1 Hovedtrekkene i den økonomiske politikken og utviklingen
Hovedtrekkene i budsjettrevisjonen
Målene for Regjeringens økonomiske politikk er arbeid til alle, en bærekraftig utvikling, en mer rettferdig fordeling og styrking av velferdsordningene. De ulike delene av politikken må virke sammen for å oppnå dette. Regjeringen vil bygge videre på den nordiske modellen, med godt utbygde og universelle velferdsordninger, nært samarbeid med og mellom partene i arbeidslivet, en konkurransedyktig privat sektor og styrket verdiskaping i hele landet. Ved å legge handlingsregelen til grunn for budsjettpolitikken vil Regjeringen holde bruken av oljeinntekter innenfor en ramme som er forenlig med stabil utvikling i norsk økonomi både på kort og lang sikt.
Norsk økonomi har vokst sterkt i snart tre år, godt hjulpet av lave renter og sterk oppgang i oljeinvesteringene. Sysselsettingen er på rask vei oppover, og arbeidsledigheten faller. Med utgangspunkt i oppdatert informasjon om den økonomiske utviklingen er anslaget for veksten i fastlandsøkonomien i inneværende år justert opp til 3 pst. i denne meldingen. Anslaget for arbeidsledigheten, slik den måles i Statistisk sentralbyrås arbeidskraftundersøkelse, er redusert til 3 pst.
Det har aldri vært flere sysselsatte i Norge enn i dag. Samtidig er det nå klare tegn til at arbeidsmarkedet igjen strammes til. Selv om tilgangen på arbeidskraft utenfra er bedre enn under konjunkturoppgangen i annen halvdel av 1990-tallet, er ledigheten nå kommet ned på et nivå som i tidligere konjunkturoppganger har gått sammen med tiltakende lønnsvekst. Samtidig har kronen styrket seg gjennom de to siste årene, noe som setter lønnsomheten i deler av det konkurranseutsatte næringslivet under press. For å understøtte en fortsatt balansert utvikling i norsk økonomi legger Regjeringen stor vekt på at revisjonen av 2006-budsjettet holdes innenfor den rammen for bruk av oljeinntekter som ble trukket opp ved salderingen av budsjettet. Budsjettrevisjonen foreslås dermed gjennomført med et strukturelt, oljekorrigert underskudd på 65,9 mrd. kroner.
Økte anslag for skatte- og avgiftsinntekter og økte utbytteinntekter mv. bidrar til at det innenfor den gitte rammen har vært mulig både å gjennomføre nødvendige tilpasninger og enkelte nye satsinger, bl.a. økte midler til nye barnehageplasser, samferdsel, sykehus, digitale læremidler, bredbåndutbygging, miljøtiltak og kriminalomsorg. Regjeringen foreslår å reversere egenandelen for fysioterapibehandling og øke omfanget av arbeidsmarkedstiltak for yrkes-hemmede. Regjeringen prioriterer også tilskudd til utbedringer etter flom og uvær på Vestlandet og i Trøndelag i vinter.
Bruken av oljeinntekter anslås å øke med drøyt 8 mrd. 2006-kroner fra 2005 til 2006. Dette må ses på bakgrunn av at nye regnskapstall viser høyere inntekter i 2005 enn lagt til grunn ved salderingen av budsjettet for 2006. Anslaget for bruk av oljeinntekter utover forventet fonds-avkastning for 2006 anslås til vel 10 mrd. kroner, 3 mrd. kroner mindre enn anslått ved salderingen av budsjettet for 2006.
Selv med en historisk sett forholdsvis høy oljepris i årene framover, slik det legges til grunn i denne meldingen, knytter det seg fortsatt store langsiktige budsjettutfordringer til den framtidige veksten i pensjonskostnader og andre aldersrelaterte utgifter. Det understreker behovet for tilbakeholdenhet i budsjettpolitikken før veksten i de aldersrelaterte utgiftene setter inn for alvor.
Den økonomiske utviklingen
Etter nesten tre år med sterk vekst er aktiviteten i norsk økonomi nå høy. Innenlandsk etterspørsel trekkes opp av lave renter og markert oppgang i oljeinvesteringene. Samtidig er ordresituasjonen gunstig både i industrien og i bygge- og anleggsnæringen, og inntjeningen i fastlandsbedriftene er god. Ifølge Statistisk sentralbyrås konjunkturbarometer ser bedriftslederne lyst på den videre utviklingen, og tiltakende vekst i foretakssektorens opplåning antyder at det kan ligge an til fortsatt sterk økning i bedriftsinvesteringene framover.
Også verdensøkonomien er inne i en god periode. Den relativt høye veksten i USA og i de nordiske landene har etter hvert blitt supplert av et oppsving i Japan. Også i Storbritannia ser veksten ut til å være på vei opp, og i euroområdet peker utviklingen i flere økonomiske stemningsindikatorer i samme retning. Til tross for høye oljepriser og en viss oppgang i rentenivået er utsiktene for den økonomiske utviklingen hos våre viktigste handelspartnere gode de nærmeste årene. For inneværende år ventes det en BNP-vekst for disse landene på 2 pst. og en inflasjon på 1 pst.
Oppgangen i oljeprisen gjennom 2004 og 2005 har fortsatt i inneværende år. Denne utviklingen må bl.a. ses i sammenheng med fortsatt vekst i etterspørselen etter olje, lite ledig produksjons-kapasitet og usikkerhet om oljeleveransene fra Irak og Nigeria. Konflikten om Irans kjerneforskningsprogram har også bidratt til å trekke oljeprisen opp. I denne meldingen legges det til grunn en oljepris på 420 kroner pr. fat i 2006, som er om lag på linje med gjennomsnittlig pris hittil i år.
Anslagene for utviklingen i internasjonal økonomi er usikre. Dette gjelder ikke minst for euroområdet, der de positive stemningsindikatorene foreløpig ikke har blitt fulgt av tilsvarende utslag i faktisk aktivitet. Ytterligere økninger i oljeprisen og markedsreaksjoner knyttet til de store globale handelsubalansene kan også slå negativt ut. Dersom de siste ukers svekkelse av dollaren skulle fortsette, kan det bremse veksten internasjonalt, særlig i Europa. På den annen side kan en ikke utelukke at den gode lønnsomheten i foretakssektoren i flere land kan gi høyere investeringer og noe sterkere økonomisk vekst enn lagt til grunn.
Med en utvikling i internasjonal økonomi om lag som forventet ligger det til rette for fortsatt sterk vekst i fastlandsøkonomien i 2006. Mens det i tilleggsnummeret til Statsbudsjettet 2006 var lagt til grunn at oljeinvesteringene skulle flate ut fra 2005 til 2006, ventes det nå ytterligere oppgang. Sammen med noe høyere vekst hos handelspartnerne gir dette positive impulser til industrien. Samtidig vokser husholdningenes inntekter sterkt, noe som bl.a. bidrar til fortsatt høye boliginvesteringer. Samlet sett anslås veksten i BNP for Fastlands-Norge til 3 pst. i 2006, prosentpoeng mer enn lagt til grunn i tilleggsnummeret. Veksten i verdiskapingen i fastlandsøkonomien ligger likevel an til å bli noe lavere i år enn i fjor. Dette må først og fremst ses i sammenheng med at mye nedbør bidro til at elektrisitetsproduksjonen i 2005 ble betydelig høyere enn normalt. For inneværende år er det lagt til grunn en normalisering av elektrisitetsproduksjonen. Utenom elektrisitetsproduksjonen anslås veksten til nesten 3 pst. i år, i overkant av resultatet for fjoråret. En gradvis oppgang i renten trekker i retning av litt svakere vekst neste år enn i år.
Etter nesten tre år med vekst i fastlandsøkonomien over trend strammes arbeidsmarkedet nå til. Sysselsettingen vokser sterkt og arbeidsledigheten faller. Ifølge Arbeidskraftundersøkelsen (AKU) var det, justert for normale sesongvariasjoner, sysselsatt 62 000 flere personer i tremånedersperioden desember 2005-februar 2006 enn i samme periode ett år tidligere. Selv om AKU-tallene trolig overvurderer sysselsettingsoppgangen med inntil 9000 personer, er dette en meget sterk økning. Samtidig var AKU-ledigheten kommet ned på et nivå tilsvarende 3,9 pst. av arbeidsstyrken. For 2006 sett under ett anslås veksten i sysselsettingen nå til 50 000 personer, mot 22 000 personer i tilleggsnummeret til Statsbudsjettet 2006. Som gjennomsnitt for året anslås AKU-ledigheten til 3 pst. av arbeidsstyrken, prosentpoeng lavere enn i tilleggsnummeret.
Ifølge Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene avtok den gjennomsnittlige årslønnsveksten fra 3,5 pst i 2004 til 3 pst. i 2005. På bakgrunn av de resultatene som så langt foreligger for årets lønnsoppgjør, er årslønnsveksten i 2006 anslått til 3 pst. i denne meldingen. Anslaget er det samme som i tilleggs-nummeret til Statsbudsjettet 2006 og forutsetter at det vises moderasjon i de lokale forhandlingene. For Norges handelspartnere er lønnsveksten anslått til om lag 3 pst. i inneværende år.
Den relativt moderate lønnsveksten så langt i denne konjunkturoppgangen må bl.a. ses i sammenheng med en betydelig tilstrømming til det norske arbeidsmarkedet av arbeidstakere fra Norden og de nye EØS-landene. I flere av disse landene ligger det imidlertid nå an til tiltakende økonomisk vekst, avtakende ledighet og økende behov for arbeidskraft. Også i mange vesteuropeiske land ventes det sterkere vekst i år enn i fjor, samtidig som seks av disse landene lemper på restriksjonene for arbeidsinnvandring fra nye EØS-land. Disse forholdene trekker alle i retning av å redusere innsiget av utenlandsk arbeidskraft til Norge. Sammen med ny vekst i sykefraværet kan dette bidra til en ytterligere tilstramming i det norske arbeidsmarkedet framover, med fare for tiltakende lønns- og kostnadsvekst.
Etter en kraftig forverring av industriens kostnadsmessige konkurranseevne i 2001 og 2002 bidro en svekkelse av kronen til en bedring fram til sommeren 2004. Deretter har kursutviklingen igjen trukket i retning av svakere inntjening for konkurranseutsatte næringer. Samtidig oppnår mange norske eksportbedrifter gode priser på sine produkter. Dette bidrar til at lønnsomheten likevel holder seg oppe. Med et relativt høyt kostnadsnivå er næringslivet imidlertid sårbart overfor en ytterligere styrking av kronen eller et internasjonalt tilbakeslag med lavere etterspørsel og lavere priser.
Konsumprisene (KPI) økte med 1,6 pst. fra 2004 til 2005. Justert for avgiftsendringer og utenom energivarer (KPI-JAE) økte prisene med 1,0 pst. For 2006 er det i denne meldingen lagt til grunn at KPI og KPI-JAE vil øke med henholdsvis 2 pst. og 1 pst. Anslaget for veksten i KPI er prosentpoeng høyere enn lagt til grunn i tilleggsnummeret til Statsbudsjettet 2006, noe som særlig må ses i sammenheng med den sterke veksten i energiprisene den siste tiden. Anslaget for veksten i KPI-JAE er derimot justert ned med prosentpoeng. Dette har bl.a. bakgrunn i styrkingen av kronen, som isolert sett demper veksten i prisene på importerte konsumvarer.
Utfordringer i den økonomiske politikken
Den økonomiske politikken må bidra til fortsatt jevn økonomisk utvikling innenfor rammer som sikrer at kommende generasjoners muligheter for å dekke sine behov ikke undergraves. Dette krever en ansvarlig økonomisk politikk med vekt på natur- og miljøhensyn, en langsiktig forvaltning av petroleumsformuen, et bærekraftig pensjons-system og en sterk offentlig sektor. Verdiskapingen og sysselsettingen må styrkes i alle deler av landet, bl.a. gjennom økt satsing på forskning, utvikling og samferdsels- og næringstiltak og ved å sikre alle tilgang til sentrale velferdsordninger som barnehage, likeverdig utdanning, omsorg og helse.
Regjeringen vil følge handlingsregelen for budsjettpolitikken. Handlingsregelen sikter mot en gradvis og forsvarlig økning i bruken av oljeinntekter over statsbudsjettet, om lag i takt med utviklingen i forventet realavkastning av Statens pensjonsfond – Utland, anslått til 4 pst. Varierende innbetalinger fra oljevirksomheten overføres i sin helhet til utenlandsdelen av Pensjonsfondet, mens uttaket over tid skal svare til den forventede realavkastningen av fondet. På denne måten skjermes statsbudsjettet og fastlandsøkonomien fra svingninger i oljeprisen.
Gjennom en jevn og gradvis økning i bruken av petroleumsinntekter over statsbudsjettet, legger handlingsregelen til rette for en stabil utvikling i norsk økonomi. Hensynet til stabilitet ivaretas også ved at regelen åpner for at det i perioder med svak økonomisk utvikling kan brukes noe mer enn 4 pst. av fondskapitalen for å stimulere produksjon og sysselsetting. Tilsvarende er det fornuftig å bruke mindre i tider med høy kapasitetsutnyttelse og presstendenser i økonomien.
Handlingsregelen balanserer ønskene om å løse nye oppgaver nå mot behovet for at vi også i framtiden skal kunne håndtere de oppgavene vi allerede har påtatt oss. Noen år fram i tid vil aldringen av befolkningen gi en rask økning i utgiftene til pensjoner, helse og omsorg. Følger vi handlingsregelen, vil bruken av oljeinntekter øke gradvis framover, og dermed gi et bidrag til å møte det økte finansieringsbehovet som aldringen gir. Det spiller i denne sammenheng ingen rolle at fondet ikke er øremerket pensjoner. Jo større fondet er, desto større andel av statens øvrige inntekter vil kunne brukes til å finansiere andre prioriterte oppgaver. Ved å bruke realavkastningen av fondet, men ikke kapitalen, legger vi et godt grunnlag for at naturens oljegave kan komme alle generasjoner til gode, også de som lever etter at petroleumsreservene er uttømt.
Når oljeprisen er høy, vil innbetalingene til fondet være store og kapitalen øke raskt. Dette gir grunnlag for påfølgende varig høyere overføringer til statsbudsjettet. En utvikling i oljeprisen i tråd med det som legges til grunn i denne meldingen, vil dermed gjøre det lettere å møte budsjettutfordringene knyttet til en aldrende befolkning. Det forutsetter imidlertid at vi ikke trapper opp bruken av inntektene nå, men benytter den anledningen dagens høye oljepris gir til å komme raskt ned på banen for forventet fondsavkastning. Dersom bruken av petroleumsinntekter i noen år kan holdes lavere enn realavkastningen, vil det redusere behovet for vanskelige omdisponeringer når veksten i aldersrelaterte utgifter senere setter inn. I en periode med sterk vekst i produksjon og sysselsetting vil en slik tilbakeholdenhet også være i tråd med hensynet til en stabil utvikling i norsk økonomi.
Den økonomiske politikken må ta høyde for at utviklingen i oljeprisen er svært usikker. Erfaringene fra 1986 og 1998 viser at prisen også kan falle raskt. Handlingsregelen tar hensyn til denne usikkerheten ved å basere bruken av petroleumsinntekter på forventet avkastning av fondskapitalen ved inngangen til budsjettåret. Det vil ikke være ansvarlig å basere bruken av petroleumsinntekter på forventninger om høye oljepriser i framtiden.
Budsjettpolitikken i 2006
I tilleggsnummeret til Statsbudsjettet 2006 ble det lagt opp til et strukturelt, oljekorrigert underskudd i 2006 på 65,9 mrd. kroner. Samtidig ble underskuddet for 2005 anslått til 64 mrd. 2006-kroner. Målt som andel av trend-BNP for Fastlands-Norge var underskuddet for 2006 på linje med underskuddet for 2005. Stortingets saldering av budsjettet for 2006 innebar ingen endring i det strukturelle underskuddet sammenliknet med Regjeringens budsjettforslag.
Regnskapstall for 2005 indikerer nå et strukturelt, oljekorrigert underskudd for 2005 som er vel 6 mrd. kroner lavere enn anslått i tilleggsnummeret til Statsbudsjettet 2006. Denne styrkingen av balansen må ses på bakgrunn av høyere inntekter enn tidligere lagt til grunn. Samtidig viser statsregnskapet for 2005 at kapitalen i Statens pensjonsfond – Utland utgjorde 1390 mrd. kroner ved utgangen av fjoråret, om lag 80 mrd. kroner mer enn anslått ved salderingen av 2006-budsjettet. Forventet fondsavkastning for 2006 kan dermed nå anslås til 55,6 mrd. kroner.
Norsk økonomi har vokst sterkt i snart tre år og konjunkturoppgangen ventes å fortsette. Sysselsettingen er på rask vei oppover. Arbeidsledigheten har falt markert, og det er betydelig fare for at lønnsveksten etter hvert kan skyte ny fart. Økt bruk av oljepenger nå kan gi skjerpet konkurranse om ressurser som allerede er i bruk, noe som kan slå ut i økt pris- og lønnsvekst. Sammen med en sterk krone kan dette bidra til å svekke industrien og annen konkurranseutsatt virksomhet. For å understøtte en fortsatt balansert utvikling i norsk økonomi legger Regjeringen stor vekt på at 2006-budsjettet holdes innenfor den rammen for bruk av oljeinntekter som ble lagt ved salderingen av budsjettet og foreslår at revisjonen av 2006-budsjettet gjennomføres etter følgende hovedlinjer:
Et strukturelt, oljekorrigert budsjett-underskudd på 65,9 mrd. kroner, som er det samme som i Najonalbudsjettet 2006 og i tilleggsnummeret til Statsbudsjettet 2006. Bruken av petroleumsinntekter utover forventet fondsavkastning anslås til vel 10 mrd. kroner.
Det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet anslås til 4,5 pst. av trend-BNP for Fastlands-Norge, som er 0,5 prosentpoeng høyere enn nivået for 2005. Dette må ses i sammenheng med at nye regnskapstall innebærer at anslaget for underskuddet i 2005 er nedjustert.
En reell, underliggende økning i statsbudsjettets utgifter på 2 pst. sammenliknet med regnskap for 2005. Anslaget er oppjustert med prosentpoeng sammenliknet med tilleggsnummeret til Statsbudsjettet 2006.
Det oljekorrigerte budsjettunderskuddet i 2006 anslås til 68,8 mrd. kroner, som dekkes ved en tilsvarende overføring fra Statens pensjonsfond – Utland.
Statens netto kontantstrøm fra petroleums-virksomheten anslås til knapt 349 mrd. kroner i 2006.
Netto avsetning til Statens pensjonsfond – Utland anslås til om lag 280 mrd. kroner, etter at overføringen til statsbudsjettet er trukket fra. I tillegg kommer renter og utbytte på kapitalen i utenlandsdelen av Pensjonsfondet, slik at det samlede overskuddet på statsbudsjettet og i Statens pensjonsfond – Utland kan anslås til om lag 327 mrd. kroner.
Markedsverdien av kapitalen i Statens pensjonsfond – Utland anslås til vel 1700 mrd. kroner ved utgangen av 2006. Medregnet innenlandsdelen anslås fondskapitalen til vel 1800 mrd. kroner.
Forslaget til revisjon av 2006-budsjettet innebærer en reell vekst i kommunenes samlede inntekter fra 2005 til 2006 på om lag 7,1 mrd. kroner eller om lag 3,1 pst., regnet i forhold til regnskap for 2005.
Anslaget for strukturelle skatte- og avgiftsinntekter mv. i 2006 er i denne meldingen økt med 2,5 mrd. kroner i forhold til saldert budsjett, mens anslaget for utbytteinntekter mv. netto er økt med 1,8 mrd. kroner. Samtidig er anslaget for utgiftene under folketrygden økt med 1,5 mrd. kroner i forhold til saldert budsjett, først og fremst som følge av høyere anslått sykefravær. Innenfor et strukturelt underskudd på 65,9 mrd. kroner har Regjeringen funnet rom til å prioritere enkelte viktige tiltak, bl.a. økte midler til utbygging av nye barnehageplasser, bevilgningsøkninger til sykehussektoren, samferdselstiltak for å utbedre riksveier og til å forberede nye jernbaneprosjekter og økt innsats innen kriminalomsorgen. Regjeringen foreslår også ulike miljøtiltak og et nytt tilskudd til utvikling og bruk av digitale læremidler i videregående opplæring. Det foreslås videre å reversere egenandelen for fysioterapibehandling og å øke omfanget av arbeidsmarkedstiltak for yrkeshemmede. Regjeringen prioriterer også tilskudd til utbedringer etter flom og uvær på Vestlandet og i Trøndelag i vinter.
Det vises til nærmere omtale av budsjett-politikken i avsnitt 3.1 og i St.prp nr.66 (2005 – 2006).
Skatter og avgifter
Skatte- og avgiftsreglene bør som hovedregel ligge fast gjennom året. Ved revisjon av 2006-budsjettet fremmer Regjeringen derfor kun forslag til noen få, nødvendige endringer i skatte- og avgiftsreglene. Samlet sett innebærer forslagene en skattelettelse på om lag 65 mill. kroner påløpt og om lag 50 mill. kroner bokført i 2006.
Regjeringen legger opp til å gi selvstendig næringsdrivende adgang til pensjonssparing i ordninger regulert av innskuddspensjonsloven, slik Stortinget har vedtatt, men foreslår å øke grensen for høyeste sparing fra 2 pst. til 4 pst. av inntekten. Etter innføring av obligatorisk tjenestepensjon og adgang for selvstendig næringsdrivende til å spare i innskuddsordninger, vil alle yrkesaktive være sikret rett til skattefavorisert pensjonssparing gjennom arbeidsforhold eller næring. Regjeringen mener at det ikke er behov for å videreføre skatte-favoriserte pensjonsspareordninger i tillegg til dette, og vil derfor avvikle skattefradraget for nye premieinnbetalinger i IPA-ordningen med virkning for innskudd foretatt etter 12. mai. Eksisterende IPA-poliser kan videreføres etter samme regler som i dag, men uten nye fradragsberettigede innskudd. Regjeringen vil også avvikle skattefavoriseringen av individuelle og kollektive livrenter med virkning for skatteåret 2007. Forslag til nødvendige lovregler fremmes i budsjettet for 2007. Endringene har en god fordelingsprofil ettersom disse ordningene brukes mest av personer med høye inntekter og/eller formuer.
Regjeringen foreslår å innføre et inntekts-avhengig skattefritak for fri kost for ansatte på sokkelen og et skattefritt hyretillegg med en øvre beløpsgrense. Forslagene gjøres gjeldende fra 1. juli 2006.
Regjeringen foreslår å endre begrensningen i eigedomsskattelova om at området må være «utbygd på byvis» for å kunne ilegges eiendoms-skatt. Kommunen kan da velge mellom å holde seg til det gamle byviskriteriet, eller å utvide eiendomsskatten til hele kommunen. Regjeringen foreslår at dagens frivillige fritak for jord- og skogbrukseiendom gjøres om til et obligatorisk fritak.
For nærmere omtale av forslagene til skatte- og avgiftsendringer vises til avsnitt 3.8 og Ot.prp. nr. 77 (2004 – 2005) Om endringar i skatte- og avgiftslovgivninga mv.
Kommunenes inntekter
Regjeringen vil styrke velferdsordningene og tjenestetilbudet i offentlig sektor og har derfor styrket kommuneøkonomien betydelig. Den reelle veksten i kommunenes samlede inntekter anslås nå til om lag 7,1 mrd. kroner fra 2005 til 2006, eller 3,1 pst. Dette er 0,8 mrd. mer enn lagt til grunn i tilleggsnummeret til Statsbudsjettet 2006, der inntektsveksten i inneværende år ble beregnet til 6,3 mrd. kroner. Oppjusteringen må bl.a. ses i lys av at Regjeringen foreslår økte øremerkede bevilgninger på 0,7 mrd. kroner, bl.a. til barnehager, samtidig som anslaget for skatteinntektene i inneværende år er økt med 0,8 mrd. kroner. Oppjusterte anslag for prisveksten inneværende år bidrar imidlertid i noen grad til å dempe den reelle inntektsveksten.
Kommuneøkonomien er nærmere omtalt i avsnitt 3.2.
Pengepolitikken
Pengepolitikkens langsiktige oppgave er å gi økonomien et nominelt ankerfeste gjennom lav og stabil inflasjon. Norges Banks rentesetting skal i samsvar med dette rettes inn mot en årsvekst i konsumprisene som over tid er nær 2 pst. I utøvelsen av pengepolitikken skal Norges Bank være framoverskuende og ta tilbørlig hensyn til usikkerheten knyttet til makroøkonomiske anslag og vurderinger. Pengepolitikken må virke sammen med budsjettpolitikken for å bidra til en stabil utvikling i etterspørsel og produksjon. På kort og mellom-lang sikt må pengepolitikken veie hensynet til lav og stabil inflasjon mot hensynet til stabilitet i produksjon og sysselsetting.
Det norske rentenivået er lavt, og pengepolitikken har gjennom de siste årene gitt sterke vekstimpulser til den økonomiske utviklingen. Norges Bank har uttalt at styringsrenten gradvis – i små og ikke hyppige skritt – bringes opp mot et mer normalt nivå. I overensstemmelse med dette har Norges Bank gjennom de siste 10 månedene hevet styringsrenten med til sammen prosentpoeng, til 2,5 pst. I tråd med Norges Banks egen rentebane venter markedet at renten vil bli satt opp med ytterligere prosentpoeng gjennom inneværende år. En slik renteutvikling gir etter Norges Banks syn en god avveiing mellom de ulike hensynene pengepolitikken skal ivareta.
Det vises til avsnitt 3.3 for nærmere omtale av pengepolitikken.
Statens pensjonsfond
Statens pensjonsfond ble opprettet 1. januar 2006 som en overbygning over Statens pensjons-fond – Utland (tidligere Statens petroleumsfond) og Statens pensjonsfond – Norge (tidligere Folketrygdfondet). Formålet med Statens pensjonsfond er å understøtte statlig sparing for finansiering av folketrygdens pensjonsutgifter og å underbygge langsiktige hensyn ved anvendelse av statens petroleumsinntekter.
Statens pensjonsfond – Utland forvaltes av Norges Bank på vegne av Finansdepartementet. Inntektene er definert som statens netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten, avkastningen av fondets plasseringer og netto finanstransaksjoner knyttet til petroleumsvirksomheten. Fondets utgifter består av en årlig overføring til statskassen etter vedtak i Stortinget. Overføringen dekker det oljekorrigerte underskuddet på statsbudsjettet. På denne måten bidrar Statens pensjonsfond – Utland til å synliggjøre statens bruk av petroleumsinntekter.
Pensjonsfondet er et viktig redskap i statens formuesforvaltning. Dagens høye innbetalinger fra petroleumsvirksomheten er basert på ut-tapping av en ikke-fornybar naturressurs og kan derfor ikke betraktes som inntekter i vanlig forstand. Oppbyggingen av kapital i Statens pensjonsfond – Utland er for en vesentlig del omgjøring av olje- og gassressursene i Nordsjøen til finansielle plasseringer utenfor Norge. Innbetalingene fra petroleumssektoren varierer mye, bl.a. som følge av svingninger i oljeprisen. Fondsmekanismen og handlingsregelen legger imidlertid til rette for at bruken av inntektene er forutsigbar og frikoblet fra de løpende innbetalingene til statskassen. Gjennom å investere en vesentlig del av inntektene fra petroleums-virksomheten i utlandet legges det samtidig til rette for å stabilisere valutakursen. På denne måten ivaretar fondsmekanismen også viktige stabiliseringspolitiske og pengepolitiske hensyn.
Det har vært bred politisk enighet om investeringsstrategien til Statens pensjonsfond – Utland. Fondet skal forvaltes på en forsvarlig måte, hvor siktemålet er høy avkastning innenfor moderat risiko. Midlene vil bidra til å sikre grunnlaget for framtidige pensjoner og andre sentrale velferdsoppgaver. Dette kan best oppnås ved at fondet opptrer som en finansiell investor. Eierandelene i enkeltselskaper er små, og fondet plasseres slik at det gir en avkastning på linje med bredt sammensatte aksje- og obligasjons-indekser i land med velutviklet selskaps-, børs- og verdipapirlovgivning.
Statens pensjonsfond – Norge forvaltes av Folketrygdfondet på vegne av Finans-departementet. Som varslet i Ot.prp. nr 2 (2005 – 2006) Om lov om Statens pensjonsfond, presenterer Finansdepartementet i denne meldingen en forskrift for forvaltningen av Statens pensjonsfond – Norge til erstatning for gjeldende reglement.
Det vises til en nærmere drøfting av Statens pensjonsfond i avsnitt 3.4.
Sysselsettings- og inntektspolitikken
Arbeidskraften er vår viktigste ressurs. Høy yrkesdeltakelse, lavere ledighet og redusert fattigdom forutsetter en aktiv arbeidsmarkedspolitikk som både legger til rette for at arbeidssøkere kommer i arbeid og motvirker utstøting fra arbeidslivet.
Sammenliknet med gjennomsnittet for OECD-landene er yrkesdeltakingen i Norge høy og arbeidsledigheten lav. Samtidig er antall arbeidede timer pr. sysselsatt relativt lavt i internasjonal målestokk. Avgangen fra arbeidslivet til ulike trygdeordninger har økt sterkt, særlig de siste ti årene. Det er en betydelig utfordring, men helt nødvendig, å snu denne utviklingen og å sikre arbeidslinjen. Utfordringene forsterkes av aldringen av befolkningen, som også understreker behovet for en pensjonsreform som stimulerer til fortsatt arbeidsinnsats.
I tråd med den forventede bedringen i arbeidsmarkedet ble det i tilleggsnummeret for 2006 lagt til grunn at de ordinære arbeidsmarkedstiltakene skulle reduseres fra om lag 14 000 plasser i første halvår 2006 til 11 000 plasser i andre halvår. Utviklingen i arbeidsmarkedet hittil i år er vesentlig bedre enn det som ble lagt til grunn i fjor høst. Det er ikke manglende etterspørsel som nå er hovedårsaken til at ledige ikke kommer i arbeid, og arbeidsmarkedspolitikken må rettes inn mot å stimulere overgangen til arbeid. Regjeringen ønsker en fortsatt sterk innsats overfor grupper med de svakeste kvalifikasjonene i arbeidsmarkedet og legger til grunn et nivå på de ordinære arbeidsmarkedstiltakene på 11 000 plasser i andre halvår. I tillegg foreslår Regjeringen å øke arbeidsmarkedstiltakene for yrkeshemmede med 1000 plasser.
Arbeidsinnvandring fra våre naboland og fra enkelte av de nye EØS-landene har de siste årene bidratt til å avhjelpe mangel på arbeidskraft, særlig i bygge- og anleggssektoren. Regjeringen har varslet at det er et behov for å sikre at bestemmelsene om at utenlandske arbeidstakere tilbys samme lønns- og arbeidsvilkår som norske arbeidstakere blir overholdt. Som et ledd i det arbeidet legges det nå fram en handlingsplan mot sosial dumping. Regjeringen legger vekt på at tiltakene som presenteres i handlingsplanen, ikke må undergrave de positive sidene ved arbeidsinnvandringen eller hindre et velfungerende arbeidsmarked.
Det inntektspolitiske samarbeidet er en sentral del av den økonomiske politikken i Norge. Dette samarbeidet har bidratt til at vi i de siste 30 årene har hatt lavere arbeidsledighet enn de fleste andre OECD-landene. Lønnsveksten i Norge har de siste årene vært nær lønnsveksten hos våre handelspartnere. Regjeringen legger vekt på å videreføre det inntektspolitiske samarbeidet. Partene i arbeidslivet er ansvarlige for gjennomføringen av inntektsoppgjørene.
Sysselsettingspolitikken og handlingsplanen mot sosial dumping er nærmere omtalt i avsnitt 3.5 og 3.6, og inntektspolitikken i avsnitt 3.7. En nærmere omtale av særaldersgrenser og obligatorisk tjenestepensjon er gitt i avsnitt 3.9.