3 Investeringsprofil

3.1 Hovedprioriteringer

Investeringsprofilen er basert på en fagmilitær tilråding av hvilke deloppgaver og kapasiteter som bør prioriteres over tid. Prioriteringene er basert på en rekke faktorer og vurderinger hvor blant annet den materiellmessige status og vårt forhold til NATO har stått sentralt. Sett i et perspektiv som strekker seg utover det kommende tiår, vil det i den første fireårsperioden legges vekt på å forbedre taktisk manøverevne gjennom primært en videreføring, men også oppstart av noen nye landforsvarsprosjekter. Det er også gitt prioritet til fregattanskaffelsen som vil bedre vår evne til å beskytte transportlinjer til sjøs, håndtere kriser, hevde norsk suverenitet og delta i internasjonale operasjoner. De nye kampflyene, som bl a skal sikre mulighet for luftoverlegenhet og evne til angrep mot mål på bakken, vil bli faset inn noe senere i forhold til fregattanskaffelsen. Begge anskaffelsene vil kreve betydelige midler i perioden, men ut i fra en overordnet vurdering vil kampflyanskaffelsen om nødvendig bli strukket noe ut i tid.

Med de ovennevnte forutsetninger (basisramme basert på dagens budsjettnivå, tillagt 1/2 prosent årlig reell vekst fra 2001, og videre tillagt 6 milliarder kroner til fregattanskaffelsen som Forsvaret planlegger), vil fordelingen av en total investeringsramme på 68 milliarder kroner for perioden 1999-2006 bli som illustrert i figur 2.1.

En konkretisering av planrammen for totalbudsjettet, eksklusive internasjonale operasjoner, og investeringsprofilen for perioden 1999-2006 i henhold til ressurs- og finansieringsmessige forutsetninger, er vist i tabell 2.1.

Investeringsrammen eksklusive tillegg gir i utgangspunktet en ramme på omlag 62 milliarder kroner fordelt på omlag 49 milliarder kroner til materiell og 13 milliarder kroner til eiendommer, bygg og anlegg. I denne rammen inngår en avsetning på ca 3 milliarder kroner til fregattanskaffelsen som Forsvaret planlegger. Det legges til grunn at tilleggsmidlene må komme i årene 2001-2006 med 1 milliard kroner pr år. Resterende 3 milliarder kroner til anskaffelse vil påløpe etter 2006.

3.2 Større investeringer

Nye fregatter

Materiell som ble anskaffet under flåteplanen av 1960 er på slutten av sin levetid. For å sikre kapasitet til anti-ubåtbekjempelse i invasjonsforsvaret er det behov for å anskaffe nye fregatter som erstatning for OSLO-klassen. Disse fartøyene vil også kunne bidra til å løse andre oppgaver som myndighetsutøvelse, suverenitetshevdelse, krisehåndtering og deltakelse i internasjonale operasjoner. Kostnadsrammen for fregatter er anslått til ca 12 milliarder 1998-kroner.

Nye kampfly

Kampfly er en grunnleggende del av invasjonsforsvaret, men vil også kunne benyttes til å løse andre deler av Forsvarets oppgaver. Kampflyvåpenet vil om kort tid bestå av oppdaterte F-16 jagerfly. For å kompensere for tapte F-16 og utfasede F-5, er det i perioden behov for å starte opp den planlagte anskaffelsen av nye kampfly. Kostnadsrammen er beregnet til ca 10,5 milliarder 1998-kroner. Eventuelle kostnader i perioden 1999-06 knyttet til forberedelsene til framtidig erstatning av dagens F-16, må ses i sammenheng med det nærmeste kampflykjøpet.

Nytt kystvaktfartøy

Det er i profilen også lagt inn plantall for anskaffelse av nytt kystvaktfartøy KV Svalbard. På grunn av innstrammingen i 1999-budsjettet er den planlagte anskaffelsen skjøvet noe ut i tid i forhold til tidligere planer, jfr St prp 1 (1998-99). Regjeringen vil fortsatt vurdere en eventuell utvidelse av prosjektet og vil ta stilling til oppstart av anskaffelse i forbindelse med budsjettet for 2000.

Nye missiltorpedobåter

Det er nødvendig med en streng prioritering av nye prosjekter for at St meld nr 22 (1997-98) skal kunne realiseres. Regjeringen har derfor i St meld nr 22 (1997-98) varslet en mulig beslutning om anskaffelse av nye missiltorpedobåter (MTBer) av SKJOLD-klassen i løpet av perioden 1999-2006. En flertallsmerknad i Innstilling S nr 245 (1997-98) ønsket imidlertid et prinsippvedtak om serieproduksjon så tidlig som mulig med sikte på bevilgninger over de årlige budsjetter fra år 2000. Med bakgrunn i den begrensede handlefrihet som rår i de nærmeste årene, vil dette etter regjeringens vurdering bare være mulig dersom ytterligere ekstra midler tilføres, eller andre prosjekter nedprioriteres. Framskyndet oppstart av MTB-anskaffelsen vil også medføre økt press på et allerede stramt driftsbudsjett. En eventuell omgruppering av investeringssiden for å finansiere anskaffelsen vil primært kunne ha konsekvenser for framdriften i fregattprosjektet og anskaffelser til Hæren. Innfasingstidspunkt for MTBer er ikke bare avhengig av kostnader. Anskaffelsen må også vurderes opp mot utviklingen av Nytt sjømålsmissil (NSM) og usikkerhet vedrørende tekniske løsninger og framdrift i dette prosjektet. Det er derfor for tidlig å konkludere med at SKJOLD-klassen MTBer vil være den mest egnete plattform for disse missilene. Regjeringen finner det ikke forsvarlig å starte serieproduksjon av MTB med sikte på bevilgninger over de årlige budsjetter fra år 2000. Som en planleggingsforutsetning legges til grunn at serieproduksjon tidligst kan starte opp i 2003.

Øvrige investeringer

Hæren, med sin jevne materielltilførsel og mindre krav til fysisk sikkerhet, er mindre sårbar for materiellmessig levealder. Imidlertid er ikke situasjonen i Hæren dermed tilfredsstillende, og over tid vil manglende investeringer resultere i kraftig reduksjon av kvaliteten på styrkene. I perioden 1999-2006 vil Hæren prioritere systemer som styrker taktisk manøverevne.

Med utgangspunkt i den samlede investeringsprofil (se figur 2.1) planlegges innfasing og utvikling av ovennevnte investeringer som vist i figur 2.2.

3.3 Investeringsstrategi

St meld nr 22 (1997-98) framholdt at dagens materiellanskaffelser er med på å bestemme Forsvarets struktur i flere tiår framover. Det langsiktige perspektiv på forsvarsplanleggingen må fastholdes for å utvikle et balansert forsvar over tid. Denne meldingen innebærer ingen endring av de overordnede retningslinjer som skissert i langtidsmeldingen med vekt på helhet, handlefrihet og nøkternhet. Selv om det er presentert en relativt grovmasket investeringsprofil, vil den i enkelte henseender være såpass detaljert at den kan gi unødige bindinger hvis det ikke legges til rette for tilpasninger. Forsvarsdepartementet legger derfor fortsatt til grunn følgende alternativer for å redusere langsiktige bindinger og øke handlefriheten til å foreta oppdateringer, justeringer og tilpasninger i styrkestrukturen:

• bruk av opsjoner for å redusere virkningene av usikkerhet og sikre at marginale enheter ikke blir anskaffet; bruk av opsjoner må vurderes mot den ekstra kostnad dette kan medføre

• kjøp av mindre serier for å oppnå større fleksibilitet; dette krever blant annet en samlet vurdering av eventuelt økte investeringskostnader over tid og økte kostnader ved fortsatt drift av gammelt materiell

• kjøp av brukt materiell for å bidra til lave enhetskostnader; vurderinger av slike kjøp må legge spesielt stor vekt på de samlede levetidskostnadene