2 Beskrivelse av det rytmiske musikkfeltet

Kilde: Scanpix/Rikskonsertene

2.1 Innledning

Dette kapitlet gir en beskrivelse av det rytmiske musikkfeltet. Kapitlet drøfter hvordan begrepet rytmisk musikk kan defineres og gir opplysninger om konserttilbudet til publikum og antallet utøvere på det rytmiske musikkfeltet.

2.2 Definisjon

Begrepet «rytmisk musikk» har ikke et allment definert innhold. I St.meld. nr. 48 (2002 – 2003) Kulturpolitikk fram mot 2014er det rytmiske feltet omtalt slik (s. 40):

«Vidare har dei nye rytmiske sjangrane fått gjennomslag. Dette heng saman med den markerte utviklinga for slik musikk i etermedia og den tilhøyrande omskapinga av den offentlege musikkinteressa nasjonalt og internasjonalt. I 1950-åra kom rockemusikken og seinare alle dei andre formene for pop, rock, blues osb. Samstundes har musikk frå Asia, Afrika og Latin-Amerika fått ein plass i musikklivet som var ukjent i 1970-åra. Særleg frå 1990-åra av er konsertar med musikk forankra i ulike kulturar svært vanlege, i Noreg som i andre vestlege land. World music er eit omgrep som fortel om stor interesse blant publikum. Denne interessa har i stor grad vore fremja av nordmenn med innvandrarbakgrunn.»

Norsk kulturråd, har i sin «strategi 2006 – 2009» for musikkfeltet gitt følgende definisjon:

«Den samme økningen i bredde og kvalitet på utøverfeltet innenfor det rytmiske musikkområdet har resultert i en rekke spennende ensemble-etableringer; særlig innen jazz og improvisasjonsmusikk, men også innen folkemusikken og populærmusikken – og i den senere tid også innenfor den flerkulturelle tradisjonsmusikken i Norge. Som følge av disse kunstneriske etableringene har komposisjonsmusikken og den utøverbaserte musikkskapingen innen rytmiske sjangere og folkemusikk og annen tradisjonsmusikk et stadig mer aktivt utvekslingsforhold. Det er derfor et behov for å gi utviklingsmuligheter for ulike sjangere og hybridformer.»

I Danmark skriver Kulturministeriet i rapporten «De rytmiske vækstlag – Rapport med anbefalinger fra Kulturministeriets udvalg om vilkår for de rytmiske vækstlag» (s. 6):

«Først og fremmest dækker betegnelsen «de rytmiske vækstlag» de kunstneriske og musikalske potentialer inden for den rytmiske musik – her i den bredeste forståelse folkemusikken, jazzen, rocken og verdensmusikken, som alle findes i rene og blandede udtryk samt «undergenrer». Desuden særligt miljøtilknyttede genrer som electronica, folkrock, hiphop, metal, pop, punk, rap m.fl., samt fusionsmusik i grænselandet op til den rene jazz.»

Begrepet «rytmisk musikk» omfatter i denne meldingen pop/rock, folkemusikk, verdensmusikk og jazz samt eksisterende undersjangrer og blandingsformer. Innenfor dette ligger også blues og visesang.

2.3 Bakgrunn

2.3.1 Innledning

Det finnes ingen samlet framstilling av det rytmiske musikkfeltet i offentlige dokumenter. Sjangrene er i noen grad omtalt i ulike stortingsmeldinger. I tillegg er det gjennom årene gjennomført utredninger som omhandler strukturen på deler av området.

2.3.2 Stortingsmeldinger

St. meld. nr 61 (1991 – 1992) Kultur i tiden og Stortingets behandling av denne i Innst. S. nr. 115 (1992 – 1993) pekte på viktigheten av at alle sjangrer og musikktyper måtte få mulighet til å utfolde seg og at folkemusikk, jazz og rock måtte få bedre muligheter til å drive turnévirksomhet. Meldingen pekte på behovet for permanente spillesteder i Norge for profesjonelle jazzmusikere og initierte utredning av et norsk jazzforum. Videre ble det pekt på behovet for tiltak på rockområdet for å sikre formidling av norsk rock til et internasjonalt publikum der ikke markedet selv fungerte. Behovet for øvingslokaler for rock ble særlig presisert. Den nasjonale musikkarven skulle styrkes gjennom støtte til forskjellige former for musikkutfoldelse og formidling samt innsamlings- og forskningsarbeid.

I St.meld. nr. 48 (2002 – 2003) Kulturpolitikk fram mot 2014 ble folkemusikk og folkedans, verdensmusikk, populærmusikk og jazz særskilt omtalt som egne sjangre og satsingsområder. Meldingen la opp til at alle musikkformer må forstås og verdsettes ut fra egne estetiske premisser, og at den kulturpolitiske oppgaven er å fremme det kunstnerisk beste innenfor alle sjangrer.

St.meld. nr. 22 (2004 – 2005) Kultur og næring søkte å gi et helhetlig perspektiv på forholdet mellom kultur, næring og samfunnsbygging. Meldingen ga blant annet en beskrivelse av struktur og utviklingstrekk på musikkfeltet, sysselsetting, produksjon og distribusjon av fonogram, publisering og media, internasjonalisering, markedsføring og eksport. Handlingsplan for kultur og næring fra 2007 fulgte opp denne meldingen med forpliktende tiltak.

St.meld. nr. 8 (2007–2008) Kulturell skulesekk for framtidapeker på Rikskonsertene som nasjonal aktør for musikk i Den kulturelle skolesekken. Rikskonsertene har bygd opp en landsomfattende ordning med skolekonserter gjennom førti år og dekker alle kommuner i landet med unntak av én. Rikskonsertenes skolekonserter bygger på et samarbeid mellom alle fylkeskommunene i landet og Rikskonsertene, hvor produksjonsansvaret er delt og nedfelt i avtaler. Rikskonsertene fikk tildelt ca. 135 mill. kroner over statsbudsjettet i 2007, hvorav ca. 74 mill. kroner finansierte skolekonsertene. Rikskonsertene har i tillegg mottatt 19 mill. kroner per år siden 2004 fra de sentrale midlene til Den kulturelle skolesekken. Fra 2006 disponerte Rikskonsertene kommunenes egenandeler til dekning av utgifter til disse konsertene. Rikskonsertenes inntekter økte med om lag 11 mill. kroner, og skolekonsertordningen kunne utvides til å omfatte alle grunnskoleelever i alle landets kommuner. Inntektskravet i 2007 var ca. 30 mill. kroner. Gjennom skolekonsertordningen arrangerte Rikskonsertene 6 473 konserter for 861 422 elever innenfor ulike rytmiske sjangre i 2007.

I St.meld. nr. 39 (2006 – 2007) Frivillighet for allepekes det blant annet på betydningen av frivillig innsats for etablering og gjennomføring av musikkfestivaler over hele landet, også på det rytmiske musikkområdet.

St.meld. nr. 10 (2007 – 2008) Knutepunktomhandler kriterier og krav som skal stilles til festivaler med knutepunktstatus og et opplegg for periodisk evaluering av mål- og resultatoppnåelse for slike virksomheter. På det rytmiske musikkfeltet gis tilskudd til en knutepunktfestival innenfor hvert av feltene jazz, rock, blues, folkemusikk og kulturelt mangfold.

2.3.3 Utredninger og rapporter

På oppdrag fra Kulturdepartementet foretok Statskonsult i 1998 en gjennomgang av statlige tilskudd til rock. Hensikten med gjennomgangen var å bidra til at utformingen av de statlige tilskuddene til rock var i tråd med økonomiregelverket og tilpasset områdets særegne behov, jf. Statskonsult Rapport 1998:4 Statlige tilskudd til rock.

Med bakgrunn i St.meld. nr. 61 (1991 – 1992) Kultur i tiden ba Kulturdepartementet Norsk kulturråd lede et utredningsarbeid om organisering, styring og finansiering av et norsk jazzforum, «Improvisasjon sett i system – om etablering av Norsk jazzforum» (1995). Norsk jazzforum tok høsten 2000 selv initiativ til å gjøre en revisjon av utredningen og evaluere de viktigste tiltakene. Revisjonen «System eller improvisasjon? Norsk jazzforum og regionale jazzsenter fem år etter…» (2001) skulle være basis for den videre offentlige innsatsen overfor norsk jazz. Norsk jazzforum nedsatte i 2001 et utvalg for utredning av eventuell oppretting av en nasjonal scene for jazz i Oslo, «Den norske jazzscene – en utredning om etablering av en nasjonal scene for jazz i Oslo» (2002). Etablering av en slik scene hadde gjentatte ganger vært tema i Norsk jazzforums forskjellige fora og i landsmøtesammenheng.

Organisasjonene Noregs Ungdomslag, Landslaget for Spelemenn, Norsk Folkemusikk- og Danselag og Rådet for folkemusikk og folkedans ba i 1999 Norsk kulturråd utrede feltet og kom med forslag til innhold og opplegg for utredningen. Departementet ba Kulturrådet bidra til at utredningen belyste forholdene «formidling og distribusjon». Utredningen Men vi skal koma i hug at tradisjonen alltid vert oppløyst og omskapt. Om folkemusikk og folkedans i det seinmoderne Noreg. Rapport nr. 27, Norsk kulturråd, Georg Arnestad 2001drøfter utfordringene for folkemusikk- og folkedansfeltet, gjennomgår organisasjonene og deres arbeid og stiller spørsmål om sektoren har et hensiktsmessig organisasjonsmønster. Det blir særlig fremhevet at Norge har et overordnet forvaltningsansvar for den norske folkemusikken og folkedansen som en viktig del av vår felles kulturarv.

På bakgrunn av Georg Arnestads utredning i 2001 utarbeidet organisasjonene på folkemusikkfeltet, Landslaget for Spelemenn, Noregs Ungdomslag, Norsk Folkemusikk- og Danselag sammen med Rådet for folkemusikk og folkedans i mai 2003 et felles notat om ulike prioriterte tiltak for sektoren, deriblant en nasjonal scene for folkemusikk og folkedans i Oslo. På oppdrag fra Norsk Folkemusikk- og Danselag utredet Odd Are Berkaak mulighetene for opprettelse av et sentralt, profesjonelt produksjonsmiljø for folkemusikk og folkedans i Norge, i rapporten Riksscene for folkemusikk og folkedans. En utredning. Norsk Folkemusikk- og Danselag, 2004.Utredningsarbeidet ble støttet av Norsk kulturråd og Musikkverkstedsordningen.

Departementet ba Norsk kulturråd forestå utredningen av det rytmiske musikkområdet med hovedvekt på rock, jf. Jostein Gripsrud (red.): Populærmusikken i kulturpolitikken. Rapport nr. 30, Norsk kulturråd, 2002.Utredningen kaster lys over dette musikkområdet fra flere innfallsvinkler. Drøftingene er konsentrert rundt tre hovedtemaer: Populærmusikk som kunstform, populærmusikkens betydning for identitetsdannelse og populærmusikkens økonomiske, sosiale og politiske rammebetingelser. Dette er utgangspunktet for en oppsummering om populærmusikken, dens kulturelle betydning og kulturpolitiske stilling. Utredningen framstår først og fremst som en tilstandsrapport som setter søkelyset på en del relevante problemstillinger.

Departementet ba Norsk kulturråd forestå utredningen av musikkensemblene og korene. Utredningen drøfter situasjonen for musikkensemblene i Norge, jf. Jørgen Langdalen: Musikkliv og musikkpolitikk. En utredning om musikkensemblene i Norge. Rapport nr. 31, Norsk kulturråd, 2002. Utredningen beskriver ensemblefeltet, analyserer ensemblenes rolle og betydning, og peker på utfordringer i forhold til å bedre ensemblenes kulturpolitiske vilkår.

Norsk kulturråd vedtok i desember 2003 at kap. 320, post 74 Tiltak under Norsk kulturråd skulle bli gjenstand for vurdering. Bakgrunnen var at post 74 forvaltes på et annet grunnlag og etter andre retningslinjer enn post 50 Norsk kulturfond, som er Norsk kulturråds hovedoppgave. Formålet med evalueringen var å gi Norsk kulturråd et godt grunnlag for framtidige beslutninger, både om enkelttiltak og for den langsiktige, samlede oppfølging av post 74, jf. Simonsen, Mie Berg: Historien om en budsjettpost. En evaluering av statsbudsjettets kapittel 320, post 74 Tilskudd til tiltak under Norsk kulturråd. Norsk kulturråd, 2005 .Rapporten evaluerer de enkelte tiltakene og tilskuddsmottakerne og gir en samlet analyse og vurdering av kap 320, Allmenne kulturformål, post 74 Tilskudd til tiltak under Norsk kulturråd i den hensikt å belyse forvaltningen av posten.

2.4 Utviklingstrekk

Det profesjonelle musikklivet i Norge har siden 1970-årene gjennomgått en markant utvikling både når det gjelder omfang og profesjonalisering. For det første har utbygging av musikkutdanninger ført til sterk økning av tallet på profesjonelle musikere. Det er bygd opp et helhetlig opplæringstilbud fra undervisning for barn til høyere musikkutdanning. Utbygging av musikkskolene ble intensivert i 1970-årene. Norges musikkhøgskole ble etablert i 1973 og musikkonservatorier ble etablert fra Kristiansand i sør til Tromsø i nord. Etableringen av jazzlinjen ved Musikkonservatoriet i Trondheim i 1979 var særlig viktig for norsk jazz. Også utdanningstilbud innenfor folkemusikk har ført til økt profesjonalisering og etablering av nye ensembler.

Egne utdanningstilbud innenfor pop og rock er først blitt etablert i den senere tid. Høgskolen i Agder (tidligere Agder musikkonservatorium) har siden 1985 markert seg med en bevisst satsing på rytmisk musikk og fikk landets første professorat i rytmisk musikk i 2003.

Rekrutteringen av profesjonelle musikere og grupper innenfor det rytmiske feltet har i stor grad vært avhengig av bransjemekanismer. I motsetning til hva som har vært tilfellet innenfor den institusjonaliserte og akademiske kunstmusikken, var de rytmiske sjangrene lenge preget av en stor grad av selvlærte komponister og utøvere. Komponering og utøvervirksomhet har vært og er tettere forbundet, og det å skape musikk har i større grad funnet sted gjennom samspill i band og ensembler enn det en finner i kunstmusikkens praksisformer. Det store innslaget av ikke-formaliserte læringsprosesser gjør at det er et fellestrekk ved jazz, folkemusikk og populærmusikk at skillet mellom amatørvirksomhet og profesjonell virksomhet er relativt flytende. Den allmenne utdanningsrevolusjonen har ført til at dette har endret seg. Innenfor alle stilretninger har det funnet sted en relativt kraftig oppbygging av formelle utdanningstilbud som har bidratt til en akademisering og profesjonalisering av utøvermiljøene.

Profesjonaliseringen har hatt betydelige kvalitative konsekvenser slik at musikk i alle sjangre framstår like kompleks, variert, gjennomarbeidet og seriøs som kunstmusikken.

Grensene mellom de ulike musikksjangrene er mindre markante enn før. Crossover-tendensene på musikkfeltet er mange, og de har medvirket til kvalitative endringer. Samlet sett har profesjonaliseringsprosessene og åpningen av sjangerbarrierer bidratt til at jazz, tradisjonsmusikk, populærmusikk og kunstmusikk har nærmet seg hverandre. Tilnærmingen går delvis på en større utveksling av estetiske impulser, dels handler den om bruk av felles teknologi og dels om at sjangerspesifikke metoder – for eksempel improvisasjon – tas i bruk på nye områder. Det er symptomatisk for denne utviklingen at mange unge utøvende musikere mestrer flere musikksjangre. Dette har ikke minst preget populærmusikkfeltet, som har tatt opp i seg en rekke nye former med grenseflater til andre musikkformer.

Utdanningsrevolusjonen har også hatt en annen effekt som gjør at det å skape og fremføre musikk er blitt mer likt på tvers av sjangre. Etter 1970 har det vært en vesentlig vekst i antallet kunstnere i musikkfeltet, som på andre kunstområder. Å være kunstmusiker var tidligere ensbetydende med å arbeide mer eller mindre fast i et orkester. Å være jazz-, rocke- eller folkemusiker betydde at en måtte «slå gjennom» som turné- og/eller plateartist, og forbli mer eller mindre semiprofesjonell. Den store veksten i antallet kunstnere gjør at det i de senere år, og innenfor alle sjangre, har blitt mange flere måter å være musikere på. De fleste profesjonelle kunstnere i musikkfeltet er nå frilansere.

Et siste element som bidrar til endringer i og mellom sjangrene, er den tiltakende grad av internasjonalisering som har funnet sted etter 1990. En kan regne med at både kvantitative og kvalitative endringer bidrar til økt internasjonal utveksling – både av rent kulturell og rent kommersiell karakter. Det fins musikere på meget høyt nivå innenfor alle musikalske nisjer.

En viktig effekt av den økende internasjonaliseringen av tradisjonsmusikken er den sjangeråpne verdensmusikken. Folkemusikken er stadig en nasjonal kulturarv med åpenbare norske særtrekk. Men utøverne i det norske folkemusikkmiljøet er i økende grad på jobb på internasjonale scener, og folkemusikere fra alle verdenshjørner opptrer på norske klubber og festivaler i stort omfang.

Norsk metalmusikk er en viktig del av norsk musikkeksport til utlandet og norske metalband er til en hver tid på turné rundt om i verden. Metalmusikken fra Norge har en popkulturell egenart som gjør at den er i ferd med å bli et globalt fenomen og bidrar slik til en del av Norges kulturelle identitet i utlandet.

Den styrkede legitimiteten, profesjonaliteten og kvaliteten i de rytmiske delene av musikklivet har en viktig parallell i publikums oppslutning og utvikling. Fonogrammarkedet er dominert av de rytmiske sjangrene både nasjonalt og internasjonalt. Også interessen for å gå på konserter har økt, og konsertvanene peker i retning av en tiltakende og subkulturelt strukturert etterspørsel. Den store tilveksten av musikkfestivaler med spesialisert nisjeprogrammering kan forstås i lys av denne utviklingen.

Platebransjen har tradisjonelt vært den viktigste markedsfører av norsk musikk. Etterspørselen etter særlig CD-plater har imidlertid vist en klar nedgang over de siste ti år. Konsert- og liveoppdrag samt radiospilling har dermed blitt stadig viktigere for utøverne. Det vises til nærmere omtale under pkt. 3.3 Plate- og fonogrambransjen.

2.5 Om utdanningstilbud

2.5.1 Innledning

Kapitlet gir en kort oversikt over det offentlige utdanningstilbudet innen rytmisk musikk. Det finnes også private utdanningstilbud.

2.5.2 Høgskole og universitet

Høgre musikkutdanning i Norge gis innenfor et bredt spekter av ulike studie- og institusjonstyper. Utøvende og skapende utdanning gis i hovedsak ved Norges musikkhøgskole og ved de tidligere musikkonservatoriene Kristiansand, Stavanger, Bergen, Trondheim og Tromsø, som i dag utgjør deler av større universiteter og høgskoler. I tillegg har Universitetet i Oslo og NTNU i Trondheim lang tradisjon for utdanning i musikkvitenskap, der det vanligvis inngår en utøvende del, og der opptak til studiene er basert på opptaksprøver. Ut over dette gis musikktilbud ved en rekke statlige høgskoler, i hovedsak med utgangspunkt i musikkfagmiljøene ved lærerutdanningene. For en beskrivelse av utdanning innen rytmisk musikk er det naturlig å konsentrere seg om de utøvende og skapende utdanninger, samt utdanningen i musikkvitenskap ved universitetene. Når det gjelder folkemusikk må også utdanningen i folkekunst ved Høgskolen i Telemark og utdanningen i tradisjonsmusikk ved Ole Bull Akademiet nevnes.

Både Norges musikkhøgskole, musikkonservatoriene og de musikkvitenskapelige utdanningene er i utgangspunktet etablert innenfor den klassiske tradisjonen. Musikkonservatoriet i Trondheim var den første norske institusjonen som startet en egen jazzutdanning i 1979, i første omgang som en forsøksordning, men fra 1982 som et permanent studietilbud. Ved Norges musikkhøgskole ble det fra 1984 gitt mulighet for sjangermessig hovedinnretning på jazz/pop/rock innenfor det musikkpedagogiske kandidatstudiet. Fra 2002 etablerte Norges musikkhøgskole også en egen utøvende utdanning i improvisert musikk/jazz. Den tredje institusjonen som la opp til rytmisk musikk var Agder musikkonservatorium, i dag en del av Universitetet i Agder. Der ble det etablert en egen rytmisk linje i 1991. De tre overnevnte institusjonene har i dag utdanningstilbud i rytmisk musikk både på bachelor- og masternivå. På 2000-tallet har også konservatorieutdanningene ved Høgskolen i Tromsø, Griegakademiet ved Universitetet i Bergen og Universitetet i Stavanger etablert utdanningstilbud i rytmisk musikk på bachelornivå. Den følgende oversikten viser studenttallet innenfor rytmisk musikk (uten folkemusikk) ved disse institusjonene.

Samlet gir dette et studenttall på ca. 255, som er rundt 30 pst. av studenttallet innenfor utøvende og skapende studier ved disse institusjonene. Ved Universitetet i Agder tilhører over halvparten av utøverstudentene rytmiske sjangre, mens det ved de øvrige institusjonen er overvekt av studenter innenfor klassisk sjanger. I Norge dekker alle institusjonene flere sjangre, i motsetning til en noe større grad av sjangerspesialiserte institusjoner i utlandet. Imidlertid er det også internasjonalt mest vanlig at rytmisk musikkutdanning tilbys ved institusjoner som dekker flere sjangre.

Sjangerbetegnelsen på studietilbudene som er nevnt over varierer fra improvisert musikk/jazz, via jazz til det mer åpne begrepet rytmisk musikk, noe som avspeiler litt ulik sjangermessig innretning. Samtidig er det slik at sjangergrensene innen musikkutdanning, som i musikklivet for øvrig, blir stadig mindre tydelige, og også studenter som har en hovedinnretning på klassisk musikk vil ofte beskjeftige seg med sjangre som tradisjonelt hører til den rytmiske musikken. Ved Norges musikkhøgskole innebærer begrepet improvisert musikk/jazz en åpning mot deler av samtidsmusikken som springer ut av den klassiske tradisjonen, og her finner man eksempel på at både jazzstudenter og klassiske studenter samles innenfor samme undervisningsopplegg under begrepet improvisasjonsbasert samtidsmusikk.

Ved Universitetet i Oslo og NTNU gis musikkvitenskapelig utdanning med en viss utøvende innretning. Ved begge institusjoner har mer enn halvparten av studentene en rytmisk innretning. Ved Universitetet i Oslo har 87 av 152 bachelorstudenter rytmisk innretning. Ved NTNU er 30 av 48 studenter på bachelorstudiet sjangermessig knyttet til rytmisk musikk.

Når det gjelder folkemusikk innen høgre utdanning, er det i hovedsak tre institusjoner som gir tilbud om spesialisert utdanning. Det er Norges musikkhøgskole, Ole Bull Akademiet på Voss og Høgskolen i Telemark, avdeling for estetiske fag, folkekultur og lærerutdanning. Tilbudet ved Norges musikkhøgskole ble startet opp i 1995. Her gis i dag utøvende utdanning i folkemusikk på både bachelor- og masternivå, med totalt ca. 15 studenter. Ole Bull Akademiet ble etablert i 1977, i første omgang for å gi kortere kurs i folkemusikk for norske musikkstudenter. Fra 1996 har Ole Bull Akademiet, i samarbeid med Griegakademiet ved Universitetet i Bergen, gitt heltidsutdanning på bachelornivå. Dette studietilbudet har i dag ca. 15 studenter. Folkemusikkutdanningen ved Høgskolen i Telemark ble opprettet på 1980-tallet, og skiller seg fra den øvrige høgre musikkutdanningen ved at det ikke kreves opptaksprøve for opptak. Høgskolen i Telemark har ca. 30 folkemusikkstudenter på bachelornivå og ca. 12 folkemusikkstudenter på masternivå.

2.5.3 Videregående skoler

Det finnes i dag mulighet for musikkspesialisering innenfor utdanningsprogrammet for musikk, dans og drama ved til sammen 47 videregående skoler spredt over hele landet. Dette er et fellesprogram for alle musikksjangre, og det finnes ikke statistisk materiale som kan si noe sikkert om fordelingen mellom ulike sjangre. Innenfor denne aldersgruppen vil det også være slik at mange elever ikke har en klar forankring i en bestemt sjanger. Et generelt inntrykk er likevel at andelen elever med hovedtilknytning til rytmisk musikk var jevnt økende på 1980- og 1990-tallet, mens fordelingen mellom sjangrene de siste 10 årene har vært relativt stabil, med litt i underkant av halvparten av elevene innenfor rytmisk musikk og litt i overkant av halvparten av elevene med hovedtilknytning til klassisk musikk. Innenfor rytmisk musikk er andelen elever med folkemusikk som sjanger svært lav. Vinstra videregående skole er den eneste med et relativt stort innslag av folkemusikkelever, med 14 elever inneværende skoleår. I resten av landet finnes noen få enkeltelever med folkemusikkspesialisering.

Innenfor videregående opplæring må også folkehøgskolene nevnes. En del av folkehøgskolene har relativt sterkt fokus på musikk. Heller ikke for folkehøgskolene finnes statistisk materiale som kan si noe sikkert om sjangermessig fordeling. Et generelt inntrykk er, som for de videregående skolene, at elevtallet innenfor klassisk og rytmiske sjangre er noenlunde likt fordelt. Folkemusikken er svakt representert i folkehøgskolenes musikktilbud. Siden folkemusikkstudiet ved Høgskolen i Telemark ikke har opptaksprøver, er det grunn til å anta at en del ungdom som ellers ville gått på en folkehøgskole for å forberede seg for høgre musikkutdanning, heller søker til dette tilbudet.

I tillegg finnes tilbud i populærmusikk ved Norsk institutt for scene og studio og i musikkteater ved Bårdar Akademiet, begge i Oslo. Disse studietilbudene framstår som yrkesrettede, men er formelt ikke høgre utdanning.

2.5.4 Kulturskoler

Heller ikke for musikk- og kulturskolene finnes statistisk materiale som kan si noe sikkert om omfanget av undervisning i rytmisk musikk. Tradisjonelt har musikkskolene hatt fokus på den klassiske musikken. Utviklingen de siste 20 årene fram mot dagens kulturskoler har innebåret åpning mot en stor bredde av ulike kulturuttrykk, og også innenfor musikk har sjangerbredden økt. Denne utviklingen har gått parallelt med – og vært avhengig av – en økende tilgang på kandidater fra høgre musikkutdanning med kompetanse i andre sjangre enn den klassiske. I dagens situasjon er fortsatt den klassiske musikken i klar overvekt i musikk- og kulturskolene, men det er en klar tendens til stadig økende andel av undervisning innenfor de rytmiske sjangrene. For aldersgruppen som er dominerende i musikk- og kulturskolene, finnes også en del kommunale rockeverksted-tilbud utenom kulturskolene.

2.6 Scener og klubber for rytmisk musikk

Kilde: Samstemt!

2.7 Publikum og tilbud

Det finnes et omfattende tilbud om konserter med rytmisk musikk over hele landet. Viktige konsertarrangører er de årvisse sjangerfestivalene og tilbudet i regi av klubber med et helårig tilbud. Totalt representerer disse vel 6 700 konserter til et samlet publikum på tilnærmet 1,2 mill. i 2007.

Tabell 2.2 viser konserttilbudet i regi av festivaler innen jazz, rock, blues, folkemusikk/verdensmusikk med tilskudd fra festivaltilskuddsordningen under Norsk kulturfond, tallet for konserter i regi av rock-, blues- og studentklubber som er medlemmer av Norsk Rockforbund og antall konserter i regi av lokallag i Landslaget for Spelemenn, scener som inngår i Den Norske Folkemusikkscena og konserttilbudet i regi av Riksscenen for nasjonal og internasjonal folkemusikk, joik og folkedans i Oslo. Antallet konserter for rock-, blues- og studentklubbene omfatter også konsertkvelder som kan omfatte mer enn én konsert.

Konserttilbudet er spredt over hele landet, jf. fig. 2.2 Scener og klubber for rytmisk musikk og tabell 2.3 Publikum og konserter på rytmiske festivaler fordelt på sjanger, kommune og fylker som viser fordelingen av festivaler med statlig tilskudd i 2007 fordelt på fylke. Det finnes aktive klubbmiljøer innen henholdsvis rock, jazz og folkemusikk i alle landets regioner, konsentrert til store byer og tettsteder.

Tabell 2.3 viser festivaler innen jazz, pop/rock, folkemusikk/verdensmusikk med statlig tilskudd fra Norsk kulturråds tilskuddsordning for musikkfestivaler i 2007 og antallet konserter og publikum for disse festivalene. Festivalene fordeler seg på 17 fylker. Møre- og Romsdal og Nord-Trøndelag er ikke representert i dette utvalget. For Møre- og Romsdal vises det til omtale av Molde International Jazz Festival i tabell 2.4

Festivalene med tilskudd fra den statlige tilskuddsordningen for musikkfestivaler i Norsk kulturråd bidro i 2007 med totalt 2 151 konserter fordelt med 245 innen folkemusikk/verdensmusikk, 821 jazzkonserter og 1 085 innen pop/rock. Totalt antall publikum var 563 000, hvorav om lag 35 500 på festivaler for folkemusikk/verdensmusikk, 278 000 for jazz og 250 000 på festivaler innen populærmusikk.

Tabell 2.4 viser totalt antall arrangement i 2007 i regi av rytmiske festivaler med knutepunktstatus i 2008.

Arrangementene vil i hovedsak være konserter. For Stiftelsen Horisont/Mela inkluderer det også flerkulturelt marked. Antallet publikum omfatter både billetterte og ikke billetterte arrangement. Stiftelsen Horisont/Mela tar som hovedregel ikke billetter for sine arrangement. Antall publikum på billetterte arrangement er for Molde International Jazz Festival oppgitt til 27 624, for Førde Internasjonale Folkemusikkfestival 13 000 og for Notodden Blues Festival 23 000.

2.7.1 Oppsummering

Tilbudet om rytmisk musikk er både omfattende og mangfoldig og dekker hele landet. Basert på opplysninger fra sjangerorganisasjonene, fra knutepunktfestivalene og fra Norsk kulturråd ble det i 2007 avholdt tilnærmet 2 500 konserter for et samlet publikum på tilnærmet 1 million.

I tillegg kommer en rekke store festivaler som ikke omfattes av tabellene over, eksempelvis Hovefestivalen på Tromøya, Storås i Meldal, Norwegian Wood og Øya i Oslo, Parken i Bodø, Hamar Music Festival, Bukta i Tromsø, Stavernfestivalen, Ekstremsportveko på Voss, Skral i Grimstad og Pstero i Trondheim. Til sammen hadde disse festivalene om lag 570 konserter og et publikum på tilnærmet 278 000 i 2007.

Summert representerer de omtalte festivalene mer enn 3 000 konserter og et publikum på tilnærmet 1,3 millioner. I tillegg kommer konserter og besøkende på mindre festivaler som ikke omtales i denne meldingen.

2.8 Konsertpublikum

Konsert- og festivaltilbudet av rytmisk musikk har et stort publikum. Kulturbruksundersøkelsene som Statistisk sentralbyrå (SSB) gjennomfører med 3 – 4 års mellomrom, gir den mest systematiske oversikten over hvem som utgjør konsertpublikummet for landet som helhet. Kulturbruksundersøkelsene omfatter spørsmål til et landsrepresentativt utvalg om besøk på konserter med populærmusikk definert som pop, jazz, country & western, viser, folkemusikk og korpsmusikk. Den foreløpig siste kulturbruksundersøkelsen er fra 2004. Nedenfor presenteres en oversikt over populærmusikkpublikummet basert på SSBs kulturbruksundersøkelser.

Tabell 2.5 viser at hele 47 pst. av befolkningen (9 – 79 år) i 2004 hadde vært på en konsert med populærmusikk siste 12 måneder, og at disse i gjennomsnitt går på konsert om lag fire ganger i året. Publikumsbesøket har økt betydelig, fra 32 pst. i 1991.

Populærmusikkonserter er av de få kulturtilbud der Statistisk sentralbyrå registrerer at andelen besøk er omtrent like stort blant kvinner som blant menn, jf. tabell 2.6. Blant menn er andelen 46 pst., blant kvinner 47 pst. Det er i særlig grad ungdom i alderen 16 – 24 år som går på slike konserter. De har en besøksandel per år på 62 pst. Også for denne type kulturtilbud blir det generelle funnet i kulturbruksundersøkelsene bekreftet med hensyn til at andelen brukere er størst blant dem som har høy utdanning. Husholdningsinntekt har også betydning, men unge med liten inntekt er likevel svært aktive brukere av slike tilbud. Fordelingen etter familiefase underbygger hovedtrekket om at de yngre er de hyppigste konsertbesøkende og at konsertbesøket går ned i en livsfase med små barn i familien. Det er noe færre antall besøk på populærmusikkonserter i mindre tettbygde områder enn i byene. Konsertbesøket er nokså jevnt fordelt på de ulike landsdelene.

Tabell 2.7 handler om den sist besøkte konserten og viser at 60 pst. da var på en rock- eller popkonsert. Denne typen konserter har økt i forhold til andre typer populærkonserter fra 2000. 14 pst. var på en jazzkonsert. Besøket på vise-, folkemusikk- og country & westernkonserter har holdt seg nokså stabilt.

2.9 Utøvere

Det finnes et stort antall utøvere på det rytmiske musikkfeltet, både profesjonelle og amatører. Det finnes imidlertid ikke en samlet statistikk for området. Departementet har innhentet opplysninger om antallet utøvere fra flere organisasjoner.

Norsk jazzforum opplyser at organisasjonen i 2008 har 487 aktive, profesjonelle utøvere som medlemmer.

Landslaget for Spelemenn (LfS) oppgir antallet utøvende frilansmusikere til å være 192 personer.

Basert på registrerte opplysninger har Musikernes fellesorganisasjon beregnet medlemstallet fra de rytmiske musikksjangrene til ca. 1 450 fordelt med 500 innen jazz, 800 innen pop/rock, 100 innen folkemusikk og ca. 50 innen verdensmusikk.

GramArt oppgir medlemstallet til å være vel 3 400 utøvere fordelt på alle rytmiske sjangre, hvorav 750 betegnes som profesjonelle, ca. 1 800 som semiprofesjonelle (det vil si at de normalt har deltidsjobb ved siden av musikken) og 900 betegnes som amatører.

Norsk Artistforbund er en interesseorganisasjon for utøvere og låtskrivere innen pop, rock og beslektede musikkformer. Antallet medlemmer i 2008 er av Norsk Artistforbund oppgitt til 1 100, hvorav ca. 15 pst. er å anse som profesjonelle og inntil 20 pst. som semiprofesjonelle. Vurderingsgrunnlaget er utbetalt vederlag fra Gramo.

Opplysningene over er ikke entydige. Flere utøvere er medlem i mer enn én organisasjon. Musikernes fellesorganisasjon har i noen grad overlappende medlemstall med GramArt. Samme forhold gjelder for GramArt og Norsk Artistforbund.

Begrepet profesjonell utøver er ikke entydig avgrenset og definert. Norsk musikkråd opplyser at det i 2007 ble gitt statlig tilskudd fra Tilskuddsordningen for musikkverksteder til 1 380 enkeltband innen rock og beslektede musikkformer. I tillegg søkte 1 425 band om tilskudd fra Frifond fra Norsk musikkråd i 2007. Vekstlaget innenfor det rytmiske musikkområdet synes derfor å være betydelig.

2.10 Aktører

2.10.1 Innledning

Med aktører menes i denne meldingen de organisasjoner og institusjoner som bidrar til produksjon, kunnskap, dokumentasjon, formidling og eksport av rytmisk musikk i Norge og i utlandet.

I 2008 gis det statlig tilskudd under kap. 323 Musikkformål, post 55 Norsk kulturfond til 56 festivaler innen rytmisk musikk, hvorav 16 jazzfestivaler, 29 pop/rockfestivaler og 11 festivaler innen folkemusikk/ verdensmusikk. I tillegg har seks festivaler innen jazz, folkemusikk/verdensmusikk, rock og blues fått i oppdrag å være knutepunktfestivaler med et særskilt ansvar innen sin sjanger.

Veksten, profesjonaliseringen og differensieringen i kunstnermiljøene har paralleller også i infrastrukturen rundt musikken. Det er blitt flere og mer desentraliserte arenaer for framføring av musikk i alle sjangre. Framveksten av et hundretalls kulturhus, musikkfestivaler, klubber og scener har bidratt til en spredning og styrking av arrangørkompetansen det siste tiåret. Også i musikkbransjen er det stor tilvekst både av aktører og kompetanse.

Rock og populærmusikk har vært preget av en ikke-institusjonell tradisjon. Jazzens og rockens spesifikke organisasjoner har vokst fram rundt klubbmiljøer og festivaler, samtidig som disse musikkformene også har en plass innenfor de bredere interesse- og bransjeorganisasjonene på musikkområdet. Innslaget av klubbmiljøer, festivaler, turnévirksomhet og band er stort på det rytmiske musikkfeltet, og i tillegg til det formaliserte organisasjonslivet gir dette grunnlag for en uformell organisering med mindre stabile og mer fleksible nettverk mellom aktørene.

I det følgende gis en kort omtale av de ulike aktørene på det rytmiske musikkfeltet, deres formål og virksomhet.

2.10.2 Formidling av rock og populærmusikk

2.10.2.1 Notodden Blues Festival

Notodden Blues Festival ble etablert i 1988, og festivalen arrangeres hvert år i august på Notodden i Telemark. Festivalen fikk knutepunktstatus fra 2007.

Notodden Blues Festival er i dag en medlemsforening, men er under omdanning til stiftelse. Den praktiske gjennomføringen av festivalen er basert på dugnadsinnsats fra frivillige gjennom foreninger og lag. Festivalen oppgir blant annet følgende innsatsområder: spre blues som musikkform til nye målgrupper, sørge for utvikling og nyskaping innenfor sjangeren, opprettelse av egen norsk rekrutteringsscene under festivalen og befeste Notodden Blues Festival som et europeisk tyngdepunkt innen bluesrelaterte aktiviteter ved å satse på en seriøs faglig og musikalsk profil og en satsing på nyskaping og næringsutvikling.

Vedtektene for festivalen sier at: «Notodden Blues Festival har som formål å fremme blues som musikkform i Norge. Festivalens visjon lyder: Notodden Blues Festival – Europas største bluesopplevelse.»

Tilskuddet til Notodden Bluesfestival over Kultur- og kirkedepartementets budsjett for 2008 er gitt over kap. 323 Musikkformål, post 72 Knutepunktinstitusjoner og er på kr 1 565 000.

2.10.2.2 Knutepunkt for rock

Det ble i St.prp. nr 1 (2006 – 2007) lagt inn midler til en knutepunktfestival for rock. Øyafestivalen i Oslo er gitt tilbud om slik status fra 2008. Det er satt av kr 1 565 000 for 2008 over kap. 323 Musikkformål, post 72 Knutepunktinstitusjoner til formålet.

2.10.2.3 BRAK – Bergens Rockaktører

BRAK (Bergens Rockaktører) er en interesse-, kompetanse- og samarbeidsorganisasjon for det rytmiske musikkmiljøet i Bergensregionen. Formålet er «å bedre og tilrettelegge rammebetingelser for musikkmiljøet i bergensregionen for å fremme rytmisk musikk, likestilt med andre kulturuttrykk».

Tilskuddet til BRAK over Kultur- og kirkedepartementets budsjett for 2008 er gitt over kap. 320 Allmenne kulturformål, post 74 Tiltak under Norsk kulturråd og er på kr 700 000.

2.10.2.4 Europas Blues Senter (tidligere Blueshus Notodden)

Europas Blues Senter ble stiftet i 1998. Deltakere i stiftelsen er Notodden Blues Festival, Notodden kommune og Notodden Utvikling AS. Stiftelsen arbeider med dokumentasjon av blues. Stiftelsens formål er

«i samarbeid med Notodden Bluesfestival å markedsføre bluesbyen Notodden, fremme interessen for blues nasjonalt og internasjonalt og styrke Notoddenregionens attraktivitet som reiselivsmål».

Tilskuddet til Europas Blues Senter over Kultur- og kirkedepartementets budsjett for 2008 er gitt over kap. 320 Allmenne kulturformål, post 78 Tilskudd til tiltak under Norsk kulturråd og er på kr 1 340 000.

2.10.3 Formidling av folkemusikk, folkedans og verdensmusikk

2.10.3.1 Riksscenen – scene for nasjonal og internasjonal folkemusikk, joik og folkedans

Riksscenen som er under etablering i Schous Kulturbryggeri i Oslo, er en ny institusjon for et voksende miljø av utøvende kunstnere innen folkemusikk og folkedans i hele landet, inkludert samisk musikk og folkemusikk, dans med utenlandsk opprinnelse og tilknytning til ulike innvandrermiljøer i Norge. Riksscenen ble etablert som stiftelse i 2007 av Juoigiid Searvi, Landslaget for Spelemenn, Noregs Ungdomslag, Norsk Folkemusikk- og Danselag og Samspill International Music Network.

Riksscenens formål iht. vedtektene er «å vere ein nasjonal møteplass for aktørar innanfor sektoren og publikum».

Tilskuddet til Riksscenen over Kultur- og kirkedepartementets budsjett for 2008 er gitt over kap. 323 Musikkformål, post 78 Ymse faste tiltak og er på kr 2 557 000.

2.10.3.2 Førde Internasjonale Folkemusikkfestival

Festivalen ble første gang arrangert i 1990. Førde Internasjonale Folkemusikkfestival er en årlig festival som arrangeres hver juli i Førde kommune i Sogn og Fjordane. Festivalen fikk knutepunktstatus i 2005. Festivalen engasjerer artister fra flere land/kulturer og sikrer at ulike musikalske uttrykk blir representert i repertoaret.

I vedtektene til Førde Internasjonale Folkemusikkfestival heter det:

«Stiftinga har som oppgåve å gjennomføre ein internasjonal folkemusikkfestival kvart år i Førde. Målet er

• å fremje kunnskap om og interesse for norsk og internasjonal folkemusikk og –dans gjennom konsertar, kurs og andre tiltak

• å vere med på å auke generell kunnskap om andre lands kultur, og medvirke til fred og forståing mellom ulike folk og nasjonar ved å gjere Førde og Sogn og Fjordane til ein møtestad for utøvarar fra heile verda.

Den årlege festivalen skal ha folkemusikk og folkedans som hovudinnhald. I tillegg kan det knytast andre kulturuttrykk og aktivitetar til arrangementet, som kan sjåast i naturleg samanheng med hovudføremålet. Stiftinga kan òg stå for arrangement i samsvar med hovudføremålet andre stader i fylket og utanom tida for sjølve festivalarrangementet.»

Tilskuddet til Førde Internasjonale Folkemusikkfestival over Kultur- og kirkedepartementets budsjett for 2008 er gitt over kap. 323 Musikkformål, post 72 Knutepunktinstitusjoner og er på kr 3 228 000.

2.10.3.3 Stiftelsen Horisont/Mela

Festivalen Mela ble etablert av Norsk kulturråd i 2000, og den første festivalen ble avholdt samme år. Stiftelsen Horisont/Mela ble gitt status som knutepunkt for kulturelt mangfold fra 2008.

«Stiftelsen Horisont skal arbeide for:

• kompetanseheving og økt deltakelse av minoriteter i kunst- og kulturlivet

• utvikling av nye metoder i kulturutveksling, primært med de land norske etniske minoriteter kommer fra

• å ta i bruk offentlige arenaer som kulturelle møteplasser mellom minoriteter og majoritet.»

Tilskuddet til Stiftelsen Horisont/Mela over Kultur- og kirkedepartementets budsjett for 2008 er gitt over 323 Musikkformål, post 72 Knutepunktinstitusjoner og er på kr 3 000 000 og med 0,5 mill. kroner fra Utenriksdepartementet.

2.10.3.4 Ole Bull Akademiet

Ole Bull Akademiet formidler kunnskap om og gir opplæring i norsk folkemusikk og folkedans til studenter på høgskoler og universitet, bl.a. gjennom kursvirksomhet ved Ole Bull Akademiet og ved Griegakademiet v/ Universitetet i Bergen. Formålet er «å formidle kunnskap om, og gje opplæring i norsk folkemusikk og folkedans til studentar på høgskular og universitet» og «å vera ein møtestad for ulike musikkretningar inn til norsk folkemusikk, og å formidla kunnskap om norsk folkemusikk til interesserte frå andre land, gjennom eigne internasjonale kurs eller på annan måte».

Tilskuddet til Ole Bull Akademiet over Kultur- og kirkedepartementets budsjett for 2008 er gitt over kap. 320 Allmenne kulturformål, post 74 Tiltak under Norsk kulturråd og er på kr 2 849 000.

2.10.4 Formidling av jazz

2.10.4.1 Nasjonal jazzscene

Målet med Nasjonal jazzscene har vært å etablere et solid konserttilbud i Oslo for både musikere og publikum. Nasjonal jazzscene fikk tilskudd over statsbudsjettet første gang da tiltaket kom inn i revidert statsbudsjett i 2005 med 1,5 mill. kroner til formålet gjennom Norsk jazzforum.

Stiftelsen Nasjonal jazzscene skal iht. vedtektene «være den sentrale formidleren av jazz i Oslo og et godt og synlig møtested for jazzmiljøet. Stiftelsen Nasjonal jazzscene skal også være en del av et nasjonalt og internasjonalt nettverk for jazzformidling.»

Tilskuddet til Nasjonal jazzscene over Kultur- og kirkedepartementets budsjett for 2008 er gitt over kap. 323 Musikkformål, post 78 Ymse faste tiltak og er på kr 6 425 000.

2.10.4.2 Cosmopolite

Stiftelsen Cosmopolite Scene ble startet opp i 1992 og er en privat, kommersielt drevet scene i Oslo for formidling og opplevelse av internasjonal rytmisk musikk. Formålet er i følge vedtektene å

«være en aktiv scene som skal legge forholdene i Oslo kommune best mulig til rette for arrangører av konserter med stor musikalsk kvalitet, formidle rytmisk samtidsmusikk, herunder jazz, musikk fra Afrika, Asia og Latin-Amerika, folkemusikk og beslektede musikkformer og spre kunnskap om, øke forståelsen og interessen for denne type musikk.»

Fra 2006 har Cosmopolite vært eneste arena for Nasjonal jazzscene og dermed en hovedscene for jazz og annen rytmisk musikk i Norge.

Tilskuddet til Cosmopolite over Kultur- og kirkedepartementets budsjett for 2008 er gitt over kap. 320 Allmenne kulturformål, post 74 Tiltak under Norsk kulturråd og er på kr 1 500 000.

2.10.4.3 Molde International Jazz Festival

«Moldejazz» ble etablert i 1961 og har siden den gang vært arrangert årlig. I vedtektene heter det at:

«Stiftelsen Molde International Jazz Festival er en ideell organisasjon med formål å øke kunnskap om og interesse for jazz og beslektede kulturuttrykk. Dette søkes primært oppnådd ved å arrangere en årlig jazzfestival forankret i jazz fra fortid, nåtid og fremtid, med vekt på samtidsmusikalske uttrykk fra inn- og utland.

Stiftelsen skal videre stimulere og bidra til jazzrelaterte aktiviteter lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Lokalt skal Stiftelsen blant annet bidra med teknisk, administrativ og/eller økonomisk bistand ved arrangement og andre aktiviteter utenom jazzfestivalen.»

Tilskuddet til Molde International Jazz Festival over Kultur- og kirkedepartementets budsjett for 2008 er gitt over kap. 323 Musikkformål, post 72 Knutepunktinstitusjoner og er på kr 4 567 000.

2.10.4.4 Nordnorsk Jazzsenter

Nordnorsk Jazzsenter er et regionalt produksjons- og kompetansesenter for jazz i Nord-Norge. Stifterne er fylkeskommunene Nordland, Troms og Finnmark, samt Bodø Kommune og Nordnorsk Jazzforum. Nordnorsk Jazzsenters formål iht. vedtektene er:

«Stiftelsen skal fremme kulturtilbudet til fastboende og besøkende i Nord-Norge ved:

• å drive formidling av jazz og beslektet musikk i form av konserter og turneer

• å arbeide for utvikling av så vel den profesjonelle som det fritidsorienterte utøvermiljø innenfor jazzsektoren

• å arbeide for opplæringstiltak innenfor jazz

• å dokumentere og informere om jazz for å øke interessen for musikkformen

• å virke som regionalt senter; et service-, samarbeids- og kontaktorgan for jazzmiljøet i landsdelen

• å påta seg oppgaver som fremmer jazzmiljøet i Nord-Norge

Stiftelsens virksomhet skal ikke ta sikte på økonomisk overskudd, utover det som er nødvendig for å dekke driftsutgiftene og etablere en kapitalbase som kan gi grunnlag for utvikling og kontinuerlig drift i samsvar med stiftelsens formål.»

Tilskuddet til Nordnorsk Jazzsenter over Kultur- og kirkedepartementets budsjett for 2008 er gitt over kap. 323 Musikkformål, post 74 Landsdelsmusikerordningen i Nord-Norge. Av det statlige tilskuddet til Landsdelsmusikerordningen i Nord-Norge er det for 2008 avsatt kr 1 827 000 til Nordnorsk Jazzsenter.

2.10.4.5 Midtnorsk jazzsenter

Midtnorsk jazzsenter (MNJ) er en stiftelse som driver utviklingsarbeid innenfor jazz og beslektede musikkformer i Midt-Norge. Midtnorsk jazzsenter skal iht. vedtektene

«fremme kulturtilbudet innen jazzmusikk i Trondheim og regionen bestående av de tre midtnorske fylkene Møre- og Romsdal, Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag ved:

• å drive formidling av jazz og beslektet musikk i form av konserter og turnéer

• å arbeide for utvikling av både det profesjonelle og det fritidsorienterte utøvermiljøet innenfor jazzsektoren

• å virke som et kompetansesenter og være et service-, samarbeids- og kontaktorgan for jazzmiljøet i Midt-Norge.

Stiftelsen MNJ er en ideell organisasjon og dens virksomhet skal ikke ta sikte på økonomisk overskudd, utover det som er nødvendig for å dekke driftsutgifter og til etablering av en kapitalbase som kan gi grunnlag for utvikling kontinuerlig drift i samsvar med stiftelsens formål.»

Tilskuddet til Midtnorsk jazzsenter for 2008 over Kultur- og kirkedepartementets budsjett over kap. 320 Allmenne kulturformål, post 74 Tiltak under Norsk kulturråd er på kr 1 660 000.

2.10.4.6 Vestnorsk jazzsenter

Vestnorsk jazzsenter ble åpnet i november 1996. Stifterne var Hordaland fylkeskommune, Bergen kommune, Bergen jazzforum og Norsk jazzforum. Senteret fikk driftstilskudd over Kulturdepartementets budsjett (kap. 323 Musikkformål, post 78 Ymse faste tiltak) for første gang i 1998 med 1 mill. kroner. Vestnorsk jazzsenter dekker fylkene Hordaland, Sogn og Fjordane og Rogaland. Senterets hovedoppgaver er å drive profesjonell scenedrift av kulturhuset USF i Bergen, å fordele tilskudd til klubber, festivaler og andre jazzprosjekt i regionen, å drifte Bergen Big Band og å drive internasjonalt arbeid.

Vestnorsk jazzsenters skal iht. vedtektene

«arrangere konserter som er forankret i jazz og tilgrensende musikkformer. Stiftelsen skal i tillegg ivareta Norsk jazzforbunds regionoppgaver i region 3, også i form av ulike pedagogiske tiltak og turneformidling. Stiftelsen skal fremme, og delta i, utvikling av musikere/miljø som arbeider med jazz og tilgrensende musikkformer, med henblikk på å øke interessen for slik musikk og skape attraktive miljøer for opprettholdelse og utvikling av musikalske kvaliteter. Gjennom aktiviteter som er beskrevet foran, er det stiftelsens overordnede, ideelle formål å fremme kulturtilbudet til fastboende og besøkende i regionen som er stiftelsens virkeområde».

Statstilskuddet til Vestnorsk jazzsenter for 2008 over Kultur- og kirkedepartementets budsjett er gitt over kap. 320 Allmenne kulturformål, post 74 Tiltak under Norsk kulturråd og er på kr 2 175 000.

2.10.4.7 Sørnorsk jazzsenter

Sørnorsk jazzsenter ble stiftet i 1998 og er et regionalt formidlings- og servicesenter for jazz med Agder-fylkene som geografisk arbeidsområde. Sørnorsk jazzsenter har som formål å formidle jazz og beslektede musikkformer primært i form av konserter, samt å spre kunnskap om og øke forståelsen og interessen for denne typen musikk på Sørlandet.

Iht. vedtektene er stiftelsens formål å

«arrangere konserter som er forankret i jazz og beslektede musikkformer. I tillegg skal stiftelsen ivareta Norsk Jazzforums regionoppgaver i region 5, også i form av ulike pedagogiske tiltak og turneformidling. Stiftelsen skal fremme, og delta i, utvikling av musikere/ miljø som arbeider med jazz og beslektede musikkformer, med henblikk på å øke interessen for slik musikk og skape attraktive miljøer for opprettholdelse og utvikling av musikalske kvaliteter. Gjennom aktiviteter som er beskrevet foran, er det stiftelsens overordnede, ideelle formål å fremme kulturtilbudet til fastboende og besøkende i regionen som er stiftelsens virkeområde».

Tilskuddet til Sørnorsk jazzsenter over Kultur- og kirkedepartementets budsjett for 2008 er gitt over kap. 320 Allmenne kulturformål, post 74 Tiltak under Norsk kulturråd og er på kr 593 000.

2.10.4.8 Østnorsk jazzsenter

Iht. vedtektene har Østnorsk jazzsenter som formål

«på ideelt grunnlag å spre kunnskap om og øke forståelsen og interessen for jazz og beslektede musikkformer i fylkene Østfold, Akershus, Oslo, Hedmark, Oppland, Buskerud, Vestfold og Telemark.»

Tilskuddet til Østnorsk jazzsenter over Kultur- og kirkedepartementets budsjett for 2008 er gitt over kap. 320 Allmenne kulturformål, post 74 Tiltak under Norsk kulturråd er på kr 2 254 000.

2.10.4.9 Trondheim Jazzorkester

Trondheim Jazzorkester er en virksomhet under Midtnorsk jazzsenter. I strategidokument for Midtnorsk jazzsenter heter det at

«Trondheim Jazzorkester skal være et orkester for utøvelse av improvisasjonsmusikk av høy internasjonal kvalitet».

Trondheim Jazzorkester benytter administrative ressurser fra Midtnorsk jazzsenter, mens kunstneriske ledere blir engasjert fra prosjekt til prosjekt.

Tilskuddet til Trondheim Jazzorkester over Kultur- og kirkedepartementets budsjett for 2008 er gitt over kap. 323 Musikkformål, post 78 Ymse faste tiltak og er på kr 1 043 000.

2.10.5 Rikskonsertene

Rikskonsertene er en statsinstitusjon og får bevilgning til lønns- og driftsutgifter over kap. 323 post 01. For 2008 er bevilgningen til Rikskonsertene på 139 406 000 kroner. Siden 2004 har Rikskonsertene også mottatt 19 mill. kroner per år fra de sentrale midlene til Den kulturelle skolesekken.

Rikskonsertene ble opprettet i 1968 og er i dag produsent og leverandør av kvalitetskonserter innenfor alle musikksjangre til konsertarrangører over hele landet. Rikskonsertene skal formidle konserter som er produsert internt og eksternt i samarbeid med utøvere og aktører innenfor norsk og internasjonalt musikkliv. Rikskonsertene skal ha et spesielt ansvar for norske musikk- og utøvertradisjoner, og stimulere kunstneriske nyvinninger. Rikskonsertene har bygd opp en landsomfattende ordning med skolekonserter gjennom 40 år, i tillegg til offentlige konserter og barnehagekonserter, og er nasjonal aktør for musikk i Den kulturelle skolesekken.

Nærmere 75 pst. av Rikskonsertenes konsertvirksomhet i barnehager, skoler og konsertlokaler i inn- og utland faller inn under de rytmiske sjangrene. I 2007 gjennomførte Rikskonsertene i alt 7 038 konserter med rytmisk musikk med et besøkstall på 930 282. I tillegg ble det avholdt 63 offentlige konserter i utlandet med et totalt besøkstall på 50 020. Disse konsertene inngår i Rikskonsertenes prosjekter i land i Sør i samarbeid med og finansiert av Utenriksdepartementet.

Totalt ble det signert 1 284 utøverkontrakter for konsertproduksjonene, hvorav en del utøvere var med på flere produksjoner. I tillegg engasjerte Rikskonsertene mer enn 70 utøvere til internasjonale prosjekter. Dette gjør Rikskonsertene både til den største arbeidsgiveren for musikere innen feltet rytmisk musikk og den største konsertformidleren innen det samme feltet.

Rikskonsertene har tre hovedformer for kontrakter med utøvere:

Det framforhandles avtale med Musikernes Fellesorganisasjon om gjeldende satser for utøvere på lønnskontrakt. Denne typen kontrakter benyttes konsekvent innen skolekonsertordningen.

Utøvere med enkeltpersonsforetak som er engasjert innen skolekonsertordningen, blir tilbudt et fast honorar. Honoraret er satt på en slik måte at personer med enkeltpersonsforetak ikke skal komme økonomisk dårligere ut enn utøvere på lønnskontrakter. Det er ikke noen juridisk binding mellom kontraktene for enkeltpersonforetak og framforhandlet avtale med MFO.

Innen området offentlige konserter blir hovedsaklig alle honorarer fastsatt etter individuelle forhandlinger mellom utøver/utøverens representant og Rikskonsertene.

Innen skolekonsertordningen avlønnes alle musikere likt, og honorarene ligger mellom 2 500 – 3 000 kroner per konsertdag avhengig av ansiennitet og andre mer detaljerte forhold regulert i avtaleverket. Dette lønnsnivået samsvarer i store trekk med praksis for sjangerorganisasjonene.

Lønnsnivået for skolekonserter anvendes også ved kontraktsinngåelse med mange av artistene innen offentlige konserter. Honorarene her vil likevel i større grad avstemmes etter utøverens rolle i prosjektet (solist, ensemblemusiker etc.) og etter markedet, særlig når det gjelder de mest ettertraktede utøverne og internasjonale toppartister.

2.10.5.1 Konsertstatistikk 2007

Den følgende statistikken viser hvordan konserter, besøk og engasjerte utøvere fordeler seg på sjanger. For skole og barnehage er ikke utøverne fordelt på sjanger. Tall for utøvere gjelder engasjerte enkeltutøvere per produksjon i 2007.

Antallet engasjerte utøvere til skolekonserter med rytmisk musikk var 831.

Antallet engasjerte utøvere til barnehagekonserter med rytmisk musikk var 55.

2.10.5.2 Jazz

Rikskonsertene har fra starten vært en betydelig leverandør av jazzproduksjoner til lokale arrangører over hele landet, både gjennom den ordinære offentlige turnévirksomheten og Musikantbruket som er en turnéformidlingstjeneste for frilansmusikere innen alle sjangrer.

Gjennom samarbeid med jazzklubbene og kulturhusene som prioriterer jazz innenfor sin programprofil, bidrar Rikskonsertene til å sikre et helårig tilbud om jazzkonserter. Rikskonsertene har prioritert norske musikere/band, men har med jevne mellomrom også turnert internasjonale toppartister som publikum ellers bare kan oppleve på de store festivalene. I perioder har Rikskonsertenes Musikantbruk-ordning samarbeidet med Norsk Jazzforum både økonomisk og praktisk for å formidle norske jazzmusikere til Norsk jazzforums klubbnettverk.

Rikskonsertene har bare unntaksvis levert subsidierte produksjoner til festivalene og har i stedet prioritert å turnere festivalenes nyproduksjoner til sine arrangørnettverk. Rikskonsertene har også samarbeidet med festivalene om å utvikle nye produksjoner og bestillingsverk. Et viktig samarbeidsprosjekt med festivalene har vært lanseringsprogrammet JazzIntro.

Antallet skolekonserter innen jazz og blues har de siste årene vært stabilt med et gjennomsnitt på ca. 1 240 per år. Rikskonsertene har presentert et vidt spekter av stilarter fra tradisjonell blues og New Orleansjazz, via string swing og bossa nova til mer moderne improviserte uttrykk. Andelen konserter innen jazz har vært vesentlig høyere enn innen blues. Enkelte av produksjonene har vært koblet med andre uttrykk som teater, eventyrfortelling eller visuelle virkemidler. De fleste av produksjonene har vært med trioer eller kvartetter. I 2007 ble det også avholdt 80 barnehagekonserter innen jazz/blues.

2.10.5.3 Pop/rock

Rock og pop har vært integrert i Rikskonsertenes program fra tidlig på 1990-tallet. I tillegg til formidling av populærmusikk bidro også Rikskonsertene til formidling av andre samtidige uttrykk innen det elektroniske og rytmiske musikklivet i Norge gjennom flere prosjekter på 1990-tallet, fra «Dawn at Vara» på Quart-festivalen i 1994 til «Lydlandskap» i 2000.

Rikskonsertene har siden den gang levert pop/rock/elektronika-produksjoner til rock- og studentklubbene, og har hatt et jevnlig samarbeid med Norsk Rockforbund og Norgesnettet. Rikskonsertene har i all hovedsak hatt et hovedfokus på norske artister, men har tidvis også turnert internasjonale produksjoner. I årene 2005 – 2007 har Rikskonsertene i snitt formidlet 1 070 skolekonserter per år innen pop/rock fordelt på et vidt spekter av stilarter. Særlig har hiphop-konserter hatt en viss økning de siste tre årene. De fleste av produksjonene har vært med trioer, kvartetter eller kvintetter. I 2007 ble det i tillegg avholdt 38 barnehagekonserter innen pop/rock.

2.10.5.4 Folkemusikk

Folkemusikken var representert på den aller første skolekonserten 23. september 1968 i Sandnes. Siden den gang har skolekonsertene vært en svært viktig arena for folkemusikere fra store deler av landet. Barn og unge har fått anledning til å bli kjent med tradisjoner fra eget distrikt, men også folkemusikk fra andre områder. Utradisjonelle sammensetninger av musikere og tradisjoner, kobling med musikere fra andre kulturer, samt program med joik i ulike varianter, har synliggjort den store variasjonsbredden som finnes innen folkemusikktradisjoner.

I den offentlige konsertvirksomheten kom folkemusikken spesielt i fokus gjennom Musikantbruk-ordningen. I senere tid har også Rikskonsertene tatt initiativ til å utvikle konsertformatet for folkemusikken. Den svensk/norske samproduksjonen «Tryllefløyta» i 2005 er et viktig eksempel. Rikskonsertene tok initiativ til å etablere et eget Introfolk-samarbeid i 2004 for å sette fokus på velutdannede og nyskapende musikere.

2.10.5.5 Verdensmusikk

I 1988 gjorde styret i Rikskonsertene et prinsippvedtak om å starte musikktiltak med utgangspunkt i innvandrergrupper i Norge. Foruten oppstart av konsertvirksomhet i samarbeid med musikere med bakgrunn fra Pakistan, ble det gjennomført et 3-årig prosjekt, Klangrikt Fellesskap i fem skoler i Oslo.

Prosjektet Klangrikt Fellesskap ble videreutviklet gjennom hele 1990-tallet og førte til opprettelsen av Norsk Flerkulturelt Musikksenter i 1992, samarbeidsavtale om musikkbistand med NORAD og Etnisk musikkcafé i samarbeid med Cosmopolite. Festivalen Verden i Norden ble etablert i 1994 og er senere utviklet til dagens Oslo World Music Festival, der mer enn 3 000 musikere har stått på scenen i løpet av 15 år. Gjennom konsertserien World arrangeres det turneer over hele landet, ikke minst til kulturhusene.

Skolekonsertene har siden 1990-tallet vært en viktig arena for formidling av musikk fra andre deler av verden og sikrer samtidig engasjement av et høyt antall musikere med innvandrerbakgrunn per år.

I dag er musikk fra hele verden innlemmet i Rikskonsertenes konsertvirksomhet. I mangfoldsåret inviterer Rikskonsertene, i samarbeid med fylkeskommunene til mer enn 50 konserter med verdensmusikk hver uke i barnehager og på skoler over hele landet.

2.10.5.6 Intro-programmene

I samarbeid med Norsk kulturråd ble det i 1972 etablert en støtteordning for «unge tonekunstnere som skal debutere». Musikerne som etter prøvespill ble tildelt debutstøtten, fikk dekket utgiftene til sin debutkonsert. Dessuten arrangerte Rikskonsertene før-debutkonserter i distriktene, for at debutantene skulle få spilleerfaring før den viktige konserten i Oslo.

I dialog med jazzmiljøet ble lanseringsprogrammet Jazzintro etablert i 1989 av Rikskonsertene og Norsk Jazzforum i fellesskap. Dette ga i sin tur inspirasjon til lanseringsprogrammet INTRO-klassisk, som i 2001 avløste lanseringsstøtten. Erfaringene med de to lanseringsprogrammene var gode og la grunnlag for å utvide virksomheten. I samarbeid med folkemusikkorganisasjonene kom i 2005 INTRO-folk som et lanseringsprogram for talenter innen norsk folkemusikk og samisk musikk. I 2007 ble programmet ytterligere utvidet til å omfatte INTRO-komponist i et samarbeid med Norsk Musikkinformasjon og med RiksAlarm! for utøvere av pop og rock som gjennomføres i samarbeid med Alarmprisen.

Lanseringspakkene som er knyttet til Intro-programmene er i hovedtrekk basert på uttaking via prøvespill, som i seg selv er konserter der mange artister får vist seg fram, utvikling av PR-materiell og utstrakt konsertvirksomhet for vinnerne både i Norge og i utlandet over en 2-års periode. Samlet er dette det største lanseringstiltaket innen rytmisk musikk, og 13 jazz- og folkemusikkfestivaler og flere nasjonale organisasjoner deltar i et forpliktende samarbeid med Rikskonsertene.

2.10.5.7 Internasjonal virksomhet

I internasjonale prosjekter og samarbeidsprogram finansiert av Utenriksdepartemenet/NORAD, har Rikskonsertene siden 2000 hatt hovedfokus på jazz, rock og folkemusikk i sammenhenger som omfatter aktiv deltakelse av musikere. Målet for programmene har vært å bidra til utvikling, men for jazz og folkemusikk har slike program også vært nyttet i representasjonsøyemed.

Rikskonsertene har også et 3-årig samarbeid med Utenriksdepartementet knyttet til lansering av INTRO-artistene, hovedsakelig i Europa, men også til USA.

2.10.6 Musikkeksport

2.10.6.1 Innledning

I henhold til den etablerte arbeidsdelingen mellom departementene har Utenriksdepartementet ansvaret for å presentere norsk kultur i utlandet. Et av Utenriksdepartementets hovedmål på dette området er å legge forholdene til rette for internasjonaliseringen av norsk kulturliv ved blant annet å bidra til at norske musikere kan delta aktivt på den internasjonale konsertarenaen.

Music Export Norway er en viktig aktør for å tilrettelegge den internasjonale virksomheten for norske artister. MIC Norsk musikkinformasjons viktige oppgaver er å informere om og profilere kvalitetene i det profesjonelle norske musikklivet i inn og utland.

Rikskonsertene er involvert gjennom prosjekter, særlig i utviklingsland. De fleste sentrale organisasjoner og virksomheter har informasjons- og promoteringsressurser internasjonalt. Som eksempel kan det nevnes at Vestnorsk jazzsenter av Norsk jazzforum er gitt et særlig ansvar for internasjonalt samarbeid på jazzområdet, og at Norgesnettet arrangerer turnéprosjekter samt koordinerer og gjennomfører tekniske produksjoner ved arrangementer som promoterer norske artister i Norge og Europa. Flere sjangerfestivaler driver tilrettelegging for eksport innen sine nisjer.

2.10.6.2 MIC Norsk musikkinformasjon

Stiftelsen MIC Norsk Musikkinformasjon ble opprettet i 1979, på initiativ av Norsk komponistforening og Norsk kulturråd. MIC ble omdannet til stiftelse i 2003. Stifterne er Norsk Komponistforening (NKF), Foreningen for norske komponister og tekstforfattere (NOPA), Musikernes fellesorganisasjon (MFO), Rikskonsertene (RK) og Foreningen norske plateselskaper (FONO).

«Formålet er å arbeide for økt bruk av norsk musikk i inn- og utland. MIC skal informere om og profilere kvalitetene i det profesjonelle norske musikklivet (komponister, utøvere og andre aktører) uavhengig av sjangertilhørighet og kunstnerisk/estetisk ståsted. MIC skal være en sentral samarbeidspartner for aktørene i norsk musikkliv og norsk offentlighet. MIC skal utvikle gode tjenester innen publisering av musikkverk og informasjonsformidling om norsk musikkliv.»

MIC Norsk musikkinformasjon arbeider blant annet med publisering, informasjon og promotering av norsk musikk i alle sjangre. Virksomheten er rettet mot det profesjonelle musikklivet, nasjonalt og internasjonalt. MIC forvalter en manuskriptsamling med over 7 000 norske musikkverk og produserer framføringsmateriell for norske musikkverk, samt distribusjon og formidling til framføringsinstitusjoner og utøvere verden over. MIC administrerer flere nettjenester, blant annet et kontakt- og bransjeregister for norsk musikkliv, ballade.no som er en nettavis for musikk og mic.no/english, som er en nettportal til norsk musikkliv for utlandet. Det er etablert et samarbeid med Phonofile AS om publisering av noter og tekster til rytmisk musikk på « www.mic.musikkonline.no», der både kommersielle forlag og MIC kan legge ut verk for lovlig digital nedlasting.

Siden 2003 har MIC Norsk musikkinformasjon forvaltet de to støtteordninger på musikkfeltet som er finansiert over Utenriksdepartementets budsjett, reisestøtteordningen og støtteordningen for musikkutveksling med land i sør. Begge ordningene er sjangeråpne, og legger vekt på sjangerbredde i sine tildelinger. Reisestøtten anses som en viktig suppleringsstøtteordning for musikere som ønsker å etablere en internasjonal karriereforankring, og søkes av musikere fra et svært bredt sjangerområde.

Tilskuddet til Musikkinformasjonssenteret over Kultur- og kirkedepartementets budsjett for 2008 er gitt over kap. 323 Musikkformål, post 78 Ymse faste tiltak og er på kr 8 481 000.

2.10.6.3 Music Export Norway

Music Export Norway A/S (MEN) er et selskap eiet av FONO (interesseorganisasjon for uavhengige norske plateselskaper), International Federation of the Phonographic Industry (IFPI), NOPA Forening for norske komponister og tekstforfattere, MIC Norsk musikkinformasjon, Musikernes fellesorganisasjon og GramArt (Grammofonartistenes forening), og har som formål «å være et service- og kompetansesenter for eksportører av norske musikkprodukter». Selskapet konsentrerer sin virksomhet om å styrke norsk musikkliv på kommersiell basis i utlandet. MEN initierer, tilrettelegger og koordinerer internasjonale eksportfremstøt, og skal bistå med å legge til rette for norsk eksport av norske innspillinger, deltakelse på internasjonale messer, presentasjoner på Internett m.m.

Tilskuddet til Music Export Norway for 2008 er på kr 2 000 000 og bevilges under kap. 320 Allmenne kulturformål, post 74 Tilskudd til tiltak under Norsk kulturråd. Music Export Norway har også mottatt tilskudd fra Innovasjon Norge til sitt arbeid.

2.10.7 Landsdelsmusikerordningen i Nord- Norge

Landsdelsmusikerordningen i Nord-Norge er et musikksamarbeid som omfatter de fylkeskommunale enhetene Musikk i Nordland (MiN), Musikk i Troms (MiT) og Musikk i Finnmark (MiF), i tillegg til Nordnorsk Jazzsenter. Landsdelsmusikerordningen driver sju profesjonelle, utøvende musikkensembler innenfor klassiske og rytmiske sjangre gjennom MiN, MiT og MiF. Det rytmiske feltet er representert med ensemblene Inga Juuso Group (joik), folkemusikkgruppen Fotefar, jazzensemblet Link og Varangermusikerne.

Tilskuddet til Landsdelsmusikerordningen i Nord-Norge over Kultur- og kirkedepartementets budsjett for 2008 er gitt over kap. 323 Musikkformål, post 74 Landsdelsmusikere i Nord-Norge og er for 2008 på 14 163 000 fordelt slik:

• kr 1 827 000 til Nordnorsk Jazzsenter

• kr 3 013 000 til Musikk i Finnmark

• kr 5 018 800 til Musikk i Nordland

• kr 4 304 200 til Musikk i Troms.

Nordnorsk Jazzsenter er omtalt i eget punkt.

2.10.8 NOTAM – Norsk nettverk for Teknologi, Akustikk og Musikk

NOTAM – Norsk nettverk for Teknologi, Akustikk og Musikk – er et produksjonssted for nyskapende arbeid med lyd i komposisjon, forskning, utdanning og formidling. NOTAMs viktigste funksjon er å yte hjelp til selvhjelp og å vedlikeholde og utvikle tekniske ressurser som et fellesgode for norsk musikkliv.

Formålet er at NOTAM

«skal være en dynamisk premissleverandør for bruk av moderne teknologi i norsk musikkliv, i komposisjon, produksjon, pedagogisk virksomhet og formidling av lyd og musikk. NOTAM skal stimulere til forskning og utvikling, samt øke oppmerksomheten rundt fagområdet gjennom å tilrettelegge og viderebringe kunnskap og informasjon, nasjonalt og internasjonalt. NOTAM skal fremme innovative tilnærminger til musikk på tvers av tradisjonelle faggrenser. NOTAM skal være et nasjonalt, kreativt kompetanse- og ressurssenter, og ivareta koordinering og samarbeid mellom institusjoner, organisasjoner og miljøer.»

Tilskuddet til NOTAM for 2008 over Kultur- og kirkedepartementets budsjett er gitt over kap. 320 Allmenne kulturformål, post 74 Tilskudd til tiltak under Norsk kulturråd og er på kr 2 684 000.

2.10.9 Arkiv og dokumentasjon

Innenfor de rytmiske sjangrene finnes det statlig finansierte arkiv- og dokumentasjonssentra. Norsk Jazzarkiv og Norsk visearkiv er samlokalisert med Nasjonalbiblioteket som har rollen som arkivinstans for populærmusikk.

Norsk Folkemusikksamling er et tilsvarende arkiv, lokalisert til Universitetet i Oslo. Rff-senteret under Rådet for folkemusikk og folkedans er en arkiv- og forskningsinstitusjon lokalisert til Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) i Trondheim. I Trondheim bygges det opp et nasjonalt museum og opplevelsessenter for pop og rock. Senteret vil arbeide for at hele Norges pop- og rockhistorie blir samlet inn og formidlet i nært samarbeid med Nasjonalbiblioteket og regionale aktører.

2.10.9.1 Norsk visearkiv

1983 ble Visearkivet etablert og i 1996 ble navnet endret til Norsk visearkiv. Norsk visearkiv driver formidling om og forskning på norske viser og norsk sangtradisjon. Samlingen består av bl.a. eldre folkeviser og litterære sanger, gamle slagere og revyviser, låttekster og vår samtids viser på plater, i bøker, skillingstrykk og manuskripter.

Formålet for Norsk visearkiv er iht. vedtektene:

• «Å samle, arkivere og registrere nyare folkelege og litterære viser, som ikkje alt er innsamla og katalogisert i eksisterande arkiv. Visearkivet femner om trykt og utrykt materiale, lydbandopptak, plateinnspelingar, radio- og fjernsynsprogram.

• Å yte alle brukargrupper service i form av råd og vegleiing, tilvising til litteratur eller andre arkiv og kopiering av eige materiale.

• Å aktivt fremje interessa for og auke kunnskapen om viser. Arkivet driv utåtvent verksemd gjennom kurs, seminar og publikasjonar. Det gjev råd og vegleiing i samband med lokal innsamling og arkivering. Det samarbeider og utvekslar stoff med lokalarkiv.

• Å drive viseforsking.»

Tilskuddet til Norsk visearkiv over Kultur- og kirkedepartementets budsjett for 2008 er gitt over kap. 323 Musikkformål, post 78 Ymse faste tiltak og er på kr 1 418 000.

2.10.9.2 Norsk Jazzarkiv

Norsk Jazzarkiv er organisert som en stiftelse med eget styre og finansieres med tilskudd fra Kultur- og kirkedepartementet. Norsk jazzarkiv formidler kunnskap og informasjon om jazzens historie i Norge. Stiftelsen tar imot, ordner og sikrer lydopptak, bilder, tidsskrifter, programmer, plakater og annet materiale som kan dokumentere norsk jazzhistorie.

Iht. vedtektene er formålet

«å utvikle og drive et dokumentasjonssenter for norsk jazzhistorie og norsk jazz generelt. Stiftelsen har tre hovedoppgaver:

• innsamling, ordning og oppbevaring av ulike typer materiale som kan belyse norsk jazzliv

• forskning på norsk jazz

• informasjon om norsk jazzhistorie og om norsk jazz generelt.»

Tilskuddet til Norsk Jazzarkiv over Kultur- og kirkedepartementets budsjett for 2008 er gitt over kap. 323 Musikkformål, post 78 Ymse faste tiltak og er på kr 935 000.

2.10.9.3 Det nasjonale opplevelsessenteret for pop og rock og regionale tiltak

Det nasjonale senteret for pop og rock er under oppbygging i Trondheim, jf. St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005 – 2006). Senteret skal hete Rockheim og vil bli åpnet sommeren 2009 i det gamle mellageret på Brattørkaia i Trondheim. Ved hjelp av moderne elektronisk formidlingsteknologi skal senteret stille ut, fortelle og redegjøre for norsk pop- og rockhistorie.

Av det samlede nettoareal på 3325 kvm. vil halvparten være formidlingslokaler. I tillegg skal senteret inneholde en scene, kafé, mediatek, butikk, verksteder, kontorer m.m. Det vil bli egne undervisningsrom for barn og unge. Publikum vil også få anledning til å prøve seg på alle sider av en pop- og rockemusikers hverdag.

Det virtuelle Rockheim skal åpne høsten 2008. Dette er en internettside hvor man vil få tilgang til Norges pop- og rockhistorie og hvor man kan søke i norske utgivelser, lytte til musikkeksempler og lære om norsk pop og rock. Nettsiden skal også inneholde et virtuelt museum hvor publikum kan vandre rundt i en tredimensjonal versjon av rockesenteret som er under bygging.

Til dette prosjektet ble det over Kultur- og kirkedepartementets budsjett gitt et tilskudd på 1,5 mill. kroner for 2006, hvorav 0,5 mill. kroner ble overført Rock City Namsos, og 3 mill. kroner i 2007 over kap. 323 Musikkformål, post 78 Ymse faste tiltak, hvorav 1 mill. kroner ble overført Rock City Namsos. For 2008 ble det gitt 6 mill. kroner over kap. 328 Museums- og andre kulturvernformål, post 78 Ymse faste tiltak, hvorav 1 mill. kroner øremerket Rock City Namsos. I tillegg er det for 2008 bevilget 35 mill. kroner investeringstilskudd over kap. 320 Allmenne kulturformål, post 73 Nasjonale kulturbygg.

I St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005 – 2006) heter det at:

«Regjeringen vil tilrå at Trøndelagsalternativet legges til grunn for utviklingen av et nasjonalt opplevelsessenter for pop- og rockhistorie, dvs. en delt løsning med funksjoner både i Namsos og Trondheim med faglig ankerfeste i Ringve Museum.»

Rock City Namsos skal være et ressurssenter for profesjonell musikk . Senteret planlegger med tanke på å kunne tilby nye utdanningsretninger basert på sektorens ønsker og behov. I tillegg planlegges et bransjesenter som skal være et sted for utvikling av ideer, prosjekter, bedrifter og kompetanse. Rock City vil også omfatte et Trønderrockmuseum.

Rock City Namsos fikk bevilget 0,5 mill. kroner for 2006 og 1 mill. kroner for 2007 over kap. 323 Musikkformål, post 78 Ymse faste tiltak. Begge årene ble midlene overført via Rockheim. For 2008 er det øremerket 1 mill. kroner over kap. 328 Museums- og andre kulturvernformål, post 78 Ymse faste tiltak til videre planlegging og utvikling av Trønderrockmuseet samt tilskudd til kjerneorganisasjonen til Rock City Namsos.

I St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005 – 2006) er det forutsatt at det nasjonale senteret i Trondheim skal samarbeide med relevante institusjoner og tiltak i andre deler av landet, slik at disse kan samarbeide i et nettverk.

Det er eksempler på at det arbeides for å etablere regionale sentra flere steder i landet. Mest konkret er Popsenteret i Oslo som er en del av Schous Kulturbryggeri og planlegges åpnet i siste halvdel av 2009. Senteret er på 2500 kvm og vil blant annet inneholde fire etasjer med utstillinger og opplevelser om norsk musikkhistorie. Samarbeid mellom det nasjonale senteret i Trondheim og de regionale aktørene er innledet og vil blir videreutviklet.

Internettsiden, Det virtuelle Rockheim, skal være linken mellom de regionale sentrene. Nettsiden vil bli lagt opp på samme måte som NRK sine hjemmesider, dvs. slik at regionene kan få sine egne regionsider hvor lokale artister og band kan bli trukket frem. Nettsiden kan dermed formidle hele Norges musikkhistorie.

Nasjonalbibliotekets ansvarsområder vedrører innsamling, arkivering og digitalisering av norsk pop- og rockhistorie. Pliktavleveringsloven gjelder fra 1. juli 1990 også fonogrammer, og det langsiktige ansvaret for bevaring av allment tilgjengelige lyd- og billedopptak, tekster og andre papirbaserte dokumenter ligger derfor hos Nasjonalbiblioteket. I prinsippet skal det finnes eksemplarer av alle musikkinnspillinger fra denne datoen i Nasjonalbiblioteket. For å gjøre samlingene komplette har Nasjonalbiblioteket bygd opp omfattende samlinger av lyd- og billedopptak fra tiden før 1. juli 1990 gjennom kjøp, donasjoner og deponeringer. Nasjonalbiblioteket er en viktig aktør i innsamlings- og arkiveringsarbeidet av Norges pop- og rockhistorie.

Det vil bli arbeidet for at man på best mulig måte kan tilrettelegge for samarbeid ved innsamling, arkivering, digitalisering og formidling av Norges pop- og rockhistorie.

Alle aktører som mottar statlig støtte innenfor pop- og rockfeltet må forutsettes å samarbeide med Nasjonalbiblioteket, slik at de audiovisuelle samlingene ved denne nasjonale bevaringsinstitusjonen blir så komplette som mulig.

2.10.10 Utøver-, bransje- og interesseorganisasjoner

2.10.10.1 Utøverorganisasjoner

Det finnes en rekke nasjonale utøverorganisasjoner. Musikernes fellesorganisasjon (MFO) – forbundet for utøvende kunstnere og pedagoger – er størst og organiserer musikere i alle sjangre. MFO er tilsluttet Landsorganisasjonen i Norge. Organisasjonens formål er å «ivareta medlemmenes faglige, økonomiske, sosiale og kunstneriske interesser».

«GramArt – Grammofonartistenes Forening – er en landsomfattende interesseorganisasjon for etablerte og uetablerte grammofonartister og organiserer først og fremst artister innenfor populærmusikkfeltet. GramArt har til oppgave «å arbeide for å ivareta Grammofonartisters rettigheter og økonomiske interesser og å fremme artistenes komponist- og forlagsrettigheter og øvrige interesser i rettighetsspørsmål.»

Den minste organisasjonen er Norsk Artistforbund. Norsk Artistforbund er en ideell forening for utøvere og/eller opphavsmenn (komponister og tekstforfattere), med bopel i Norge, innen populærmusikk. Formålet er å «fremme medlemmenes økonomiske, faglige og ideelle interesser overfor offentlige myndigheter, fonds og andre foreninger der medlemmenes interesser blir behandlet.»

2.10.10.2 Interesseorganisasjoner for fonogramprodusenter

IFPI Norge er en interesseorganisasjon for norske fonogramprodusenter. Medlemmer er norske datterselskaper av alle de internasjonale plateselskapene samt rent norske selskaper.

FONO er interesseorganisasjonen for uavhengige norske plateselskaper. Formålet er å «arbeide til beste for norsk fonogramproduksjon, til fremme av fonogrammet som kulturmedium, og for bruk av norske innspillinger i eksisterende og fremtidige medier».

2.10.10.3 NOPA

Forening for norske komponister og tekstforfattere (NOPA) organiserer komponister og tekstforfattere innenfor rytmiske sjangre og er «en forening av personer som har opphavsrett til musikk, eller til tekster som er brukt i tilknytning til musikk. Foreningens formål er å ivareta medlemmenes kunstneriske, økonomiske og sosiale interesser.»

2.10.10.4 Norsk musikkråd

Norsk musikkråd er et samarbeidsnettverk og en interesseorganisasjon for norsk musikkliv.

Formålet er å

«koordinere og initiere faglig og organisatorisk samarbeid innen musikklivet, lokalt, regionalt, nasjonalt og internasjonalt, forvalte de offentlige økonomiske virkemidlene som organisasjonen til enhver tid disponerer til beste for musikklivet, og koordinere og initiere interessepolitisk samarbeid for musikklivet».

Norsk musikkråd er paraplyorganisasjon for 33 landsomfattende musikkorganisasjoner med til sammen om lag 100 000 medlemmer. Rådet ble etablert i 1976, har 19 fylkeskontorer og koordinerer over 100 lokale musikkråd. Organisasjonen har tradisjonelt drevet opplæringsvirksomhet. Siden 2004 har dette skjedd gjennom Musikkens studieforbund. Norsk musikkråd forvalter midler til statlige tilskuddsordninger, i hovedsak rettet mot frivillig sektor og ungdomsarbeid.

Tilskuddet til Norsk musikkråd over Kultur- og kirkedepartementets budsjett for 2008 er gitt over kap. 323 Musikkformål, post 78 Ymse faste tiltak og er på kr 2 780 000. Tilskuddet inkluderer tilskudd til Jeunesses Musicales.

2.10.10.5 Rådet for folkemusikk og folkedans

Rådet for folkemusikk og folkedans ble opprettet i 1972 etter initiativ fra Norsk kulturråd for å samordne interessene på feltet og være rådgivende organ for det daværende Kirke- og undervisningsdepartementet. Rådets medlemmer ble oppnevnt av departementet. Mot slutten av 1980-tallet ble rådet omdannet til en offentlig stiftelse med et representantskap der utsendinger fra alle nasjonale og regionale interesser, både på utøversiden, innen forskning og undervisning, innsamlingsarbeid osv. kan møte. Som koordineringsorgan har rådet fordelt noen offentlige midler.

Formålet til Rådet for folkemusikk og folkedans iht. til vedtektene er å «fremja, verna og føra vidare norske folkemusikk- og folkedanstradisjonar som eit uttrykk for kulturell identitet og som bærar av særeigne kvalitetar». I tillegg er det satt delmål for virksomheten med følgende hovedpunkt: samordning av innsats (Rådet), bidra med sakskunnskap om folkemusikk og folkedans i offentlig forvaltning (Rådet), vitenskapelig arbeid (dokumentasjon og gransking, Rff-sentret), samt å arbeide for kvalitet og bredde i folkemusikk og folkedans (Rff-sentret).

Rådet for folkemusikk og folkedans er i dag en stiftelse som holder til i Trondheim og består av Rådet som styrende organ, Rff-sentret som utøvende organ og Representantskapsmøtet som valgforsamling og rådgivende organ. Nasjonale og regionale folkemusikk- og -dansinstitusjoner har stemmerett i Representantskapet.

Rådet for folkemusikk og folkedans fordeler midler til aktivitet. For 2007 ble det fordelt kr 750 000 til Den norske folkemusikkscena, kr 500 000 til formidling av folkemusikk og folkedans, kr 750 000 i tiltaksmidler til mindre tiltak for folkemusikk og folkedans og kr 850 000 til Bygda dansar. Tilskuddet til Rådet for folkemusikk og folkedans over Kultur- og kirkedepartementets budsjett for 2008 er gitt over kap. 323 Musikkformål, post 78 Ymse faste tiltak og er på kr 7 146 000.

2.10.10.6 Landslaget for Spelemenn

På folkemusikkområdet er den eldste og største organisasjonen Landslaget for Spelemenn. Landslaget ble stiftet i 1923 og er «ein landsomfattande samskipnad av lag og einskildpersonar som arbeider for den levande tradisjonen i spel, song og bygdedans». Formålet er å «arbeide for å halde levande norske folkemusikk- og dansetradisjonar.»

Landslaget for Spelemenn administrerer Den norske folkemusikkscena i samarbeid med Norsk Folkemusikk- og Danselag. Midlene til Den norske folkemusikkscena kanaliseres gjennom Rådet for folkemusikk og folkedans.

Det statlige tilskuddet til Landslaget for Spelemenn i 2008 utgjør kr 2 030 000 og bevilges over kap. 320 Allmenne kulturformål, post 74 Tilskudd til tiltak under Norsk kulturråd over tilskuddsordningen for landsomfattende musikkkorganisasjoner.

2.10.10.7 Norsk Folkemusikk- og Danselag

Norsk Folkemusikk- og Danselag ble stiftet i 1987 for å videreføre folkemusikk- og bygdedanstradisjonene i Norge, og å fremme norsk folkemusikk og bygdedans som fullverdige kunstformer. Laget kjenner et særlig ansvar for å formidle disse kunstformene til et bredere publikum og stiller seg åpen for nyskaping og eksperimentering på folkemusikkens grunn. Formålet er «å ta vare på og fremje norsk folkemusikk og -dans og å sikra utøvarane sine økonomiske, sosiale og kunstnarlege interesser».

Norsk folkemusikkformidling er Norsk Folkemusikk- og Danselags arrangør- og formidlingsorganisasjon, og ble etablert som egen virksomhet under NFD i 1992. Den norske folkemusikkscena er et samarbeidsprosjekt mellom Landslaget for Spelemenn og Norsk Folkemusikk- og Danselag.

Tilskuddet til Norsk Folkemusikk- og Danselag over Kultur- og kirkedepartementets budsjett for 2008 er gitt over kap. 320 Allmenne kulturformål, post 74 Tilskudd til tiltak under Norsk kulturråd og er på kr 1 793 000.

2.10.10.8 Norsk kvedarforum

Norsk kvedarforum skal i følge vedtektene være » ein møtestad for kvedarar, det vil seia utøvarar og tradisjonsberarar. Norsk Kvedarforum skipar samlingar til inspirasjon i arbeidet for å vidareføre, formidle, verne og forske i norske og andre song- og kvedartradisjonar.»

Tilskuddet til Norsk kvedarforum over Kultur- og kirkedepartementets budsjett for 2008 er gitt over kap. 320 Allmenne kulturformål, post 74 Tiltak under Norsk kulturråd og er på kr 40 000.

2.10.10.9 Noregs Ungdomslag – folkedanssatsing

Noregs Ungdomslag har siden 2004 mottatt tilskudd til folkedansarbeidet. Tilskuddet skal gå til en rekke konkrete tiltak for å spre kunnskap om og kjennskap til norsk folkedans.

Tilskuddet til Noregs Ungdomslag – folkedanssatsing over Kultur- og kirkedepartementets budsjett for 2008 er gitt over kap. 320 Allmenne kulturformål, post 74 Tiltak under Norsk kulturråd og er på kr 338 000.

2.10.10.10 Norsk Country Musikk Forbund

Norsk Country Musikk Forbund (NCF) er en landsomfattende interesse- og samarbeidsorganisasjon som jobber aktivt for å spre kunnskap om countrymusikken. Formålet er i følge vedtektene

«å fremme interesse for countrymusikk. NCF skal spre kunnskap – øke forståelsen for countrymusikk og beslektede musikkformer, legge forholdene til rette og yte hjelp og støtte til countrymiljøet».

Tilskuddet til Norsk Country Musikk Forbund over Kultur- og kirkedepartementets budsjett for 2008 er gitt over kap. 320 Allmenne kulturformål, post 74 Tiltak under Norsk kulturråd og er på kr 150 000.

2.10.10.11 Norsk Viseforum

Norsk Viseforum er en interesseorganisasjon for alle som synger, skriver eller på annen måte er interessert i viser. Både enkeltpersoner, artister, viseklubber og institusjoner er medlemmer. Forbundet ble stiftet i 1975 og har som mål i følge vedtektene «å styrke norsk visetradisjon og visesangen i Norge på et bredt folkelig grunnlag».

Tilskuddet til Norsk Viseforum over Kultur- og kirkedepartementets budsjett for 2008 er gitt over kap. 320 Allmenne kulturformål, post 74 Tiltak under Norsk kulturråd og er på kr 628 000.

2.10.10.12 Norsk jazzforum

Norsk jazzforum ble etablert i sin nåværende form i 1997 etter at Norsk kulturråd året før presenterte en utredning om samordning og utvikling av jazzfeltet, « Improvisasjon sett i system», Norsk kulturråd 1995. Organisasjonen ble etablert gjennom en sammenslåing av Norsk Jazzforbund og Foreningen Norske Jazzmusikere. Norsk jazzforum organiserer både individuelle musikere og musikkstudenter, storband, jazzklubber og jazzfestivaler og de fem regionale jazzsentrene. Organisasjonen ble ved opprettelsen utviklet for å være både interesseorganisasjon, kompetansesenter, ressursforvalter og informasjons- og promoteringsinstans. Formålet er i følge vedtektene å «arbeide for å styrke jazzmusikkens betydning og dens vilkår og være interesseorganisasjon for alle aktører innen norsk jazz.»

Tilskuddet til Norsk jazzforum over Kultur- og kirkedepartementets budsjett for 2008 er gitt over kap. 323 Musikkformål, post 78 Ymse faste tiltak og er på kr 9 234 000.

2.10.10.13 Norsk Rockforbund

Norsk Rockforbund er en landsomfattende interesse- og kompetanseorganisasjon for konsertarrangører innen rock og beslektet musikk. Formålet er:

«å arbeide for at det arrangeres konserter av rock og beslektet musikk i tråd med publikums, arrangørers og artisters behov. Norsk Rockforbund skal arbeide for å gi medlemsorganisasjonene et tilbud som gjør dem i stand til å utvikle seg og være dyktige arrangører over tid, samt bidra til å øke profesjonaliteten i arrangørleddet».

Medlemmene er festivaler, rockklubber, bluesklubber, studentsamfunn og rockverksteder. Hovedtyngden av medlemmene er organisert i fire faste fagråd, Fagråd for Studentarrangører, Norsk Bluesunion, Rockeklubbenes Fellesfront og Norske Rockfestivaler. Fagrådene skal bidra til samarbeid og kompetanseutvikling innen sine respektive områder.

Tilskuddet til drift av Norsk Rockforbund over Kultur- og kirkedepartementets budsjett for 2008 er gitt over kap. 320 Allmenne kulturformål, post 74 Tilskudd til tiltak under Norsk kulturråd og er på kr 3 480 000.

2.10.10.14 Norgesnettet

Norgesnettet er en medlemsorganisasjon for spillesteder med profesjonell teknisk standard og har per i dag 26 medlemmer. Formålet er

«å etablere, utvikle og drive et landsomfattende nettverk av profesjonelt drevne og utstyrte spillesteder for rytmisk musikk. Norgesnettet er ingen interesseorganisasjon, men et forum for praktisk og målrettet samarbeid mellom aktører på den norske konsertscenen».

Spillestedene presenterer ca. 2 500 arrangementer for ca. 700 000 besøkende hvert år. Norgesnettets administrasjon arrangerer turnéprosjekter, samt koordinerer og gjennomfører tekniske produksjoner ved arrangementer som promoterer norske artister i Norge og Europa. Organisasjonen har bl.a. som oppgave «å forvalte statlige tilskudd på en måte som sikrer et stabilt nettverk av slike spillesteder, til beste for artister, arrangører, publikum og den rytmiske kulturen».

Tilskuddet til Norgesnettet over Kultur- og kirkedepartementets budsjett for 2008 er gitt over kap. 320 Allmenne kulturformål, post 74 Tilskudd til tiltak under Norsk kulturråd og er på kr 7 509 000.

2.10.10.15 AKKS

AKKS (opprinnelig Aktivt Kvinne Kultur Senter) ble opprettet i 1982 og er en idealistisk, landsomfattende musikkorganisasjon som i hovedsak retter seg mot kvinner innenfor segmentet rytmisk musikk. Formålet er å «jobbe for å rekruttere, motivere og synliggjøre kvinner i alle ledd av musikkbransjen». AKKS har selvstendige avdelinger i Oslo, Bergen, Stavanger og Trondheim. Avdelingene arrangerer kurs innenfor rytmisk musikk, utleie og administrasjon av øvingslokaler og egen konsertvirksomhet.

Tilskuddet til AKKS over Kultur- og kirkedepartementets budsjett for 2008 er gitt over kap. 320 Allmenne kulturformål, post 74 Tilskudd til tiltak under Norsk kulturråd og er på kr 1 000 000.

2.10.10.16 Samspill

Samspill er en interesseorganisasjon for verdensmusikk og verdensmusikere i Norge. Formålet er «å styrke verdensmusikernes posisjon i norsk musikkliv gjennom rådgivning, utstrakt informasjonsarbeid og arrangering av konserter, workshops og kurs».

Tilskuddet til Samspill over Kultur- og kirkedepartementets budsjett for 2008 er gitt over kap. 320 Allmenne kulturformål, post 74 Tilskudd til tiltak under Norsk kulturråd og er på kr 592 000.

2.10.10.17 Rytmisk musikkforum

Rytmisk musikkforum er en landsdekkende interesseorganisasjon for ivaretaking av rytmisk musikk og musikkpedagogikk. Formålet til Rytmisk musikkforum er i følge vedtektene

«på landsbasis å arbeide for en styrket rytmisk musikkpedagogikk, analysere, koordinere og tilrettelegge rytmisk musikkundervisning, formidle samarbeid og kontakt på det rytmiske område, medvirke til produksjon og distribusjon av undervisningsmateriale og å styrke rytmisk utdanning og etterutdanning på alle nivåer».

Musikk i Skolen har overtatt driftsansvaret for Rytmisk musikkforum og virksomheten koordineres med Musikk i Skolens egen aktivitet.

Tilskuddet til Rytmisk musikkforum over Kultur- og kirkedepartementets budsjett er gitt over kap. 320 Allmenne kulturformål, post 74 Tiltak under Norsk kulturråd og er for 2008 på kr 100 000.

2.10.11 Frivillighetens betydning

Frivillig arbeid på kulturområdet er av uvurderlig verdi og utgjør en hjørnestein i det lokale kulturlivet. Frivillig sektor yter betydelige bidrag til musikkfeltet av økonomisk, samfunnsmessig og menneskelig art. Det foregår stor og variert frivillig aktivitet på dette feltet, og det eksisterer et omfattende samarbeid mellom profesjonelle og amatører.

Kilde: Norsk Rockforbund

Store musikkarrangementer er ofte basert på samhandling mellom profesjonelle og frivillige aktører. Festivaler har en sentral rolle som formidler av musikk, og de er for en stor grad avhengig av frivillig innsats. Særlig blant unge er prosjektbasert og tidsbegrenset deltakelse populært, og på festivaler kan ungdom jobbe frivillig i avgrensede tidsrom. På de største festivalene deltar opp til 600 – 700 frivillige i planlegging og gjennomføring av festivalen. De fleste frivillige deltar som vaktpersonell, riggpersonell med videre, uten lederansvar. De største festivalene trekker til seg frivillige ikke bare lokalt og regionalt, men også fra resten av landet og utlandet. Aktive frivillige ser på arrangementene eller festivalene som «sine», og slike arrangementer er dessuten viktige for folks identitet, stolthet og tilhørighet til hjemstedet.

Det frivillige kulturlivet er en viktig faktor for utviklingen av et lokalsamfunn. For den enkelte deltaker utgjør det frivillige kulturlivet en arena hvor man har mulighet til å dyrke egne interesser, til egenutvikling og læring, et sted hvor man kan gjøre erfaringer med lederskap og ikke minst møte andre mennesker innenfor en meningsfylt ramme.

Frivillig arbeid for eksempel på en festival gir muligheter for folk til å få til noe i fellesskap. Folk gjør en frivillig innsats fordi de har lyst. Det å jobbe som frivillig gir mange positive erfaringer og utvider horisonten. Å være frivillig er et uttrykk for engasjement og handlekraft. Å gå inn i frivillig arbeid betyr også kontakter og nettverk for de frivillige. Den enkelte opparbeider seg ressurser knyttet til sosiale omgangsformer, tillit, normer og sosiale nettverk. En vesentlig side ved aktiv frivillig innsats på en festival eller et annet musikkarrangement er at de frivillige forholder seg til noe som er nært, lokalt og oversiktlig. Det er dessuten en egenverdi for samfunnet å ha aktive og engasjerte samfunnsborgere.

For befolkningen for øvrig utgjør det frivillige musikklivet et viktig kulturtilbud. Mange lokalmiljø i Norge har ingen profesjonell musikkinstitusjon, og den lokale folkemusikkgruppa eller jazzorkesteret, er dermed de som kan sørge for muligheten til å høre levende musikk. Ikke minst har dette stor betydning for den mindre mobile del av befolkningen, som ikke så lett reiser til nærmeste by for å gå på konsert. Det eksisterer et omfattende samarbeid mellom profesjonelle og amatører på musikkfeltet. I St. meld. nr 39 (2006 – 2007) Frivillighet for alle pekes det på den betydelige ressurs som frivillig sektor bidrar med til formidling av rytmisk musikk, herunder også til den profesjonelle delen av dette musikkfeltet.