2 Investeringsbehov

2.1 Modernisering av Forsvarets styrkestruktur

Forsvarets oppgaver med invasjonsforsvar som den mest krevende, setter krav til styrkestrukturen og styrkenes reaksjonsevne og utholdenhet. Å videreutvikle Forsvarets evne til invasjonsforsvar er derfor fortsatt en hovedutfordring for framtidens styrkestruktur, selv om oppgavene i fred, krise og krig må sees i sammenheng. Mange av Forsvarets våpensystemer er modne for oppdatering eller i ferd med å falle for teknisk levealder. I flere tilfeller er den operative levealder forlengst passert, noe som klart begrenser den operative evne. På den annen side har Forsvaret de senere årene også foretatt betydelige investeringer i mye nytt og moderne utstyr. Samlet sett tilsier den materiellmessige status at Forsvaret fortsatt har et betydelig investeringsbehov. St meld nr 22 (1997-98) legger opp til omlag 24 milliarder 1998-kroner til materiellinvesteringer i perioden 1999-2002. En gjennomføring av de aktuelle investeringsprosjektene som omtales i meldingen, innebærer at finansieringsbehovet for materiellinvesteringer fram til og med 2006 vil være på omlag 55 milliarder kroner for at Forsvaret fortsatt skal kunne utvikles etter den kurs langtidsmeldingen angir.

Behovet for investeringer i eiendommer bygg og anlegg vil i samme periode være på omlag 13 milliarder kroner. Investeringer til 6. divisjon og for å erstatte gamle fregatter og gamle/tapte kampfly står helt sentralt i dette perspektivet, og er av avgjørende betydning for oppnåelse av strukturambisjonen. Siden disse store anskaffelsene er planlagt dels å gjennomføres samtidig, vil det som angitt i langtidsmeldingen bli et særskilt stort investeringsbehov spesielt i perioden 2002-2006. Fregattanskaffelsen alene er beregnet til å koste 12 milliarder 1998-kroner. Regjeringens opplegg i St meld nr 22 (1997-98) er derfor at deler av fregattanskaffelsen finansieres i tillegg til, eller som en ytterligere økning av forsvarsbudsjettets basisramme. Denne var basert på at forsvarsplanleggingen skulle innrettes mot reell nullvekst i de to første år av fireårsperioden 1999-2002 og mot en halv prosent reell vekst i de to neste årene.

2.2 Tilleggsfinansiering av fregattanskaffelsen

Det er også angitt i St meld nr 22 (1997-98) at det kreves en moderat vekst på en halv prosent for at politikken i meldingen skal videreføres i det kommende tiår. Sammen med en konsolidering av driftsnivået, som innebærer en moderat vekst i fireårsperioden og senere utflating, var det etter regjeringens vurdering nødvendig med et midlertidig øremerket tillegg for de årene utbetalingene til fregattanskaffelsen ville være størst. Etter at langtidsmeldingen ble lagt fram, har behovet for tillegg til forsvarsbudsjettets basisramme for å delfinansiere fregattanskaffelsen ikke blitt redusert. Det skyldes blant annet at det på grunn av den økonomiske situasjonen var nødvendig å fravike noe fra langtidsmeldingens ressursforutsetninger i budsjettforslaget for 1999. Regjeringen vil derfor i denne meldingen følge opp spørsmålet om finansiering av fregattanskaffelsen som Forsvaret planlegger, og som regjeringen i flere omganger har orientert Stortinget om. Regjeringen har ikke tatt endelig stilling til prosjektet, og vil legge saken fram for Stortinget i løpet av 1999, jfr St prp nr 1 (1998-99). Dersom Stortinget gir sin tilslutning til fregattanskaffelsen, planlegges kontrakt inngått i 1999.

Med utgangspunkt i de ressursmessige forutsetninger som langtidsmeldingens retningslinjer er basert på, må halvparten av kostnadene ved fregattanskaffelsen finansieres som et tillegg til forsvarsbudsjettets basisramme. Regjeringen legger derfor opp til at forsvarsbudsjettets basisramme økes med 6 milliarder 1998-kroner for å kunne gjennomføre fregattanskaffelsen som Forsvaret planlegger, og at forsvarsplanleggingen innrettes mot dette. Regjeringen går videre inn for at tilleggsmidlene fordeles over årene fra og med 2001 til og med 2006 som innebærer en framskyvning av tillegget med ett år i forhold til grunnlaget i St meld nr 22 (1997-98). En slik framskyvning anses som nødvendig fordi en kontraktinngåelse i 1999 vil gi et stort investeringsbehov allerede i 2001. På grunn av allerede inngåtte kontrakter, i samsvar med de bestillingsfullmakter som Stortinget har gitt, er handlefriheten på materiellinvesteringsbudsjettet svært liten de nærmeste årene. Det vil også av denne grunn være hensiktsmessig med tilleggsmidler allerede fra 2001 for å redusere forskyvning av andre prosjekter. Dessuten vil en utstrekning av tillegget medføre en noe jevnere utvikling av det økte bevilgningsbehov på forsvarsbudsjettet.