til at produksjonskapasiteten nå har blitt for stor. I så fall vil investeringene kunne falle betydelig.

Tilbudsdrevne tilbakeslag har historisk sett vært mer langvarige og dypere enn etterspørselsdrevne tilbakeslag. I tillegg har endringer i finans- og pengepolitikken tradisjonelt hatt begrenset virkning ved denne typen tilbakeslag. Faren for et kraftig konjunkturtilbakeslag forsterkes av at sparingen i privat sektor i USA har blitt betydelig redusert de siste årene. Bedriftenes gjeld, i form av banklån og obligasjonslån, har økt med 60 pst. i perioden 1996-2000, samtidig som husholdningenes sparing har blitt negativ. Dersom sparingen i privat sektor raskt skulle ta seg opp til et historisk mer normalt nivå igjen, vil det bidra til å forsterke nedgangsperioden betraktelig.

På den annen side kan justeringer av produksjonen nå skje raskere enn det som tidligere har vært tilfelle som følge av bedre teknologi. I tillegg har tjenestesektoren, som er mindre utsatt for konjunktursvingninger enn den tradisjonelle industrien, økt sin relative betydning. Omfanget av automatiske stabilisatorer som arbeidsledighetstrygd og sosiale støtteordninger er også utvidet de siste tiårene, slik at etterspørselsvirkningene modereres. Som det framgår av figur 2.14, har veksten i amerikansk økonomi vært høy og tiltakende de siste årene, samtidig som svingningene i veksttakten har vært mindre enn tidligere.

Utviklingen i USA har blitt sammenliknet med situasjonen i Japan for ti år siden. Også i Japan hadde man hatt en lang oppgangsperiode med sterk produktivitetsvekst, kraftig investeringsvekst, store overskudd i offentlig sektor og økte børsverdier. Det er likevel viktige forskjeller. I Japan hadde eiendomsprisene økt svært sterkt, og banksystemet var dermed langt mer sårbart overfor tilbakeslag i eiendomspriser og aksjekurser. Videre er amerikansk økonomi langt mer fleksibel. Samtidig hadde Japan på begynnelsen av 1990-tallet et stort overskudd på driftsbalansen, og husholdningenes finansielle posisjon var relativt solid.

Kilde: Bureau of Economic Analysis.

Etter en viss bedring i første halvår 2000 er japansk økonomiigjen preget av pessimisme og svært svak utvikling, til tross for at myndighetene har gjennomført betydelige stimuleringstiltak gjennom den økonomiske politikken. Den svake utviklingen skyldes i hovedsak en markert svekkelse i eksporten, spesielt knyttet til IKT-sektoren, som har vært en viktig drivkraft for aktiviteten i økonomien. Sektoren stod for 30 pst. av økningen i eksporten og 50 pst. av økningen i industriproduksjonen fra 1999 til 2000. Veksten i det private forbruket har også vært svak, både som følge av svak utvikling i disponible inntekter og vedvarende høy sparing. Både i finans- og pengepolitikken er det begrensede muligheter for å stimulere den økonomiske veksten. Myndighetene har i en årrekke ført en ekspansiv finanspolitikk i forsøk på å stimulere den innenlandske etterspørselen gjennom ulike tiltakspakker. For inneværende år ventes det imidlertid en tilnærmet nøytral finanspolitikk. Det er lagt til grunn at underskuddet i offentlig forvaltning vil utgjøre om lag 6½ pst. av BNP i år, og at offentlig bruttogjeld vil øke til 130 pst. av BNP ved utgangen av året. Etter å ha økt rentene i august 2000, gikk den japanske sentralbanken nylig tilbake til en nullrentepolitikk i et forsøk på å stimulere etterspørselen. Samtidig la banken om pengepolitikken til et eksplisitt mål om positiv prisvekst. I tillegg har sentralbanken ved flere anledninger økt pengemengden gjennom direkte kjøp av statsobligasjoner. Vekstutsiktene for japansk økonomi hemmes av behovet for en betydelig omstrukturering av finanssektoren. BNP-veksten i Japan anslås til ½ pst. for inneværende år og 1 pst. i 2002. Arbeidsledigheten ventes å øke noe, samtidig som det antas at arbeidstilbudet reduseres.

Kilde: OECD, Statistisk sentralbyrå og Finansdepartementet.

Nedgangen i den økonomiske veksten har vært mindre for landene i euroområdetenn i USA. Det anslås likevel at aktivitetsveksten i inneværende år vil bli om lag ¾ prosentpoeng lavere enn i 2000, bl.a. som følge av den svakere utviklingen i internasjonal økonomi. BNP-veksten er anslått til 2½ pst. både i inneværende år og i 2002. Den positive utviklingen i sysselsettingen ser ut til å fortsette, og arbeidsledigheten anslås å falle både i år og neste år. Privat forbruk ventes fortsatt å bli en viktig drivkraft bak veksten, stimulert av til dels betydelige skattelettelser i flere land i euroområdet. De offentlige finansene i EU-landene er nå solide, etter konsolideringen av offentlige budsjetter som en forberedelse til innføringen av ØMU og solid økonomisk vekst de siste årene. For EU samlet var det et overskudd i offentlige budsjetter på om lag 1¼ pst. av BNP i 2000, mot et underskudd på 0,6 pst. i 1999. Forbedringen skyldes for en stor del engangsinntekter fra salg av UMTS-lisenser. For i år og neste år er det anslått tilnærmet budsjettbalanse for offentlig forvaltning under ett i EU-området.

Prisveksten i euroområdet, som har vært tiltakende det siste året, anslås å ligge rett i overkant av ESBs øvre grense på 2 pst. i år. Den økte prisveksten skyldes, i tillegg til høyere priser på energi, også høyere importpriser som følge av den svake euroen og prisøkninger på mat etter utbruddet av munn- og klovsyken. Når disse virkningene er uttømt, ventes det at prisveksten vil avta til i underkant av 2 pst. i 2002. Svekkelsen av euroen siden etableringen 1. januar 1999 har bidratt til en mindre stram pengepolitikk i denne perioden. ESBs styringsrente ble 10. mai satt ned med 0,25 prosentpoeng til 4,5 pst. I markedet er det ventet at rentene i euroområdet vil bli satt ytterligere noe ned.

Det er fortsatt betydelige forskjeller i den økonomiske veksten innad i euroområdet. Utviklingen i Tysklandhar vært noe svakere enn i mange av de andre eurolandene. Veksten avtok gjennom fjoråret, både som følge av svakere eksportvekst og svakere innenlandsk etterspørsel. Dette skyldes bl.a. virkningene av høyere oljepriser på husholdningenes disponible inntekter og bedriftenes fortjeneste. Utviklingen i internasjonal økonomi har relativt stor betydning for tysk eksport på grunn av sammensetningen av eksporten og relativt stor utenrikshandel. Forventningsindikatorer for bedriftene og husholdningene tyder på fortsatt dempet aktivitet. Den private etterspørselen antas imidlertid å ta seg noe opp igjen i år som følge av skattelettelser. Alt i alt anslås BNP å øke med i overkant av 2 pst. både i år og neste år.

Den økonomiske utviklingen i Storbritanniaer fortsatt solid, til tross for en viss avmatning de siste månedene. Etter noe lavere aktivitet i 1999, tok veksten seg opp igjen i 2000. Det private forbruket har vært den viktigste drivkraften bak oppgangen. Aktiviteten i tjenestesektoren tok seg klart opp, mens utviklingen i industriproduksjonen har vært svak. Den høye, samlede aktiviteten har bidratt til en sterk vekst i sysselsettingen, og arbeidsledigheten har falt til det laveste nivået siden 1975. Prisveksten har likevel vært svært moderat, og er den laveste i EU målt ved den harmoniserte konsumprisindeksen. Bank of England har foretatt flere rentenedsettelser i 2001. Lavere renter vil trolig bidra til at veksten i det private forbruket holder seg oppe også i år. Den svake utviklingen i industrien ventes imidlertid å fortsette, i hovedsak som en følge av svakere vekst internasjonalt, men også på grunn av den sterke pundkursen. BNP-veksten for inneværende år er anslått til 2½ pst.

I Nordensett under ett økte BNP med 3,6 pst. fra 1999 til 2000. Den sterke veksten må ses i sammenheng med en oppgang i BNP i Finland på hele 5,7 pst. Også i Danmark tok veksten seg opp, mens det var en viss avdemping av veksttakten i Sverige og Island. Arbeidsledigheten i Norden fortsatte å falle i fjor. De høyere oljeprisene, men også høy kapasitetsutnyttelse i flere av landene bidro til at prisveksten tok seg betydelig opp fra 1999 til 2000. I inneværende og neste år ligger det an til en markert avmatning i Norden sett under ett, til en anslått vekst på hhv. 2¾ og 2½ pst. Avmatningen skyldes både svakere internasjonal vekst og lavere innenlandsk etterspørsel. Arbeidsledigheten antas likevel å avta ytterligere både i år og i 2002, mens prisveksten ventes å avta fra 2½ pst. i år til 2¼ pst. neste år som gjennomsnitt for Norden.

Usikkerhetenknyttet til anslagene for internasjonal økonomi har økt siden i fjor høst. Den største usikkerhetsfaktoren knytter seg til hvor kraftig og langvarig konjunkturavmatningen blir i USA. De store ubalansene som er bygget opp i amerikanske husholdninger, med historisk lav sparerate og høy gjeld, utgjør en særlig risiko. Den markerte økningen i arbeidsledigheten de siste månedene, og eventuell ny uro i finansmarkedene, kan bidra til økt usikkerhet hos forbrukerne. Dette kan lede til et ønske om finansiell konsolidering i privat sektor, slik at det private forbruket avtar sterkere enn lagt til grunn i denne meldingen. I tillegg er det betydelig risiko knyttet til utviklingen i investeringene som en følge av overkapasitet i IKT-sektoren. Disse forholdene kan bidra til å dempe virkningene av lettelsene i pengepolitikken og eventuelle skattelettelser. Videre er det knyttet stor usikkerhet til i hvilken grad avmatningen i USA vil smitte over til andre land og regioner gjennom redusert eksport, og indirekte gjennom mulige virkninger i finansmarkedene. Utviklingen i Japan utgjør også en viktig risikofaktor. En forlenget nedgangsperiode i Japan, samtidig med et mer alvorlig tilbakeslag i USA, må ventes å få store konsekvenser for verdensøkonomien generelt, og ikke minst i de øvrige asiatiske landene og i Latin-Amerika.

2.4 Finans- og valutamarkedene

2.4.1 Internasjonale finansmarkeder

Etter flere år med kraftig vekst falt de viktigste aksjemarkedenei 2000. Fallet fortsatte i 1. kvartal i år. Kursfallet har vært ledet an av IT-relaterte aksjer, men også andre aksjer har hatt betydelige fall. Nasdaq-indeksen, som er dominert av IT-selskaper, hadde på det laveste i begynnelsen av april i år falt til 1/3 av verdien ved toppnoteringen i mars 2000, mens Dow Jones Industrial Average var om lag 20 pst. under sin toppnotering. Også de europeiske børsene falt betydelig i denne perioden. Børsene har deretter tatt seg opp igjen, bl.a. etter at Federal Reserve overrasket markedet med årets fjerde rentekutt. Siden den laveste noteringen har Nasdaq-indeksen steget med 30 pst., mens Dow Jones har steget med 15 pst., jf. figur 2.16. De bredeste amerikanske og europeiske aksjekursindeksene er nå på om lag samme nivå som ved årsskiftet.

Kilde: Norges Bank.

Avdempingen i amerikansk økonomi og bekymring for smittevirkninger har ført til lavere renteri flere land. Nedgangen har vært mest markert i USA, der sentralbanken hittil i år har redusert sine styringsrenter med 2 prosentpoeng, til 4,5 pst., mens Canada og Storbritannia har foretatt rentereduksjoner på henholdsvis 1 og 0,75 prosentpoeng. Etter å ha holdt styringsrenten uendret fra oktober i fjor, reduserte ESB 10. mai renten med 0,25 prosentpoeng til 4,5 pst. Den lavere veksten internasjonalt trekker i retning av ytterligere rentenedgang . Pengemarkedsrenten i euroområdet økte gjennom 2000, alt i alt med vel 1½ pst. I tråd med markedets forventninger om rentenedgang, har pengemarkedsrentene falt så langt i år. Etter å ha økt markert fram til høsten 2000, har de kortsiktige rentene i Danmark falt den senere tiden. Pengemarkedsrentene i Sverige har ligget stabilt rundt 4 pst. siden begynnelsen av 2000. De svenske tremånedersrentene er nå om lag 0,5 prosentpoeng lavere enn den tilsvarende eurorenten. Den japanske signalrenten ble hevet til 0,5 pst. sensommeren 2000, men tremånedersrentene ligger nå igjen nær null etter at den japanske sentralbanken gjennomførte justeringer i pengepolitikken tidligere i år. Det er ikke lagt til grunn noen vesentlige endringer i nær framtid, men det er ventet at rentenivået vil øke etter hvert som veksten tar seg opp.

De lange renteneinternasjonalt viste en fallende tendens gjennom fjoråret. I 1. kvartal 2001 falt obligasjonsrenten i USA, Japan og Europa ytterligere, men har senere tatt seg noe opp igjen.

Det har vært til dels store bevegelser i valutakursenemellom hovedvalutaene det siste året. Til tross for svakhetene i amerikansk økonomi og flere rentenedsettelser, har dollaren styrket seg ytterligere mot euro og yen de siste månedene. Tidligere har den svake utviklingen i euroen blitt forklart med høyere vekst i USA enn i euroområdet. Det er derfor vanskelig å finne en god forklaring på den nåværende svekkelsen. En forklaring kan være at vekstutsiktene for USA på lengre sikt fortsatt antas å være bedre enn for euroområdet. Svekkelsen av euroen kan også skyldes at investorene tror på en mer markert avmatning av veksten i europeiske land enn det vi hittil har sett.

2.4.2 Det norske finansmarkedet

Norges Bank har holdt styringsrenten uendret på 7 pst. siden september i fjor, etter å ha satt opp rentene med til sammen 1,5 prosentpoeng gjennom 2000. Norges Bank vurderer det som like sannsynlig at neste endring i renten vil være en reduksjon som at det blir en økning. Tremåneders pengemarkedsrenteer nå 7,5 pst. I markedet forventes en viss nedgang i pengemarkedsrenten framover, jf. boks 2.3. Rentedifferansen til tremåneders pengemarkedsrente i euroområdet har økt med vel 0,5 prosentpoeng det siste året, og er nå 2,9 prosentpoeng.

¹) 10-års statsobligasjoner.

²) En stigende kurve angir styrket valutakurs overfor DEM/euro.

Boks 2.3 Renteframskrivinger

Markedets forventninger om renteutviklingen

I markedet noteres renter for plasseringer med ulike løpetider. Med utgangspunkt i disse noteringene kan en anslå markedets implisitte forventninger til renteutviklingen framover. Disse anslagene kan framstilles grafisk i form av en såkalt rentekurve. De implisitte renteforventningene antyder nå at markedet forventer en rentenedgang framover, jf. figur 2.18. Historisk har imidlertid renteforventningene variert kraftig, også over relativt korte perioder.

Kilde: Norges Bank og Bloomberg.

Beregningstekniske renteframskrivinger

I Finansdepartementets modellberegninger for den økonomiske utviklingen legges det til grunn tekniske framskrivinger av rentenivået. I disse framskrivingene legges det bl.a. vekt på konsistens med forutsetningene i det øvrige budsjettopplegget.

Tabell 2.5 Teknisk framskriving av penge-markedsrenter. Årsgjennomsnitt i prosent

	2000	2001	2002	2005
NOK	6,7	7,3	7,1	5,8
Euro	4,4	4,5	4,2	4,8

Kilde: Finansdepartementet.

Rentene på norske tiårs statsobligasjonerhar vært relativt stabile det siste året på vel 6 pst. Rentene på tilsvarende tyske papirer har imidlertid falt noe, slik at rentedifferansen har steget til 1,4 prosentpoeng, jf. figur 2.17B.

Kursen på norske kronermålt mot euro var nokså stabil i fjor, og dette bildet har vedvart så langt i år. Industriens effektive kronekurs har stort sett styrket seg det siste året, og er nå om lag på samme nivå som ved inngangen til 2000. Denne utviklingen må bl.a. ses i lys av en kraftig svekkelse av svenske kroner. Eurokursen holder seg fortsatt svak mot amerikanske dollar, på tross av den klare avdempingen av veksten i USA.

Utviklingen på Oslo Børshar stort sett vært i tråd med utviklingen på de internasjonale børsene. Totalindeksen på Oslo Børs er om lag uendret siden årsskiftet.

2.5 Petroleumsvirksomheten

Oljemarkedet har de siste årene vært preget av store svingninger. I 1998 var oljeprisen målt i norske kroner helt nede i om lag 70 kroner pr. fat, mens oljeprisen høsten 2000 i perioder var over 300 kroner pr. fat. De sterke svingningene i oljeprisen har gitt store utslag i statens inntekter fra petroleumsvirksomheten. Mens inntektene var om lag 45 mrd. kroner i 1999, økte de til om lag 161 mrd. kroner i 2000 og er nå anslått til om lag 223 mrd. kroner for inneværende år.

Utviklingen i oljeprisen blir i stor grad styrt av utviklingen i tilbudet og etterspørselen etter råolje, som fanges opp ved utviklingen i råoljelagrene, jf. figur 2.19. Redusert etterspørsel og økt tilbud bidro til en forholdsvis kraftig økning i råoljelagrene mot slutten av 1997 og gjennom 1998. Parallelt med dette falt råoljeprisen ned mot et nivå på 10 USD pr. fat vinteren 1998-1999. Som følge av OPECs kutt i oljeproduksjonen og tiltakende økonomisk vekst, ble råoljelagrene kraftig redusert i siste halvdel av 1999. Lagrene har vært på et historisk svært lavt nivå gjennom hele 2000 og inn i inneværende år. Dette har bidratt til at råoljeprisen i store deler av perioden har vært mellom 25 og 30 USD pr. fat. Selv om lagrene normalt øker på vårparten, kan lagertallene tyde på at oljemarkedet er i ferd med å komme i bedre balanse nå enn hva det var i 2000.

Kilde: American Petroleum Institute (API), Norges Bank og Finansdepartementet.

Gjennomsnittlig oljepris hittil i år har vært 230 kroner, eller 25,8 USD pr. fat. Fra et nivå på om lag 300 kroner pr. fat høsten 2000, falt prisene markert mot slutten av året. Dette førte til at OPEC besluttet å redusere produksjonskvotene med 1,5 mill. fat fra februar i år. Etter en økning i oljeprisen i januar og begynnelsen av februar falt oljeprisene tilbake igjen, trolig som følge av utsikter til svakere vekst i bl.a. USA. Dette førte til at OPEC reduserte kvotene med ytterligere 1 mill. fat pr. dag fra april.

Prisutviklingen framover vil i stor grad avhenge av hvorvidt OPEC klarer å regulere markedet. Organisasjonen har nå et uttalt prismål på om lag 25 USD pr. fat, tilsvarende om lag 225 kroner med dagens dollarkurs. Gjennom de siste tre årene har OPEC produsert mellom 300 000 og 1000000 fat mer enn kvotene, og kvotedisiplinen har vært best i perioder når kvotene har vært høye. Energy Information Administration i USA (EIA) regner med at OPEC (utenom Irak) har en ledig produksjonskapasitet på mellom 3,5 og 4 mill. fat pr. dag. Av dette står Saudi- Arabia for mellom 1,9 og 2,4 mill. fat pr. dag.

Prisene i futuresmarkedet gir en viss indikasjon på markedets forventninger om prisutviklingen den nærmeste tiden. De største volumene av handelen med futureskontrakter skjer for de 3-4 nærmeste månedene. Prisen for framtidig levering på International Petroleum Exchange i London viser fallende råoljepriser ut året, til et nivå på 26,5 USD, eller noe under 240 kroner i desember. Videre inn i 2002 faller prisen for framtidig levering til 24,5 USD i juni og ytterligere til 23,4 USD i desember.

Oljeprisen er i denne meldingen anslått til 225 kroner pr. fat i gjennomsnitt for 2001. Det er ikke antatt at prisene vil holde seg på dette høye nivået, og for 2002 er det beregningsteknisk lagt til grunn en gjennomsnittlig oljepris på 190 kroner pr. fat. Det er deretter antatt at oljeprisen vil falle gradvis mot et forsiktig anslått langsiktig nivå på 135 2001-kroner pr. fat.

I 2000 ble det ifølge tall fra Oljedirektoratet produsert råolje, NGL og salgbar naturgass på norsk sokkel tilsvarende 243 mill. standardkubikkmeter oljeekvivalenter (Sm³ o.e.). Samlet petroleumsproduksjonanslås å øke med om lag 17 mill. Sm³ o.e. både i 2001 og 2002, jf. tabell 2.6. I forhold til Nasjonalbudsjettet 2001 er anslagene for samlet produksjon om lag 3½ pst. lavere i 2001 og om lag ½ pst. lavere i 2002. Dette skyldes lavere anslag for råoljeproduksjonen både i 2001 og 2002. NGL/kondensat- og gassproduksjonen er derimot noe oppjustert begge årene.

Kilde: Oljedirektoratet, Olje- og energidepartementet og Finansdepartementet.

Råoljeproduksjonen er ventet å nå en topp neste år, med en produksjon på om lag 3,3 mill. fat pr. dag. Reduksjonen i råoljeproduksjonen de påfølgende årene blir imidlertid til dels kompensert av økt produksjon av gass og NGL/kondensat. Dette gjør at samlet petroleumsproduksjon er ventet å være forholdsvis stabil i hele perioden 2002-2005, med en produksjonstopp på i overkant av 280 mill. Sm³ o.e. i 2004, jf. figur 2.20A. Anslagene for samlet produksjon er i forhold til Nasjonalbudsjettet 2001 oppjustert i alle årene i perioden 2003-2005.

Oljedirektoratets anslag for samlede utvinnbare petroleumsressurserpr. 31. desember 2000 var 13,8 mrd. Sm³ o.e. Av dette er om lag 3,0 mrd. Sm³ o.e. produsert, slik at gjenværende ressurser er anslått til om lag 10,8 mrd. Sm³ o.e. I forhold til året før er ressursanslaget oppjustert med 3,4 pst.

Verdien av samlet eksportfra petroleumssektoren var ifølge Statistisk sentralbyrå hele 312 mrd. kroner i 2000. Eksportverdien er anslått til i overkant av 310 mrd. kroner i inneværende år, mens den i 2002 er anslått å bli i overkant av 290 mrd. kroner. Sammenliknet med Nasjonalbudsjettet, er anslagene for verdien av petroleumseksporten vesentlig oppjustert i inneværende og de nærmeste årene, noe som må ses i sammenheng med høyere prisanslag.

Statens netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheteni 2000 ble om lag 161 mrd. kroner. For inneværende år anslås netto kontantstrømmen til knapt 223 mrd. kroner. Dette er en oppjustering på om lag 34 mrd. kroner i forhold til anslaget i Nasjonalbudsjettet. Til tross for lavere anslag for råoljeprisen i 2001 enn i 2000 er netto kontantstrømmen anslått å øke med om lag 61 mrd. kroner fra 2000 til 2001. Dette har bl.a. sammenheng med etterslepet i innbetalingene av skatter som påløp i 2000, høyere produksjonsanslag i år enn i fjor og økte gasspriser i 2001 i forhold til 2000. Basert på de prisanslagene som legges til grunn i denne meldingen, anslås kontantstrømmen å falle til om lag 156 mrd. kroner i 2005. En har i disse beregningene ikke har tatt hensyn til inntekter fra salg av SDØE-andeler eller den planlagte delprivatiseringen av Statoil.

Totalformuen i petroleumsvirksomhetener definert som nåverdien av framtidige netto kontantstrømmer fra petroleumsvirksomheten. Anslaget på petroleumsformuen er usikkert. Det er særlig grunn til å peke på usikkerheten knyttet til prisen på råolje og naturgass, men også den framtidige utviklingen i produksjonen og utvinningskostnadene er svært usikker. Anslagene for formuen er også avhengig av hvilken diskonteringsrente som brukes. Basert på de anslagene for bl.a. oljepriser og petroleumsproduksjon som presenteres i denne meldingen og en realrente på 4 pst., kan totalformuen pr. 1. januar 2001 anslås til 2550 mrd. 2001-kroner. Statens andel av formuen, definert som nåverdien av statens netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten, anslås til 2300 mrd. 2001-kroner. Petroleumsformuen kan gi grunnlag for en permanentinntekt, eller langsiktig årlig realavkastning, på om lag 102 mrd. 2001-kroner. Av dette utgjør statens andel om lag 92 mrd. 2001-kroner.

Investeringene i oljevirksomhetenfalt med om lag 34 pst. fra 1998 til 2000, til et nivå på knapt 52 mrd. 1997-kroner. I Nasjonalbudsjettet ble investeringene anslått å falle ytterligere i år. Ny informasjon fra selskapene tyder imidlertid på at fallet i investeringene har stoppet opp. De samlede investeringene i oljevirksomheten ventes å falle svakt fra 2000 til 2001, mens investeringene i oljeutvinning og rørtransport, som er av størst betydning for fastlandsøkonomien, er ventet å øke noe. Oppjusteringen i selskapenes investeringsplaner har trolig sammenheng med bl.a. vedvarende høye oljepriser. For 2002 legges det til grunn nullvekst i investeringene. Etter dette er det ventet en ytterligere reduksjon i investeringsnivået på om lag 13 pst. pr. år i gjennomsnitt. Investeringsfallet i denne perioden har i første rekke sammenheng med redusert tilgang av nye, lønnsomme prosjekter. Dersom oljeprisen fortsetter å holde seg på dagens høye nivå, kan en se for seg at dette gir et press mot forsert utbygging av prosjekter som er under planlegging. Det understrekes at usikkerheten knyttet til petroleumsinvesteringene er stor. Tidligere erfaringer har vist at investeringsanslagene kan endres mye, selv for de nærmeste årene.

I forbindelse med behandlingen av St.meld. nr. 39 (1999-2000) Olje- og gassvirksomheten, bad Energi- og miljøkomiteen om å få en tilbakemelding angående framdriften i de tiltakene som ble foreslått i meldingen. En slik redegjørelse er gitt i St.prp. nr. 84 (2000-2001). I samme proposisjon er det også gitt en orientering om den siste kostnadsutviklingen for Åsgardkjeden.