5 Økt offentlighet omkring reaktordrift og radioaktivt materiale
5.1 Åpenhet og behovet for taushetsplikt
Mer åpenhet omkring offentlig virksomhet er et hovedmål for Regjeringen, jfr St meld nr 32 (1997-98) Om offentlighetsprinsippet i forvaltningen. Åpenhet omkring beslutninger i offentlig virksomhet og grunnlaget for dem er viktig både av hensyn til borgernes mulighet til å engasjere seg i demokratiet, for muligheten til å føre kontroll med virksomheten, for at virksomheten skal ha tillit og legitimitet og for spredning av kunnskap.
Den virksomheten som IFE driver ved Haldendreaktoren, har gjentatte ganger blitt kritisert for manglende åpenhet. Regjeringen mener det både er mulig og ønskelig med mer åpenhet omkring denne virksomheten. I det følgende gjøres det kort rede for de kryssende hensyn mellom behovet for mer åpenhet og nødvendig taushetsplikt for enkelte deler av virksomheten.
IFE er organisert som en stiftelse, opprinnelig opprettet av Industridepartementet og Norsk Hydro i fellesskap. Idag fastsettes vedtektene av Nærings- og handelsdepartementet, som også finansierer deler av virksomheten gjennom bevilgningen til Norges forskningsråd.
Lov om offentlighet i forvaltningen av 19. juni 1970, heretter kalt offentlighetsloven, gjelder i utgangspunktet for ethvert forvaltningsorgan for stat eller kommune og fastsetter som hovedregel at forvaltningens dokumenter er offentlige. Følgelig kan enhver kreve å få gjøre seg kjent med det offentlige innholdet av dokumenter i en bestemt sak.
I henhold til vedtektene er IFE, som ovenfor nevnt, organisert som en stiftelse. Det er på det rene at stiftelser opprettet av staten kan bli å regne som «et organ for stat eller kommune» som offentlighetsloven gjelder for, jf. lovens § 1. Dette beror på en mer helhetspreget vurdering, der bl.a. organisatoriske forhold, virksomhetens art og graden av politisk styring har betydning, jfr St meld nr 32 (1997-98) s. 41. Det foreligger ikke noen endelig avklaring av spørsmålet for IFEs vedkommende. De organisatoriske forhold kan imidlertid tale for at offentlighetsloven gjelder for IFEs virksomhet. Nærings- og handelsdepartementet vil få avklart dette og vil, eventuelt i samråd med Justisdepartementet, vurdere å gi en forskrift etter offentlighetsloven § 11 første ledd for å gjøre det klart at offentlighetsloven gjelder for stiftelsen.
Retten til dokumentinnsyn begrenses av at opplysninger på enkelte områder er underlagt lovbestemt taushetsplikt. Slike opplysninger er det ikke tillatt å gi innsyn i. Videre begrenses retten til dokumentinnsyn av at offentlighetsloven gir forvaltningen rett til å nekte innsyn i bestemte typer dokumenter eller opplysninger, altså en taushetsrett. For en del av denne type dokumenter og opplysninger har Regjeringen oppfordret til at det i større grad utvises meroffentlighet, det vil si at det gis innsyn i dokumentene selv om loven gir hjemmel for å unnta dem fra offentlighet.
Behovet for taushetsplikt er i denne sammenhengen særlig begrunnet i behovet for å forebygge tyveri av nukleært materiale og sabotasje mot nukleære anlegg. Videre vil det være behov for taushetsplikt omkring en del av oppdragsforskningen som utføres gjennom Haldenprosjektet siden dette må regnes som oppdragsgivers forretningshemmeligheter.
På den annen side vil nettopp Haldenprosjektets karakter - reaktordrift og nukleær forskning - kunne tale for et særlig behov for åpenhet. Informasjon om hva Haldenprosjektet er, hvilken forskning som utføres, hvordan prosjektet drives og hovedtrekkene i hvilke sikkerhetstiltak som er iverksatt, vil kunne bidra til å gi prosjektet større legitimitet og fjerne grunnlaget for en del misforståelser.
Virksomheten ved Haldenreaktoren er underlagt taushetspliktsbestemmelsen(e) i Lov av 12 mai 1972 om atomenergivirksomhet. Her fastslår § 53 bl.a. at «Med de begrensninger som følger av gjøremål etter denne lov, plikter enhver å bevare taushet om det han i stillings medfør etter loven får kjennskap til av drifts- eller forretningshemmeligheter eller andre forhold som ikke er allminnelig kjent.»
Nærmere bestemmelser om taushetsplikt er gitt i forskrift av 2. november 1984 om fysisk beskyttelse av nukleære materialer, fastsatt med hjemmel i atomenergiloven. Forskriften sier at «Hensikten med fysisk beskyttelse av nukleære materialer er å legge forholdene til rette for å minimalisere mulighetene for tyveri av nukleært materiale og sabotasje mot nukleære anlegg». Forskriftene angir rammene for anleggsinnehaverens og myndighetenes forpliktelser med hensyn til fysisk beskyttelse. Forskriftens taushetspliktbestemmelse i § 2 fastsetter: «For at tiltakenes sikkerhetsmessige verdi ikke skal svekkes, skal detaljerte opplysninger om de tiltak som gjennomføres i henhold til forskriftene bare gis til personer eller myndigheter som har bruk for disse i sitt arbeid. Disse personer eller myndigheter har taushetsplikt.» Reglene i Forskriften om fysisk beskyttelse bygger på Konvensjon om fysisk beskyttelse av kjernefysisk materiale (Convention on Physical Protection of Nuclear Material), signert 3. mars 1980, som Norge har sluttet seg til. Endelig nevnes den generelle taushetsplikt i medhold av Forvaltningsloven § 13 som gjelder drifts- eller forretningsforhold som det vil være av konkurransemessig betydning å hemmeligholde av hensyn til den opplysningen angår.
Etter Regjeringens vurderinger er det nødvendig med særlige bestemmelser om taushetsplikt knyttet til enkelte sider av den nukleære virksomheten. Ut fra det kryssende behovet om mer åpenhet på samme område er det likevel påkrevet at taushetspliktsbestemmelsene i lover og forskrifter gjøres så presise som mulig og begrenses til det nødvendige. Etter Regjeringens vurdering er hovedbestemmelsen om taushetsplikt på dette området både vid og omfattende. Det gjelder særlig formuleringen i siste del av § 53 i atomenenergiloven, «...eller andre forhold som ikke er alminnelig kjent».
Regjeringen vil derfor nedsette en arbeidsgruppe for å se nærmere på utformingen av disse bestemmelsene og praktiseringen av dem med sikte på større åpenhet om nukleære spørsmål.
Mulighet for innsyn i dokumenter om virksomheten ved Haldenprosjektet vil for en stor del være besemt av om det organ som har dokumentene i sin besittelse, omfattes av offentlighetsloven. I og med at Statens strålevern og departementene er omfattet av offentlighetsloven, vil dokumenter som disse organer har i sin besittelse, være offentlige med mindre de faller inn under en unntaksbestemmelse. Spørsmålet om myndighetenes åpenhet har vært aktualisert i forbindelse med krav om innsyn i IFEs søknad om konsesjon for fornyet drift av atomreaktorene etter utløpet av 1999. Saksbehandlingen gjelder i hovedsak de sikkerhetsmessige forhold ved driften. Bestemmelsene i offentlighetsloven, forvaltningsloven og atomenergiloven med forskrifter danner rammen for den plikt offentlige myndigheter har til å gi innsyn. Etter helseministerens redegjørelse i Stortinget 5. mai 1998 vedrørende virksomheten ved Halden-reaktoren og åpenhet i denne sammenheng, ble Statens strålevern bedt om å gjennomgå IFEs konsesjonssøknad med sikte på offentliggjøring. Dette har ført til at bare 2 av 31 vedlegg er blitt unntatt offentlighet i sin helhet. De to sikkerhetsrapportene som ikke er frigitt, omhandler fysisk sikring av anlegg og brenseltransporter.
Endelig er naturligvis også den løpende informasjon om den daglige drift som IFE selv gir og som instituttet avgjør på selvstendig grunnlag, av stor betydning for åpenhet om Haldenprosjektet. IFE oppgir at instituttet er innstilt på å utvise så stor åpenhet som mulig og tilstreber åpenhet mot allmennheten om virksomheten på det nukleære området. Instituttet driver således informasjonsvirksomhet mot publikum, myndigheter, media, ideelle og politiske foreninger samt skoler og miljøorganisasjoner. Dette omfatter besøk på anleggene i Kjeller og Halden. IFE har eksempelvis arrangert Åpen dag på Kjeller i 1995 og 1998 med ca 1800 besøkende totalt, og det vil bli arrangert ny Åpen dag i Halden i desember 1998. Nærings- og handelsdepartementet vil be IFE om å utarbeide en tiltaksplan for å øke åpenheten.
5.2 Åpenhet i konsesjonsbehandlingen
Konsesjonsbehandling for norske atomanlegg skjer i henhold til atomenergiloven. Siden 1.1.1993 er det Sosial- og helsedepartementet som har ansvaret for loven og dermed også for konsesjonsbehandlingen. I denne sammenheng betyr dette at alle spørsmål om sikkerhet, helse og åpenhet i konsesjonsbehandlingen sorterer under Sosial- og helsedepartementet. Søknad om konsesjon til drift av Haldenreaktoren i en ny periode er for tiden til behandling i Statens strålevern. Regjeringen er opptatt av å legge til rette for større grad av offentlig innsyn i denne prosessen.
Som nevnt i foregående kapittel, har Regjeringen valgt å offentliggjøre mesteparten av IFEs søknad om fornyet konsesjon for Haldenreaktoren. Statens strålevern vil ventelig bli ferdig med sin innstilling og sende denne til Sosial- og helsedepartementet våren 1999. Innstillingen vil bli offentliggjort så snart Sosial- og helsedepartementet mottar den. Dette betyr at offentligheten vil få muligheten til å formidle sine synspunkter før saken avgjøres ved Kongelig resolusjon, forhåpentligvis før sommerferien. For å oppnå større grad av offentlig innsyn vil Statens strålevern, som ledd i sitt forberedende arbeid med konsesjonssøknaden, dessuten invitere interesseorganisasjoner og andre interesserte til å tilkjennegi sitt eget syn i et eget høringsmøte. Statens strålevern vil da kunne da hensyn til de synspunkter som fremkommer i sitt arbeid med innstillingen.