1 Innledning
Den internasjonale arbeidsorganisasjon, ILO (International Labour Organization), er FNs særorganisasjon for arbeidstakeres forhold og rettigheter. ILO utarbeider normer i arbeidslivet i form av konvensjoner og rekommandasjoner.
På ILOs 96. arbeidskonferanse i juni 2007 ble det, blant annet med Norges støtte, vedtatt en ny konvensjon nr. 188 om arbeidsvilkår i fiskerisektoren med tilhørende rekommandasjon nr. 199.
Bakgrunnen for konvensjonen er at ILOs konvensjoner som retter seg mot fiskere er mer enn 40 år gamle og har en lav ratifiseringsgrad. Disse konvensjoner anses derfor mindre relevante for dagens fiskerinæring. Næringen preges av globalisering. Dette har for enkelte fiskere ført til dårlige arbeids- og levevilkår.
Den nye konvensjonen omfatter de standarder som ILO tidligere har vedtatt i konvensjons form, men også nye standarder. Den skal sikre at arbeidstakere i fiskerisektoren får bedre arbeidsmiljø, sikkerhet og helse til sjøs, og at syke og skadete fiskere får behandling i land. Videre inneholder konvensjonen bestemmelser om tilstrekkelig hvile, vern gjennom skriftlig arbeidsavtale og tilsvarende trygdebeskyttelse som andre arbeidstakere.
Konvensjonens bestemmelser skal også sikre at fiskebåter bygges og vedlikeholdes slik at arbeidstakerne i denne sektoren har levevilkår om bord som tar høyde for de lange periodene de tilbringer til sjøs.
Konvensjonen sørger også for tilsyn med at dens krav blir overholdt.
Mange land har ikke den nødvendige infrastruktur eller institusjoner på plass for med en gang å gjennomføre alle konvensjonens bestemmelser. Konvensjonen har derfor en nyskapende mekanisme som tillater slike land å gjennomføre enkelte bestemmelser gradvis.
Rekommandasjonen bidrar med ytterligere veiledning vedrørende bestemmelsene i konvensjonen.
Konvensjonen trer i kraft ett år etter at 10 stater, hvorav åtte kyststater, har ratifisert den. Som trykte vedlegg til denne melding følger tekstene til ILO-konvensjon nr. 188 og ILO-rekommandasjon nr. 199 på engelsk og norsk.
ILOs konstitusjon krever i artikkel 19 nr. 5 (b) at medlemslandene, senest innen 18 måneder etter avslutningen av en konferanse der en konvensjon er vedtatt, legger denne frem for lovgivende myndighet. På dette grunnlag legges saken herved frem for Stortinget.