Forrige kapittel

2 International Labour Conference Recommendation 199 Recommendation concerning work in the fishing sector, adopted by the Conference at its ninety-sixth session, Geneva, 14 June 2007

Recommendation concerning work in the fishing sector

The General Conference of the International Labour Organization,

Having been convened at Geneva by the Governing Body of the International Labour Office, and having met in its ninety-sixth Session on 30 May 2007, and

Noting the Vocational Training (Fishermen) Recommendation, 1966 (No. 126), and

Taking into account the need to supersede the Work in Fishing Recommendation, 2005 (No. 196), which revised the Hours of Work (Fishing) Recommendation, 1920 (No. 7), and

Having decided upon the adoption of certain proposals with regard to work in the fishing sector, which is the fourth item on the agenda of the session, and

Having determined that these proposals shall take the form of a Recommendation supplementing the Work in Fishing Convention, 2007 (hereinafter referred to as «the Convention») and superseding the Work in Fishing Recommendation, 2005 (No. 196);

adopts this fourteenth day of June of the year two thousand and seven the following Recommendation, which may be cited as the Work in Fishing Recommendation, 2007.

Part I.

Conditions for work on board fishing vessels

Protection of young persons

1. Members should establish the requirements for the pre-sea training of persons between the ages of 16 and 18 working on board fishing vessels, taking into account international instruments concerning training for work on board fishing vessels, including occupational safety and health issues such as night work, hazardous tasks, work with dangerous machinery, manual handling and transport of heavy loads, work in high latitudes, work for excessive periods of time and other relevant issues identified after an assessment of the risks concerned.
2. The training of persons between the ages of 16 and 18 might be provided through participation in an apprenticeship or approved training programme, which should operate under established rules and be monitored by the competent authority, and should not interfere with the person's general education.
3. Members should take measures to ensure that the safety, lifesaving and survival equipment carried on board fishing vessels carrying persons under the age of 18 is appropriate for the size of such persons.
4. The working hours of fishers under the age of 18 should not exceed eight hours per day and 40 hours per week, and they should not work overtime except where unavoidable for safety reasons.
5. Fishers under the age of 18 should be assured sufficient time for all meals and a break of at least one hour for the main meal of the day.

Medical examination

6. When prescribing the nature of the examination, Members should pay due regard to the age of the person to be examined and the nature of the duties to be performed.
7. The medical certificate should be signed by a medical practitioner approved by the competent authority.
8. Arrangements should be made to enable a person who, after examination, is determined to be unfit for work on board fishing vessels or certain types of fishing vessels, or for certain types of work on board, to apply for a further examination by a medical referee or referees who should be independent of any fishing vessel owner or of any organization of fishing vessel owners or fishers.
9. The competent authority should take into account international guidance on medical examination and certification of persons working at sea, such as the (ILO/ WHO) Guidelines for Conducting Pre-Sea and Periodic Medical Fitness Examinations for Seafarers.
10. For fishers exempted from the application of the provisions concerning medical examination in the Convention, the competent authority should take adequate measures to provide health surveillance for the purpose of occupational safety and health.

Competency and training

11. Members should:
1. take into account generally accepted international standards concerning training and competencies of fishers in determining the competencies required for skippers, mates, engineers and other persons working on board fishing vessels;
2. address the following issues, with regard to the vocational training of fishers: national planning and administration, including coordination; financing and training standards; training programmes, including pre-vocational training and also short courses for working fishers; methods of training; and international cooperation; and
3. ensure that there is no discrimination with regard to access to training.

Part II

Conditions of service

Record of service

12. At the end of each contract, a record of service in regard to that contract should be made available to the fisher concerned, or entered in the fisher's service book.

Special measures

13. For fishers excluded from the scope of the Convention, the competent authority should take measures to provide them with adequate protection with respect to their conditions of work and means of dispute settlement.

Payment of fishers

14. Fishers should have the right to advances against earnings under prescribed conditions.
15. For vessels of 24 metres in length and over, all fishers should be entitled to minimum payment in accordance with national laws, regulations or collective agreements.

Part III.

Accomodation

16. When establishing requirements or guidance, the competent authority should take into account relevant international guidance on accommodation, food, and health and hygiene relating to persons working or living on board vessels, including the most recent editions of the (FAO/ILO/IMO) Code of Safety for Fishermen and Fishing Vessels and the (FAO/ILO/IMO) Voluntary Guidelines for the Design, Construction and Equipment of Small Fishing Vessels.
17. The competent authority should work with relevant organizations and agencies to develop and disseminate educational material and on-board information and guidance concerning safe and healthy accommodation and food on board fishing vessels.
18. Inspections of crew accommodation required by the competent authority should be carried out together with initial or periodic surveys or inspections for other purposes.

Design and construction

19. Adequate insulation should be provided for exposed decks over crew accommodation spaces, external bulkheads of sleeping rooms and mess rooms, machinery casings and boundary bulkheads of galleys and other spaces in which heat is produced, and, as necessary, to prevent condensation or overheating in sleeping rooms, mess rooms, recreation rooms and passageways.
20. Protection should be provided from the heat effects of any steam or hot water service pipes. Main steam and exhaust pipes should not pass through crew accommodation or through passageways leading to crew accommodation. Where this cannot be avoided, pipes should be adequately insulated and encased.
21. Materials and furnishings used in accommodation spaces should be impervious to dampness, easy to keep clean and not likely to harbour vermin.

Noise and vibration

22. Noise levels for working and living spaces, which are established by the competent authority, should be in conformity with the guidelines of the International Labour Organization on exposure levels to ambient factors in the workplace and, where applicable, the specific protection recommended by the International Maritime Organization, together with any subsequent amending and supplementary instruments for acceptable noise levels on board ships.
23. The competent authority, in conjunction with the competent international bodies and with representatives of organizations of fishing vessel owners and fishers and taking into account, as appropriate, relevant international standards, should review on an ongoing basis the problem of vibration on board fishing vessels with the objective of improving the protection of fishers, as far as practicable, from the adverse effects of vibration.
1. Such review should cover the effect of exposure to excessive vibration on the health and comfort of fishers and the measures to be prescribed or recommended to reduce vibration on fishing vessels to protect fishers.
2. Measures to reduce vibration, or its effects, to be considered should include:
  1. instruction of fishers in the dangers to their health of prolonged exposure to vibration;
  2. provision of approved personal protective equipment to fishers where necessary; and
  3. assessment of risks and reduction of exposure in sleeping rooms, mess rooms, recreational accommodation and catering facilities and other fishers' accommodation by adopting measures in accordance with the guidance provided by the (ILO) Code of practice on ambient factors in the workplace and any subsequent revisions, taking into account the difference between exposure in the workplace and in the living space.

Heating

24. The heating system should be capable of maintaining the temperature in crew accommodation at a satisfactory level, as established by the competent authority, under normal conditions of weather and climate likely to be met with on service, and should be designed so as not to endanger the safety or health of the fishers or the safety of the vessel.

Lighting

25. Methods of lighting should not endanger the safety or health of the fishers or the safety of the vessel.

Sleeping rooms

26. Each berth should be fitted with a comfortable mattress with a cushioned bottom or a combined mattress, including a spring bottom, or a spring mattress. The cushioning material used should be made of approved material. Berths should not be placed side by side in such a way that access to one berth can be obtained only over another. The lower berth in a double tier should not be less than 0.3 metres above the floor, and the upper berth should be fitted with a dust-proof bottom and placed approximately midway between the bottom of the lower berth and the lower side of the deck head beams. Berths should not be arranged in tiers of more than two. In the case of berths placed along the vessel's side, there should be only a single tier when a sidelight is situated above a berth.
27. Sleeping rooms should be fitted with curtains for the sidelights, as well as a mirror, small cabinets for toilet requisites, a book rack and a sufficient number of coat hooks.
28. As far as practicable, berthing of crew members should be so arranged that watches are separated and that no day worker shares a room with a watchkeeper.
29. On vessels of 24 metres in length and over, separate sleeping rooms for men and for women should be provided.

Sanitary accommodation

30. Sanitary accommodation spaces should have:
1. floors of approved durable material which can be easily cleaned, and which are impervious to dampness and properly drained;
2. bulkheads of steel or other approved material which should be watertight up to at least 0.23 metres above the level of the deck;
3. sufficient lighting, heating and ventilation; and
4. soil pipes and waste pipes of adequate dimensions which are constructed so as to minimize the risk of obstruction and to facilitate cleaning; such pipes should not pass through fresh water or drinking-water tanks, nor should they, if practicable, pass overhead in mess rooms or sleeping accommodation.
31. Toilets should be of an approved type and provided with an ample flush of water, available at all times and independently controllable. Where practicable, they should be situated convenient to, but separate from, sleeping rooms and washrooms. Where there is more than one toilet in a compartment, the toilets should be sufficiently screened to ensure privacy.
32. Separate sanitary facilities should be provided for men and for women.

Recreational facilities

33. Where recreational facilities are required, furnishings should include, as a minimum, a bookcase and facilities for reading, writing and, where practicable, games. Recreational facilities and services should be reviewed frequently to ensure that they are appropriate in the light of changes in the needs of fishers resulting from technical, operational and other developments. Consideration should also be given to including the following facilities at no cost to the fishers, where practicable:
1. a smoking room;
2. television viewing and the reception of radio broadcasts;
3. projection of films or video films, the stock of which should be adequate for the duration of the voyage and, where necessary, changed at reasonable intervals;
4. sports equipment including exercise equipment, table games, and deck games;
5. a library containing vocational and other books, the stock of which should be adequate for the duration of the voyage and changed at reasonable intervals;
6. facilities for recreational handicrafts; and
7. electronic equipment such as radio, television, video recorder, CD/DVD player, personal computer and software, and cassette recorder/player.

Food

34. Fishers employed as cooks should be trained and qualified for their position on board.

Part IV.

Medical care, health protection and social security

Medical care on board

35. The competent authority should establish a list of medical supplies and equipment appropriate to the risks concerned that should be carried on fishing vessels; such list should include women's sanitary protection supplies together with discreet, environmentally friendly disposal units.
36. Fishing vessels carrying 100 or more fishers should have a qualified medical doctor on board.
37. Fishers should receive training in basic first aid in accordance with national laws and regulations, taking into account applicable international instruments.
38. A standard medical report form should be specially designed to facilitate the confidential exchange of medical and related information concerning individual fishers between the fishing vessel and the shore in cases of illness or injury.
39. For vessels of 24 metres in length and over, in addition to the provisions of Article 32 of the Convention, the following elements should be taken into account:
1. when prescribing the medical equipment and supplies to be carried on board, the competent authority should take into account international recommendations in this field, such as those contained in the most recent editions of the (ILO/IMO/ WHO) International Medical Guide for Ships and the (WHO) Model List of Essential Medicines, as well as advances in medical knowledge and approved methods of treatment;
2. inspections of medical equipment and supplies should take place at intervals of no more than 12 months; the inspector should ensure that expiry dates and conditions of storage of all medicines are checked, the contents of the medicine chest are listed and conform to the medical guide used nationally, and medical supplies are labelled with generic names in addition to any brand names used, and with expiry dates and conditions of storage;
3. the medical guide should explain how the contents of the medical equipment and supplies are to be used, and should be designed to enable persons other than a medical doctor to care for the sick or injured on board, both with and without medical advice by radio or satellite communication; the guide should be prepared taking into account international recommendations in this field, including those contained in the most recent editions of the (ILO/IMO/WHO) International Medical Guide for Ships and the (IMO) Medical First Aid Guide for Use in Accidents Involving Dangerous Goods; and
4. medical advice provided by radio or satellite communication should be available free of charge to all vessels irrespective of the flag they fly.

Occupational safety and health

Research, dissemination of information and consultation

40. In order to contribute to the continuous improvement of safety and health of fishers, Members should have in place policies and programmes for the prevention of accidents on board fishing vessels which should provide for the gathering and dissemination of occupational safety and health materials, research and analysis, taking into consideration technological progress and knowledge in the field of occupational safety and health as well as of relevant international instruments.
41. The competent authority should take measures to ensure regular consultations on safety and health matters with the aim of ensuring that all concerned are kept reasonably informed of national, international and other developments in the field and on their possible application to fishing vessels flying the flag of the Member.
42. When ensuring that fishing vessel owners, skippers, fishers and other relevant persons receive sufficient and suitable guidance, training material, or other appropriate information, the competent authority should take into account relevant international standards, codes, guidance and other information. In so doing, the competent authority should keep abreast of and utilize international research and guidance concerning safety and health in the fishing sector, including relevant research in occupational safety and health in general which may be applicable to work on board fishing vessels.
43. Information concerning particular hazards should be brought to the attention of all fishers and other persons on board through official notices containing instructions or guidance, or other appropriate means.
44. Joint committees on occupational safety and health should be established:
1. ashore; or
2. on fishing vessels, where determined by the competent authority, after consultation, to be practicable in light of the number of fishers on board the vessel.

Occupational safety and health management systems

45. When establishing methods and programmes concerning safety and health in the fishing sector, the competent authority should take into account any relevant international guidance concerning occupational safety and health management systems, including the Guidelines on occupational safety and health management systems, ILO-OSH 2001

Risk evaluation

Risk evaluation in relation to fishing should be conducted, as appropriate, with the participation of fishers or their representatives and should include:
1. risk assessment and management;
2. training, taking into consideration the relevant provisions of Chapter III of the International Convention on Standards of Training, Certification and Watchkeeping for Fishing Vessel Personnel, 1995 (STCW-F Convention) adopted by the IMO; and
3. on-board instruction of fishers.
To give effect to subparagraph (1)(a), Members, after consultation, should adopt laws, regulations or other measures requiring:
1. the regular and active involvement of all fishers in improving safety and health by continually identifying hazards, assessing risks and taking action to address risks through safety management;
2. an occupational safety and health management system that may include an occupational safety and health policy, provisions for fisher participation and provisions concerning organizing, planning, implementing and evaluating the system and taking action to improve the system; and
3. a system for the purpose of assisting in the implementation of a safety and health policy and programme and providing fishers with a forum to influence safety and health matters; on-board prevention procedures should be designed so as to involve fishers in the identification of hazards and potential hazards and in the implementation of measures to reduce or eliminate such hazards.
When developing the provisions referred to in subparagraph (1)(a), Members should take into account the relevant international instruments on risk assessment and management.

Technical specifications

47. Members should address the following, to the extent practicable and as appropriate to the conditions in the fishing sector:
1. seaworthiness and stability of fishing vessels;
2. radio communications;
3. temperature, ventilation and lighting of working areas;
4. mitigation of the slipperiness of deck surfaces;
5. machinery safety, including guarding of machinery;
6. vessel familiarization for fishers and fisheries observers new to the vessel;
7. personal protective equipment;
8. firefighting and lifesaving;
9. loading and unloading of the vessel;
10. lifting gear;
11. anchoring and mooring equipment;
12. safety and health in living quarters;
13. noise and vibration in work areas;
14. ergonomics, including in relation to the layout of workstations and manual lifting and handling;
15. equipment and procedures for the catching, handling, storage and processing of fish and other marine resources;
16. vessel design, construction and modification relevant to occupational safety and health;
17. navigation and vessel handling;
18. hazardous materials used on board the vessel;
19. safe means of access to and exit from fishing vessels in port;
20. special safety and health requirements for young persons;
21. prevention of fatigue; and
22. other issues related to safety and health.
48. When developing laws, regulations or other measures concerning technical standards relating to safety and health on board fishing vessels, the competent authority should take into account the most recent edition of the (FAO/ILO/IMO) Code of Safety for Fishermen and Fishing Vessels, Part A.

Establishment of a list of occupational diseases

49. Members should establish a list of diseases known to arise out of exposure to dangerous substances or conditions in the fishing sector.

Social security

50. For the purpose of extending social security protection progressively to all fishers, Members should maintain up to date information on the following:
1. the percentage of fishers covered;
2. the range of contingencies covered; and
3. the level of benefits.
51. Every person protected under Article 34 of the Convention should have a right of appeal in the case of a refusal of the benefit or of an adverse determination as to the quality or quantity of the benefit.
52. The protections referred to in Articles 38 and 39 of the Convention should be granted throughout the contingency covered.

Part V.

Other provisions

53. The competent authority should develop an inspection policy for authorized officers to take the measures referred to in paragraph 2 of Article 43 of the Convention.
54. Members should cooperate with each other to the maximum extent possible in the adoption of internationally agreed guidelines on the policy referred to in paragraph 53 of this Recommendation.
55. A Member, in its capacity as a coastal State, when granting licences for fishing in its exclusive economic zone, may require that fishing vessels comply with the requirements of the Convention. If such licences are issued by coastal States, these States should take into account certificates or other valid documents stating that the vessel concerned has been inspected by the competent authority or on its behalf and has been found to be in compliance with the provisions of the Convention.

The foregoing is the authentic text of the Recommendation duly adopted by the General Conference of the International Labour Organization during its Ninety-sixth Session which was held at Geneva and declared closed the fifteenth day of June 2007.

IN FAITH WHEREOF we have appended our signatures this fifteenth day of June 2007.

The President of the Conference

KASTRIOT SULKA

The Director-General of the international Labour Office,

JUAN SOMAVIA

The text of the Recommendation as here presented is a true copy of the text authenticated by the signatures of the President of the International Labour Conference and of the Director-General of the International Labour Office.

Certified true and complete copy,

For the Direcotr-General of the International Labour Office:

Certified true and complete copy

For the Direcotr-General of the International Labour Office:

A. Trebilcock (sign.)

Anne TREBILCOCK

Legal Adviser

Den internasjonale arbeidskonferanse Rekommandasjon nr. 199 Rekommandasjon om arbeidsvilkår i fiskerisektoren, vedtatt på konferansens 96. sesjon, Genève, den 14. juni 2007

Rekommandasjon om arbeidsvilkår i fiskerisektoren

Generalkonferansen i Den internasjonale arbeidsorganisasjon,

som ble sammenkalt i Genève av styret i Det internasjonale arbeidskontor og møttes i sin 96. sesjon den 30. mai 2007, og

som merker seg Rekommandasjon om yrkesopplæring for fiskere, 1966 (nr. 126),

som erkjenner nødvendigheten av å erstatte Rekommandasjon om arbeidsvilkår i fiske, 2005 (nr. 196), om revisjon av Rekommandasjon om arbeidstid i fiske, 1920 (nr. 7),

som har besluttet å vedta bestemte forslag når det gjelder arbeidsvilkår i fiskerisektoren, som er fjerde punkt på dagsorden for sesjonen, og

som har bestemt at disse forslagene skal ha form av en rekommandasjon som fullfører Konvensjon om arbeidsvilkår i fiske, 2007 (heretter kalt «konvensjonen») og erstatter Rekommandasjon om arbeidsvilkår i fiske, 2005,

vedtar i dag, den 14. juni 2007, følgende rekommandasjon, som kan kalles Rekommandasjon om arbeidsvilkår i fiske.

Del I.

Arbeidsvilkår om bord på fiskefartøyer

Vern av unge mennesker

1. Medlemsstatene bør fastsette krav til opplæring av personer mellom 16 og 18 år før de skal arbeide om bord på fiskefartøyer, hvor det tas hensyn til internasjonale dokumenter om opplæring for å arbeide om bord på slike fartøyer, særlig i spørsmål knyttet til sikkerhet og helse på arbeidsplassen, som nattarbeid, farlige oppgaver, bruk av farlige maskiner, håndtering og transport av tung last, arbeid utført ved høye breddegrader, lange arbeidsøkter og andre relevante spørsmål som ble identifisert etter en vurdering av aktuelle risikoer.
2. Opplæring av personer mellom 16 og 18 år kan foregå ved hjelp av en lærlingordning eller ved deltakelse i godkjente opplæringsprogrammer som bør gjennomføres etter fastsatte regler under overvåking av kompetente myndigheter, og som ikke skal hindre berørte personer å benytte seg av muligheten til å ta allmennutdannelse.
3. Medlemsstatene bør treffe tiltak for å sikre at sikkerhets-, rednings- og overlevelsesutstyret på fiskefartøyer som har personer under 18 år om bord, skal være tilpasset størrelsen til disse personer.
4. Fiskere under 18 år bør ikke arbeide mer enn 8 timer per dag eller 40 timer per uke, og bør ikke arbeide ekstratimer, med mindre det av sikkerhetsårsaker er uunngåelig.
5. Fiskere under 18 år bør garanteres tilstrekkelig pause for hvert måltid og minst én times pause til hovedmåltidet.

Legeundersøkelse

6. Når type undersøkelse skal fastsettes, bør medlemsstatene ta hensyn til den aktuelle personens alder, samt hvilken type arbeid som skal utføres.
7. Helseerklæringen bør undertegnes av medisinsk personell som er godkjent av den kompetente myndighet.
8. Det bør treffes tiltak for at en person som etter undersøkelsen er funnet uegnet til å arbeide om bord på et fiskefartøy eller visse typer fiskefartøyer, eller til å utføre visse typer arbeidsoppgaver om bord, kan be om å bli undersøkt av en eller flere medisinske sakkyndige som står fritt i forhold til fiskefartøyets reder eller enhver organisasjon som representerer fiskefartøyenes redere eller fiskere.
9. Den kompetente myndighet bør ta hensyn til internasjonale retningslinjer om legeundersøkelser og attest på egnethet for personer som arbeider til sjøs, som (ILO/WHO) Guidelines for Conducting Pre-Sea and Periodic Medical Fitness Examination for Seafarers.
10. Den kompetente myndighet bør treffe hensiktsmessige tiltak for å sikre at fiskere som ikke omfattes av bestemmelsene om legeundersøkelse fastsatt i konvensjonen, får medisinsk oppfølging med tanke på sikkerhet og helse på arbeidsplassen.

Kompetanse og opplæring

11. Medlemsstatene bør:
1. ta hensyn til allment aksepterte internasjonale standarder når det gjelder opplæring av fiskere og fiskeres kvalifikasjoner, ved å definere hvilken kompetanse som kreves for å være skipper, styrmann, maskinist og for å inneha andre funksjoner om bord på et fiskefartøy,
2. vurdere følgende spørsmål angående yrkesrettet opplæring av fiskere: nasjonal planlegging og administrering, herunder samordning, finansiering og opplæringsstandarder, opplæringsprogrammer, herunder yrkesrettet forhåndsopplæring samt kurs av kort varighet for fiskere i arbeid, opplæringsmetoder og internasjonalt samarbeid, og
3. sørge for at ingen diskrimineres når det gjelder adgang til opplæringen.

Del II.

Tjenestevilkår

Registrering av tjenestetid

12. Ved utløpet av hver avtale bør en oppgave over tjenestetiden i forbindelse med avtalen, stilles til rådighet for hver berørte fisker, eller føres i dennes arbeidsbok.

Spesialtiltak

13. Den kompetente myndighet bør treffe tiltak som skal sørge for at fiskere som ikke omfattes av konvensjonens virkeområde, får et hensiktsmessig vern når det gjelder arbeidsvilkår og metoder for å løse tvister.

Betaling til fiskere

14. Fiskere bør ha rett til utbetaling av forskudd på inntekten etter fastsatte vilkår.
15. For fartøyer med en lengde på 24 meter eller over, bør alle fiskere ha rett til en minstebetaling i samsvar med nasjonal lovgivning eller tariffavtaler.

Del III.

Innredning

16. Når det utarbeides krav eller retningslinjer, bør den kompetente myndighet ta hensyn til gjeldende internasjonale retningslinjer for innredning, kost, helse og hygiene for personer som arbeider eller bor om bord i fartøyer, herunder siste utgave av (FAO/ILO/IMO ) Code of Safety for Fishermen and Fishing Vessels og (FAO/ILO/IMO ) Voluntary Guidelines for the Design, Construction and Equipment of Small Fishing Vessels.
17. Den kompetente myndighet bør samarbeide med relevante organisasjoner og kontorer for å utarbeide og distribuere pedagogisk materiell og informasjon til fartøyene samt en veiledning om sikre og sunne matvarer og innredninger om bord på fiskefartøyer.
18. Kontroll av mannskapsinnredningen som kreves av den kompetente myndighet, bør foretas samtidig med førstegangs- eller regelmessige besiktigelser eller kontroller for andre formål.

Utforming og byggemåte

19. Det bør sørges for hensiktsmessig isolering mot utvendige dekk over mannskapsinnredningen, utvendige skott til soverom og messer, maskinhus og skott som avgrenser kjøkken og andre rom som avgir varme og for å unngå eventuell kondens eller overoppheting i soverom, messer, rekreasjonsrom og korridorer.
20. Det bør sørges for varmeisolering av kanaler for damp og varmt vann. Hovedrørene for damp og eksos, bør ikke gå gjennom mannskapsinnredning eller korridorer som fører til mannskapsinnredning. Dersom dette ikke kan unngås, bør rørene isoleres og bygges inn på en hensiktsmessig måte.
21. Materialer og utstyr som benyttes i mannskapsinnredningen, bør være vanntett, lett å rengjøre og av en slik art at utøy unngås.

Støy og vibrasjon

22. Støynivåene som er fastsatt av den kompetente myndighet for arbeids- og boligområder, bør være i samsvar med ILOs internasjonale retningslinjer for eksponeringsnivåer i arbeidsområder, og dersom det er aktuelt, spesielle vernestandarder som er anbefalt av Den internasjonale sjøfartsorganisasjon, med eventuelle endringsdokumenter om godtatte støynivåer om bord på fartøyer.
23. Den kompetente myndighet bør, i samarbeid med de kompetente internasjonale organer og representanter for organisasjoner til fiskefartøyenes redere og fiskere, hvor det tas hensyn til relevante internasjonale standarder når det er aktuelt, fortløpende gjennomgå problemet med vibrasjon om bord på fiskefartøyer, med tanke på å forbedre fiskeres vern mot skadevirkninger fra vibrasjon så mye som mulig.
1. Denne gjennomgang bør omfatte de virkninger eksponering for sterk vibrasjon kan ha på fiskeres helse og velvære, og de tiltak som er aktuelt å fastsette eller anbefale for å redusere vibrasjon på fiskefartøyer for å verne fiskerne.
2. Følgende tiltak bør vurderes for å redusere vibrasjon og virkninger fra vibrasjon:
  1. rettledning til fiskere om helsefarene ved langvarig eksponering for vibrasjon,
  2. utlevering av godkjent personlig verneutstyr til fiskere der det er nødvendig, og
  3. vurdering av risikoene ved og reduksjon i eksponeringsnivået i sove-, messe-, rekreasjons-, og forpleiningsrom samt andre oppholdsrom for fiskere ved å vedta tiltak i samsvar med ILOs Veiledning for omgivelsesfaktorer på arbeidsstedet, 2001 og eventuelle senere utgaver, hvor det tas hensyn til forskjellen mellom eksponering på arbeidsstedene og i oppholdsrommene.

Oppvarming

24. Varmeanlegget bør være i stand til å holde temperaturen i mannskapsinnredningen på et tilfredsstillende nivå som fastsatt av den kompetente myndighet, under normale vær- og klimaforhold som kan forventes i tjenesten. Anlegget bør være utformet slik at det ikke utgjør noen fare for mannskapets sikkerhet eller helse, eller for fartøyets sikkerhet.

Belysning

25. Belysningen bør ikke utgjøre noen fare for fiskernes sikkerhet eller helse, eller for fartøyets sikkerhet.

Soverom

26. Hver køye bør være utstyrt med en behagelig madrass med polstret bunn eller en kombinert madrass med et fjærende underlag, eller en fjærmadrass. Polstringen som benyttes, bør være av godkjent materiale. Køyene bør ikke plasseres ved siden av hverandre på en slik måte at man ikke kan komme til den ene uten å måtte gå over den andre. Underkøyen i en dobbeltkøye bør minst være 0,3 meter over gulvet og overkøyen bør være utstyrt med en støvtett bunn og plassert omtrent midt mellom bunnen av underkøyen og underkanten av himlingsbjelkene. Køyer bør ikke plasseres mer enn to i høyden. Dersom det er plassert køyer langs fartøyssiden, bør det bare være én høyde når et kuøye er plassert over en køye.
27. Soverom bør være utstyrt med gardiner for kuøynene, et speil, små skap for toalettsaker, en bokhylle og tilstrekkelig antall klesknagger.
28. Så langt det lar seg gjøre, bør soverom for mannskapet fordeles slik at vakter holdes atskilt og at fiskere som arbeider på dagtid, ikke deler rom med vaktmannskaper.
29. Fartøyer med en lengde på 24 meter eller over, bør være utstyrt med atskilte soverom for menn og kvinner.

Sanitærinnredning

30. Rom med sanitærinnredning bør ha:
1. gulv av godkjent og slitesterkt materiale som er lett å holde rent og fuktmotstandig, og med god avrenning,
2. skott av stål eller annet godkjent materiale som er vanntett opp til minst 0,23 meter over dekksnivå,
3. tilstrekkelig utluftning, belysning og oppvarming,
4. utløpsrør fra toaletter og spillvannsrør med hensiktsmessige dimensjoner, installert slik at faren for tette rør reduseres mest mulig og rengjøringen blir enklest mulig; disse rørene bør ikke passere ferskvanns- eller drikkevannsbeholdere, og om mulig, ikke plasseres under himlingene i messer eller soverom.
31. Toalettene bør være av godkjent type og utstyrt for rikelig skylling med vann, som er tilgjengelig til enhver tid og kan styres uavhengig. Der det er mulig, bør toalettene være gunstig plassert i forhold til soverom og vaskerom, men atskilt fra disse. Når det er flere toaletter i ett rom, bør de være tilstrekkelig avskjermet til å sikre usjenert bruk.
32. Det bør være atskilte sanitærinnretninger for menn og kvinner.

Rekreasjonstilbud

33. Når det kreves rekreasjonsrom, bør inventaret som et minstemål bestå av en bokhylle og muligheter for lesing, skriving og eventuelt spill. Rekreasjonstilbud og rekreasjonstjenester bør gjennomgås hyppig for å sikre at de er i tråd med fiskernes behov og med tekniske, driftsmessige og andre endringer. Følgende tilbud, som bør være gratis for fiskeren, bør også overveies der det lar seg gjøre:
1. røykerom,
2. fjernsyn og mottak av radiosendinger,
3. filmer eller videoer, med tilstrekkelig utvalg for hele reisens varighet, og om nødvendig med jevnlig utskiftning,
4. idrettsutstyr, herunder trimutstyr, bordspill og dekksspill,
5. et bibliotek med fagrelaterte og andre bøker, med tilstrekkelig beholdning for hele reisens varighet og med utskiftning med rimelige mellomrom,
6. utstyr for håndverksaktiviteter til rekreasjonsformål,
7. elektronisk utstyr som radio, tv, videoopptakere, DVD/CD-spiller, personlig datamaskin med programvare og kassetopptaker/-spiller.

Kost

34. Fiskere ansatt som skipskokker må være opplært og kvalifisert for stillingen.

Del IV.

Medisinsk behandling, helsevern og trygdeordninger

Medisinsk behandling om bord

35. Den kompetente myndighet bør opprette en liste over medisinsk utstyr og materiell som er tilpasset farene som kan oppstå, og som bør oppbevares om bord på fiskefartøyet. Listen bør omfatte hygieneartikler for kvinner og diskrete, miljøvennlige avfallsbeholdere.
36. Fiskefartøyer med 100 fiskere eller flere, bør ha en kvalifisert lege om bord.
37. Fiskerne bør få grunnleggende opplæring i førstehjelp i samsvar med nasjonal lovgivning, hvor det tas hensyn til relevante internasjonale dokumenter.
38. Det bør utarbeides et standard journalskjema for å forenkle utvekslingen av konfidensielle opplysninger av medisinsk eller annen relevant art om de enkelte fiskerne, mellom fiskefartøyet og land, til bruk ved sykdom eller ulykker.
39. For fartøyer med en lengde på 24 meter eller over, og i tillegg til bestemmelsene i artikkel 32 i konvensjonen, bør følgende forhold tas i betraktning:
1. når det fastsettes hvilket medisinsk materiell og utstyr som skal oppbevares om bord, bør den kompetente myndighet ta hensyn til de internasjonale anbefalingene på området, blant annet dem som finnes i siste utgave av Den internasjonale medisinske veiledning for skip (ILO, IMO, WHO) ( International Medical Guide for Ships (ILO/IMO/WHO), og Model List of Essential Medicines, samt ny medisinsk viten og godkjente behandlingsmetoder.
2. det medisinske materiellet og utstyret bør kontrolleres minst hver 12. måned, hvor kontrolløren bør forsikre seg om at utløpsdatoene og oppbevaringsbetingelsene for alle medikamentene er verifisert, at innholdet i fartøyets apotek er skrevet på en liste og at den samsvarer med den medisinske veiledningen som benyttes på nasjonalt plan, at det medisinske utstyret er påført merkelapper med generisk navn i tillegg til navnet på merket, utløpsdatoen og oppbevaringsbetingelsene,
3. den medisinske veiledningen bør beskrive hvordan det medisinske materiellet og utstyret skal brukes, og være utformet slik at andre enn leger kan pleie syke eller sårede om bord, med eller uten medisinsk rådgivning via radio eller satellitt; veiledningen bør utarbeides slik at den tar hensyn til internasjonale anbefalinger på området, herunder dem som finnes i siste utgave av Den internasjonale medisinske veiledning for skip (ILO, IMO, WHO) ( International Medical Guide for Ships (ILO/IMO/WHO), og i IMOs Medisinsk veiledning for førstehjelp til bruk i ulykker med farlig gods (Medical First Aid Guide for Use in Accidents involving Dangerous Goods),
4. medisinsk rådgivning via radio eller satellitt, bør være gratis på alle fartøyer, uansett hvilket flagg de fører.

Sikkerhet og helse på arbeidsplassen

Forskning, spredning av informasjon og samråd

40. For å bidra til stadig å forbedre fiskernes sikkerhet og helse, bør medlemsstatene opprette systemer og programmer for å forebygge ulykker om bord på fiskefartøyer og sørge for innsamling og spredning av informasjon om sikkerhet og helse på arbeidsplassen, forskning og analyser, hvor det tas hensyn til tekniske fremskritt og kunnskap innen sikkerhet og helse på arbeidsplassen samt relevante internasjonale dokumenter.
41. Den kompetente myndighet bør treffe tiltak for å sikre at det avholdes regelmessige samråd i spørsmål om sikkerhet og helse på arbeidsplassen, med tanke på å sikre at alle berørte personer skal være rimelig godt informert om den nasjonale og internasjonale utvikling samt andre fremskritt på området, og om en eventuell gjennomføring på fiskefartøyer som fører medlemsstatens flagg.
42. Når den kompetente myndighet sørger for at fiskefartøyenes redere, skippere, fiskere og andre berørte personer mottar tilstrekkelig og hensiktsmessig veiledning og opplæringsmateriell eller annen relevant informasjon, bør den ta hensyn til internasjonale standarder, regelverk, veiledninger og annen nyttig informasjon. Samtidig skal den kompetente myndighet holde seg orientert om og benytte internasjonal forskning og internasjonale retningslinjer innen sikkerhet og helse i fiskerisektoren, herunder relevant forskning innen sikkerhet og helse på arbeidsplasser generelt, som kan benyttes for arbeid om bord på fiskefartøyer.
43. Informasjon om spesielle farer bør formidles til alle fiskere og andre personer om bord ved hjelp av offisielle oppslag med instrukser eller veiledning, eller på en annen hensiktsmessig måte.
44. Det bør opprettes følgende felles komitéer for sikkerhet og helse på arbeidsplassen:
1. på land, eller
2. på fiskefartøyer, dersom den kompetente myndighet etter samråd beslutter at det er gjennomførlig når det tas hensyn til antall fiskere om bord.

Styringssystemer innen sikkerhet og helse på arbeidsplassen

45. Når det utarbeides metoder og programmer for sikkerhet og helse i fiskerisektoren, bør den kompetente myndighet ta hensyn til alle relevante internasjonale retningslinjer for styringssystemer innen sikkerhet og helse på arbeidsplassen, herunder Guidance on occupational safety and health management systems, ILO-OSH 2001.

Risikovurdering

Risikovurderinger vedrørende fiske bør, når det er aktuelt, utføres med deltakelse fra fiskerne eller deres representanter, og bør omfatte:
1. risikovurdering og –håndtering,
2. opplæring, hvor det tas hensyn til relevante bestemmelser i kapittel III i Den internasjonale konvensjon om normer for opplæring, sertifikater og vakthold for personell på fiskefartøyer, 1995 (STCW-F-konvensjonen),
3. instruering av fiskere om bord.
For å gi virkning til bestemmelsene under bokstav a) i underpunkt 1), bør medlemsstatene vedta etter samråd, lover, forskrifter eller andre tiltak som forutsetter at:
1. alle fiskerne regelmessig og aktivt tar del i arbeidet med å forbedre sikkerhet og helse ved at de fortløpende identifiserer farer, vurderer risikoer og treffer tiltak for å redusere dem ved hjelp av sikkerhetsstyringen,
2. et styringssystem for helse og sikkerhet på arbeidsplassen opprettes, som kan omfatte en politikk for sikkerhet og helse på arbeidsplassen, bestemmelser om fiskernes deltakelse og om organisering, planlegging, gjennomføring og vurdering av systemet samt tiltak for å forbedre det,
3. et system opprettes for å fremme gjennomføringen av politikk og programmer angående sikkerhet og helse på arbeidsplassen og gi fiskerne et forum hvor de kan påvirke spørsmålene om sikkerhet og helse; forebyggende prosedyrer om bord bør utarbeides for å trekke fiskerne inn i arbeidet med å identifisere farer og mulige farer samt å gjennomføre tiltak for å redusere eller fjerne dem.
Når det skal utarbeides bestemmelser som nevnt under bokstav a) i underpunkt 1), bør medlemsstatene ta hensyn til relevante internasjonale dokumenter om risikovurdering og -håndtering.

Tekniske spesifikasjoner

47. Medlemsstatene bør så langt som mulig og dersom det er aktuelt for fiskerisektoren, vurdere følgende forhold:
1. fiskefartøyets sjødyktighet og stabilitet,
2. radiokommunikasjon,
3. temperatur, ventilasjon og belysning på arbeidsplassene,
4. redusering av fare ved glatte dekk,
5. sikkerhet ved bruk av maskiner, herunder verneutstyr,
6. kjentgjøring av fartøyet for fiskere og fiskeobservatører som nylig er kommet om bord,
7. personlig verneutstyr,
8. redning og brannslukking,
9. lasting og lossing av fartøyet,
10. løfteutstyr,
11. ankrings- og fortøyningsutstyr,
12. sikkerhet og helse i boligrom,
13. støy og vibrasjon på arbeidssteder,
14. ergonomi, herunder utforming av arbeidsplasser samt løfting og håndtering av last,
15. utstyr og fremgangsmåter for fanging, håndtering, lagring og behandling av fisk og andre ressurser i havet,
16. utforming og bygging samt endringer av fartøy som berører sikkerhet og helse på arbeidsplassen,
17. navigasjon og håndtering av fartøyet,
18. farlige materialer som benyttes om bord,
19. sikre midler for atkomst til fartøyet og utgang når fartøyet ligger i havn,
20. spesialkrav til sikkerhet og helse for unge mennesker,
21. forebygging av utmattelse, og
22. andre forhold knyttet til sikkerhet og helse.
48. Når det utarbeides lover, forskrifter eller andre tiltak angående tekniske standarder for sikkerhet og helse om bord på fiskefartøyer, bør den kompetente myndighet ta hensyn til den siste utgaven av (FAO/ILO/IMO) Code of Safety for Fishermen and Fishing Vessels, Part A.

Opprettelse av en liste over yrkessykdommer

49. Medlemsstatene bør opprette en liste over sykdommer hvor det er kjent at de oppstår etter eksponering for farlige stoffer eller forhold i fiskerisektoren.

Trygdedekning

50. For å oppnå gradvis bedre trygdedekning for alle fiskere, bør medlemsstatene opprette og ajourføre opplysninger om følgende:
1. prosentandelen av fiskere som er dekket,
2. hvilke forhold som dekkes, og
3. nivået på ytelsene.
51. Hver person som omfattes i henhold til artikkel 34 i konvensjonen, bør ha klagerett ved avslag på ytelsen eller ved negativ avgjørelse når det gjelder kvaliteten eller størrelsen på ytelsen.
52. Ytelsene angitt i artikkel 38 og 39 i konvensjonen, bør gjelde i hele perioden for forholdet som dekkes.

Del V.

Andre bestemmelser

53. Den kompetente myndighet bør utarbeide et kontrollsystem for tjenestemenn som er godkjent for å treffe tiltak som angitt i nr. 2 i artikkel 43 i konvensjonen.
54. Medlemsstatene bør så langt som mulig samarbeide med hverandre for å vedta retningslinjer som er godkjent på internasjonalt plan, angående systemet nevnt i nr. 53 i denne rekommandasjon.
55. En medlemsstat kan i egenskap av kyststat, kreve at fiskefartøyene overholder kravene i konvensjonen før den gir tillatelse til fiske i sin eksklusive økonomiske sone. I tilfeller der slike tillatelser utstedes av kyststatene, bør de nevnte statene ta hensyn til sertifikater eller andre gyldige dokumenter som viser at fartøyet har vært inspisert av den kompetente myndighet eller under dennes myndighet, og at det er i samsvar med bestemmelsene i konvensjonen.

Ovennevnte tekst er rekommandasjonens autentiske tekst, behørig vedtatt på Den internasjonale arbeidsorganisasjons generalkonferanse i sin 96. sesjon, avholdt i Genève og erklært avsluttet den femtende juni 2007.

BEKREFTET ved sine underskrifter, den femtende juni 2007:

Konferansens president,